Jeg tenkte det kunne være interessant å prate litt om dette med skriving for videospill—spesielt når man prøver å være morsom, og hva det er som gjør at noe er morsomt og at andre ting ikke er det.
I dag har jeg nemlig spilt en time av starten av Borderlands 2, og til tross for at spillet later til å gå for full pott på latterfronten, var det stort sett ingenting å hente, synes jeg. Jeg mener å huske at anmelderne skrøt av humoren i spillet, men jeg opplever humoren som anstrengt, klisjert og ... jeg vet ikke helt hvorfor det ikke fungerer.
En ting jeg merker er viktig for meg personlig er et element av overraskelse—en vits jeg ikke ser komme, og som er uventet, er stort sett mer sannsynlig å treffe. Jeg tror dette er en del av grunnen til at Portal 2 føles mindre morsomt enn Portal gjorde i sin tid, for eksempel.
Tilsvarende var Mario & Luigi: Superstar Saga en liten åpenbaring av humoristisk potensiale i Mario-universet, men nå, etter 2 DS-spill og ett på 3DS, samt Super Paper Mario og Paper Mario: Sticker Star, skal det liksom adskillig mer til enn "å tulle med Mario-universet!"
Det andre som stort sett går rett hjem med meg er absurditet. Heavy Rain for eksempel fikk meg til å le til jeg gråt, kanskje nettopp fordi det virket utilsiktet, men kontrollsystemet er jo en feit innbydelse til absurd teater—litt på samme måte som Octodad og QWOP. Deadly Premonition er et annet eksempel på deadpan/absurd jeg syntes var artig.
Så ja: Det føles sjelden at spill er god komedie, men jeg vil gjerne høre hva dere synes og hvorfor. Er Borderlands 2 egentlig artig, og jeg er bare gammal og grinete? Eller er spillutviklere dårlige til å være morsomme med overlegg?
I dag har jeg nemlig spilt en time av starten av Borderlands 2, og til tross for at spillet later til å gå for full pott på latterfronten, var det stort sett ingenting å hente, synes jeg. Jeg mener å huske at anmelderne skrøt av humoren i spillet, men jeg opplever humoren som anstrengt, klisjert og ... jeg vet ikke helt hvorfor det ikke fungerer.
En ting jeg merker er viktig for meg personlig er et element av overraskelse—en vits jeg ikke ser komme, og som er uventet, er stort sett mer sannsynlig å treffe. Jeg tror dette er en del av grunnen til at Portal 2 føles mindre morsomt enn Portal gjorde i sin tid, for eksempel.
Tilsvarende var Mario & Luigi: Superstar Saga en liten åpenbaring av humoristisk potensiale i Mario-universet, men nå, etter 2 DS-spill og ett på 3DS, samt Super Paper Mario og Paper Mario: Sticker Star, skal det liksom adskillig mer til enn "å tulle med Mario-universet!"
Det andre som stort sett går rett hjem med meg er absurditet. Heavy Rain for eksempel fikk meg til å le til jeg gråt, kanskje nettopp fordi det virket utilsiktet, men kontrollsystemet er jo en feit innbydelse til absurd teater—litt på samme måte som Octodad og QWOP. Deadly Premonition er et annet eksempel på deadpan/absurd jeg syntes var artig.
Så ja: Det føles sjelden at spill er god komedie, men jeg vil gjerne høre hva dere synes og hvorfor. Er Borderlands 2 egentlig artig, og jeg er bare gammal og grinete? Eller er spillutviklere dårlige til å være morsomme med overlegg?
Sist redigert: