Spillåret 2014

[Thinaran]

Beklager kjedelig trådtittel, men jeg liker å kunne søke dem opp igjen uten altfor mye knot.

Dette var et stort spillår for min del, Backloggery sier det ble lagt inn 48 nye titler! Inkludert episodebaserte spill og DLC men likevel. Her er spilla jeg runda i år, 2014-spill er uthevede:

Picross-e3
Sam & Max: Season Two
Dragon's Crown
Lego Marvel Superheroes
Resident Evil: Revelations
Broken Age: Act 1
Metro: Last Light
Deadpool
Attack of the Friday Monsters
The Last of Us: Left Behind
South Park: The Stick of Truth
Strider
inFamous: Second Son
Outlast
10000000
FEZ
Dynasty Warriors 8 Xtreme Legends: Complete Edition
Braid
Picross-e4
Tales of Monkey Island
Steamworld Dig
Kirby Triple Deluxe
Wolfenstein: The New Order
Lego Batman 2: DC Super Heroes
inFamous: First Light
Warriors Orochi 3 Ultimate
Middle-Earth: Shadow of Mordor
Sam & Max: The Devil's Playhouse
Shadow Warrior
Dungeons & Dragons: Tower of Doom
Dungeons & Dragons: Shadow of Mystara
Ace Attorney Investigations: Miles Edgeworth
Dragon Age: Inquisition
Puppeteer
Far Cry 4
Injustice: Gods Among Us

2014-spill innkjøpt men ikke fullført: The Evil Within, Lego Batman 3, Drakengard 3

Så det er 19 fullførte 2014-spill, av disse var syv porter fra PC/PS3-remasters.

Når jeg diskvalifiserer DLC og addons (DW8XLCE f.eks) ser Topp 10 slik ut:

1. South Park: The Stick of Truth - Den eneste JRPG-en jeg fullførte i år var og det beste spillet. Vel, marginalt. Alle toppspilla er 8/10-spill og det var ingen skikkelige kremopplevelser som 2013s Brothers, Tearaway, Revengeance, Last of Us og Ni no Kuni. Men South Park er morsomt, og den mest perfekte spilladapsjonen av noe noensinne så den tar en knapp førsteplass.
   
2. Wolfenstein: The New Order - Dette virket skikkelig dritt helt fra jeg først hørte om det, det hadde dårlige trailere, og det mest originale var nazi-mechs. Men wow, dette eier. Det følger Half-Life 2 sin designfilosofi, storyen er interessant, figurene er bra skrevne, og actionen er meget bra.
   
3. Middle-Earth: Shadow of Mordor - Orker er kule. Og artige å drepe. Mordor ber deg drepe en fiende, og lar deg finne ut hvordan selv! Du kan finne info om offeret, finne en svakhet, legge en plan og utføre den, og alle disse fasene er morsomme. Dette ække no Assassin's Creed-tull.
   
4. Far Cry 4 - Egentlig mye av samme greia som Mordor, men med mange flere restriksjoner. Det er gøy å spille, men det er litt for dårlig/kjedelig skrevet til å nå topposisjon. Og jeg HATER "Return to mission area!"-meldinger.
   
5. Kirby Triple Deluxe - Det er Kirby! Og det eier! Jeg runda det tilogmed to ganger etter hverandre!
   
6. FEZ - Magisk. Fantastisk soundtrack og en nytelse å spille. Men jeg brukte en del walkatru for jeg har ikke tålmodigheten til sånne hjernepussler bestandig.
   
7. inFamous: Second Son - Et godt open world-spill, men med en litt døll historie og en ganske døll by, hvor traversinga er for enkel i forhold til de gamle. Men slåssinga og powerne redder mye, du føler deg skikkelig mektig. Runda det to ganger.
8. Shadow Warrior - Kjapp, artig FPS av en type jeg ikke har spilt siden Serious Sam 2 fra da jeg spilte PC-spill. Gromt. Med masse XP og skill points og samling fordi 2014 da.
   
9. Steamworld Dig - Koselig spillopplevelse og et av få Vita-spill jeg runda ifjor, rett og slett på grunn av dårlig utvalg.
   
10. Strider - Det har vært et svakt år når detta havner på ei toppliste. Jeg trenger en Wii U.

Beste ikke-2014-spill: Puppeteer. Herregud Puppeteer. Liker du spill med originale uttrykk? Liker du spill som gjør ting du aldri har sett før? Liker du sinnssyke boss battles? Har du gode minner om … Treasure? :3 Og rent artistisk er det nok det peneste spillet på PS3. Og det er i 3D!

Største skuff: Dragon Age: Inquisition. Skrivinga og storyen er grei, men det tar lang tid før spillet blir noe gøy. I mellomtiden er det over 9000 ultradølle fetch quests og enda flere tekniske bugs og glitches som lett burde vært oppfanga i QA. Men selv om de hadde utsatt spillet for å fikse bugs hadde fortsatt alle filler-questene vært kjipe.

Dårligste spill: Mercenary Kings. Tenk hvis de bare kunne laget en streit hyllest til Metal Slug med Paul Robertson-art istedenfor denne evige grindinga og gjenspillinga av møkkabrett? Et annet spill jeg ga opp på var Crysis 3, også fra PS+. Det er ultralineært og ikke gøy å spille. Jeg kunne sikkert peisa gjennom det men enda en sånn strikt "gjør disse tinga i denne rekkefølgen, følg etter denne offiseren så han kan åpne dører for deg"-FPS, og det orket jeg bare ikke. Slutt å lag sånne spill! Nei! Fy! Lag mer som Wolfenstein!


Ser mest fram til i 2015: The Witcher 3, Batman: Arkham Knight, Uncharted 4, Persona 5 … vent, er det alt? Okei, WiiU it is.

 

[Yetipants]

Det er bare å innse det: 2014 var et møkkaår. Hvis du ikke eier en PC eller en Wii U. Jeg har ikke tenkt å rangere en dritt, med unntak av mitt GOTY som er rimelig opplagt. Greia er så klart at dette er spilla jeg vil trekke fram spesielt fra 2014. Kjøp dem.

PS: Kategoriene er funnet på etter hvert.

Årets plattformspill: Donkey Kong Country: Tropical Freeze, Strider, Kero Blaster, Shovel Knight
DKC:TF er noe jeg plukker fram igjen med ujevne mellomrom og koser meg skikkelig med, helt til jeg ragequitter. Det er utsøkt skrudd sammen, men krever litt for mye innsats til at jeg orker det mer enn i korte perioder. Strider var et kjærkomment blæst fra pæsten, og jeg likte hvor presist det var. Årets action-plattformer blir likevel Kero Blaster; har jeg egentlig skrevet om det før? Uansett, det er det nyeste spillet fra Daisuke Amaya, også kjent som karen som mekka Cave Story helt mutters aleine. Han fikk litt mer hjelp på Kero Blaster, men det har fortsatt den samme touchen, dog mye mer lineært og rett-fram ækksjen enn Cave Story. Det hindra meg ikke i å runde det fire ganger rett etter hverandre. Shovel Knight går av med den ettertraktede Årets Mega Man-prisen.

Årets online: Titanfall og Hearthstone
De to eneste onlinespillene jeg brukte noe særlig tid på i det hele tatt. Titanfall er fortsatt helt fantastisk, men jeg hæler dårlig å spille med vilt fremmede. Erketor gjorde sin plikt og stilte opp flere ganger, all ære til ham for det. All ære til frua på bildet ovenfor også. Hearthstone har så klart alle spilt, så alle veit hvor utsøkt det er. Jeg klarte til og med å vinne en kamp med min Magiske Roy-deck som jeg mekka på fylla. Etter minst tredve forsøk, riktignok.

Årets multiplayer: Sofaen
Sofaen vant klart kampen om multiplayer i 2014, med en laaang rekke ypperlige sofa-versus-spill: Samurai Gunn, Towerfall Ascension, Nidhogg, Mario Kart 8 og Super Smash Bros. 4. Alle disse spillene er innmari intense brawlere (Mario Kart også), og kan anbefales hvis du har lyst på færre venner og/eller skilsmisse. "Hvor skal du sove i natt?!"-prisen går til Smash Bros. Bonus: Årets beste musikk-pris går til Mario Kart.

Årets puzzlere: Threes og Pullblox World
HVA MENER DU MED AT DU IKKE HAR KJØPT THREES ENNÅ, VEIT DU IKKE AT DET ER STRAFFBART. Pullblox World er for deg som vil le hånlig i en halvtime og så angre bittert på det ettersom du slår krøll på hjernen for å finne ut hvordan du skal løse faenskapen som kommer etter hvert.

Årets sjanger: Rollespill
Rollespill er liksom det jeg liker best her i verden, da. Fikk vi noe nytt på den fronten i 2014? Ha ha ha. Ha ha! De jeg har kjøpt: Shadowrun: Dragonfall, Divinity: Original Sin, Sunless Sea og Wasteland 2. Og alle disse er ånklie PC-RPGs av den gamle skolen. Nå trenger jeg bare en Kickstarter som har som mål å skaffe tid nok til å spille gjennom alle.

Årets "dæven dette kommer til å bli ræva, oisann det eide visst": Wolfenstein: The New Order og Alien: Isolation
Omtrent hverandres rake motsetninger, med det unntak at jeg ikke levnet enda en jævla Wolfenstein-reboot og nok en hersens Alien-cash-in mye ære. Før jeg leste litt omtaler og fant ut at dette nok var noe å teste likevel. Ålreit å ta feil, nesten like mye som å skyte nasser med doble hagler og holde pusten mens man leker gjemsel med 'n Ali-Jens.

Årets skytespill: TxK og Geometry Wars 3
TxK er... vel, det er kulminasjonen av stort sett alle designideer Jeff Minter har hatt de siste åra. Verdens beste utgave av Tempest, med et sykt bra soundtrack (årets nest beste) og akkurat nok greier til at jeg ikke har noen problemer med å anbefale folk å kjøpe en Vita for å få spilt TxK. Geometry Wars 3 blir litt billigere for de fleste, siden det bare er en helstøpt men rimelig uspektakulær tostikkeskyter for de som liker sånt. Jeg får også skvise inn en liten anbefaling til de som lurer på om det er verdt å bruke mesteparten av sommeren på å sperge over R-Type Final: Ja, det er det.

Årets spillkonsoll: Wii U
Det er bare å innse at hvis du ennå ikke eier en Wii U så har du nå gått glipp av noen av de aller beste spillene som er gitt ut på flere år. Super Mario 3D World fra 2013 er i seg selv ille nok å misse, men i 2014 lot du Hyrule Warriors, Scram Kitty and his Buddy on Rails, NES Remix og Bayonetta 2 slippe unna i tillegg til de andre jeg har nevnt oppi her. Den kjipeste Wii U-modellen går nå for en tusenlapp enkelte steder, så... nei, jeg veit ikke hvorfor den ikke selger. Folk hater å ha det artig, tydeligvis. Og i 2015 da? Nei, bare et open world-Zelda.

Årets spillmaskin: PC
Ikke at det holder med en konsoll, da. Du må så klart ha en skikkelig PC så du får spilt noen ordentlige rollespill som nevnt, og Elite: Dangerous. Både RPG- og romskip-lykkejeger-sjangeren hadde et strålende 2014, og da blir jeg glad. Bare på IBM-PC-kompatible apparater.

Årets mobilspill som ikke er Threes: 80 Days, Crossy Road og Desert Golfing
80 Days er tidenes mest perfekte spillmatisering av en roman og jeg vil egentlig ikke si så mye mer enn akkurat det, bortsett fra at det koster omtrent tredve spenn og er verdt minst det dobbelte. Du MÅ ikke ha lest Jorden rundt på 80 dager først, men det er innmari stas å kunne få litt uttelling for det mens du spiller. Crossy Road ble årets freemium-guilty pleasure (det er en endeløs Frogger-klone med kolossalt sjarmerende grafikk og du kan låse opp doge som spillbar figur), mens Desert Golfing er verdens aller beste spill noensinne og mediets Citizen Kane. Slutten vil få deg til å måpe.

Årets demo: Metal Gear Solid V: Ground Zeroes
Jævlig stoked for The Phantom Pain nå, merker jeg. Håper bare de har kutta ned filmklippa, sånn som GZ lover.

ÅRETS ALLER ALLER BESTE SPILL UDISKUTABELT: Dark Souls II
Oj, vilken överraskning. Dette er spillet jeg har spilt mest i 2014, og... vel. Jeg er fortsatt hemningsløst ræva i Dark Souls, men det har lite å si. En triumf.

 

[Agradula]

Vil nevne noen få spill. Skriver på mobil så kan prøve ordentlig i kveld

Walking dead season 2
Fordi altså. Det fjernet alt det dølle puzzlegreiene fra sesong en, noe som gjør at det føles mye tightere og mer to the point. Meget godt spill (synes jeg)

Threes. Min beste venn på t-banen, bussen, på dass. Elskere.

Minecraft. Alltid. Hvert år. Jepp.

Alien isolation. Jeg tør ikke å spille det, men jeg elsker det.

Hva gleder jeg meg til i 2015?

Ps4:
Bloodborne

PC:
Evolve
Witcher
Hotline miami 2

WiiU:
Starfox
Splatoon
Kirby

Hva jeg er nysgjerrig på og håper vi får vite mer om. Skriver på mobil så google titlene.

Metallhjul: fantomsmerte
Mirror's edge
Zelda
No man's sky
Drift stage
Firewatch
The witness
Routine
The mighty no.9
Crypt of the necrodancer
Titan Souls
Cyberpunk 2077
Torment: tides of numenara
Pillars of eternity
Neon struct
Doom
Unreal tournament
M&m heroes VII
Galactic civ III
White night
Draugen
Resident evil remake.

 

[CockMcBalls]

Nå skal jeg jammen bruke søndagen min på å google 22 spilltitler Agradula er nysgjerrig på og håper vi får vite mer om.

 

[Yetipants]

"jøss lurer på hva doom og unreal tournament kan være for noe rart"

 

[Agradula]

Cockmcballs:
Jeg skrev at jeg skulle fikse mer senere i kveld. Men deling av linker på mobil er så ræva at jeg får vondt.
Kan dele denne, http://www.rockpapershotgun.com/2015/01/01/best-pc-games-of-2015/
Leste den, så skrev jeg titlene på de jeghusker å ha lest om før og som jeg syntes virket greie. Det er ihvertfall mange av de på den lista.

 

[demake]

Hva har jeg spilt i år som ikke er brettspill? Dark Souls 2 og 4/5 Walking Dead sesong 2.

Årets spill: Dark Souls 2

Hva gleder jeg meg til neste år? Bloodborne.

Sier litt om hvor jeg er i livet. Nyttårsforsett for 2015, prompe mer.

 

[Shinra85]

Tja. Spillåret hoppa i en DeLorean og kjørte tilbake til tidlig 1990tall og NeoGeo-kjøret. Så, fint lite nye spill i år, ingen som ble fullført og komplette.

MEN: DarkSouls 2 eide, South Park: Stick of Truth eide. Binding of Isaac: Rebirth elska jeg. Cavern Kings betaen var også helt fantastisk. Og Wasteland Kings.

Mest spilt i år:

Metal Slug 2
Samurai Shodown 2
Ghost Pilots

Alt på NeoGeo.

 

[Jæveltango]

Helt tydelig at dette har vært et mellomår, fordi det er få spill som virkelig har gjort inntrykk. Her er min topp fem:

1. Alien: Isolation.

Jeg forstår godt hvorfor dette spillet glimrer med sitt fravær på mange lister. Det er alt for langt, har en ekkel kontroll, og mange av kampene (Les: Working Joe's) er klønete. Men når det kommer til stemning, så er det i en helt egen klasse. Ikke siden Bioshock Infinite har det blitt gitt ut et spill med en så velrealisert verden. Den føles levd i.

Lydbildet er også i en helt egen klasse. Jeg kan ikke for mye teknisk om produksjon, men det foregår vanvittig mye forskjellig i lydbildet. Man hører skrik gjennom korridorene, det sprekker i rør, og monsteret dunker i ventilasjonsanlegget. Spiller du dette med surround-headset, så kan jeg garantere at du kommer til å pisse på deg.

Selv om historien er minst ti timer for lang, så har den mye bra for seg. Spesielt hovedkarakteren må være den beste kvinnelige protagonisten siden Lara Croft i siste Tomb Raider. Jeg vil også hylle det for å være så kompromissløst som det er, til tross for å være en AAA-tittel, med skyhøyt budsjett. Hvilke andre AAA-spill hadde for eksempel implementert et slikt lagringssystem?

2. Middle-Earth: Shadow of Mordor

Dette er et underlig spill. Man kan på mange måter sammenligne det med Sleeping Dogs, som stjelte elementer fra alle mulige spill, og som endte opp med å redefinere sjangeren sin. Shadow of Mordor gjør det samme, med å stjele klatringen/bevegelsesmønsteret til Assassin's Creed og slåssingen til Batman-serien. Men på samme måte som Sleeping Dogs, så føles det så uendelig mye bedre i ny innpakning.

På toppen av dette solide fundamentet, så har man Nemesis-systemet. Shadow of Mordor hadde vært et kompetent spill uten systemet, men det blir hevet opp til et helt annet nivå når alle elementene kommer sammen. Jeg orker ikke å komme med en lang og detaljert avhandling om hvordan det fungerer (Da kan du heller lese Kevin Levines skriverier hos Medium), men i praksis gjør det at man kan skreddersy sin vei gjennom historien, den humaniserer fiendene dine, og den bidrar til at du må leke med spillmekanikkene. Når systemet slår inn for fullt mot slutten av spillet, så kan man ikke bare brawle seg gjennom som man gjorde første timene. Du må eksempelvis få en av undersottene over på ditt lag, få han til å skape ubalanse og interne maktkamper i hierakiet, drepe livvaktene til sjefen, og deretter isolere han og gjøre han til et lett bytte. Det har blitt skrevet mye om Nemesis-systemet, men det er virkelig så bra som alle skal ha det til.

Shadow of Mordor ser bra ut rent teknisk, men er ekstremt uinspirert og kjedelig når det kommer til design og historie. Jeg husker knapt navnet på en eneste hovedperson bortsett han du spiller. Om de hadde hatt dette på plass, så kunne vi snakket om en virkelig klassiker.

3. Wolfenstein: The New Order

Fra utsiden kan dette virke som et tankeløst skytespill, der du plaffer ned horder med nazister. Wolfenstein er det også, men det er så mye mer. Det har årets beste fortalte historie, som er overraskende moden og velspilt. Det er en triumf i seg selv å balansere dette med hva du faktisk gjør i spillet, som er helt på grensen til det komiske.

4. Transistor

Ved siden av Nemesis-systemet, så går min pris for beste gameplay-mekanikk til Transistor. Et ekstremt engasjerende gameplay, med så godt som uendelig med kombinasjoner å leke seg med. Spillet starter seigt, men åpner seg veldig etter en time eller to, når du har fått litt krefter å jobbe med.

Spiller har også en perfekt lengde. Jeg er tilhenger av korte spill (Type sju, åtte timer), men som heller har stor gjenspillingsverdi.

Vil også hylle musikken, som er komponert av samme mannen som lagde musikken i Bastion. Sporet 'Impossible', som blir spilt under siste-bossen, har jeg hørt ca. femti ganger på jobb det siste halvåret.

5. Desert Golf

Jeg spiller nesten ikke på mobil lenger, da markedet flyter over av cash-grabs og dårlige kopier. De virkelige kvalitetsspillene flyter sjeldent til overflaten. Men dette har jeg hatt det mye gøy med. Det jeg liker mest med Desert Golf er at det tar inn over seg særegenhetene med mobil-spill, og legger opp løpet deretter: Det er enkelt i utformingen, det er raskt å plukke opp når du venter på t-banen, og har et minimalistisk uttrykk.

Årets dårligste: Far Cry 4, Watch Dogs.

Begge to fra Ubisoft. Det er noe med med dette firmaet som jeg ikke helt klarer å bli venn med. Felles for de begge er at det skjer så jævla mye. Du finner samme greia i Assassin's Creed-serien. Jeg plukket opp Far Cry 4 igjen her om dagen, og åpnet kartet. Jeg ble nesten slått i bakken av hvor mange mikrosystemer, fetch-quests og andre greier som ligger i spillet. Pluss på litt UPlay, for good measure. For min del, så ender det bare opp med å bli ufokusert. Historien i spillet er også intetsigende.

Watch Dogs er uansett verst i klassen, og årets skrekkeksempel på forhåndshype som ikke klarer å leve opp til forventningene. Et sjelløst og derivativt spill, som har noen seriøse tonale problemer. I det ene øyeblikket er det tykk og god neo-noir-stemning, før man plutselig setter seg i en bil og Vampire Weekend og 2 Chainz begynner å spille. Det hadde vært et bedre spill om de droppet sandkasse-konseptet og heller leverte en strømlinjeformet tredjepersonsskyter som utbroderte og finpusset hacke-gameplayet og noir-stemningen. Skytingen er egentlig helt 7/10, og hackingen åpner for en rekke interessante og morsomme sekvenser. Problemenet er alt det andre. Det renner over med totalt uinteressante mikrosystemer som er der bare fordi. Fyllstoff, rett og slett.

Mine forventninger til Ubisoft er per dags dato tynnslitt, og jeg skal etter beste evne prøve å unngå hypetoget til The Division når det trommer i gang for fullt i løpet av inneværende år.

Årets skuffelse: Destiny.

Jeg sank nærmere tredve timer inn i dette, og kom meg til level 25. Det er med andre ord mye med dette spillet som er strålende. Skytingen er tight, alt av design ser vanvittig bra ut. Til og med meny-grensesnittet er på et helt eget nivå! Men når du ser på hva de har bygd på toppen av denne grunnmuren, så kan man virkelig begynne å lure på hva som har skjedd internt hos Bungie underveis i utviklingen. Både historien og innholdet virker halvgjort. Man ser hele veien antydninger til et større spill, men som har blitt kuttet drastisk ned. Resultatet er endeløst med grinding av de samme oppdragene, fiendene og områdene. Kuttet de innhold for å selge de senere som tilleggspakker? Hvem veit.

Jeg leser at mange mener at det blir et helt nytt spill når du får innpass til raidene på slutten. Personlig synes jeg ikke at det holder vann at man skal bruker tredve timer før man opplever variasjon. Det vil ikke overraske meg om at Destiny i årene som kommer vil utvikle seg til å bli det spillet det helt åpenbart har potensial til å være, men per dags dato er det ikke i nærheten.

 

[sheriffen]

Har nesten ikke spilt noe, bortsett fra Stick of Truth og noen timer Beyond Earth har spilling blitt til en halvtime med FIFA her og der. Må få gjort noe med det i 2015 gitt.

 

[Sheffield]

Spillåret 2014 har vært ganske ræva. Det har kommet en hel haug med AAA-titler som jeg har kasta bort alt for mye tid på, og sitter igjen med følelsen om at dette egentlig var ganske ræva. Det har kommet lassevis med indietitler som jeg har gleda meg enormt til, men som jeg synes har vært ganske meh. 2014 har vært året for remasters, og det er i og for seg greit nok, men ikke la det bli for mye av det. Nintendo vil jeg veldig gjerne elske, men jeg ender opp med å legge titlene bort alt for fort.

Open World - Du overveldende, ihjelhypa, collectiblehelvetes møkkasjanger.

Som jeg gang etter gang lar meg lure av. Som jeg kaster bort livet mitt på. Som tvinger meg til timevis med kjedelig collectible hunting som jeg ikke klarer å motstå. UBI Soft. Jeg har en høne å plukke med dere, dere har ødelagt denne sjangeren. Alt er likt, og alt er ræva.

Jeg lova meg selv å aldri mer spille Assassins Creed etter treeren. Nå lover jeg meg selv at jeg aldri skal kjøpe mer spill av dere. Dette innlegget er egentlig skrevet i affekt av Far Cry 4. Nå har jeg brukt 20 timer på å spille denne møkka, og jeg har såvidt kommet halvveis. Hvorfor? Fordi det er så mye å gjøre. Alt for mye å gjøre. Det er så ufokusert, og jeg husker nå ikke en gang hva som er greia med historien. Hvem er Pagan Minh sa du?

Jeg skulle egentlig ikke kjøpe FC4, fordi jeg visste at det kom til å være helt likt FC3, men så havna det på julesalg…

Watch_Dogs. Du er en like stor synder. Det var dødskult med litt hackings, men du var egentlig ganske ræva, og akkurat lik AC og FC.
Lurer på hvor mange tårn du må frigjøre i The Crew for å åpne mer av kartet?


Infamous Second Son slakta jeg i et innlegg tidligere i år, og noe særlig mer enn denne setningen fortjener ikke dette spillet.

Jeg har sikkert brukt 100-200 timer på disse spilla i år, og ingen er noe annet enn ræva. Jeg føler mer sinne enn glede, og det er egentlig ikke ok når du føler at det blir som en jobb og et ork å fullføre disse spilla.

Indieræl

Alle indiespill ser dødsbra ut. Jeg elsker konseptene, men det ender ofte med å ofre de lite med tid. Hvorfor? Fordi de ender opp må å være så upolerte, kjedelige eller fulle av ræg.

De kjedelige:
Broken Age – Er det bare meg eller mangler omtrent samtlige nye pek og klikk eventyr humoren og sjarmen fra de gode gamle dager?

Banished – Kult konsept, men det skjer jo ingen verdens ting. Tiden er dessverre ikke den mest interessante fienden, spesielt ikke når det drar seg ut i det lange og kjedelig. GJESP

The Banner Saga – Den perfekte utgangspunktet for et fett spill. Vikinger, RPG, Bioware og kult design. Det ender opp med ensformige kamper, uoversiktlig historie og gjenbruk av scenarioer. HVA MÅ JEG LESE ALL TEKSTEN I ET SPILL!? I 2014? Å HERRE

This War of Mine – Fikk bennern av konseptet, kjøpte det, kom ikke. Tiden er nok en gang ikke den mest spennende fienden. Fullførte det to ganger, i den grad du kan fullføre det. Jeg døde hvertfall to ganger før jeg la det fra meg.


DØ DØ DØ DØDE DU IKKE NÅ? HVA MED NÅ?????
Rouge-søppel. Jeg ser på deg Spelunky, Binding of Isaac og alle dere andre gratis PSN spill som bare vil at du skal DØ DØ DØ og spillet på nytt hver gang. Det blir til at du utforsker 10% av spillet til du blir så lei at du ikke gidder å ofre en tanke på de resterende 90.

Oddworld: New and Tasty – Sorry ass. Nostalgien feilet meg her. Du var ikke like fet som du var på demoskiva mi til Playstation på 90-tallet.


De fine indiespilla:

Steamworld Dig DIG DIG DIG!!!! I dette spillet hamrer du O til har kommet deg ned 750m og oppdager helligheten. På veien samler du gull og diamanter som bidrar til at flere flytter inn i byen og du kan kjøpe flere oppgraderinger.

Vailent Hearts:

Halla UBI Soft. Visste ikke du kunne gi ut et så fantastisk fint spill! Spillet lærte meg mye om 1. verdenskrig, og om følelser og vennskap og sånne fine ting. Spillbarheten var kanskje ikke top notch, men du verden for en stemning og historie!


NINTENDO. Du din gamle ørn. Du bare gidder ikke fornye deg du.

Mario Kart 8, Legend of Zelda: A Link Between Worlds, Donkey Kong: Tropisk nedkjøling
Jeg vil så gjerne elske dere og gi dere alle en GOTY. Men det får jeg meg ikke til. Dere er jo akkurat det samme som før, og det er kult det. Men jeg klarer ikke spille dere over lengre perioder. Det er ikke noe nytt som trigger oppmerksomheten min.

Kompisa mine foretrekker FIFA fremfor deg. Ta lærdom. Bli kul eller no.

REMASTERS TIL FULLPRIS ANNO 2013
Når ble vi så dumme at vi gadd å betale fullpris for fjorårets spill på nytt? Jeg gidder hvertfall ikke med mindre jeg ikke har prøvd det før…eller venta

The Last Of Us: Remastered. Jadajada du var ok nok du. Men IKKE så bra som hele verden skal ha det til. Pris for tidenes mest irriterende DLC.

Grand Theft Auto V: Jeg var ikke så dum at jeg kjøpte deg på nytt? Jo det var jeg. Denne gangen skulle jeg ta en fordømt stor andel av badgene dine, ettersom jeg ikke fikk spilt deg ferdig på Xbox 360 pga et lengre jobbopphold i Brasil. Du er det eneste Open World spillet som ikke irriterer meg. Du har fått det til. Men når du faen ikke klarer å gi meg non-missable story badges. Hvordan kan du forvente at jeg gidder å bruke tid på å finne alle dine unike stunt jumps?

Har jeg kost meg med noen spill i år? Tja. Jeg har hvertfall spilt veldig mye.
Jeg velger å fremheve disse som kandidater til GOTY 2014.

Grand Theft Auto V - Du er bare så bra, og kan ikke noe for det. Men du var jo GOTY 2013

Valiant Hearts: The Great War – Alle bør spille dette. Ikke hør på alle disse 5/10 anmeldelsene. Sikkert no #gamersgate (hva er det?) som har sabotert.

Pokyman X/Y - Du kom vel i 2013, men jeg spilte deg i hele januar og februar.

The Last of Us: Remastered – Fordi jeg ikke har så mange flere som er verdt å nevne

Steamworld DIG – Jeg storkoste meg så mye at jeg valgte dette foran GTAV

FIFA 14/15 – Du bringer med deg kompiser, øl, smakrangling jubel og skrål. Alene kunne jeg ikke brydd meg stort om deg.

Forza Horizon 2 – Dårligere enn Horizon 1. Storm Island DLC var knall. Men hvorfor har det seg alltid sånn i Forza serien at det er 100 millioner løp? Når man liksom har investert 50 timer og runna det, så er det minst 500 timer til med løp du kan ta. Årets irritasjonsmoment er man må kjøre en Road Trip mellom hver cup. BARE START LØPET OK!?

GOTY 2014 går til INGEN. De fleste på lista over ble gitt ut før 2014, og jeg får meg bare ikke til å gi GOTY til et årlig fotball spill. Det er egentlig helt forbanna krise.
Jeg har også spilt hauger av andre spill som jeg ikke har nevnt fordi de er glemt.


I 2015 gleder jeg til:

Final Fantasy X – Nok en remaster. Men jeg skal spille deg til døde akkurat som gjorde i 02.
Final Fantasy Type 0 – Dette ser ut som hva FF 12 og 13 burde og kunne vært.
Final Fantasy XV – LOL nei det kommer ikke
Metal Gear Solid 5: Phantom Pain – LOL nei du kommer ikke du heller
The Witcher 3 - Det er helt greit. Bare utsett det så mange ganger dere vil. Bare gi meg tidenes beste spill når det kommer.
Xenoblade Chronicles X – Blir nok det eneste jeg kommer til å spille på Wii U neste år, for Open World Zelda kommer ikke til å komme før neste Nintendo konsoll.
Persona 5 – Har aldri spilt noe av denne datingsimulatoren, men jeg har såååå lyst.

Det var da fryktelig så jørpgete den lista var. Nå har jeg ikke fulgte med så godt på hva som kommer i 2015, men jeg gleder meg helt sikkert til en masse indietitler og remastere, nye IPer og flere flotte spill fra UBI Soft.

 

[Jæveltango]

Valiant Hearts koster 40 kronasjer på PS Store for tiden, kanskje på tide å sjekke ut? Hvor lang tid brukte du på det?

 

[Sheffield]

Jeg tipper det var noe rundt 7-8 timer.

 

[Thinaran]

Valiant Hearts har faktisk høyere user rating på Metacritic enn critic rating, som er det motsatte av AAA-spilla de store nettsidene vil at du skal kjøpe. VH er dermed offisielt på lista mi.

 

[Yetipants]

Det var ikke bare spill som skjedde i 2014 da, her er noen andre ting jeg vil kommentere.

Meet the next generation, same as the old generation
"Next-gen" har ennå ikke blitt noe av. Xbone og PS4 har jack shit å by på ut over fetere grafikk enn forrige utgave; Wii U har en jalla tablet som enten er ubrukelig (unntak: Nintendo Land og Game & Wario) eller bare sitter der og irriterer når du skal se på Netflix. I det minste har Wii U fete spill du ikke får tak i noe annet sted, men Xbone/PS4 har ikke en gang det. Igjen: Hvis det kommer en ny dedikert Xbox- eller PlayStation-konsoll etter disse, blir jeg veldig overraska.

AAA råtner på rot
Såkalte "AAA"-spill, hva var det i 2014? Oppkok av gamle greier, og fint lite annet. Ubi har jo gjort et poeng ut av at alle spilla deres skal ha lik struktur; lettvint for forbrukeren, som kan spare flere tusen i året ved å bare spille tidligere spill i serien man allerede eier. Shadow of Mordor ble jo lansert som noe nytt og spennende, men samtlige omtaler har nevnt at traversal-mekanikkene er henta fra Assassin's Creed og slåssesystemet fra Batman: Arkham Whatever. Hva jeg synes om sistnevnte tør være kjent, så der sparte man jaggu litt til. Jeg klarer ikke å komme på en AAA-stortittel fra 2014 som har virka interessant, bortsett fra muligens Dragon Age 3, og selv der er jeg i tvil. Man kan jo alltids håpe på en konkurs eller to.

Spillkulturen i 2014: Det bra
2014 virka som året hvor proppen løsna og det endelig begynte å komme masse forskjellig og sært av skriverier om spill. Jeg har lest en del feminist- og trans-folks tanker om spill, og spesielt perspektiver som er fremmede for meg er veldig artig å lese og bidrar til økt forståelse og nye tanker. Jeg har også begynt å lese Polygon (takket være at Thinaran og Lodin aldri klarer å holde kjeft om hvor dårlige de er), og setter pris på at de ofte finner en annen vinkling enn de tørre storsidene. Leigh Alexander ga ut et par bøker i fjor, og selv om de ikke helt klarte å favne over alt de prøvde, ga de meg nye perspektiver på velkjente ting. Man får håpe trenden fortsetter.

...og, forutsigbart nok, det dårlige
Det er som kjent ikke mulig å ha fine ting, så dermed skjedde #gamergate. Enten du kaller det hatkampanje, forbrukerprotest, actually it's about ethics in games journalism, grøfteknull eller hva som helst, er det udiskutabelt et problem at sånne dramautbrudd uunngåelig fører til trusler om vold, drap eller annet som er straffbart. Videre er det et problem at ellers oppegående folks reaksjon på noe sånt er å si at "jammen du må jo se bort fra det fordi de har noen gode poenger" og så begynne å krangle videre som om det er greit å trusle litt så lenge man har noe å komme med (spoiler det er ikke det). Det er åpenbart at forholdene til minoriteter i spillkulturen trenger å forbedres, like mye som det er åpenbart at etikk i spillpressen alltid er et aktuelt spørsmål. Det gamergate oppnådde, var at det nå ikke er mulig å prate om disse temaene uten at dramalamaen våkner til live igjen. Takk skal du faen meg ha, gamergate, hvil i fred.

Håpet for spillåret 2015 blir vel noe sånt som at AAA-studioene tar til fornuft og at vårs spillæra kjærper ås. Jeg er ikke kjempehappy for at en del voksne spillere tydeligvis har ganske lange og knudrete kjepper i ræva fordi "SJW-ere" og feminister driver og ødelegger spilla vårses, men det gir seg vel med tida. Gått nytt spill År da folke`s

 

[Kleevah]

Dark Souls 2 er nok også uten tvil min GOTY. Virker som spillet alle elsker å hate på i år, men fy faen så bra det er når det faktisk funker.

Ellers er jeg veldig enig i at Wii U hadde et knallår. Hyrule Warriors var definitivt favoritten her med Bayo 2 rett i hælene. Og på MP-sida er det vanskelig å slå feil med MK8 og Smash.

Håndholdt? Var ikke så mye interessant i år, men jeg storkoste meg hvertfall med Layton vs. Phoenix Wright på 3DS så det får nok min stemme her.

Heldigvis (kanskje mest klok av skade) har jeg stort sett hold meg langt det meste av trippel-A titler dere ranter om over. Spesielt Ubi nekter jeg å gi penger til da de bare lager dritt. Årets skuff blir nok da Walking Dead S2, som ikke er krisedårlig på noen måte, men visner helt i forhold til den helt fenomenale S1.

 

[Klaymen]

2014 var et år med mange spill jeg aldri gadd å fullføre. Jeg merker og at jeg burde bli flinkere til å logge spillene jeg spiller. Jeg logger jo tross alt alt av filmer, bøker og serier jeg ser. Uansett, her er det jeg husker av spill jeg har spillt mer enn bare litt, i ca kronologisk rekkefølge:

Hearthstone
Har vært av og på med dette hele året. Blir aldri helt lei, og blir gira på det på nytt ca hver andre måned. Sånn free to play burde være.

South Park: The stick of truth
Helt streit gameplay. Magien for meg var alle referansene, humoren, og det å utforske South Park og kjenne seg igjen.

Castle Crashers
Spiller gjennom dette ca en gang i året over et par øl med en kompis. Like gøy hver gang.

Titanfall
Gav det noen timer og hadde det moro nok, men sånt blir alltid fort kjedelig når man spiller det alene.

Brothers: A tale of two sons
Jeg hadde hørt mye bra om dette på forhånd, og syntes det var litt over ok, helt frem til slutten. Også DEN slutten da.

Mario Kart 8
Digger det. Det beste i serien hittil. Bare synd at alle jeg vanligvis multiplayer med er så inngrodd i enten MK Wii eller double dash, at alle heller vil spille en av de og syns det er for vanskelig å omstille seg.

Resogun
Konge SHMUP som får blodet mitt til å koke. Bare synd jeg suger og ikke klarer andre level engang.

Lego Marvel Superheroes
Det er gøy å spille lego-spillene ca en hvert tredje år, og dette var kos nok. Dette er det eneste spillet jeg har platinum-trofé på.

Strider
Dette var fett nok en stund, til jeg begynte å spille noe annet og glemte av det. Tviler på at jeg kommer til å fullføre.

The Last of Us Remastered
Jeg eier ingen PS3, så jeg hadde ikke spillt dette før nå. Hater gameplayet, men digger stemningen, historien, skuespillet og tematikken.

Diablo III
Kjørte gjennom det og tillegspakka i singleplayer, og multiplaya litt med randoms etterpå. Ganske kos, men gidder nok ikke gjøre stor greie utav det å levle videre. Spillte som Barbarian.

Playstation All-Stars Battle Royale
Dette var tilfeldigvis gratis på PS Plus mens jeg var kjempesugen på nytt Smash Bros. Jeg syntes det var helt ok, runda det med 4-5 av figurene før jeg gikk videre.

Motorstorm RC
Enkel top down racer jeg ikke helt skjønner hvorfor jeg gadd bruke noe særlig tid på.

Rogue Legacy
Eier! Første Rogue-like (light?) jeg spiller. Det kunne kanskje vært korta ned litt, da det ble litt for grindy og ensformig mot slutten, men jeg kom meg da gjennom.

Super Smash Bros for Wii U
Tja. Det er akkurat det samme som før. Jeg savner egentlig Subspace Emissary litt, men ellers er det bedre enn Brawl på alle måter. Har fått en del koselig sofaspilling utav det, men har liksom ikke giddet spille det mer alene etter jeg låste opp alle baner og figurer. Det kommer nok til å bli dratt frem i sosiale lag med gjevne mellomrom, da.

Luftrausers
Ganske fett. Jeg bare gidder aldri å fordype meg sånn veldig i highscore-spill... Trenger en eller annen form for progresjon, og da det begynte å bli kinkig å låse opp nye flydeler ble jeg lei.

SteamWorld Dig
Veldig kos. Jeg er en sucker for sånne repeterende greier hvor du utforsker samtidig som du blir sterkere og sterkere. Perfekt lengde og.

Middle-earth: Shadow of Mordor
Fett nok, men ble lei halvveis, så tviler på at jeg fullfører Har liksom spillt Asscreed før.

Call of Duty: Ghosts
Fast bro-spill med øl. Det er en faens skandale at ikke Advanced Warfare har med Gun Game, eller andre moduser som er tilpasset sofaspilling.

Call of Duty: Advanced Warfare
Jeg har spillt gjennom de to første oppdragene. Syns det er helt ok, men det er jo veldig pek og skyt, så jeg tviler på at jeg gidder mer. Har gitt online multiplayer noen timer da (for første gang siden Modern Warfare 3), og det er kos. Tviler på jeg gidder klatre helt til tops siden jeg merker jeg begynner å bli smålei allerede på level 20, men vi får se hva som skjer.

Sonic Dash, Crazy Taxi City Rush, Earn to Die, Trials Frontier
Noe må man ha å spille på dass. Alle er hardt infiserte med at de vil ha penga dine, men siden det går noen timer mellom hver gang jeg driter har det som regel ladet seg opp nytt "fuel" til hver gang. Trials Frontier, som er det jeg spiller nå, er spesielt vellaget. Må innrømme at jeg har punga ut 70 (!) spenn for en pakke med litt stash da. Inkluderte blant annet en coin doubler.

 

[Agradula]

Sånn. Får ta å redigere denne litt som en ny post så folk får det med seg mens jeg rendrer.

Walking dead season 2
Fordi altså. Det fjernet alt det dølle puzzlegreiene fra sesong en, noe som gjør at det føles mye tightere og mer to the point. Meget godt spill (synes jeg)
Og sånn angående Sesong 2 vs sesong 1:
Jeg prøvde å spille sesong 1 igjen etter at jeg hadde fullført sesong 2 og... Det går så tregt. Alle de idiotiske puzzlene som bare er der for å være der. Det er så mye av det som gjør absolutt nada for historien (som i og for seg er bedre) og det er en av grunnene til at jeg synes i etterkant at sesong 2 er bedre.
sesong 2 er mye tightere, som nevnt, og alt er mer... hvis man kan si det, mer levende. Soundtracket er mer tilstedeværende og ting føles mer ekte.

Threes. Min beste venn på t-banen, bussen, på dass. Elskere.

Minecraft. Alltid. Hvert år. Jepp.

Alien isolation. Jeg tør ikke å spille det, men jeg elsker det.

Geometry Wars 3. Altså. Det er geometry wars. Hva mer kan jeg si, annet enn at det er jævlig gøy.
Hva gleder jeg meg til i 2015?

Ps4:
Bloodborne. å kalle det en oppfølger til Dark Souls blir nok litt feil, men det er den type spill ihvertfall.

PC:
Evolve
Den nye coop-spillen til de som lagde left 4 dead. Det virker fett og liker at en styrer et gigantisk monster mens fire andre skal ta deg ned.

Witcher 3.
Trenger vel egentlig ikke si noe som helst om det annet enn at det blir å eie.

Hotline miami 2
Se kommentaren til Witcher 3.

WiiU:
Starfox - fordi starfox.
Splatoon - Virker som en morsom multiplayer fps som gjøre noe nytt!
Kirby - fordi kirby.

Hva jeg er nysgjerrig på og håper vi får vite mer om. Skriver på mobil så google titlene.

Metallhjul: fantomsmerte - Metal gear blir å eie. Nå har ikke jeg prøvd demoen, men det blir bra. Håper det kommer i år, men bedre om de gjør det ordentlig ferdig enn å rushe noe.

Mirror's edge 2. - Oppfølgeren til det kuleste freerunning-spillet evahr. Får håpe de viser litt mer og at det enten blir mindre slåssing og enda mer løping eller at de gjør combaten bra i stedetfor middelmådig og tungvinn.

Zelda - trenger ikke si mer om zelda en at det er et open-world zelda

No man's sky - Et massivt scifi-spill man egentlig ikke vet så veldig mye om annet enn at det blir stort og at det ser pent ut. Og at de som lager det vil at det skal skape sånne kule scifi-minner man fikk da man var liten.

Drift stage -

Firewatch - Dette er jo spillet som vår kjære @Fingus har jobbet på.

The witness -
er vel han samme fyren som lagde Braid? Tror jeg?
Får bare håpe det ikke er for likt MYST, for fy faen.

Routine - Jeg kommer aldri til å klare å spille dette, men jeg elsker det de har vist ihvertfall. Du skal finne ut hvorfor alle folka på en eller annen base på månen har forsvunnet.

The mighty no.9 - MegaMan-klonen til Keiji Inafune. Fifan.

Crypt of the necrodancer - Altså. Jeg tisser på meg av spill som gjør stæsj i takt med musikk. Dette er i tillegg en dungeon crawler. YAY!

Titan Souls - Et slags Shadow of the Colossus møter dark souls med nydelig pixelgrafikk. ja takk!

Cyberpunk 2077 - Skaperne av Witcher bare bestemte seg for å lage spill av det kuleste rollespillet noensinne. Cyberpunk. Fy faen i helvettttttte.

Torment: tides of numenara - En oppfølger til et av de beste rollespillene noensinne? Altså. Det blir å eie.
Pillars of eternity og dette er i litt samme gate. Virker som en slags Baldurs gate-tribute!

Neon struct - En fps-snikespillen som jeg egentlig ikke vet så veldig mye om, men som kanskje kan være kult? Fyren skriver ihvertfall mye om utviklingen av spillet så kan være interessant lesing for de av dere som liker slikt.

Doom - hva er Doom?
Unreal tournament - Og hva faen er Unreal Tournament?
M&m heroes VII - og hva i helvete er heroes? Heroes of Cataan? Settlers of magic? Nei. vet ikke. Eneste jeg vet er at de planlegger å gå litt tilbake til røttene av spillserien og jeg håper (håper) at det blir bra.

Galactic civ III - Civ in space. omfattende og harcore.

White night

Draugen
Norske utviklere lager spill om Draudgen!

Resident evil remake.

 

[sheriffen]

AAA råtner på rot
Såkalte "AAA"-spill, hva var det i 2014? Oppkok av gamle greier, og fint lite annet. Ubi har jo gjort et poeng ut av at alle spilla deres skal ha lik struktur; lettvint for forbrukeren, som kan spare flere tusen i året ved å bare spille tidligere spill i serien man allerede eier. Shadow of Mordor ble jo lansert som noe nytt og spennende, men samtlige omtaler har nevnt at traversal-mekanikkene er henta fra Assassin's Creed og slåssesystemet fra Batman: Arkham Whatever. Hva jeg synes om sistnevnte tør være kjent, så der sparte man jaggu litt til. Jeg klarer ikke å komme på en AAA-stortittel fra 2014 som har virka interessant, bortsett fra muligens Dragon Age 3, og selv der er jeg i tvil. Man kan jo alltids håpe på en konkurs eller to.

Så forbanna enig, og særlig UbiSoft irriterer her. Hvorfor skal man opp i de forbanna tårnene hele tiden og låse opp en bitteliten del av kartet? Spillene er jo helt like. Jeg prøvde å like Assassins Creed, Far Cry og Arkham Whatever men de er helt klin like i strukutren. Jeg gidder ikke. En ting er at manshootsene er formulariske som få, men når selv alt annet begynner å ligne på hverandre står jeg over.

Dragon Age 3 pirret litt, men har stått over det enn så lenge, og jeg kjenner heller ingen lyst til å kjøpe en ny konsoll selv om jeg var (og er?) ganske på PS4-bølgen da den ble annonsert. Bare så synd (ikke akkurat) at jeg kan spille de samme spillene på pcen min.

Håper 2015 blir bedre, eller så kan det være at jeg ikke liker spill lengre.

 

[demake]

Ta steget i år. Spill analoge spill i stedet.