Dette megagamet altså! Jeg har fått ruge litt på tankene i ettertid nå, og dette var et knallbra spill av flere grunner.
Jeg er, tilsynelatende, kommandør for den viktigste av tre domes. Hver dome har om lag 20 wards og to tunneler til de andre to domene. Wards er felter man kan sette tropper på og overta, og de gir mer eller mindre cash hver runde avhengig av om typen dome matcher fraksjonen din (raddisene får mer støtte av eldre wards med annengenerasjons marsboere og lavere sosial status etc). Alle fraksjoner starter i det små, mens MCA starter store og sterke. Til gjengjeld kan de som eneste fraksjon (utenom nyhetene) ikke ta kontroll over noenting. Det vi mister er regelrett gone med mindre vi overtaler noen til å bare
gi oss en ward og hahahahaha.
Core dome. Her er hovedkvarteret vårt, parlamentet og space porten, viktige greier.
Hva er vårt mission? Det er egentlig ikke så viktig fordi min personlige brief starter som følger:
Oh shit. Får bare beholde maska så godt som mulig de to ukene vi prater sammen mens vi forbereder oss. Vi blir enige om at vi aldri skal være de som skyter først, og inni meg lurer jeg på hva jeg kan gjøre og hvordan jeg kan gjøre det uten å røpe meg! 80% foregår i ett stort rom. Alle lagene har basene sine i det rommet, to av kartene er i det rommet, ditto konsulatet. Alt føles vanvittig åpent!
Hovedrommet. MCA er lilla, Utopians er gule. Det føles tett og at det alltid er noen som ser deg.
I første runde tar jeg ikke kontakt i det hele tatt, i andre runde prater jeg såvidt med han som er min kontakt i Utopians. Det viser seg at de fokuserer mest på de andre to kartene, så jeg kan ikke gjøre så mye i core for å støtte dem. Dermed blir min plan å skuffe så mye penger som mulig til dem uten å røpe meg, slik at jeg kan fortsette å skuffe penger så lenge som mulig. I tillegg er jeg "strongly against MCA" så jeg må være så ubrukelig som mulig slik at vi gradvis mister alt. Pengene er pokerchips, så da var det utfordringen med å legge fra meg 10-15 av de uten å vekke oppsyn. Redningen er at Utopians har en stor pose godteri på bordet, så jeg lener meg med hånda full av chips på bordet litt unna posen, slik at jeg kan strekke meg langt og plukke en snack med den andre hånda og forlate både chipsa og bordet samtidig. For at det ikke skal bli altfor opplagt sørger jeg alltid for å gi noe penger tilbake til teamet. "Nei, fikk ikke til noe særlig her er det som er igjen" Jeg klarte å lure ekstra cash ved å fortelle om skader på irrelevante wards og får med ekstra penger for å reparere dette. Heldigvis bisto de andre teamene godt på reparasjonsbiten så jeg kan sette enda mer til side.
Rundt halvveis forteller
@Agradula om at vi kommer til å bli angrepet i Core. Han har fått info fra en hemmelig agent (et annet lags forræder). Med ekstra tropper og cash i hånd går jeg til Core og joda, Kina har klikka i vinkel og setter tanks på hovedkvarteret vårt. Jeg setter bare tre av våre units der, de blir sprengt av tanksa før de rekker å reagere, så vi er både et hovedkvarter og tre av våre beste units fattigere.
Og slik fortsetter gamet for min del hele veien til det vi tror er nest siste runde. Utopians har over flere runder prøvd å ta kontroll over
begge tunnelene i Core, men resten av laget får ikke vite det før de allerede har greid det (og ingen sjekka). Det betyr at de kan nekte alle andre å plassere ut tropper noen andre steder enn selve tunnelen. Jeg dreit seff i det også, og ga tilbake vesentlig mindre enn jeg kom med til tross for at
jeg bokstavelig talt ikke gjorde noe som helst den runden!
Så går vi inn i det vi tror er nest siste runde. Jeg forteller Utopians at vi må være klare for en fraksjons-overgang siden det ca null sjanse for at jeg ikke røper meg nå. Konsulatet er fucked, konsulat nummer to (og tre?) er halvfucked, tunnelene eies fortsatt av Utopians og jeg prøver å overtale laget til å gi meg ALT av tropper og penger for å "ta tilbake tunnelene". Dessverre viste seg at spillet ble avsluttet der.
Jeg fikk ikke med meg stort av luriumgass-greia eller hva som skjedde i council da jeg var mest opptatt av å fly under radaren og være akkurat ubrukelig nok til at det kunne se ut som uflaks og uheldig taktiske valg. Diskusjonene etterpå ble i alle fall vanvittig artige ca. fra og med da alle som var traitors fikk beskjed om å rekke opp en hånd!
Det var alt for nå. Megagame er noe som må oppleves. Den største utfordringa var vel egentlig å prøve å forklare andre hva det er for noe. Takk til
@Agradula for å lage awesome pizzaboller til hele teamet og for å, som alltid, være hyggelig selskap selv når han blir solid backstabbet. Flott av
@ganon,
@Istedet,
@Tutankoopa, TC, Marius og Geir å bli med og, dette spillet har vært gøy i to uker pga dere! Badgene så awesome ut pga Jonnas designskills og Tonys maleskills, og det var MANGE som reagerte på dem og ville se nærmere på dem.