Dette spelet fortjener egen tråd. Den som er uenig har aldri spelt Knytt eller = dust. Eg speler forresten dette på PS3 og PSVita.
Så Nifflas har utviklet plattformspel ein stund no. Dei fleste har vore gratis, det være seg Modarchive Story som var forløperen til Within A Deep Forest der du er ein ball som spretter rundt og samler inn diverse objekter eller Knytt + Knytt Stories der du er eit lite nurk (i spelet definert som "sprite")som løper, hopper og klatrer rundt og samler inn diverse objekter. Eit nøkkelord her er metroidvania.
Knytt Underground kombinerer desse to typene og skaper eit nydelig, ambisiøst metroidvania med varierte områder, ein historie som gradvis kommer til overflaten og eit interessant personlighetsgalleri. Det foregår over tre kapitler, og det er ingen spoiler når eg forteller at dei to første meir fremstår som tutorials i korleis dei to fremtoningene (ball/sprite) kontrolleres. I alle fall i lengde. Det er først i tredje kapittel heile kartet åpner seg for deg og historien virkelig begynner. Det heile er ganske mørkt, figurer som virker endimensjonale viser seg å ha meir dybde enn først antatt og historien er relativt dyster men nydelig fortalt.
Sa vi trailer? Her er trailer.
Kontrollen er relativt enkel. I tredje kapittel speler du som kombinasjonen ball og jenta Mi, og du skifter mellom disse to figurene ved å trykke på ein knapp. Ballen kan hoppe høgt, langt og raskt og magnetisk slingshotte seg via diverse ankerpunktet mens Mi kan klatre opp vegger, hoppe, bruke spesialbevegelser fra glødende "stjerner" du finner her og der. Mi kan også prate med NPC'er via to feer som følger etter deg overalt du går/klatrer/spretter/faller. Dei har tydelig forskjellig personlighet og du kan velge kven som skal snakke for deg. Ho eine sleiker ræven til alle ho snakker med og ho andre ber dei ta seg hardt bak til å begynne med, men du ser snart nok at dei ikkje er så enkle alltid. Heldigvis. Veit enda ikkje om du kan velge "feil" fe til å snakke for deg, men tiden får vise. Skal ikkje gå inn på historien her, det får de finne ut sjølv. Du beveger deg fra skjermbilde til skjermbilde, det er ofte komplisert plattforming for å komme dit du skal og der ligger heile gleden i denne typen spel. Føles stort sett veldig fredelig og utforskende, så kommer plutselig steder som er direkte vanskelige å navigere. Det føles aldri urettferdig når du "dør" siden kontrollen er så sinnsykt tight, og du respawner på samme skjermbildet du ble ute øyeblikket etter uansett. Veldig prøv+feil, veldig tilfredsstillende å få ting til. Alle som har spelt Trials kan kjenne seg igjen her, og det er sinnsykt vanskelig å legge fra seg kontrollen når du har navigert gjennom 15 skjermer uten å finne eit lagringsrom enda. Trur eg har gjennomført ca 50% av spelet så langt. Trur. Kan være enda meir siden det er ein slags "dark world" der også, men eg er ikkje sikker på om den dobler verdenen enda. Trur den mest fungerer som ein slags warp på sikt.
Einaste negative eg finner med spelet så langt er at den grafiske stilen på figurene er veldig flash-aktig. Garantert veldig skalerbar og sånt, men det ser rett og slett ikkje like bra ut som pixelgrafikken til Nifflas i dei andre spela. Hadde håpet på slik, persongalleriet ser rett og slett flatt ut på grunn av dette. Ja, og så er det ikkje mulig å ha fleire lagringsprofiler på samme spel. Plager ikkje meg i utgangspunktet, men det er jævlig irriterende om man har fleire som deler på samme PSVita for eksempel som kun kan ha ein profil per maskin aktiv. Du får berre valget mellom "continue" eller "start over". Jaja. Begge deler kan leves med. I tillegg kan lastetidene mellom skjermene føles pitelitt for lang så flyten brytes en smule, men det blir småplukk.
Eg speler primært på PSVita siden det var gratis for plussmedlemmer, men det er "cross save" på dette spelet som i praksis lar deg laste opp lagringen din i skyen, for så å laste den ned igjen på PS3 og omvendt. Dette er utrolig praktisk siden kontrollen på PS3 er hakket deiligere (lettere kontroll, av ein eller annen grunn skifter den mellom ball/Mi med touchskjermen i tillegg til R-knappen på Vita og det er irriterende) og så klart større skjerm og feitere lyd gir innlevelsen eit ekstra dytt. Men det er perfekt for Vita pga pausefunksjonen. Genialt å berre plukke opp, utforske eit par-tre rom og legge fra seg igjen. Kontrollen er så enkel at det ikkje faller ut av fingrene så fort.
Dette kan også kjøpes på PC for ein hundrings, anbefales på det varmeste!
Ja, og last for helsike ned Knytt og Knytt Stories når du først er i gang. Dei er gratis og nydelige, korte opplevelser som kjører på gamle maskiner om du vil.
Knytt/10.
Så Nifflas har utviklet plattformspel ein stund no. Dei fleste har vore gratis, det være seg Modarchive Story som var forløperen til Within A Deep Forest der du er ein ball som spretter rundt og samler inn diverse objekter eller Knytt + Knytt Stories der du er eit lite nurk (i spelet definert som "sprite")som løper, hopper og klatrer rundt og samler inn diverse objekter. Eit nøkkelord her er metroidvania.
Knytt Underground kombinerer desse to typene og skaper eit nydelig, ambisiøst metroidvania med varierte områder, ein historie som gradvis kommer til overflaten og eit interessant personlighetsgalleri. Det foregår over tre kapitler, og det er ingen spoiler når eg forteller at dei to første meir fremstår som tutorials i korleis dei to fremtoningene (ball/sprite) kontrolleres. I alle fall i lengde. Det er først i tredje kapittel heile kartet åpner seg for deg og historien virkelig begynner. Det heile er ganske mørkt, figurer som virker endimensjonale viser seg å ha meir dybde enn først antatt og historien er relativt dyster men nydelig fortalt.
Sa vi trailer? Her er trailer.
Kontrollen er relativt enkel. I tredje kapittel speler du som kombinasjonen ball og jenta Mi, og du skifter mellom disse to figurene ved å trykke på ein knapp. Ballen kan hoppe høgt, langt og raskt og magnetisk slingshotte seg via diverse ankerpunktet mens Mi kan klatre opp vegger, hoppe, bruke spesialbevegelser fra glødende "stjerner" du finner her og der. Mi kan også prate med NPC'er via to feer som følger etter deg overalt du går/klatrer/spretter/faller. Dei har tydelig forskjellig personlighet og du kan velge kven som skal snakke for deg. Ho eine sleiker ræven til alle ho snakker med og ho andre ber dei ta seg hardt bak til å begynne med, men du ser snart nok at dei ikkje er så enkle alltid. Heldigvis. Veit enda ikkje om du kan velge "feil" fe til å snakke for deg, men tiden får vise. Skal ikkje gå inn på historien her, det får de finne ut sjølv. Du beveger deg fra skjermbilde til skjermbilde, det er ofte komplisert plattforming for å komme dit du skal og der ligger heile gleden i denne typen spel. Føles stort sett veldig fredelig og utforskende, så kommer plutselig steder som er direkte vanskelige å navigere. Det føles aldri urettferdig når du "dør" siden kontrollen er så sinnsykt tight, og du respawner på samme skjermbildet du ble ute øyeblikket etter uansett. Veldig prøv+feil, veldig tilfredsstillende å få ting til. Alle som har spelt Trials kan kjenne seg igjen her, og det er sinnsykt vanskelig å legge fra seg kontrollen når du har navigert gjennom 15 skjermer uten å finne eit lagringsrom enda. Trur eg har gjennomført ca 50% av spelet så langt. Trur. Kan være enda meir siden det er ein slags "dark world" der også, men eg er ikkje sikker på om den dobler verdenen enda. Trur den mest fungerer som ein slags warp på sikt.
Einaste negative eg finner med spelet så langt er at den grafiske stilen på figurene er veldig flash-aktig. Garantert veldig skalerbar og sånt, men det ser rett og slett ikkje like bra ut som pixelgrafikken til Nifflas i dei andre spela. Hadde håpet på slik, persongalleriet ser rett og slett flatt ut på grunn av dette. Ja, og så er det ikkje mulig å ha fleire lagringsprofiler på samme spel. Plager ikkje meg i utgangspunktet, men det er jævlig irriterende om man har fleire som deler på samme PSVita for eksempel som kun kan ha ein profil per maskin aktiv. Du får berre valget mellom "continue" eller "start over". Jaja. Begge deler kan leves med. I tillegg kan lastetidene mellom skjermene føles pitelitt for lang så flyten brytes en smule, men det blir småplukk.
Eg speler primært på PSVita siden det var gratis for plussmedlemmer, men det er "cross save" på dette spelet som i praksis lar deg laste opp lagringen din i skyen, for så å laste den ned igjen på PS3 og omvendt. Dette er utrolig praktisk siden kontrollen på PS3 er hakket deiligere (lettere kontroll, av ein eller annen grunn skifter den mellom ball/Mi med touchskjermen i tillegg til R-knappen på Vita og det er irriterende) og så klart større skjerm og feitere lyd gir innlevelsen eit ekstra dytt. Men det er perfekt for Vita pga pausefunksjonen. Genialt å berre plukke opp, utforske eit par-tre rom og legge fra seg igjen. Kontrollen er så enkel at det ikkje faller ut av fingrene så fort.
Dette kan også kjøpes på PC for ein hundrings, anbefales på det varmeste!
Ja, og last for helsike ned Knytt og Knytt Stories når du først er i gang. Dei er gratis og nydelige, korte opplevelser som kjører på gamle maskiner om du vil.
Knytt/10.
