Jepp, nu har jeg endelig fått tak i Fire Emblem: Path of Radiance and let me tell you: Det er absolutt noe av det beste til GC. Historien er så som så med. Ett passende bra forsøk på å trekke inn konsekvenser av krig og konflikter, men kanskje ikke mer enn halvhjertet forsøk. Jeg er ihverfall ganske fornøyd med å følge hovedkarakterens utvikling fra å være enn pissredd "but, why me?"-karakter til å gå over til å bli en konsekvent og bestemt ung mann. Det er mye å glede seg over spillet. Å rekruttere "others" og motstanderne til sitt eget team med like mange forskjellige og nyanserte personligheter som det er land i verden og få finne frem til hvilke karakterer passer best til å sette ved siden av hverandre for å få supporter-bonuser er noe av det beste i spillet og veldig engasjerende. Å slite seg frem til at alle i laget skal greie seg og utvikle seg er veldig givende. Ett kjempebra bonus. Spesielt herlig er det å se karakteren slite seg frem med bare ett HP-poeng for så å unngå å få skade angrepet fra motstanderen med påfølgende motangrep som fører til utvikling. Fantastic, fili-bombastic, sjakka-la, jii-haa.
Noe som spillet lykkes med i forhold til lillebrødrene sine på GBA er lysten til å fortsette kapittelen på nytt igjen når en av karakterene dauer. Prossesen er mye enklere og rask. Etter ti sekunder og ett par tastetrykk er man på an igjen (the infamous "X+B+start-knappen", start, A, A, start og A igjen, hvis man har lagret på preparetion-menyen), denne gangen med større kunnskap om hva man lykkes best med. "Enkelt" og "smertefritt". Favoritt-taktikken er selvfølgelig å gamble stort. Når man lykkes, så føles det ekstra herlig. Lykkes man ikke første gang kan man alltings prøve samme taktikk på nytt igjen for å se om man lykkes den andre gangen med flere kritiske treff, færre kritiske motangrep og ganske høy radus av avoidance (unngåing høres litt teit ut) eller prøve noe nytt. Også her syns jeg det er flere alternativer enn lilleputt-"Ildmerkene". Og, det aller beste av alt. Det er FMV'er her, damn it. Definitivt ikke så lange som FF og "bra" (tror jeg, da, tihi) og mange eller med like gode stemmer, men det som er der er fint å se. En fantastisk herlig karakter-design.
Spillet kan minne mye om Advance Wars-spillene, men med ganske mange og viktige forskjeller. Den aller viktigste er at taper man en kamp-enhet så er det over for de(n) karakteren(e) for resten i spillet. Skikkelige hjerte-smertelige. Er nesten vondt å se dem gå bort. I tillegg kan langdistanse-kampenhetene angripe etter man velger å ta den fra rute A til rute B i ett og samme trekk. Kamp-enhetene går også opp i level etter å ha fått 100 exp. Det samme gjelder våpen og kraften i støtte-bonusen. Fra C til A. Enkelte våpen kan faktisk også smi. Fordelen er at med litt ekstra valuta så har man muligheten til å øke stats'ene på våpnene og gi våpenet ett navn. Hvem har vel ikke lyst å slåss med ett sagnomsust "Musashi"-sverd, eller Excalibur. Haha.
Nå som dere vet hva jeg syns om spillet, så vil gjerne vite hva dere syns. Best thing ever eller helt rævva? Og, begrunnelse for det hadde også vært fint å høre.
P.S. Ser at jeg har skrevet preparetion feil, men vet ikke på sittende rumpe på hvordan man skriver den ordrett.
oR enn på GBA-spillene. Ellers er det ikke rare forskjellen. Liker du FE og FE:SS vil du komme til å forgude FE: PoR.