Skrevet av Aleks (meg) for Nintendo Spill.
Mario & Luigi: Partners in Time Skrevet den 14.02.-2006 av Aleks
Etter 2 år er Nintendo endelig tilbake med en ny tittel i Mario & Luigi serien, "Partners in Time". Men innfrir spillet hva eneren gjorde, eller er det bare noe license crap? Og Mario i nok et RPG, er dette bra? Ja, nå skal vi finne ut av det.
Det første som virkelig treffer deg er at du ikke i det hele tatt har behov for Touch Screen eller mikrofon. De er overhodet ikke brukt i spillet. Du kan faktisk ikke en gang manøvrere deg gjennom menyer med Touch Screen. Heldigvis er de to skjermene for første gang virkelig godt brukt, også grafikken er betydeligere bedre enn Superstar Saga. En ting er sikkert, spillet kunne ikke vært slik som dette på GameBoy Advance.
Spillet begynner med at Prinsesse Peach får en tidsmaskin i gave fra en professor som vi kjenner fra noen tidligere Mario spill. Peach bestemmer seg selvfølgelig for å teste den og drar tilbake i tid. Etter noen timer kommer plutselig tidsmaskinen tilbake, men uten Peach. Så bestemmer Mario og Luigi for å dra etter å redde prinsessen for n'te gang. Der finner de ut at noen 'Creepy' aliens som kaller seg 'Shrooms' har tatt over fortidens Peach Kongerike. Så møter de Baby Mario og Baby Luigi, sammen setter de fire ut på en reise for å stoppe Shroomsene og redde Peach. Historien er veldig god for et Mario-spill, men likevel ganske dårlig til et RPG-spill å være. Det er også veldig mange hull i historien. Om Shroomsene virkelig angriper Peach Kongeriket i fortiden, hvorfor er ikke da framtiden korrupt og ødelagt? Men heldigvis redder dialogen plottet og gjør dette til en av de beste dialogene noen gang satt inn i et spill. For det første har vi masse tegneserie utrykk som STORE bokstaver når for eksempel noen er irriterte, og får å ikke glemme den fantastiske dialogen til Hammer Bros. som blir hjernekontrollert via noen hjelmer. På grunn av det snakker de utrolig nok L33T, og det blir brukt en del slik ord for eksempel "n00b" og "Hawtness". Dette mener nå jeg er helt genialt fra Nintendo sin side, dessverre får vi ikke sett så mye til L33T snakkingen. Baby Mario, baby Luigi, Luigi og Mario har også sine morsomme måter å snakke på. Noen ganger begynner de å bable på italiensk eller dårlig engelsk som "Thænk yau væji møsh", mens babyene plutselig kan begynne å gråte.
Grunnen til at dette spillet ikke kunne blitt laget på GBA er stort sett på grunn av at du er fire personer. For det meste rir babyene på ryggene til de voksne versjonene, men i de fleste såkalte 'puslespillene' i spillet må teamet dele seg. For eksempel skal du på et sted med de voksne stå på en plattform, mens de små trykker på knappene. Da overtar babyteamet den øverste skjermen, mens de voksne tar den nederste. Dette er egentlig ganske originalt og fungerer bra. Puslespillene er originale og morsomme fordi vi aldri har sett noe lignende før. Gåtene har passelig vanskelighetsgrad og er underholdende, noe som veldig mange av dagens spill ikke har. Se på for eksempel Star Ocean 3. Gigantiske områder, masse puslespill og enda flere fiender, kjedelig. Som jeg tidligere har sagt så har gåtene en passende vanskelighets grad, men bosskampene kan bli utrolig irriterende og vanskelige. De fleste av bossene har en eller annen vri ting på seg. For eksempel en planteboss som hiver egg på deg. Inni eggene finner du Yoshier og hvis du klarer å knuse et egg springer Yoshiene glade opp og dytter en stein. Når du har knust fem egg klarer Yoshiene til slutt å dytte steinen slik at den faller på bossen. Nå mister bossen halve forsvaret sitt og er med en gang lettere å drepe, helt til han selvfølgelig kommer seg opp på bena igjen etter 2 runder.
Kampsystemet er kort sagt, underholdende. Det er det samme som du finner i Paper Mario-serien og i Superstar Saga. Det vil si at du har sjansen til å hoppe unna angrep når du blir angrepet ved å trykke en spesiell knapp i det rette tidspunktet. For det meste bruker du hammer- eller hoppeteknikken. Gjør du ikke det bruker du såkalte "Bros. Items", som fungerer ved at alle brødrene samarbeider. For eksempel "Green Shell", du skyter det på fienden med for eksempel A så går det rett mot Luigi, da må du trykke B for å slå skjellet på bossen, og deretter går skjellet mot Mario. Og slik holder du på til det til slutt går så raskt at du bommer. Styringen er ofte irriterende. Skal du gjøre noe med Mario må du bruke Mario sin knapp som er "A", skal du gjøre noe med Luigi må du trykke B, skal du gjøre noe med Baby Mario "X". Ofte irriterende. Rundt omkring på områdene finner du små bokser, i klassisk Mario stil får du items når du hopper på dem. For eksempel "Mushrooms" som fungerer som potions.
Mario & Luigi: Partners in Time er et bra spill, men likevel langt fra perfekt. Vanskelighetsgraden på kampene og den ofte irriterende styringen fører til mange frustrerende øyeblikk, men likevel finnes det massevis av steder som får deg til å smile mens du spiller. Humoren er sprø, og du må være litt geek for å forstå en del av den. Men alt i alt er det bra. Til nå har vi ikke fått så mange RPG-spill til DSen, men skal du ha et RPG til DSen anbefaler jeg at du velger dette, rett å slett fordi det ofte er så ufattelig underholdende. Spillet er ikke en revolusjon, men underholdende? Ja.
Mario & Luigi: Partners in Time Skrevet den 14.02.-2006 av Aleks
Etter 2 år er Nintendo endelig tilbake med en ny tittel i Mario & Luigi serien, "Partners in Time". Men innfrir spillet hva eneren gjorde, eller er det bare noe license crap? Og Mario i nok et RPG, er dette bra? Ja, nå skal vi finne ut av det.
Det første som virkelig treffer deg er at du ikke i det hele tatt har behov for Touch Screen eller mikrofon. De er overhodet ikke brukt i spillet. Du kan faktisk ikke en gang manøvrere deg gjennom menyer med Touch Screen. Heldigvis er de to skjermene for første gang virkelig godt brukt, også grafikken er betydeligere bedre enn Superstar Saga. En ting er sikkert, spillet kunne ikke vært slik som dette på GameBoy Advance.
Spillet begynner med at Prinsesse Peach får en tidsmaskin i gave fra en professor som vi kjenner fra noen tidligere Mario spill. Peach bestemmer seg selvfølgelig for å teste den og drar tilbake i tid. Etter noen timer kommer plutselig tidsmaskinen tilbake, men uten Peach. Så bestemmer Mario og Luigi for å dra etter å redde prinsessen for n'te gang. Der finner de ut at noen 'Creepy' aliens som kaller seg 'Shrooms' har tatt over fortidens Peach Kongerike. Så møter de Baby Mario og Baby Luigi, sammen setter de fire ut på en reise for å stoppe Shroomsene og redde Peach. Historien er veldig god for et Mario-spill, men likevel ganske dårlig til et RPG-spill å være. Det er også veldig mange hull i historien. Om Shroomsene virkelig angriper Peach Kongeriket i fortiden, hvorfor er ikke da framtiden korrupt og ødelagt? Men heldigvis redder dialogen plottet og gjør dette til en av de beste dialogene noen gang satt inn i et spill. For det første har vi masse tegneserie utrykk som STORE bokstaver når for eksempel noen er irriterte, og får å ikke glemme den fantastiske dialogen til Hammer Bros. som blir hjernekontrollert via noen hjelmer. På grunn av det snakker de utrolig nok L33T, og det blir brukt en del slik ord for eksempel "n00b" og "Hawtness". Dette mener nå jeg er helt genialt fra Nintendo sin side, dessverre får vi ikke sett så mye til L33T snakkingen. Baby Mario, baby Luigi, Luigi og Mario har også sine morsomme måter å snakke på. Noen ganger begynner de å bable på italiensk eller dårlig engelsk som "Thænk yau væji møsh", mens babyene plutselig kan begynne å gråte.
Grunnen til at dette spillet ikke kunne blitt laget på GBA er stort sett på grunn av at du er fire personer. For det meste rir babyene på ryggene til de voksne versjonene, men i de fleste såkalte 'puslespillene' i spillet må teamet dele seg. For eksempel skal du på et sted med de voksne stå på en plattform, mens de små trykker på knappene. Da overtar babyteamet den øverste skjermen, mens de voksne tar den nederste. Dette er egentlig ganske originalt og fungerer bra. Puslespillene er originale og morsomme fordi vi aldri har sett noe lignende før. Gåtene har passelig vanskelighetsgrad og er underholdende, noe som veldig mange av dagens spill ikke har. Se på for eksempel Star Ocean 3. Gigantiske områder, masse puslespill og enda flere fiender, kjedelig. Som jeg tidligere har sagt så har gåtene en passende vanskelighets grad, men bosskampene kan bli utrolig irriterende og vanskelige. De fleste av bossene har en eller annen vri ting på seg. For eksempel en planteboss som hiver egg på deg. Inni eggene finner du Yoshier og hvis du klarer å knuse et egg springer Yoshiene glade opp og dytter en stein. Når du har knust fem egg klarer Yoshiene til slutt å dytte steinen slik at den faller på bossen. Nå mister bossen halve forsvaret sitt og er med en gang lettere å drepe, helt til han selvfølgelig kommer seg opp på bena igjen etter 2 runder.
Kampsystemet er kort sagt, underholdende. Det er det samme som du finner i Paper Mario-serien og i Superstar Saga. Det vil si at du har sjansen til å hoppe unna angrep når du blir angrepet ved å trykke en spesiell knapp i det rette tidspunktet. For det meste bruker du hammer- eller hoppeteknikken. Gjør du ikke det bruker du såkalte "Bros. Items", som fungerer ved at alle brødrene samarbeider. For eksempel "Green Shell", du skyter det på fienden med for eksempel A så går det rett mot Luigi, da må du trykke B for å slå skjellet på bossen, og deretter går skjellet mot Mario. Og slik holder du på til det til slutt går så raskt at du bommer. Styringen er ofte irriterende. Skal du gjøre noe med Mario må du bruke Mario sin knapp som er "A", skal du gjøre noe med Luigi må du trykke B, skal du gjøre noe med Baby Mario "X". Ofte irriterende. Rundt omkring på områdene finner du små bokser, i klassisk Mario stil får du items når du hopper på dem. For eksempel "Mushrooms" som fungerer som potions.
Mario & Luigi: Partners in Time er et bra spill, men likevel langt fra perfekt. Vanskelighetsgraden på kampene og den ofte irriterende styringen fører til mange frustrerende øyeblikk, men likevel finnes det massevis av steder som får deg til å smile mens du spiller. Humoren er sprø, og du må være litt geek for å forstå en del av den. Men alt i alt er det bra. Til nå har vi ikke fått så mange RPG-spill til DSen, men skal du ha et RPG til DSen anbefaler jeg at du velger dette, rett å slett fordi det ofte er så ufattelig underholdende. Spillet er ikke en revolusjon, men underholdende? Ja.
