Hva spiller du for tiden?

Da tviler jeg på at jeg rekker spille mer spill denne sommeren so here we go!!

Life is Strange: Before the Storm

Likte veldig godt Life is Strange 1, men det virket litt forced med prequel laget av annet selskap så drøyet veldig lenge med å spille dette.

Men jeg likte det egentlig bedre enn første LiS når jeg først bestemte meg for å spille gjennom det???

liss.jpg


De har tatt bort supernatural- og krimgreiene jeg syntes mest ble rot i det første spillet. Og så er det i stedet bare bedre YA med litt mer kreativt gameplay. Case-in-point: Fremføringen av Shakespeare-stykket i episode 2 som er snedig, veldig manipulerbart og i tillegg ganske rørende.

Hvor sinte og rotløse hovedpersonene er traff meg dessuten midt i hjertet. Slutten av episode 1 var høydepunktet. Bring down the government.

Føler jeg burde gi LiS 2 en sjanse, men det er bare ingenting med det som tiltrekker meg. Vil ha det girly tenåringsdramaet mitt tilbake.

Sekiro: Shadows Die Twice

Kunne tenkt meg at det spilte på litt flere strenger altså, men tidenes beste actionspill så klart imho.

Ble Platinum Trophy også til slutt!! Det beste var da jeg løp den samme grinderunden i typ 6 timer mens jeg så livsviktige videoer på YouTube som f. eks. om kinesere virkelig spiser hund (de gjør det altså) og hvordan det er å være den mest populære hostessen i Japan (veldig mye arbeid).

sekiro.jpeg


Heaven's Vault

Man spiller altså en douchebag alienarkeolog med en robotassistent som reiser mellom planeter og forsøker å finne ut hvor en annen fyr fra universiteten hennes ble av. Og det konseptet er så friskt at det alene på en måte gjør det verd å spille.

fkdifgk.jpg


Underveis finner man folk å snakke med og antikke gjenstander med merkelige tegn. Disse skal du da forsøke å tyde deg til meningen til ut ifra hvilke ord som ligner på hverandre, kontekst osv. Dette er faktisk veldig morsomt å pusle med.

Det har egentlig veldig lite å si hvor mye du lærer deg av språket da. At du reiser til nye planeter, snakker med nye folk, finner nye gjenstander osv. øker bare en måler som etter hvert gjør at hovedpersonen får aha-øyeblikk om nye steder det kan være greit å besøke.

Resultatet er en fortelling som hele tiden tilpasser seg dine whims, hva du gjør eller ikke gjør er ikke så nøye egentlig.

Som, hvis jeg ikke har gått glipp av noe, på en måte er det motsatte av et dataspill? Valg ... uten mening?

Jeg har noen gode minner av å luske rundt i mystiske ruiner og føle jeg er på tampen av å forstå noe viktig om en eldgammel sivilisasjon. Men jeg sliter litt med å få noe ut av gameplayet ellers. Og storien var til slutt bare ikke bra nok til å bære et 15 timer langt spill. Nja/10.

Blue Reflection

Har vært interessert i dette siden først ble annonsert, altså et Persona-inspirert Magical Girl-RPG. Som alle vitenskapelige objektive kritiske mennesker nemlig vet er magical girl den beste animesjangeren. Men de bange anelsene jeg hadde viste seg å være sanne ...

jijij.jpg


Manuset er bare en serie vagt sammenhengende animeklisjéer, oversettelsen full av skrivefeil og kampene er "press X to win" mot de samme fiendene i de samme områdene igjen og igjen. Spillet viser også hele tiden jentene, som ikke virker veldig gamle, i ekle antrekk fra ekle vinkler. Jeg mener hele tiden, hver bidige cutscene. De er også alle sammen lesbiske. Alle sammen. Dette er et av de få spillene jeg vet om med 16+ bare for "seksuelt innhold"*. Så her har utviklerne absolutt lykkes med sitt mål om å lage et spill som tar for seg "stresset unge kvinner sliter under".

Det eneste redeeming med dette spillet er den sjarmerende grafikkstilen og det smågodthypre soundtracket ... som riktignok rekker bli ganske irriterende etter hvert, det også. Nei/10. Har fortsatt lyst til å spille et skikkelig magical girl RPG da. I'm waiting, Japan.

*Shoutout til Den lengste reisen som har 16+ bare for "narkotiske stoffer" som jeg regner med man bare hadde droppet om det ikke ble laget før PEGI-systemet ble innført.

A Plague Tale: Innocence

Fra hva jeg hadde hørt om det på forhånd så jeg for meg noe i duren av Brothers og Hellblade? Men dette er egentlig low-budget Uncharted satt under svartedauden. Sånn virkelig. Du får slåss mot paven med sprettert og det er masse dramatiske chases fra inkvisisjonen.

plague.jpg


Har inntrykk av at dette har gått under raderen til de fleste så hvis du liker spill i duren av Uncharted, så anbefaler jeg dette fra billigkurven.

Bloodstained: Ritual of the Night

Har bare nylig begynt ... Men så langt virker det som klassisk Castlevania med et par 2019-innrømmelser? Banedesignet er mindre obskurt, bossene kanskje hakket vanskeligere (takk Dark Souls) og alt ellers går 10x raskere. Tror jeg hadde 6-7 unike våpen (pistoler, pisker, økser, m. m.) og var lvl 5 eller noe etter bare 20 minutters spilletid. Har også veldig sansen for den sære, fargerike grafikken. Liker spillet veldig godt.

Det beste er likevel egentlig at det er fullt av items som "Pizza" og "Omurice" og at hver gang du trykker Buy eller Sell når du snakker med butikkfolkene så sier de "what are you buying" og "what are you selling" med creepy stemme. Og at en av bossene er voice actet av MGS-Snake, med akkurat den stemmen. Og at det er flere rom dedikert til gotiske sofaer (hvor du kan lagre spillet) i skipet du reiser med i introen.

sdfsdf.jpg


Jeg regner med grunnen til at man i det hele tatt lar deg lagre på sofaer er for å at lagringspunktene skal gli litt bedre inn i spillverdenen. Og så har man tatt seg friheten til å legge dem i egne rom i slottet bare sånn at det skal funke bra som lagringspunkt i et dataspill, ikke sant. Men så putter man plutselig flere av dem ombord på et skip og så har man gått full circle tilbake til nonsense. Det er nesten dypt på en måte.
 
Sist redigert:
Plague Tale har den beste rotteteknologien i noe spill. Det myldrer av dem på mørke steder og om man ikke holder seg i det lille lyset som er så blir man nomma. Utmerket bruk av så fine dyr.
Skip de første fire minuttene så dukker de opp.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Jessda, så det ble Far Cry New Dawn da jeg ikke fant Far Cry 5 på tilbud på PSN, noe som utfra andres tilbakemeldinger kanskje var like greit. New Dawn er litt mer pønka og uvørent, i en verden som må bygges opp etter å ha grodd igjen, og med mye fokus på å samle materialer til å bygge ting av, bl.a. duct tape for å plastre sammen noen hjemmelagde våpen og springfjører for å få lagd biler. Perks-systemet fra Far Cry 5 har blitt videreført slik at man ikke trenger å jakte på dyr for å lære nye ferdigheter og har ennå ikke sett noen tårn å klatre opp i. Eviglange cutscenes virker det heller ikke som det er. Litt mer tomme kalorier enn Far Cry 4 virker det som men jeg liker'e og kommer nok til å dure gjennom historien. Det er 30 outposts å ta som man kan ta på nytt to ganger hver med stadig tyngre vakthold, men antar det blir en breeze bare jeg får en kompanjong med sniperrifle. AI-en på partnerne virker bra, og de lærer å bruke nye våpen jo flere du drasser dem med rundt for å plaffe ned (eller bite i hjel, som med et par av dyrene man kan rekruttere).
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen

Jeg for min del har spilt en del Dicey Dungeons (det nyeste spillet til Terry Cavanagh) de siste par dagene. Spilte en tidligere versjon på Itch for en god stund siden, og selv om premisset er det samme nå, har det skjedd ganske så mye i mellomtida. Det mest åpenbare er græffiksa og rammehistorien; fordi årsaker har Fru Fortuna sitt eget gameshow hvor du kan konkurrere om det du ønsker deg mest i hele verden, bare at du blir til en terning. :ehm: Øh joa og det betyr at du må traske gjennom korte fangekjellere og knæse monstre i rundebaserte kamper mens du samler penger, xp og utstyr, altså en terningbasert roguelite dette her.

Gammalt og kjedelig? Ikke egentlig, siden terningmekanikken som alt baserer seg på både gjør premisset innmari enkelt å forstå seg på og såpass komplekst at du etter hvert kan se for deg kaskader av triks, taktikker og metataktikker du kan prøve deg på. Og hver tur gjennom fangekjellerne er såpass kort at du rekker en hel runde på en lunsjpause (såvidt). Ta med øreplugger så du kan høre på den latterlig bra musikken (signert Chipzel (som også lagde musikken til Super Hexagon)), en absurd miks av house, chiptunes og - så klart, si - brassband du ikke visste du hadde behov for (men det har du).


I utgangspunktet starter du med en krigerterning som er ganske kjedelig, men åpenbart er der for å showe deg ropesa så dermed er det rimelig standard: Du får utstyr som gjør like mye skade som antall øyne på terningen du legger nedi og kan brukes en gang; eller du får utstyr som gjør lite skade men kan brukes flere ganger; eller utstyr som gjør skade lik to ganger øyne på terningen, men som ikke kan brukes med øyne over 4 osv. I tillegg har krigerningen en limit break som lar deg bruke utstyr to ganger på en runde, oooog det er vel det.

Og så låser du opp den neste terningfiguren, som funker på samme måte men har en annen egenskap og en annen limit break. Greit nok, så låser du opp flere figurer... og noen av dem har helt andre mekanikker som styrer hvordan du får nye terninger, hvordan du får nytt utstyr, hvordan du oppgraderer figuren din ettersom du går opp i nivå og alt blir i det hele tatt ganske mye mer komplisert men også mye mer interessant.

Har klinka gjennom med de fleste figurene nå, og sliter med den siste "vanlige" (det er en hemmelig figur til det ikke står hvordan du kan låse opp). Fiendene er akkurat like varierte som figurene dine og har helt egne angrepssett, så en litt vrien spillerfigur kan først fullstendig beaste gjennom en fiende og rett etterpå bli helt overkjørt av en annen fiende. Etter hvert lærer du deg så klart å forutse hva du kommer til å møte, og bygger taktikker rundt det og satser på at slik-og-slik inntreffer så du kan... ja. Ett av mine stolteste øyeblikk var da jeg hadde 1hp igjen mot en fiende som var så godt som uskadet, og klarte å få til en kaskade av terninger og kjedeeffekter som gjorde at jeg vant den kampen.

Er litt vag på ting her, litt fordi det er så moro å oppdage dem selv. For eksempel at... når du er ferdig med en runde med en figur, finner du ut at du låser opp flere nye "episoder" med den figuren. Og da viser det seg at den første "episoden" som du akkurat sleit deg gjennom var babby mode, den neste krever at du gjør det igjen bare med konstant forbannelse. Eller at du mister liv ettersom du går opp i nivå. Eller at du... ja. Seks episoder for hver figur, så klart. Det er litt å sette tenna i. Ta en tur til de terningete fangekjellerne du også, det er moro.
 
Sist redigert:
Var i beitet for et skikkelig RPG nå så jeg ga Greedfall en sjangse. Var skeptisk siden det var Spiders som mekka det og greiene deres går fra ytterst middelmådig til kriseræva. Alikevel har jeg hørt en del positivt om det og det viste seg å være solide greier. Det gjør ingenting fantastisk eller orginalt, men har heller ingen av problema til de tidligere spilla.

Ihvertfall er fettern din utnevnt til den nye guvernøren på en mystisk øy. Siden du også er ganske rojal har du fått jobben som alt mulig person som såklart skal gjøre alt det virkelige arbeidet. Hovedoppgaven er å finne en kur for den grusomme pesten som herjer hjemlandet ditt siden det er masse eksotiske planter på øya. Det sekundære målet er å prøve å skape en alianse mellom de fire faksjonene på øya. Disse er da handelsfolka som du er en del av, noen relgiøse dicks som driver med inkvisisjone osv, noen arabere som bedriver magi og til sist de mer primitive infødte. De tre sistnevnte hater hverandre så her må man stå på. Diplomati og intriger er spillets navn og dette er en av tinga de gjør veldig bra. Ganske sikker på at du kan forene innvandrerne og utslette urbefolkningen, men selv prøver jeg å godsnakke med alle. Artig nok har spillet mætti med sidequester og disse ikke bare påvirker hverandre, men også hovedhistorien.
Et eksempel var da jeg skulle etterforske hvorfor øyboerne drev å angrep karavanene til araberne. Ganske fort blei det klart det istedet var folk fra en annen faksjon som har kledd seg ut og farer med fusk. Dette regna jeg allerede med siden jeg var klar over at en av dem har en hemmelig elitestyrke som gjemmer seg ute i bushen etter å ha tatt et tidligere mission.
Storyen er ikke superbra skrevet og stemmeskuespillet er bleh, men det er alikevel ganske artig å nøste opp intrigene.

Når det gjelder gameplay prøver dette desperat å være en mix av Witcher 3 og Dragon Age: Inquisition. Greier såklart ingen av delene, men men. Fant ganske fort ut at karta med villmark mellom byene er veldig tomme og uinterresante. Gidder omtrent ikke utforske, men løper istedet fra A til B omtrent hele tiden. Hvorfor det ikke fins ridedyr på øya skjønner jeg ikke, men man åpner i det minst masse punkter for fast travel underveis.
Slåssing er det såklart mye av og dette er gansk Arkham, men man kan alltids pause og gi karakteren sin eller de to på laget ens ordre ala. DA:I.
Heldigvis er folka jeg henger med mer enn kapable nok til å ta var på seg selv så jeg lar dem holde på fritt.

Alt i alt føles det ganske hjernedødt når man ikke preiker med folk, men det har ikke plaga meg nevneverdig. Det er dog vel mange stats og skills å holde styr på så man bør nesten planlegge litt siden man såklart aldri kan få alt.
Ellers er det ikke så mye å si. Forglemmelig musikk og grafikken kan såklart ikke måle seg med Witcher 3 selvom det er milevis unna alt annet Spiders har prestert. Virker som Focus Interactive for en gangs skyld har gitt dem et skikkelig budsjett så de har kunne øke staben fra mer enn 30 folk.
Sjæl er jeg blakk som en geistlig gnager og pirata det, men kommer nok til å kjøpe på salg en eller annen gang. Ålreit tidtrøyte med 75% hos Metacritic.

Trailer.

Jimmern er for en gangs skyld ganske enig med meg.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Jessda, så det ble Far Cry New Dawn da jeg ikke fant Far Cry 5 på tilbud på PSN, noe som utfra andres tilbakemeldinger kanskje var like greit.
Var ikke noen knallinvestering det her. Jeg liker den uvørne stilen, en gjengrodd verden med neonfarget grafitti og Die Antwoord-score, og oppdragene og å ta outposts var artig en stund, inntil nest siste mission bare var å møte de to tvillingene som er hovedskurker f2f hvor man trenger våpen med lassevis av oppgraderinger, det er mye grinding i spillet og man trenger mange ulike ressurser for å sette sammen noe nytt, ble å hangle meg gjennom med litt halvveis utrustning og kjøretøy. Jeg fikk helikopter etter hvert og pleier å fly inn over outposts med rocket lunsjer som en sjef, men de har gjort det sånn at man må velge å ta dem på nytt på økt vanskelighetsgrad og da blir man respawnet i nærheten uten kjøretøy. De prøver seg på "dungeon-prinsippet" for utforskning av locations som bl.a. Mad Max nailet, men her er lokasjonene altfor utflytende i avgrensning og det er veldig demotiverende å lete. Synes også spillet generelt er lite oversiktlig, noe som reduserer gleden av å snike seg rundt. Mulig jeg tar flere outposts på høyere vanskelighetsgrad og maxer ut partnerne mine, men blir ikke å runde denne spillen.

I helga skal jeg starte på Zelda til Switch!
 

Trench_Rat

Sommerbildene våre
Sjonglerer mellom Battlefield: V og Battlefront 2 de to mest kontroversielle spillene hva angår lootboxes. Har pløyd gjennom enspiler modusen i BF:V, ganske ballete av dem å ha med en le good guy nazi kampanje. Anngående Battlefront 2 er dette første stjerne krig spillet siden Dark Forces hvor du spiller en slemming?*






*spoiler predikisjon man flipper side halveis ut i spillet ikke sant?

edit: og der flippet jeg side til opprørerne
 
Sist redigert:
Riktignok var Kyle Katarn en del av Imperiet på et tidspunkt, men det var jo lenge før DF. På første brettet stæler man planene til Dødsstjerna og gir dem til Bothanerne som alle dauer. Kommer bare på TIE Fighter hvor man er baddie.

Apropos rom pew pew, sånn ellers har jeg endelig myrda min første fregatt i Rebel Galaxy Outlaw. Kunne gjort det før, men jeg fokuserer på handel og flyr rundt i en diger gris. Feels good man.



Har også kjøpt no skrot av en stasjon som er bygd inni en asteroide så nå driver jeg å pusser opp den og skal starte handelsimperie. Dette er lett det beste romspillet som ikke er sim (Elite Dangerous) siden Freelancer.

E: Ser det fortsatt er satt ned litt i pris hos EGS noen timer til. :p
 
Sist redigert:
Der har du jaggu rett. I tutorialen er man Vader og force choker Wookier til kuene kommer hjem. Man kan og myrde en masse Storm Troopere, men det er bare fordi de er i veien.
Så er man en døll kis som etterhvert blir snill, men hele det spillet hvor man er han og ikke Vader suger balle.

Det spillet var for meg litt som Metro 2033. Hvorfor spiller jeg dette når jeg kan spille STALKER. Bare med Jedi Outcast og Academy.
 
Solgte Switchen min fordi eg var pissed på dårlige kontrollere, pluss at kjæresten har en så vi deler på den. Når da Links Awakening kommer remastret kjøper man da det, og spiller da det. Fordi det er koooselig å finne hookshot og hooke seg over en elv man ikkje kom over tidligere. Pluss, grafikken og musikken er herlig awesome, kontrollen sitter fint, og de små irritasjonsmomentene er såpass små at dei ikkje ødelegger for ei herlig oppleving som eg aller helst ikkje vil slå av men må fordi eg må på jobb.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Har alltid hatt et svakt punkt for Darksiders-serien, og siden Darksiders 3 var på PS+ nylig så tenkte jeg at jeg skulle sjekke det ut. Det fikk hard medfart ved release for å ha tatt litt vel mye inspirasjon fra Dark Souls, og det var en stor turnoff for meg. Men etter noen måneder slapp de en patch hvor de hadde rebalansert spillet så du kan spille det i Classic Mode. Dette gjør gameplayet mer hack'n'slashete sånn som de to forrige. Den viktigste forskjellen er at du faktisk kan kansellere ut av en combo for å dodge, hvor slåssinga slik den først var designet er mye tregere og tyngre og du var stuck i animasjonene. Nå funker det mer som Bayonetta egentlig, med siste liten-dodger som aktiverer sterke counters. Selv om ikke comboen fra våpenet du har på firkant nødvendigvis leder inn i våpenet på trekant med en spesiallaget animasjon, så er dette mye kjappere og mer tilfredsstillende enn før, takket være hvor kjapp Fury er.

Første Darksiders var hack'n'slash Zelda på en postapokalyptisk jord mens nr 2 la til en masse Diablo-mekanikker med vendor trash og levling, og du feis rundt i mye mindre interessante områder. Det hadde også lagt til en del traversal-mekanikker stjelt fra spill som var populære rundt den tida, som Uncharted. Darksiders 3 er annerledes igjen. Settingen er på Jorda igjen, og nå er det de syv syndene som har gjemt seg rundt omkring i det ødelagte landskapet. Siden det er 2019 er dette spillet mer open world enn de mange dungeonsene som 1 og 2 hadde, men uten noe form for hub-verden. Spillet har ikke kartfunksjon, men level designen er god nok til at du ikke går deg vill, selv om områdene er helt klart mye mindre visuelt interessante enn noen av Soulsborne-spilla.

Darksiders-III-640x360.jpg


Du får ikke XP ala D1, men du samler "lurchers" (det er sjeler) som droppes fra fiender som du mater til en fyr for at han skal gi deg Attribute points som du kan bruke for å levle Helse/Skade/Magiskade. Du samler også beholdere med sjeler som du kan knuse i inventoryet ditt for å få flere sjeler. Men det føles litt meningsløst siden du aldri ordentlig kan miste sjelene dine når du dør. Hvis du blir drept mister du sjelene du bærer, og de svever rundt hvor du daua. Men hvis du dauer igjen forsvinner ikke disse, du forlater en ny samling med sjeler i tillegg istedet.

En annen teit ting er ikke-Estus-systemet. Fury har såklart noen ikke-Estuser på lur og du kan oppgradere hvor mange du kan bære i løpet av spillet, men når du kommer til en ikke-bonfire så blir ikke disse fylt opp igjen. Så du kan liksågodt drepe deg selv for å respawne og få dem fylt opp igjen. Virker lite gjennomtenkt.

Etter visse bosser får du nye våpen med en medfølgende traversal-mekanikk, som superhopp, sveving eller Spider Ball fra Metroid. Du har Fury-pisken på firkant og kan switche mellom de fire andre våpnene som alle er på trekant. Funker fint og jeg synes alle våpnene er artige å bruke. Min favoritt er spydet som har en fin balanse. Hvert våpen kan enchantes med en krystall som gir deg aktive og passive bonuser, og denne krystallen kan oppgraderes ved å samle engel- og demonartefakter. Hver krystall har en engel- og demonrute, hvor hver rute oppgraderer én av bonusene, men du er stuck i den du valgte helt til du kommer til slutten, hvor du kan "balansere" den for å få bonusene til begge rutene. Men det er tolv krystaller og du kan bare balansere seks av dem så man må planlegge litt hva du vil bruke.

wrath.jpg


Jeg synes spillet er ganske gøy uten å være noe veldig originalt eller på noe vis ha en egen stemme. Det er koselig å utforske og slåss mot disse fiendene som kan drepe deg på tre-fire slag. Jeg tror ikke spillet er spesielt langt heller; til tross for at dette er et open world-spill har de ikke gidda å legge til noen sidequests. Hvis du savner et Dark Souls-aktig spill så bør du sjekke ut .... The Surge 2. Men etter det, kanskje dette?

Selve storyen bare bygger videre på de forrige spilla og er temmelig uinteressant, og jeg forventer ikke noe resolusjon før de slipper det fjerde og siste hestemann-spillet. Strife er en skytemann så kanskje det bare blir en FPS?
 
Siden jeg er ferdtig med Mink's Awakening og sitter dønn fast i Rebel Galaxy har jeg grumla å gravi etter no nytt. Prøvde meg på John Wick Hex og dette er ganske ålreit strategi. Er dog litt for enkelt siden det er mynta på mobil og jeg har ikke tålmodighet til det akkurat nå. Prøvde og Code Vein siden det er Soulslike bare relativt lett. Det var det forsåvidt, men kampsystemet er ganske døvt og det er altfor animu. Dette er de mest animue animuet jeg har vært borti på lenge og fikk meg til å slenge meg i bakken å spytte.

Valgte ihvertfall å endelig bite i det sure eplet og la inn Underrail. Dette har liggi i backlogen lenge, men har lest diverse om at det er ekstremt arkaisk og jævla vanskelig. Det viste seg såklart bare å være tull siden folk på 4chan er en gjeng bæbbier.
Ihvertfall er Underrail Fallout 1 og 2 med diverse modernisering og det er fantastisk. Settingen er at jorda som vanlig er gått til helvete og de overlevende har starta på nytt under bakken. Man er den nyeste rekrutten i en av flere bunkere og blir straks satt til å gjøre diverse småjobber. Den første går ut på å vekke til live diverse små utposter som er forlatt og tatt over av rottebikkjer. Her sleit jeg en del i starten fordi jeg hadde fåkk all av utstyr og det fikk meg til å frykte at dette faktisk var så vanskelig som de sa. De rottebikkjene vet å bite fra seg ass.
Men men, bare jeg kom meg gjennom første gruppa av dem og fikk på strøm i to bunkere begynte jeg å finne sprøyter, bandasje og litt bedre våpen og da gikk det strålende.

Når jeg sier at dette er gammalt Fallout så er det fordi perspektivet er låst og det har pixelgrafikk. Den er veldig enkel, men forseggjort.
Gameplayet er også veldig likt hvor man farter rundt å snakker med folk i god RPG tradisjon for så å bli standard turbasert biffing. Man har såklart mætti med stats, skills og feats som seg hør og bør så man bør planlegge karakteren sin fra starten.
Har laga ei veldig standard dame med fokus på sniking og gunnere som også er god på dirking og hacking samt reparering av mekanisk diverse. Hu er også ganske god til å prate for seg så jeg har klart å unngå noen konfrontasjoner. En ting jeg liker er hvordan de forskjellige skillsene komplimenterer hverandre. F.eks får jeg bonus i dirking fordi jeg også er god på mekanske ting generelt. Trukke jeg har sett det i spill før.

Men som sagt så er dette på mange måter et moderne spill. Det har såklart mange typer crafting og man kan også jakte og fiske.
Det kanskje mest fascinerende er at det virker jævla digert. Etterhvert finnes det uhorvelig mange steder man kan utforske så dette er i praksis et sandkassespill. Det er også jævlig mange skumle busefanter rundt de fleste hjørner så sålangt har jeg ikke turt å utforske no særlig og kun gått der jeg får beskjed om.
Et interessant aspekt er byttehandel. Her er det ganske logisk utført i at folk du kan deale med er kun ute etter en viss mengde ting. En kis som kjøper våpen og sånt er ikke intressert i 17 av de samme gunnerne han uansett ikke har råd til. Likevis kan du ikke komme slengende bort til en kokk med 23 biffer fra jordrotter. Det gjør at man etterhvert slutter å plukke med seg all dritten man uansett ikke trenger og ikke kan selge.
Vil dog tro dette kommer å biter meg i pompen etterhvert når jeg treffer noen som vil ha insekthjerner og blikkbokser i haugevis. Heldigvis kan man alltids døtte ting i skapene i leiligheten sin.

Alt i alt er dette supert CRPG av den gamle skolen og akkurat det jeg trengte nå. Ser og det har en DLC hvor man skal fise rundt med vannscooter på et digert underjordisk hav. :eek: Uten tvil månedens spill for oktober samme hva som ellers blir slippi.

 

Kilik

Lokal moderator
I dag er det 20 år siden Dreamcast ble lansert i Europa og jeg har tatt fram den lille grå maskinen igjen etter å ha støvet ned siden tidlig 2000-tall.

Et lite tips først: Dreamcast har faktisk 480p VGA output, så jeg kjøpte en VGA-til-HDMI-kabel til 30 dollars fra Pound Technology. Bildekvaliteten kontra SCART er rimelig overveldende.

Et av spillene som kommer til sin rett er den musikalske jernbarneskyteren Rez. Laget av United Game Artists, en av Segas mange underavdelinger på den tiden med enorm framsynthet og originalitet. Det ser fortsatt fantastisk ut - å snakke om utdatert grafikk blir meningsløst i denne sammenhengen. Selve gameplayet er jeg ikke så voldsomt begeistret for, men totalpakken er en rimelig sjelsettende og unik audiovisuell opplevelse.

Headhunter, laget av svenske Amuze med norske John Kroknes i registolen, hadde full backing av Sega i håp om å bli konsollens MGS-killer. Spillet kom ut etter at Sega hadde drept konsollen og kom også uheldigvis ut samtidig som GTA3. Spillet har klare likhetstrekk med sistnevnte: En ambisiøs åpen verden hvor man spiler Jack Wade utstyrt med skytevåpen, sniking og motorsykkel. Grafikken er også bedre enn hos Rockstar, men med noe mer tvilsom kontroll og fysikk. En Robocop-aktig story om kjøp og salg av menneskelige organer fungerer overraskende bra. Alt i alt et ambisiøst konsept som prøver alt mulig på en gang, men tidstypisk nok med litt blandet hell. De rakk å få ut en oppfølger i 2004 til PS2 og Xbox før selskapet ble lagt ned og mange av utviklerne gikk videre til Avalanche.

Ecco The Dolphin er historien om enda et europeisk selskap som fikk backing av Sega før også ungarske Appaloosa gikk dukken noen år etter. Mega Drive-spillet med samme navn har fått en flott spirituell oppfølger hvor man virkelig har nailet undervannsfølelsen. Med sine vakre korallrev holder det seg overraskende bra grafikkmessig til å være et 20 år gammelt spill som sikter mot realisme. Story og gameplay er forglemmelig, men her er det moro å bare svømme rundt å se hva man møter på.

Treasure var bestevenner med Sega hele veien, noe som vises med at arcadeversjonen av Ikaruga er utviklet på Segas NAOMI-plattform med lik arkitektur som DC. Jeg er ikke så fryktetlig glad i scrollende shmups, men denne dansen mellom røde og hvite kuler liker jeg. Den tilfredstillende rytmen man omsider får, en slags orden i kaoset og hvor strategisk det hele er. Som en av de siste spillene til den kortlevde konsollen er det også mektig flott visuelt.

Bungie lanserte også (samtidig med en N64-versjon i Japan) Bangai-O. Det minner om et Blaster Master på speed. Et 2D mech-spill med enormt kuleregn hvor man bytter på å styre en gutt eller jente i mech-en med alskens gigant-våpen tilgjengelig. Varierte brett og lun humor. Jeg husker det ble kritisert for sparsom grafikk på den tiden - i dag ville det nok bare framstått som 16/32-bits retronostalgi.
 
Skulle starte på Terminator Resistance i dag, men det gikk dårlig siden det ikke lar en endre musa til invert og ingen av kontrollene mine ble gjenkjent. Heldigvis dukka det ganske fort opp en fyr på Steam som kunne no magisk kode til ei ini-fil som fiksa inverten så da fikk jeg starta alikevel.
Dette er da en rimlig budsjett greie som vi ikke ser så ofte lenger i Vesten. Det er mekka av samme folk som ga oss Rambo, men de har tydligvis lært litt siden da for dette er jævla ålreit.
Ihvertfall er man en gjøk fra motstandsbevegelsen i fremtiden og målet er å finne kompisa sine. Ganske tidlig blir man lempa med noen dinguser man må barnepasse og disse suger. Alt i alt suger hele historien så langt, men det er greit for det nailer stemningen fra Terminator til tusen. Selv temalåta har de fått med.
Det er en dønn standard FPS som desperat prøver å være Fallout. Det er så Fallout at de rett ut har bøffa nøkkeldirkinga derfra. Det er heller ikke no stress for ting er ganske bra blåkopiert.
Ihvertfall sniker man rundt i ruiner og prøver å unngå diverse robutter. Utviklerne har såklart finni på nye modeller som ikke er så biffe som T-800 for den vil de spare litt på. De ganga man treffer på dem i starten dog er de akkurat så griseskumle som seg hør og bør.
Om noen her spilla Bethesda sine Future Shock og Skynet så husker dere sikkert hvor jævla fett det var og det gjør disse tsjekkerne også for det minner nok om de gamle spilla til at jeg får frysninger. Det at det er en helt kompetent 7 av 10 FPS som fullstending spikrer materialet gjør at jeg digger det.
Eneste som har irritert meg så langt er at savinga suger. Man må enten satse på at det ikke var så lenge siden forrige checkpoint eller lagre på PCer som fortsatt fungerer til tross for at det ikke er strøm. Om du dauer et stykke uti må du promper rundt på kartet igjen å plukke opp alt rasket du fant på nytt. Så ja, ikke dø. :ehm:
Mulig dette blir min GOATSE for November om ikke Luigi's Mansion blåser hatten av meg.

 
Sist redigert:
Runna det i går og det eide helt fra A til Å tross alt janket. Månedens spill for november.

Men grunnen til at jeg skriver igjen er at jeg ser Terje spiller Morrowind for tida. Bruker du noen modder? Evt. noen andre som har no input?
Hundre år sida jeg spilla det sist så jeg aner ikke hva som anbefales lenger. Titta litt hos Nexus, men der er det altfor mye dritt å saumfare.
 

Terje

mostly harmless
Joda, jeg bruker Morrowind Code Patch som fikser en haug med bugs og legger til en hel del (valgfrie) forbedringer i spillet. Det er første prioritet modden å legge til om man vil spille Morrowind i dag. Den har et greit brukergrensesnitt hvor du bare huker av alt du vil inkludere. Jeg trøbla litt med den i starten fordi jeg installerte ikke ting i riktig rekkefølge (har fysisk goty-versjon) men det løste seg. Modden er sist oppdatert i 2017 så funker helt fint på moderne systemer.

Den andre jeg bruker er MGE XE. Står for Morrowind Graphics Extender Extended Edition. Det er en eldre versjon på Nexus også så ta denne som er den riktige. Sist oppdatert i år. Sier seg selv hva den gjør, spillet får en real oppussing. Teksturer, effekter, alt som er.

Det er alt en trenger. Den første modden har alt en kunne tenke seg. Hvis en ikke begynner å skulle ha nude-skins og slikt da.
 

Kilik

Lokal moderator
Shenmue III

De to første er kanskje mine største spillopplevelser noensinne, men så mye har skjedd med åpen verden-sjangeren og historiefortelling i spill de siste 20 årene, så det var med en viss skeptisk jeg satte i gang. Jeg storkoste meg første timen. Grafikken er flott og detaljert, soundtracket er klassisk Shenmue og tempoet er som det skal være: rolig og hverdagslig. Noen amatøraktige menyer er største irritasjonsmomentet så langt. Nå som jeg har spilt 4-5 timer føles det kanskje litt for velkjent. Jeg håper Suzuki og gjengen også har klart å tilføye noe nytt til serien.