Spilltoppen CXXXII: Donkey Kong Country
- Trådstarter Thinaran
- Startdato
Nittitallet hadde vel den største grafikkutviklingen av alle ti-årene. Kan nok ikke dømmes under ett.
Hva kom først av DKC og Rise of the Robots? Pene rendra 3D-sprites hadde nok ikke all verdens å si, vil tippe folk hadde hatt like varme følelser for DKC om det hadde vært pixelart.
Feikedit: DKC og RotR var begge fra 1994, ja. Kommer ikke på noen tidligere. Another World brukte flate 2D-polygoner i sanntid som er relatert men likevel noe annet.
Feik feikedit: Aha, originale Stardust, forløperen til Super Stardust HD, kom ut på Amiga i 1993 og brukte raytracede forhåndsrendrede sprites og så fantastisk ut. Og var dritbra. Pul DKC.
Nominerer Super Stardust HD
Hva kom først av DKC og Rise of the Robots? Pene rendra 3D-sprites hadde nok ikke all verdens å si, vil tippe folk hadde hatt like varme følelser for DKC om det hadde vært pixelart.
Feikedit: DKC og RotR var begge fra 1994, ja. Kommer ikke på noen tidligere. Another World brukte flate 2D-polygoner i sanntid som er relatert men likevel noe annet.
Feik feikedit: Aha, originale Stardust, forløperen til Super Stardust HD, kom ut på Amiga i 1993 og brukte raytracede forhåndsrendrede sprites og så fantastisk ut. Og var dritbra. Pul DKC.
Nominerer Super Stardust HD
Altså, Donkey Kong Country har sine skavanker (som flere har vært inne på), og det er jo ikke like *stramt* som Super Mario World eller like presist som Super Metroid ...
men altså. Altså. Dette var 1994. Jeg var 11. Donkey Kong Country var spillet som gjorde Super Nintendo til maskinen å eie, den jula også, slik den hadde vært i '92 og '93.
Jula etter kom PlayStation og Crash, og blåste bort hjernene våre igjen. Men i 1994 var dette kruttsterke greier.
Spesielt gruvevognbanene fløyt som nilen. For en fartsfølelse! Dette var Gunstar Heroes for oss som aldri hadde sett eller hørt om Gunstar Heroes. Det var "3D-grafikk" på Super Nintendo! Det hadde et lydspor til å sikle etter! Det hadde en fet animasjon og støtte for en-om-gangen sofa-flerspiller! Og det hadde morsomme minispill med tønner man kunne skytes ut av!
I dag er det ikke lenger øverst på lista mi – selv om jeg alltid er klar for en runde til – men DKC var rein magi den gangen. Sånn er det bare.
men altså. Altså. Dette var 1994. Jeg var 11. Donkey Kong Country var spillet som gjorde Super Nintendo til maskinen å eie, den jula også, slik den hadde vært i '92 og '93.
Jula etter kom PlayStation og Crash, og blåste bort hjernene våre igjen. Men i 1994 var dette kruttsterke greier.
Spesielt gruvevognbanene fløyt som nilen. For en fartsfølelse! Dette var Gunstar Heroes for oss som aldri hadde sett eller hørt om Gunstar Heroes. Det var "3D-grafikk" på Super Nintendo! Det hadde et lydspor til å sikle etter! Det hadde en fet animasjon og støtte for en-om-gangen sofa-flerspiller! Og det hadde morsomme minispill med tønner man kunne skytes ut av!
I dag er det ikke lenger øverst på lista mi – selv om jeg alltid er klar for en runde til – men DKC var rein magi den gangen. Sånn er det bare.
Quake 3, Half Life, Soul Calibur og Shenmue kom på 90-tallet, og du sverger til Donkey Kong som tiårets grafiske milepæl?
Edit: både SC og Shenmue så fantastiske ut - og Half-Life, så selvsagt rimelig nice ut når det kom, men teksturene sugde.
Jeg mener at det er noe helt magisk med pixelart på CRT (selv prerendrede 3D-sprites), og særlig magisk når man var en liten snørrunge i 1995. På en måte gjorde fantasien jobben med å jevne ut figurene og animasjonene på en måte som gjorde at - i alle fall jeg - synes det så helt føkkings utrolig ut. Når 3D-spill begynte å dra seg til på slutten av 90-tallet var det mye av magien ved pikselerte håndanimerte spill som ble borte, og de første generasjonene med 3D viste større svakheter ved teknologien, og lot ikke fantasien "fill-in-the-blanks" på samme måte som tidligere.
Jeg foretrekker den dag i dag pikselgrafikk til omtrent alt som har med point and click og plattform å gjøre, med noen hederlige unntak.
PS: Stardust ser teknisk bedre ut enn DKC, men DKC har mer sjel, ass!
Sist redigert:
Jeg tok ikke kommentaren din som noe du mente 100% seriøst og forstod poenget ditt slik du beskriver det. Svaret var ment som et sleivspark mest bare for å svare noe 
I 1994 var jeg seks år gammel og jeg hadde ikke noen Super Nintendo. Jeg fikk prøve DKC for første gang i 98 og jeg brukte mesteparten av tiden jeg og kompisen min spilte det på med å mase om at vi ikke kanskje skulle spille Super Mario World isteden. Gjorde som regel det når jeg endelig hadde tilgang på den maskinen, fordi jeg fikk abstinenser etter hver eneste lille seanse jeg hadde med SMW (helt til jeg en gang runda det på en emulator som kjørte på en moddet Xbox hjemme hos fetteren min. Bra minne).
Uansett, poenget er at magien dere snakker om ikke var tilstede i de omstendighetene jeg spilte spillet i.
I 1994 var jeg seks år gammel og jeg hadde ikke noen Super Nintendo. Jeg fikk prøve DKC for første gang i 98 og jeg brukte mesteparten av tiden jeg og kompisen min spilte det på med å mase om at vi ikke kanskje skulle spille Super Mario World isteden. Gjorde som regel det når jeg endelig hadde tilgang på den maskinen, fordi jeg fikk abstinenser etter hver eneste lille seanse jeg hadde med SMW (helt til jeg en gang runda det på en emulator som kjørte på en moddet Xbox hjemme hos fetteren min. Bra minne).
Uansett, poenget er at magien dere snakker om ikke var tilstede i de omstendighetene jeg spilte spillet i.
Kan som sagt ikke snakke for hvordan det var å oppleve det i sin tid, men i dag vil jeg ikke nøle med å si at det ser helt forbanna grelt ut. Grumsete, usammenhengende og utrolig stivt animert (det var sant da det var nytt også, btw. Det har mange bilder pr. animasjon, noe som gjør at det skiller seg ut på SNES, men selve animasjonene var aldri noe å skrive hjem om).
16-bit 2D holder seg generelt sett veldig bra og 16 bit-æraen er for meg den enkleste å gå tilbake til pga. sin tidløshet. Rare skal ha masse respekt for ambisjonsnivået sitt med DKC, men de pushet i en retning som maskinvaren de brukte ikke var ment eller egnet for. Et av de mest ironiske aspektene med spill-grafikk er jo at det er ofte spillene som strekker seg etter høyst mulig detaljnivå som ender opp med å eldes raskest.
16-bit 2D holder seg generelt sett veldig bra og 16 bit-æraen er for meg den enkleste å gå tilbake til pga. sin tidløshet. Rare skal ha masse respekt for ambisjonsnivået sitt med DKC, men de pushet i en retning som maskinvaren de brukte ikke var ment eller egnet for. Et av de mest ironiske aspektene med spill-grafikk er jo at det er ofte spillene som strekker seg etter høyst mulig detaljnivå som ender opp med å eldes raskest.
