Persona: How I learned to stop being emo and love JRPGs

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#1
GTAIV er kjøpt inn, men jeg har ennå ikke startet det, da jeg heller spiller Persona 3, eller for å ta den fulle tittelen: Shin Megami Tensei: Persona 3 FES. FES står muligens for Festival, og er rereleasen med bonusstæsj og et nytt kapittel.

Greia er ihvertfall: Det er 25 timer i døgnet. Timen mellom 00 og 01 kalles The Dark Hour, og denne timen blir alle vanlige mennesker transmogrifisert til kister, all mekanikk og elektronikk stopper opp, og Tartarus, et tårn som er en slags portal til en annen dimensjon full av monstre, såkalte shadows, dukker opp. Våre helter er spesielle, da de ikke transmogrifiseres til kister under The Dark Hour, og kan derfor slåss mot disse skyggevesenene, ved å påkalle en såkalt Persona i kamp. Dette gjøres med et redskap som kalles en Evoker, som kontroversielt nok ser ut som en pistol som de retter mot hodet sitt og trykker av.



Hovedpersonen har i motsetning til de andre figurene muligheten til å ta på seg en drøss forskjellige Persona-er, og det er her det blir artig. Persona-er drar nemlig kraft fra sosiale bånd, S-Links, og for å styrke disse må du bruke av dagen din til å henge med forskjellige NPC-er etter skolen. For ja, du går på skolen også.

Du spiller dag for dag. En vanlig dag går gjerne: Stå opp og stikke på skolen -> Bruke etterskole-perioden til å enten henge med ei jente/dra på trening for svømmelaget/studere i biblioteket/hjelpe klassekameraten Kenji å sjekke opp en lærer. Når så kvelden kommer kan du enten stikke på kjøpesenteret for å gå på kafe/synge karakoke/spille arkadespill og så gjøre lekser, eller dra til Tartarus for å dungeon-crawle. Tartarus har veldig mange etasjer, og målet er å komme seg til toppen før desember.

Grafikken funker greit nok (det er jo til PS2), men hovedvekten er lagt på design av sære fiender og Persona-er. Det er også stort fokus på at musikken skal være annerledes fra andre spill. Låtene i spillet er for det meste hip-hop, og har veldig ofte tekst med merkelig engrish.



Dette er mitt første Shin Megami Tensei-spill, og det er en del å sette seg inn i. Magier har lite beskrivende katakana-navn, som Agi (ild), Bufu (is), Tarukaja, Sarukaja, Mabufu og sånt, men du kan heldigvis når som helst sjekke hva en skill gjør via statusskjermen din, så det er ikke vanskelig.

Persona 3 ble sluppet i Norge 29. februar, FES har ennå ingen dato.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#2
Virker lovende. Til JRPG å være, altså. :p

Men ja, har prøvd noen av Shin Megami Tensei-spillene før, og av de er det vel SMT3: Nocturne (mener jeg det het?) som satt best. Prøvde meg på Digital Devil Saga 2 også, men det inneholdt stort sett ræva designede dungeons og kjedelige random encounters uten poeng. Men så var det med ei dame i partyet ditt som kunne bli til en demon med monsterkjefter på puppene, da. Whatever.

Det jeg likte i beskrivelsen din var det med det sosiale aspektet. Har sansen for spill som prøver å sette handlingene dine inn i en annen ramme, istedenfor at det bare blir en lang korridor på veien til sistebossen. Spiller litt Pokémon Mystery Dungeon: Explorers of Darkness på DS-en nå, og der gjør de litt det samme: Spillet er en morsom Nethack-klone, men utapå det er du med i et eventyrerlaug hvor det blir forventa at du gjør visse plikter i løpet av dagen. Det går mye av seg selv, men den ekstra dimensjonen gjør at spillet blir mer kos. Virker som om Persona 3 har litt det samme gående, og det interesserer. :)

Skal nevnes at de JRPG-ene jeg har hatt mest sansen for, har hatt en eller annen sånn gimmick som har muntra opp innimellom grinding og slike ting. For eksempel Shadow Hearts: Covenant, hvor humoren og designen i spillet var så på bærtur at jeg koste meg mens jeg spilte.
 

Lodin

Der Politipresident
#3
Det er en dating sim med små innslag av dungeon crawling. Ikke la dere lure til å tro noe annet. :p
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#4
Istedenfor å grinde monstre, så grinder jeg stats. Bare 100 kopper til med Pheromone Coffee, så har jeg høy nok Charm til å komme meg i trusene til Yukari. =D

Og jeg har ikke sjekket noe FAQ mens jeg har spilt spillet, men jeg kommer til å sjekke en for å finne ut hvordan man får Persona-en Mara (sannsynligvis NWS).
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#5
Det var noen som lurte på hvordan kampsystemet funket. Vel, det er litt ala Earthbound, hvor du kan se fiendene i fengselet du kravler. Størrelsen på skyggen sier hvor mange fiender som er i den, og det er veldig nyttig å kunne angripe fiendene før de ser deg, så du får en ekstra turn. Jepp, det er turbasert, og i likhet med mange japanske J-RPGs som ikke er FF, har du kun kontroll over hovedpersonen, mens de andre er kontrollert av A.I.. Taktikk er veldig viktig i Persona 3 sine kamper, og det kan være lurt å scanne nye fiender for å finne ut svakhetene deres, og så bruke den mot dem. En fiende som blir angrepet av sin svakhet (eller får en critical hit mot seg) vil bli Knocked Down, og du får en ekstra runde. Dette kan du fortsette så mange runder du klarer, og klarer du å knocke ned alle fiendene kan du sette i gang et All-Out Attack, som gjør veldig mye skade og vanligvis tar knekken på alle fiendene. Gjør du det bra i kamp vil du som oftest få muligheten til å trekke et kort etter kampen, som kan gi deg bonus-exp, penger, et våpen, en ny Persona, eller i verste fall spawne Reaper, en veldig kraftig fiende som du IKKE vil støte på hvis du er svak. Denne karen dukker også opp hvis du bruker for mye tid i en etasje. Du kan når som helst be gruppa di å splitte opp for å cleare etasjen for shadows, eller bare utforske. Finner de skatter gir de dem til deg når dere møter opp igjen. Veldig praktisk.

Hvis noen har sett på screenshots og lurer på hva den nedtellinga er til, så er det antall dager igjen til fullmåne. Hver fullmåne dukker det nemlig opp noen ekstra kraftige shadows utenfor Tartarus. Fullførte juni-fullmåneoppdraget nettopp, to shadows, Hierophant og Lovers, hadde angrepet flere par på et såkalt "love hotel".

Nå er det snart sommerferie, og jeg får mer tid til å fokusere på S-Linkene mine. Men først er det eksamener, så da er det bare å sette seg på biblioteket og studere. Jeg har uansett null sjanse med Mitsuru hvis jeg ikke får bra karakterer. :(

Jeg vil nevne lokaliseringa av spillet. Atlus har gjort en kanonjobb med oversettelsen; den er fullt på linje med Phoenix Wright-spilla (men med færre stavefeil). Figurene er troverdige, og stemmeskuespillet til ihvertfall kjerneteamet er veldig veldig bra.

Har jeg forresten nevnt at Persona 3 FES er en budsjettutgivelse? Har du PS2/PS3 som tar NTSC-spill, kan du få bestilt det for under 200-lappen fra de fleste amerikanske sjapper.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#6
Kjapp oppdatering: Er du som meg og står uten mulighet til å spille NTSC-PS2-spill, så fant jeg Persona 3: FES på PlayX.no sine hjemmesider til 359 kroner. Eneste aberet er at utgivelsesdato ennå ikke er klar. Men da vet man iallfall at noen står klare til å ta det inn når det dukker opp.
 

Sjutten

Sjutt just got real.
#7
Yetipants er som seg selv og står uten mulighet til å spille NTSC-PS2-spill! *peke*

Jeg har spilt i litt over en time og det virker som et koselig spill så langt. Dessverre har jeg ikke noe særlig tid til å spille for tiden grunnet flytting, men til neste helg blir det nok fullt kjør. Jeg er selvsagt forelsket i Yukari allerede :elsk:
 
#8
noen som vet om det er stor forskjell på Persona 3 og persona 3 FES?
Hvor er det billigst å kjøpe pal versjon?
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#9
snickerspedia skrev:
FES, in addition to adding a great deal of content (both game play and storyline-related) to the main game, includes a continuation of the story entitled The Answer, totaling for an extra thirty hours of game time. When starting a new game, the player is prompted to select The Journey (known as "Episode Yourself" in the Japanese version) or the aforementioned The Answer ("Episode Aegis" in the Japanese version). The Journey is the original game with added quests and events, whereas The Answer can be considered a sequel, featuring Aigis as the main character, and the complete ending. FES also contains extra costumes and a new weapon synthesis system, twenty-three more Persona, and a "hard" difficulty setting (the original Persona 3 came available with only Easy and Normal modes).
Det tidligere nevnte penismonsteret var med i originalen også, men ble sensurert vekk i den engelske. Han er tilbake i FES.

I tillegg er det lagt til enkelte tweaks, f.eks er S-Links litt lettere å øke.

Europeisk dato for FES er ikke kunngjort ennå.
 
#10
Jeg elsker P3. Jeg så det aldri her i Norge, men bestilte fra Storbritannia. Jeg brukte over 80 gode timer på det, og ble forelsket. Nesten, da.

For et par uker siden bestilte jeg Swap Magic, og har allerede rukket å runde The Answer på P3:FES. Etter dette ble jeg virkelig glad i P3, og ser det på en av mine topp 5 spill noensinne. (Jeg er en JRPG-tilhenger :p)

Holder nå på The Journey, hovedhistorien, på Hard. Deilig med FES, at kampene ikke er helt like og hverdagen er litt forandret, slik at det ikke bare blir det samme om igjen. Jeg planlegger å skaffe meg max på Charm, Academics og Courage første gjennomgang, så andre gjennomgang følge en guide på å maxe alle Social Links. Og samtidig skaffe meg alle 170 personaer. GOTTA FUSE'M ALL

Men wow, Hard var veldig vanskelig. Før jeg fikk fuset litt var det faktisk utrolig vanskelig på de aller første etasjene i Tartarus. Men det liker jeg, Normal var bare litt for lett. Selv om noe av det som gjør Hard vanskelig er at man misser dobbelt så ofte omtrent, og det gjør kampene litt random :sukk:

Og ja, jeg gleder meg til å fuset Mara!!
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#11
Hadde en bra session i dag. Fuset Mara, Satan, klarte Lilith w/Mabufudyne-requesten, kom meg til toppen av siste blokka, drepte The Reaper, og fikk åpnet Monad. :D

Monad er sjukt. Du går opp level etter nesten hver eneste kamp. Jeg er level 85 nå.
 
#13


Pris: $40
Direkte kontroll over folka dine, så de vil ikke bruke Wind Break når de burde bruke Diarahan.
Ute 9. desember i USA.

Offisiell webside

Gleder meg sykt til dette. Skal bestille med en gang det kommer til Amerika.

Litt kjedelig at det er full kontroll over party, de burde heller lage AI. Gav litt mer personlighet til de andre når de hadde litt egen vilje.
 
#15
Du har garantert muligheten til å skru det av eller på, ala Dragon Quest VIII.
Tja, jeg vil nok slå på auto hvis spillet er for lett. Men jeg hater når Mitsuru bruker Magic Boost, når hun vet at bossen er immun mot magi.

Men det er jo perfekt lanseringstid også. Så bra spill er ment for å spilles i julen!
 

Sjutten

Sjutt just got real.
#16
I dag nådde jeg toppen av Tartarus, etter omtrent 60 timer. Hovedpersonen er på level 50, mens de andre ligger rundt 42. Jeg er en sånn fyr som må bruke alle karakterene og da tar jeg som regel med meg de tre som er på lavest level når jeg bare utforsker og ikke slåss mot bosser. Akkurat nå er det 30. oktober og fire dager til neste fullmåne.

Eneste S-linken jeg har fullført er Chihiro (var det Justice Arcana, tro?), men jeg har level 8 og 9 på en god del. Har også fullt i Charm og Courage, men mangler én level på Academics.

Må si at spillet er ganske moro. Det negative med spillet er at musikken blir veldig slitsom etter 10+ timer og at Tartarus-utforsking er en smule ensformig. Og det at du får game over når hovedpersonen blir knocka ut har resultert i harde knyttneveslag i veggen. Men ellers liker jeg spille veldig godt og jeg gleder meg til firern kommer i desember.
 
#18
Hum, har vært småinterissert i Persona 3 helt siden det ble vist fram på E3 for... Siden før vi fikk høre om Xbox 360? Jævlig lenge siden, i hvert fall. Så ble jeg skremt bort siden det har random encounters, men nå som spesialutgaven er ute i her til lands og under 200 hos play, så kanskje jeg skal gi det en sjanse?
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#20
(Kopiert over fra Hva spiller du-tråden)


Har brutt 65 timer på Persona 4 nå, og jeg har kommet til 4. November (spillet slutter visstnok i Desember). Spillet funker veldig mye som Persona 3, men med en del tweaks og forbedringer. Du går fortsatt gjennom dagene på samme måte, men nå tar dungeon crawling opp hele dagen etter skolen istedenfor bare kvelden. Det er ikke lenger et stort dungeon, men flere forskjellige med forskjellige temaer. Hovedpersonen kan kun bruke sverd istedenfor alle våpen som i P3, du kan ikke lenger bli Tired, fiender er mye vanskeligere å bakholdsangripe (men er enklere å løpe fra), fysiske elementer har blitt kuttet ned til kun ett istedenfor Pierce/Slash/Impact, og viktigst av alt, du har nå mulighet til å kontrollere alle på laget ditt direkte istedenfor AI.

Hovedpersonen kommer til den søvnige lille byen Inaba på den japanske landsbygda. Etter at du ankommer begynner en serie mord … Når det har vært noen dager med regn i strekk blir det ekstremt tåkete i Inaba, og når tåken letter henger det døde folk fra TV-antenner og telefonstolper. Og så er det noe som kalles 'The Midnight Channel', hvor det neste offeret dukker opp noen dager i forkant. Hovedpersonen finner ut at han har egenskapen til å hoppe inn i en TV og dukke opp i en annen verden, hvor han møter en merkelig bjørnegreie som heter Teddie (I den japanske versjonen er Teddie massivt irriterende fordi han slutter hver setning med -kuma, mens i den lokaliserte kommer han i verste fall med teite ordspill (ja, han sier «Bearsona»)). Denne TV-verdenen inneholder Shadows, som blir aggressive når tåken letter i deres verden, og det er da mordene skjer.

Men hvem er det som driver å kaster tilfeldige folk inn i TV-er for å ta livet av dem, og hva er motivet hans?

Lokaliseringa er som forventet fantastisk. Atlus har ikke bare klart å gjøre Teddie ikke irriterende, men han er en av de morsomste figurene i spillet sammen med en biker med enkelte homofile tendenser. Samspillet mellom lagmedlemmene dine er veldig bra skrevet og stemmeskuespilt, og S-linkene er mer realistiske enn i P3. Spesielt de som tilhører onkelen din og datteren hans, som begge strever med tapet av moren/kona på forskjellige måter bevegde meg. Persona 4 klarer veldig godt å få deg til å identifisere deg med den stille protagonisten, så når du har ei jente på rommet ditt føles det uendelig mer belønnende enn noensomhelst grisebilder fra et H-spill, fordi figurenes samspill med deg er skrevet så bra, til tross for at du egentlig ikke har gjort noe annet enn å tilbringe det påkrevde antall dager sammen med dem.

Men på den negative siden er visst oversetterne folk som henger på 4chan/GameFAQs, og det er flust med refereranser til internett-memes («I don't know how much you know about history, but I'm an expert») eller -uttrykk («Haha, are you still all butthurt that I made you skip class?»). :p En annen ting jeg ikke liker er enkelte lengre ikke-interaktive sekvenser som spiser opp dagene dine og føles som de hører hjemme i en sånn 'slice of life'-anime, som campingtur med skolen eller å besøke de varme kildene. Disse er det ikke veldig mange av, heldigvis.

Så … ja. Hvis du kunne tenke deg å spille en vanskelig JRPG med strategiske kamper, demoniske referanser, sim-aspekter, og med en story som er veldig annerledes enn «Her har du en spiss pinne og fem dollar, gå og redd verden», spill Persona 4. Eller 3. Men 4 er hakket bedre, selv om ingen skyter seg i hodet lenger.
 
Sist redigert:
Topp