Hva spiller du for tiden?

Novastrum

Feminist-elitist
Kan confirme at Into the Breach er gull. Også spilt FTL igjen i det siste, og det helt uten å vite at de snart kom med nytt spill. Har blitt noen timer med både FTL og ITB i det siste.
 
Synd det bare er til Windows nå og det eneste planlagte er Mac og Linux. Hadde eid på Switch eller nettbrett. Regner dog med at det kommer.
 
Noen av funbuxa mine til Switch går ut snart så jeg kjøpte Outlast bare for å kunne si at jeg har sett pikk i no spill på en Nintendo.




Hvorfor i helvete gjorde jeg det!?! :penga:
Jeg fikk magesår da jeg spilla det på PS4 og det har bare Silent Hill 2 og Siren til PS3 gitt meg før.
 
Jeg fant kukbrødrene, endelig! Da har vi altså bevis for at Nintendo i 2018 syns det er ok at unger kjøper spill hvor de møter folk som vil voldta, drepe og spise dem, men må han en lang sofistikert samtale om i hvilken rekkefølge.
NWS:
 
Chuchel er endelig ute og om du ikke spiller det hater jeg deg. Man er no slags ulldott med eikenøtthatt og man vil spise ett kirsebær. Desverre er det også en barbert hamster som vil det og hånda til gud hindrer dem begge stadig vekk.
Samme folka som mekka Sommerostene så det er schempekoschli pek og klikk.
 
For tiden så styrer jeg rundt med Yakuza Kiwami, og det er i god Yakuza-ånd et ypperlig spill.
Jeg vet det bare er en remake av Yakuza 1, men det har jeg ikke spilt, så for meg så er det et nytt spill.

Har ikke kommet meg lenger enn chapter 4, og jeg bruker mest tid på å gjøre ferdig sidequest'ene, og brukte en evighet på sidequest'en hvor oppdraget var å finne en som kunne overta jobben som pocket circuit King, og da måtte man gjøre en del løp og jeg sleit mye med å få riktig set-up på bilene i de vanskeligste løpene, men klarte det til slutt. :cool:
 
Endelig er Ghost of a Tale ute og det er rimlig ægbart. Det er da det snikespillet hvor man er trubadurmusa Tilo som må rømme fra fengsel og redde kjerringa fra den slemme rottebaronen.
Dette ser jo da ut som et Souls bare at Tilo ikke kan slåss så han må luske rundt og gjemme seg for fæle rottevakter. Heldigvis fungerer dette enda bedre enn i alfaen hvor det til tider var veldig frustrerende. De har lagt til kjepper man kan kaste for å distrahere dem og tomflasker man kan kyle i bakhodet dems så de midlertidig svimer av.
Digger og at saving tidligere foregikk ved å skrive i noen få bøker som lå strødd rundt, mens man nå kan gjemme seg og save når som helst. Dette gjør ting veldig mye lettere og det er jeg takknemlig for.
Ihvertfall starter man da i rottefortet sitt fengsel og må finne en måte å rømme på. Etterhvert treffer man på andre kryp som om muligens ikke er så hyggelige i det minste ikke vil kveste Tilo. Disse har ofte sidequests som kan gi alt fra kart til nye klær. Et negativ jeg vil trekke fram her er at spillet ikke har stemmeskuespill. Forsåvidt forståelig pga. budsjetter og det er ganske mye prating, men alikevel litt skuffende.
Uansett er det to andre ting som gjør dette Soulsete. Fortet man starter i er ganske intrikat med hauger av ganger og tuneller. Flere ganger har jeg kommi til ei sperra dør for så siden åpna denne fra andre sida og har skapt en fin snarvei.
Noe annet som er Souls er at man ikke bare får story fra å prate med folk og lese bøker, men også ved å titte på alt rasket man finner underveis. Dette har overaskende dyp lore og det liker man jo.
Sånn ellers er grafikken oppgradert en god del siden alfaen siden Unity er blitt en del mer fancy siden da. Den er sinnsykt lekker og måler seg uten problemer med mange AAA-spill. Animasjonene er også nydelige. Hjertet smelter fortsatt når Tilo ser seg omkring og klør seg i rumpa.
En fønny historie om utviklinga av dette er at de på et tidspunkt ble kontakta av Scott Cawthon som mekka Five Nights at Freddy's spilla. Siden han er grillionær vill han gjerne spøtte mer spenn i prosjektet. Dette gjorde at de måtte utsette det en stund så de kunne legge til en skummel skog som først var droppa. Scott eier.
Så ja, sjøp om du vil ha Dark Souls med en snikete liten mus.

 
Sist redigert:

justincase

Jjang
Medlem av ledelsen
Sea of Thieves!

Er det noen andre? Kunne nesten vært en egen tråd! Legg meg gjerne til; FilipmedF
 
Games pass har 14 dager prøve-periode. Man kan spille det gratis i 14 dager mao. Jeg synes det eier. Jeg har hatt flere øyeblikk jeg ikke kommer til å glemme på 5 timer enn jeg har i de fleste spill. Holdbarheten er kanskje ikke så ufattelig god, men jeg tror de fleste med venner som spiller vil kunne finne good times om de gir det en sjanse. Verdt det for gratis, kan du si!
 
Jo også har jeg også spilla no helt forjævlige greier. Man spiller et grusomt lite monster som hjernevasker folk og ofte kaster opp i munnen deres. Noen ganger går han så langt at han spiser dem for å absorbere sjela deres.
Greia er dog at han er den eneste som kan stoppe en selvmordskult fra å mane fram en demon som skal utslette hele universet. Grimme saker.
Snakker såklart om Kirby Star Allies og alt det jeg beskreiv er teknisk sett riktig.
Ihvertfall slenger noen aliengser ut fæle hjerter som tar over folk som Dedede og Meta Knight og de biffes opp. Heldigvis treffes Kirbstern av et snillt hjerte som han kan kaste på fiender så de blir venner. Man kan ha med seg tre av dem og dette er spillets gimmick. Bla. kan man kombinere krefter. Om fek.s Kirby har Link-formen kan han holde sverdet opp og om en av venna har ildmagi kan de sette fyr på sverdet. Selve biten med oppkast skjer om noen har spist mer mat enn de trenger for å heale. Da kan de går bort til en som er skada og BARF. :sukk:
Annet enn det er det dønn typisk Kirby som vanlig. Whispy Woods er første boss osv. Brettene blir dog ganske annerledes når man knæser med kultistene. Sa allerede at ting minna om Souls i Ghost of a Tale, men det gjør dem jaggu her og.
Ihvertfall er grafikken den beste serien har hatt og remixene av de klassiske låtene eier.
Så til negativene. Spillet er veldig kort. Det har riktignok en speed run modus hvor man kun spiller som en av venna til Kirbolainen og denne er fet. Det har og en boss rush modus og to teite minigames. Dette skal de da ha 500 spenn for og det holder ikke.
Angrer dog ikke på kjøpet. Det er Kirby og Kirby eier stort sett alltid. Gleder meg til å teste multien med nevøene neste måned.

 
Har spilt litt Ni No Kuni 2 på datapese og det eeeeeer... ikke så bra? Allright? Har ikke kommet så langt enda, men førsteinntrykket er blandet. På den positive siden så ser det ganske så veldig bra ut med sin Ghibli-inspirerte art style og sin nesten perfekte utførelse av denne (med unntak av den standard-shada chibi artsylen de bruker i over worlden. wtf?). De har også et mindre teit kampsystem enn det fra forgjengeren. Mener å huske at Ni No Kuni 1 lata som at det ikke var turbasert, men egentlig så var det det, noe som førte til at ting ble utelukkende frustrerende når man ble ægd pga. tall selv om ens egen utførelse føltes helt riktig. Det var også mye grinding som skulle til, noe som tærte på tålmodigheten. Denne gangen er det faktisk mer action-fokusert. Man kan unngå angrep og man gir ikke skade uten å fysisk treffe fienden med angrepet sitt. Så langt har det vært veeeldig enkelt, så vi får se om det er noe engasjement å finne senere i spillet. Kampsystemet er ihvertfall mindre i veien enn det var forrige gang. Det er bra?

Det mest negative med spillet så langt er at stemningen ikke treffer. Ni No Kuni 1 hadde mye av sjarmen til en Ghibli-produksjon, men dette mangler den (foreløpig) fullstendig. Som kanskje ikke er så rart siden det ikke var et samarbeidsprosjekt med Studio Ghibli denne gangen. Manuset er platt og naivt, regien bruker ALT for mye fade to black for å rushe seg framover og pacingen er generelt sett ganske rar. Ingen story beats så langt har fått tid til å puste. Ting bare skjer og så fikser man det og så er man liksom ferdig med det med en gang. Det MÅ finnes en mellomting mellom å bruke 100 år på å komme igang som i de fleste jærpergeer og å sprinte imot mål slik som dette spillet gjør. Har hørt det skal bli bedre og det håper jeg er sant, for foreløpig er det ønsket mitt om hva dette spillet skal være som holder meg gående mer enn hva spillet faktisk er.
 
Sist redigert:

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
I serien "spill man aldri går lei" finner vi blant annet Quake. Siden det finnes så uendelig mye mer enn bare standard-Quake å velge mellom i 2018, har jeg spilt litt Arcane Dimensions. Det er da et salig lappeteppe av ting; en mod som endrer en del begrensninger i motoren og legger til nye ting, samtidig som den justerer mange eksisterende ting og utvider spillopplevelsen. Pluss at det er med en drøss nye brett, med mange flere du kan laste ned og kose deg med i tillegg.

Først av alt så er det verdt å nevne at det per i dag bare er en port av Quake du kan spille Arcane Dimensions med, siden det krever så store tilpasninger i spillmotoren. Dessuten må du først laste ned en hovedversjon og så en patch og ja. Det er litt kjas å få i gang, da. Men når du først er i farta, så kan du nyte noen særdeles profesjonelt designede brett med mange nye Quake-opplevelser. For eksempel: Ny øks, som endelig kan kappe i stykker lik. Det er også slutt på hitscan-våpen; alt i AD skyter prosjektiler. Noen nye lyder har man også, nye våpen (treløpshagla er en favoritt), og - ikke minst - nye fiender.

Disse er litt blanda drops, men de jeg liker best er varianter av eksisterende fiender som mikser opp spillet akkurat passe. Nye soldater og grunts, nye ogres, nye zombier, alt sånt er god sort. Det er et par splitter nye fiender som rett nok er gjort i samme stil som klassiske Quake-fiender sånn at de går inn i det samme visuelle inntrykket, noe som er kult; problemet er bare at de har for liten egenart til at jeg lar meg engasjere veldig. Gargoylene er veldig like Scrags, og det er en slags Lovecraft-aktig greie som bare ser skamteit ut og ikke gjør stort annet enn å skyte dilldall på deg som ikke er nevneverdig annerledes enn andre fiender som gjør det samme fra før av. Mer vellykket er de levende statuene; de er ikke spesielt originale, men de har et helt særegent bevegelsessett og angrep som ikke bare er nok et prosjektilangrep så da er det god sort.

De nye brettene er litt det samme; jeg liker best de som tar utgangspunkt i ideer og konsepter fra eksisterende brett og gir en ny snurr på dem; det er med en herlig, enorm, utfordrende variant over e1m3 og en snasen remix av e1m1 fra Doom, for eksempel. Det er noen brett som har veldig fokus på feller og at du skal møte stor motstand med et lite arsenal til rådighet, og dette vil alltid være mindre interessant for min del enn brett som fokuserer på utforskning og variasjon.

Uansett, hvis du fortsatt liker Quake er det ingen grunn til å la være å teste Arcane Dimensions.

Og så har vi jo et annet spill i serien: Quake 2. Jeg husker at jeg ble både imponert og skuffa av det; imponert siden det så så enormt mye bedre ut enn Quake (spesielt siden det kom ut bare året etter), skuffa siden estetikken var så... vel, kjedelig. Quake får kritikk fordi det er brunt; Quake 2 er seriøst bare grått og jeg synes ikke det er bedre. Dessuten har jeg gjort et poeng av å kikke meg litt rundt, og en greie designerne i id virkelig hadde en hangup på i Quake 2 var tilfeldige kassekonstruksjoner i taket. En shot for hver planløse ventilasjonssjakt i taket i løpet av Unit 1 i Quake 2 er snarvei til legevakta.

Dessuten: Våpenspillet i Quake 2 var jo en del tyngre enn i Quake; dobbelthagla hadde skikkelig heft, og hvem kan vel glemme maskinpistolen som ser ut som om den skyter 9mm-ammo men har rekyl som en MG-3? Men altså, jeg er godt ute i tredje del av spillet og det totale arsenalet mitt er to hagler, maskinpistol, minigun, verdens minst tilfredsstillende granater som må kastes for hånd, og en irriterende pew-pew-ertelaserpistol. Quake gir deg granatkaster på starten av det tredje brettet. Til sammenligning har fiendene mine flerløpede granatkastere, rakettkastere og railguns. Få noen kulere våpen snart plz.

Quake 2 bærer også preg av å være overdesignet på noen plasser, som for eksempel at du har et faens inventory for quad damage og usårbarhet som også inneholder den komplett verdiløse surstoffmaska di og en oversikt over eksakt hvor mange patroner du har i beltet fordi hvorfor ikke. Akkurat det jeg vil stå og fikle med når jeg er under angrep og desperat trenger å aktivere noe ekstra juice, ikke sant. På samme måte må du besøke ulike brett for å hente nøkler, trykke på knapper, dra i spaker eller hente noe; ikke fordi det tilfører noe til spillopplevelsen, men rett og slett fordi Carmack mekka kode for å dra tilbake til brett du allerede har besøkt og den måtte jo nesten brukes til noe. Det gjøres ofte et poeng ut av at du må dra til et annet brett, og utgangene er ofte plassert i enden av brettet du er i, sånn at du må traske tilbake gjennom tomme områder når du endelig har henta skrotet du trengte.

Det høres kanskje ut som om jeg ikke liker Quake 2 noe særlig, men jeg har så klart spilt det i et tresifret antall timer opp gjennom tidene. Jeg bare klarer ikke å se den samme tidløse kvaliteten og særegenheten i det som jeg alltid har sett i Quake.
 
Prøvde meg på de Quake greiene nå, men såklart er det fortsatt over 9000 ting man må kunne og gjøre for å få skiten til å funke. Driter i dette akkurat som med Brutal Doom. :ras:

Skal istedet teste ut Nino Kuni 2 og håer det ikke er uguu~ni.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Driver og nærmer meg slutten av Quake 2 nå for første gang på ganske så mange år, og jaggu hadde jeg glemt at spillet faktisk inneholder en fiende basert på en tegning jeg lagde i niendeklasse og gjemte nederst i klesskapet så ikke mamma skulle finne den.



Sjekk de puppene'a! Jøss og jøss!
 
Så både Hurk med RPGen sin og Nick med flyet var drept og jeg hadde en masse gærne yokels etter meg. Så fant jeg et kloakkavløp og det er jo ikke særlig koselig, men sikkert fint å gjemme seg i. Særlig siden jeg var nær døden og ikke hadde fler medkits. Der inne bodde det såklart tre grevlinger og de likte ikke meg. :penga:

Denne spillen ass.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
The Curse of Monkey Island ble nylig utgitt på Steam til den nette sum av 35 spenn eller såder (siden jeg har kjøpt MI1 og 2 fra før av), og da må man jo selvfølgelig gjenoppdage akkurat den perlen. Det viser seg at jeg husker løsningene på så godt som alle puslene fra tjue år siden, men jeg innser først nå hvor annerledes i tone spillet er fra de to foregående og hvor mye du går glipp av hvis du ikke er ganske stø i engelsk og har en del kulturelle knagger å henge referansene på. Koser meg skikkelig, og det gjør heller ikke noe at dialogene fortsatt holder toppnivå siden stort sett alle rollene bruker ordentlige skuespillere istedenfor bare programmererne og kompisene deres (som Blizzard var glade i å gjøre på nittitallet). For de som lurer på hva man for for 35 spenn når man kjøper seg Monkey Island 3 i 2018, så kan jeg informere om at det bare er en kopi av spilldataene emulert via ScummVM. Jeg kunne med andre ord bare ha kopiert over filene fra mitt butikkjøpte eksemplar, men æh. Verdt det for å slippe å rote fram platene.

Ja, og en ting jeg spesifikt la merke til nå som jeg ikke var klar over da jeg først spilte det: Stemmen til Haggis McMutton ble lagt av Alan Young, kanskje mest kjent som stemmen til Onkel Skrue i en årrekke.

E: Og Mr. Fossey er stemmelagt av Raiden. Jaggu.