[Wii U] Har jeg blitt voksen, eller mer barnslig?

[thormario]

Hei gutta. Skrivekløe og åpenbaring. Jeg har en kompis som jeg spilte en del Nintendo med da vi var små. Altså, jeg spilte egentlig Nintendo med alle barndomskompisene mine. Arva NES fra storebror og kjøpte etter hvert SNES brukt med diverse spill. Var alltid Nintendo, Nintendo, Nintendo. Kjøpte andre konsoller også, som PS, PS2 og Xbox, men det var alltid Nintendo 64 og Gamecube jeg spilte.
Men etter at jeg kjøpte Xbox 360 dagen den kom til Norge har jeg ikke brydd meg noe om Nintendo.
Kjøpte jo en Wii, men etter at jeg runda Twilight Princess solgte jeg den til mye mer enn jeg kjøpte den for. Folk var jo desperate og gale. Under alle årene med 360 har jeg ikke engang vurdert eller tenkt på Nintendo. Until now.
For i blant drar jeg og en kompis frem en gammel klumpete TV fra Nokia og koser oss med gammel moro.
Vi satt og spilte Super Mario 2 da det slo meg: Det er jo egentlig dette som er moro. Den uskyldige, gode gamle spillgleden. Jeg har jo aldri påstått at grafikk har noe å si. En av mine favorittspill er Pong og jeg digger jo dritten ut av Minecraft. En helg for ikke så lenge siden var jeg og dama hos et vennepar. Vi dro frem Nintendo Wii og spilte Mario Kart. Vi hadde det virkelig moro.
Jeg må ha glemt på veien hvor morsomme spillene til Nintendo er. Jeg bestemte meg for å kjøpe meg Wii U med Mario Kart 8. Og jeg elsker det. Varierte, fargerike omgivelser, fantastisk musikk og et tilnærmet perfeksjonert gameplay gjør at jeg nesten ikke klarer å rive meg fra den gigantiske kontrollen med ræva batterilevetid. Jeg satte igjen Wii Uen min hos nevnte kompis i går, for i kveld skal vi game.
Så gøy er det lenge siden jeg hatt det med Xbox 360, og så gøy har jeg ikke hatt det med Xbox One enda heller.

Så, godtfolk, hva skjer med meg?

 

[Shinra85]

Tja, man liker spill som er spill? Ikke nødvendigvis flashy med set-pieces og over-the-top-vold?

Satt med den tanken selv da Little Big Planet kom ut. En verden av forskjell mellom LBP og CoD, f.eks.

Tenker også det er en nostalgifaktor inni bildet også. Kjente figurer, spillmekanikker og univers.

Sikkert en hav av andre ting som kunne blitt nevnt også,
Men min personlige preferanse og følelse er det at spill ikke trenger å være realistiske, se bra ut eller ha semi-troverdige prinsipper og spytte rundt seg med hypervold, ADHD-fremkallende lys- og lyddesign, osv. Enkle prinsipp og mekanikker som funker er gull verdt i mine øyne. Kanskje det hele minner om tidligere spill, som i retro-spill, som var nedstrippa i grafikk, lyd og mekanikk? Gudene veit

E: Nå funker ikke argumentet med hypervold for dette, men etter jeg skaffa meg en NeoGeo har ps3 og 360 mer eller mindre støva ned. Nostalgien og spillbarheten holder så heftig grep om meg at jeg heller sverger til den kontra nyere ting

Forøvrig Mad props for noe som kan bli en meget bra tråd

 

[thormario]

Det er nok litt nostalgi i bildet, ja. Det er så mye i spillet som tar meg tilbake. Spillet fungerer HELE TIDEN og er stabilt. Forutsigbart og uforutsigbart samtidig. Det er pent uten å være det største grafiske fremskrittet jeg har sett. Det er sjarmerende som fy.
Det er også et vanvittig underholdende gameplay. Det er simpelt, men samtidg veldig varierende. Det er uskyldig, ekte moro. Ikke noe blod, dop eller banning. Når jeg ser på andre spillet oppdager jeg hele tiden detaljer jeg ikke har sett på eller utenfor banene. Det har virkelig fått frem ungen i meg igjen.

 

[ganon]

Ikke noe blod, dop eller banning.

Ikke på skjermen, men i sofaen derimot... Det er ingen raeg som Mario Kart raeg.
Forøvrig enig i det du skriver om gleden man finner av å returnere til røttene. Har ikke rørt 360en på Gud vet hvor lenge, og PS3en brukes dessverre mer til filmer enn spilling. Her går det også i Mario Kart og Smash for tiden på konsoll, samt indie spill på PCen.

 

[sheriffen]

Jeg spiller nesten ikke noe lengre. Kanskje noen kamper FIFA her og der, en kjapp visitt i Skyrim eller noe annet som er "kort og meningsløst" og kan spilles i små doser. Jeg har alltid veldig lyst til å spille noe, men jeg blir så fort lei de gangene jeg setter meg noe for å spille. Gidder ikke spille de lange tidkrevende spillene lengre, og de nye titlene jeg gleder meg til å teste kjeder meg bare. Vet ikke hvor mange spill jeg har kjøpt på Steam som jeg har spilt i en time og aldri rørt igjen.

 

[SirkusMartin]

Er hovedsakelig hekta på spill jeg kan spille litt her og der (Hearthstone, nettsjakk, Neptune's Pride), men om jeg virkelig skal sette meg ned med et spill så duger bare adventure/pang-pang, og der erre krysskassa som fortsatt gjelder. Ikke at jeg har skaffa meg XBone enda heller. Jeg har ikke så mange dager jeg kan sitte og gjøre hvafaen.

 

[demake]

Jeg spiller ikke Data Spill (tm) lengre, fordi brettspill er så evig mye fetere. Det er brettspillere som er den sanne mesterrasen.

 

[Thinaran]

Men hvor mange fps får du, og kan du justere fov?