Neverwinter Nights 2
Jepp, oppfølgeren til CRPG-et med verdens mest generiske plott har nå vært i sjappene en stund, og siden Obsidian (utviklerne) gav ut versjon 1.3 for noen dager siden, går det endelig an å spille det uten å få FPS på nivå med den prosentvise oppslutningen til Hvit Valgallianse på Grünerløkka. For å ta den tekniske biten først, så er Neverwinter Nights 2 (heretter NWN2) et spill som krever sin maskin, og som ikke gir så altfor mye tilbake. Noe av skylda må det relativt sofistikerte scriptesystemet ta; hele spillet er laget i et verktøysett som følger med på DVD-en (og som lar deg mekke dine egne rollespilleventyr så sant du har litt teknisk kompetanse, en skribent i magen og noen hundre ledige timer), og det å skulle drive dette i tillegg til selve spillmekanikken og grafikkmotoren kan få mange silisumbrikker til å svette bare ved tanken. Dermed ser ikke NWN2 så fryktelig stilig ut; de som er vant med Oblivion eller Gears of War kommer til å merke en betydelig forskjell. Når det er sagt har Obsidian trimma grafikkmotoren ganske kraftig, så alle miljøene ser mye mer variert ut enn det som var mulig i NWN1; spillet har også så langt vært fjellstøtt for meg, uten noen kræsjing eller annet snusk.
Men ja, selve spillet. NWN2 bygger på en temmelig regeltro implementasjon av Dungeons & Dragons v3.5-reglene, med visse tillempinger som gjør det mer spillervennlig. For eksempel tar det fem sekunder å hvile banden din tilbake til fullt liv, og når døden inntreffer er det (takke faen) ikke noe verre enn at dauinger spretter tilbake til de levendes rike så sant dine resterende kumpaner overvinner faren som fikk dem til å trekke i pennalet. Uansett så betyr DnD-reglene - i kombinasjon med Forgotten Realms-settingen - at vi snakker generisk fantasy her, med et gjennomtestet regelsystem som brukes av drøssevis med ostepopfans over hele verden; hvis du er allergisk mot orker, troll, alver, dverger og sverdkamp med masse "I wanna cast Magic Missile at the darkness!" innimellom, bør du nok satse på noe annet. Når det er sagt så har Obsidian (som består blant annet av flere av folka fra Black Isle, som blant annet lagde Planescape Torment i sin tid; som for mange (inkludert meg) er ett av de syv underverker innen spillverdenen) gjort mye for å styre litt unna de mange klisjeene man ofte forbinder med DnD. Blant annet kan man nå spille som planetouched (som da er et menneske med enten engler eller demoner i slekta) i tillegg til cirka tre tusen forskjellige typer alv, dverg, hobbit, gnom, menneske, halv-alv, halv-ork, Halvor og kommuneansatt. Noen av de der kan være løgn. Når man så har valgt rase, velger man mellom de tradisjonelle klassene: Soldat, berserker, paladin, palamin, palanoenandresin, grensevakt, skaubjønn, tjuvradd, trekkspellreparatør, pianostemmer og homse. Så kommer en fin liten vri inn i bildet: Alignment. Dette er da to adjektiver som til sammen bestemmer den moralske rettesnora til figuren din. Den første biten bestemmer hvor lovlydig du er; rettsskaffen, nøytral eller kaotisk. Andre divisjon viser hvilke verdier du har; gode, nøytrale eller onde. Selv om dette har blitt justert siden gode, gamle Advanced Dungeons & Dragons 2nd Edition (hvor en ekte nøytral figur måtte bytte side i et slag hvis den ene fikk et overtak og kaotisk nøytrale figurer i praksis var fullstendig sinnssyke), har det fortsatt en innvirkning på hvordan folk oppfatter deg i spillet. Jeg startet som en rettsskaffen ond fysak, men jeg er tydeligvis eslet til noe bedre og er nå gått over til å være rettsskaffen og nøytral. Dette innebærer at jeg ikke lenger kan bruke den fine kniven min som kun kan brukes av onde figurer, og at jeg kommer til å tenke meg litt om før jeg truer med deng hvis jeg føler jeg får for lite igjen for mine rettsskafne handlinger.
Uansett, historien i spillet har enda ikke hatt så mye å si i løpet av mine (anslagsvis fem-seks) timer med spillet, men figurene du møter er en helt annen sak. NWN2 er utrolig velskrevet, og figurene føles faktisk ekte - blant annet fordi jeg klarer å forutse deres reaksjoner rimelig presist basert på den beskjedne kunnskapen jeg har innen feltet psykologi. Eksempelvis møter man tidlig en fusentast av en dverg som later til å leve for å starte slåsskamper på ymse vertshus, men etter litt prat finner man kjapt ut at dette er en kar med prinsipper ("du ser, eg slest for ei sak!"). Blant annet synes han ikke det er redelig med ran eller mord, med mindre man tar igjen for noe, så klart. Hvilken betydning har så dette? Jo, en slik holdning kan gå på tvers av et annet medlem i gruppa som foretrekker en litt mer subtil fremgangsmåte og som ikke tar fem øre for å skjære huet av noen for å plukke med seg en pengepung. Å holde moralen oppe og gruppa samlet, er noe du må ta ansvar for gjennom dine handlinger og utsagn. Et rollespill hvor man faktisk må spille en rolle og tenke over hvordan man oppfører seg? Du store.
For meg er det kvaliteten på manus og valgmulighetene som gjør NWN2 så lekkert. Dette minner meg om Baldur's Gate-spillene, og til en viss grad Torment; selv om settingen og historien ikke er like sterk som i sistnevnte, er den litterære kvaliteten på topp. Konsekvens: Liker du ikke å lese, bør du heller leie en film.
Til slutt noen punkter for de av oss som har kjørt gjennom Neverwinter Nights 1 fra før av. Ting som har blitt forbedret inkluderer det at spillet nå har med et verdenskart - med andre ord får du se flere miljøer enn bare stein og by og stein og by i kapittel en, fordi du ganske enkelt reiser gjennom et mye større område. En annen ting har jeg hintet litt til tidligere, og det er rett og slett at det er slutt på våset fra NWN1 hvor man ikke kunne sette sammen en gruppe eventyrere og isteden måtte ta til takke med maks en spillerfigur, en leiesvenn og en dyrekompanjong; nå kan du styre en gruppe på opptil fire eventyrere som du har full kontroll over. Når du kommer litt ut i spillet kan du når som helst endre sammensetningen av gruppa ved å besøke et vertshus i Neverwinter. Faenmeg på tide. Sånn ellers håper jeg du likte musikken og lydene i NWN1 da du spilte det, for så godt som alt av audio gjør en ønskereprise her (inkludert de samme stemmesettene for hovedpersonen). Selv likte jeg musikken i NWN1 godt, og de få nye snuttene i oppfølgeren ligger i samme gate, så det er ikke noe problem for meg. Når det gjelder de tre-fire utropene som gaules hver gang noen kaster en magisk missil på mørket, så tåler jeg vel å høre dem tusen ganger til når jeg allerede har hørt dem tusen ganger fra før av.
Uansett så nøler jeg ikke et sekund med å anbefale Neverwinter Nights 2 til alle tilhengere av vestlige rollespill til PC som ikke har gått lei av Ringenes Herre enda.
Flere som spiller, eller noen som lurer på hva dette er for noe opplegg? Noen som vil få istand noe flerspilleropplegg? Dette er tråden.
