Greit.
Først: jeg har spilt spillet i omtrent fem timer. På den tiden har jeg opplevd følgende:
1. Lasteskjermer: Disse varierer i varighet fra rundt fem til litt over femten sekunder eller så, og består av et skjold som spinner rundt og minner meg på at jeg nå utelukkende venter på ... ingenting. Det er veldig mye løping inn og ut av bygninger, og hver gang du skal enten a.) inn eller b.) ut så skal det lastes. Jeg tror faktisk det er mer lasting her enn det er i PS2-utgaven av San Andreas, og det er jommen ikke dårlig, bare det.
2. Meningsløse sideoppdrag: Sideoppdragene i Canis kommer, så vidt jeg kan se, i tre varianter. Først har vi den GTA-inspirerte Retningsløse Samlinga - du trodde kanskje du hadde fått nok av obsessiv-kompulsiv samling med de 100 pakkene i GTA? Tro igjen! Denne gangen er 75 av ditt, 40 av datt og 6 av enda en ditt, og du har ingen form for feedback på hvor du skal lete, eller i det minste: hvor du allerede har funnet noen av disse (og følgelig kanskje bør unngå å lete mer).
Den andre sideoppdragsvarianten er den klassiske Løpegutt-varianten. Her får du beskjed om å ta en gjenstand eller liknende fra A til B, og som du kanskje kan gjette, er dette rimelig lite inspirerende. Ikke minst på grunn av de nevnte lasteskjermene, hvorav du gjerne må gjennom flere for å komme dit du skal.
Den tredje sideoppdragsvarianten er de såkalte Skoletimene. Disse kan noen ganger være smått underholdende. Noen av dem er rein plankekjøring, sånn som DDR-bare-uten-rytme-varianten du må gjennom i Kjemi, men noen av dem er helt grei avveksling. Både kunst og gym for eksempel. Fotofaget sliter med de nevnte lasteskjermene, og døvheten i å løpe et sted bare for å ta et bilde av noe, uten videre finesse, mens "shop", hva nå det enn er for noe, er rimelig døvt igjen. Det mest genuint interessante faget er ganske avhengig av at du har et engelskvokabular å skryte av, og krever av deg at du skal sette sammen bokstaver for å danne en rekke ulike engelske ord. Selv dette faget går ganske greit når du skjønner at du når som helst kan sette spillet på pause for å tenke fram ordene i ro og mak, men det er i det minste noenlunde utfordrende.
Det mest positive man kan si om sideoppdragsvariant nummer tre er likevel at den gir deg umiddelbare premier, i form av oppgraderinger. Du blir flinkere til å sikte med spretterten din, flinkere til å slåss, bedre til å snakke for deg, og liknende. Med unntak av lasteskjermene før og etter hver skoletime er det med andre ord helt OK å ta timer.
3: Middelmådig spillkonsept: Det største problemet jeg har med Canis Canem Edit er imidlertid at spillet rett og slett ikke er moro. Det er en samling med lettvinne småoppgaver, hvor nesten ingen stikker seg ut som minneverdige, og selv dem som gjør det, er gjerne minneverdige ikke på grunnlag av hva du gjorde, men på grunn av stemninga. Spillutfordringene er som regel banalt enkle, og når de er forsøksvis litt mer utfordrende, er de gjerne vanskelige å lese eller sliter med dårlige kontroller.
Det er simpelthen mye å forvente av et spill at dyktig musikk, setting og stemning skal klare å bære noe som ellers stort sett er et hav av middelmådigheter. Du kan gjøre alt mellom himmel og jord, fra å kysse jenter og gi dem blomster til å sykle byen rundt eller banke opp medelever - men alt sammen er like uspektakulært, endimensjonalt og mest av alt: arbeid.
Og når selv historien, selv etter fem timer, stort sett sliter med å engasjere (og merk her: historien bryter bare inn svært sporadisk, og henger ikke nevneverdig sammen) - hva mer er det da jeg ikke ser? Jeg elsket stemninga og alt det der fra starten, men Rockstar bruker jo aldri noe som helst av potensialet de legger opp til - alle sider ved high school-tilværelsen er her redusert til enkle, endimensjonale minispill og annet rusk og rask.
Psychonauts tråkker på dette, San Andreas kan skratte, og Tony Hawk er et mye bedre eksempel på urban lekeplass. Canis Canem Edit gir deg masse plass å boltre deg på, men det eneste du kan gjøre på den er å løpe og titte på lasteskjermer. Det er en lekeplass uten lekeapparater.
Jeg hadde virkelig håpet på mer.
) Men det lille jeg har spillt har vært fengende og artig. Jeg liker hovedpersonen veldig godt, virker veldig troverdig for min del og han er badass med skateboardet og spretterten sin
Har litt forventninger nå.
Siden man faktisk kan kline litt med gutter i spillet 
