Tema #2: Største følelse av mestring/fullføring av

Joni · 5 Jun 2005

Tema #2: Største følelse av mestring/fullføring av et spill?

Er det en spesiell del av et spill, eller et spill som helhet, som du virkelig har blitt stolt av å fullføre eller mestre? Har det skjedd flere ganger? Når skjedde det sist? Hva er du mest stolt av? Del det med oss, og fortell hvorfor dette var så spesielt, og hvordan du følte deg når du klarte det.

Foreslåtte temaer:
Fremtidsvisjoner - neste tema

Avsluttede temaer:
Tema #1: Barndomsminner

Send en PM til Endre for å foreslå temaer.

Endre · 5 Jun 2005

Jeg husker flere ting:

Jeg husker at jeg var hos kusina mi for å spille Super Mario Bros på NES til langt på natt, og husker at vi satt som mål å bli ferdig med det i løpet av kvelden. Husker at vi hoppet fra de flyvende skipene over lava og greier, så vi kom i alle fall ganske langt, tror jeg ...

Så husker jeg at jeg overnattet hos fetteren min en del år senere, og spilte masse Super Mario World. Han var mye flinkere enn meg, så vi kom alltid til stjerneverdenen og kunne klekke ut små baby-Yoshier.

Jeg husker også at jeg og kameraten min spilte en del SNES-spill sammen. Og etter hvert også GoldenEye ... masse GoldenEye, nesten hver eneste dag med både han og flere venner. Faen så moro det var.

Husker også at jeg spilte Resident Evil 2 til PS1 hos en kamerat, sammen med den eldre broren hans og noen kamerater ... vi var inne på politistasjonen, med kjempehøy lyd på annlegget, da man plutselig blir grepet av de hendene som kommer gjennom det gjenspikrede vinduet.

Videre husker jeg at jeg så de første bildene til Perfect Dark i et eller annet blad, og at jeg la merke til at man holdt våpnet nærmere skjermen, og at det virket ganske forskjellig fra GoldenEye. Etter hvert ble jeg også helt hektet på informasjon rundt dette spillet, og brukte time ut og time inn på å samle inn all informasjon som var på nettet. Leste alle previews og nyheter om det, leste om alle våpnene, alle brettene som var kjent, alt som var der ute. Gledet meg som faen til det spillet. Når det endelig kom hadde jeg ikke så mange å spille det med, og kameraten jeg hadde spilt det mest med var ikke så glad i at det var «fremtidsvåpen og romvesener og sånn», så det ble litt lite med multiplayer først, men jeg likte det i alle fall.

Så husker jeg at jeg noe senere ventet på Conker til N64, og både gikk innom og ringte Spider-Man ofte for å finne ut om de hadde fått det inn. Til slutt endte det med at jeg betalte 900,- når de fikk det inn (tror noen betalte enda mer for noen få eksemplarer som kom inn enda litt tidligere).

Det var det jeg kom på i farten. Deilig å mimre litt.

Kom på noe mer ...

Jeg husker at jeg var hos flere av fetterne mine og så på at de spilte Wolfenstein, det var tøft, det. Senere spilte jeg veldig mye Doom og Doom II med en kamerat, faktisk så mye at jeg ble helt svimmel i huet og drømte rare drømmer om det etterpå ...

En god del senere så jeg og kameraten min på at faren hans spilte Duke Nukem 3D, mens vi måtte nøye oss med de gamle Duke-spillene og Commander Keen, eller hva det heter. :flau:

Til slutt fikk vi spille Duke Nukem 3D, og det var jævelig moro ... og etter hvert gikk Duke Nukem 3D over i Shadow Warrior, men jeg tror ikke det ble så veldig mye spilling av det, for jeg har egentlig ikke så mange klarer minner av det. Bortsett fra noen våpen, at det var rimelig brutalt, og de kaninene som hele tiden holdt på.

Og enda litt mer ... jeg husker at jeg fikk byttelånt til meg et Star Wars-spill (faktisk var det 'Star Wars' det het) til NES en gang. Husker at jeg likte stemningen veldig godt, men at det var helt jævelig vanskelig. Det kan jeg forøvrig si nå også, etter at jeg har testet det på emulator for litt siden.

Amon · 5 Jun 2005

Ah, jeg har så mange barndomsminner fra Nintendo-spillingen min, og akkurat nå hadde det vært godt å hadd storebroren like i nærheten, for han har så mange fler detaljer i tillegg til mine. Får vel begynne i det små: Game&Watch Donkey Kong Jr. Ett artig lite spill med nåværende Donkey Kong i hovedrollen som Donkey Kong Jr. som skulle redde faren sin, den nåværende Granpa Donkey (beklager om jeg har litt feil i Donkey Kong-familien) fra den onde Mario. Mario holdt Donkey Kong i fangenskap for at det skulle være artig for oss 80-talls smårollinger å hjelpe DK Jr. å få tak i nøkkel og låse opp DK.
Akkurat det var ikke så farlig for oss. Vi var mest opptatt å få mest poeng og å være den flinkeste med spillet. Jeg husker godt at storebroren hadde en Game&Watch Donkey Kong som jeg misunte han veldig for, så jeg bestemte meg for å ødelegge den en gang han ikke hadde den i besittelse. For en slem gutt jeg var. Huff, som jeg angrer den gang i dag.

Jeg husker også at jeg var veldig glad i arkade-spill på vårt eneste kiosk i hjemmebygda mi. Spesielt husker jeg Golden Axe av SEGA. Hadde bestemt meg for å greie spillet for å se hva som skjedde med karakterene og til det formål hadde jeg dirka opp sparegrisen min for alle pengene. Needless to say so greide jeg fanker'n det også. Helt utrolig. Og, det enda med masse credits left in the box. Jeg ble jo selvfølgelig glad for at jeg greide det og minnet om sluttsekvensen sitter ennå fast som fluer på sirup. Det eneste som var litt surt var at jeg følte meg litt snytt for alle de pengene jeg hadde igjen.

Litt tilbake i tid igjen. Min første opplevelse med NES var enten SMB eller Pac-Man. Husker jeg ble veldig fascinert av det som skjedde på skjermen. Syns det var enthralling å se store-fetteren min kontrollere litt av det som skjedde på skjermen. Det var mange spill som jeg fikk prøvd hos store-fetteren min. Ballon Fight, Mach Rider og eh... det kunne være flere spill, men husker ikke disse.

Dette gjorde meg veldig lysten å ha min egen NES, men trass i masinga våres, så virket ikke det som pappa hadde lyst til å kjøpe det til meg og storebroren. Broren min ga opp, men jeg fortsatte masinga. Har senere snakket med pappa om dette og han syns at han må gi seg da "alle" i klassen min hadde NES. Hadde nemlig begynt i skolen da, så han måtte vel kjøpe det til oss for at vi skulle ha noe til felles med de andre i klassene.

Og, bra var det. Det var herlig å kunne byttelåne til oss spill fra de andre i klassen og på den måten så ble jeg venner med nesten alle guttene i klassen (vi var bare 6 i klassen, så det var ikke så vanskelig) samtidig som jeg fikk prøve mange klassikere. Ghost'n Ghoblins, Excitebike, Link's Adventure: Zelda II, Kid Icarus er spill jeg kommer på som jeg fikk byttelånt til meg. Alle ga meg kraftig glede.

Litt senere kom jo SMB2 som en tante-familie ble hekta på. Jeg trur de kunne absolutt alle triksene og skjulte snarveier, osv. De var blitt så gærne på det der at det er helt vilt å tenke på det tilbake. De var nærmest blitt sprø hele gjengen.
Jeg hadde jo også det kos med kusina mi med Tennis. Skjønt, det var lite jeg forstå av reglene og nyansene, så jeg fikk ofte kjeft av kusina mi og det var ikke så veldig gøy.

Også i en periode var jeg veldig ofte sammen med en i slekta (tremenning?). Vi hadde mye gøy med rampestreker og diverse andre ting. Men, NES var likevel noe av det største vi visste. Du dæven, ka med spill han hadde. Helt utrolig. Husker han hadde fått rykte på seg som en tyv, men han var en god-gutt innerst inne og det visste jeg, så det brydde meg ikke så veldig mye. Spillsamlingen hans inneholdt Gradius I&II (toer'n spilte vi co-operativt), R.C. Pro A.M., Bomberman (Adventure?), Spy Vs. Spy, De Javu (sikkert skrivefeil), Goonies II og en hel haug med andre spill. Helt utrolig, med spill han hadde. Wow.

Rikku · 5 Jun 2005

Jeg husker godt tidene da jeg og fetteren min pleide å spille Sonic The Headghog (1 og 2), "Tjukken og Pølsa" (Toejam & Earl), Truxton, Alex the Kid og fler spill på Sega Megadrive. Etter en stund flyttet det inn en gutt som var noen år eldre enn oss i nabohuset, og han hadde en helt ny type spillmaskin (lurer på om det kan ha vært Play Station, men jeg er veldig usikker), som ble ennå mer spennende å spille på.

Jeg husker også en gang jeg var sammen med familien på tur i Spania med to andre familier, ble jeg og søstrene mine svært syke (vi lå på hotellrommet ca. hele feritiden). Husker godt da pappa kom inn med 2 gameboy maskiner med Supermario og The Jetsons! Barna i de andre familiene hadde også fått disse spillene, og vi hadde det mye gøy, til tross for at vi var syke.
Bare synd at vi var tre søstre, ikke to...

Ellers husker jeg når vi kjøpte Play Station med Crash Bandicoot og Spyro the Dragon. Og når jeg så på når søstra mi spille FF7 for første gang, at vi spilte det samme spillet noen ganger hos en venninne og jeg hatet det, og første gang jeg selv prøvde FF8 og ble hekta.

EDIT: Det som er litt utrolig å tenke på er at spillene aldri ble kjedelige. Vi kunne ikke lagre spillene på Megadriven, men spilte trutt i flere år enn så! Det avr gøy i timesvis.

Når jeg nå prøver gamle spill (som noen av de som er nevnt tidligere i dette innlegget), ser jeg hvor vanskelige de faktisk var. Utrolig å se hvor god og hvor godt konsentrert jeg faktisk må ha vært, og hvor mye som skulle til før jeg gav opp et spill før i tiden.

Psycho Mantis · 5 Jun 2005

Jeg husker godt at jeg og naboen min (et par år yngre enn meg) spilte multiplayer-delen i Super Mario Bros. 3 på Super Mario All-Stars (SNES). Var utrolig moro. Husker også godt at vi spilte coop i Asterix & Obelix, noe som også var enormt moro. Men jeg husker at vi sleit litt med å komme langt i spillet ... (Litt lettere med single-player, faktisk).

Noe annet jeg husker godt var mitt første slåsse-spill. Jeg husker godt at jeg alltid likte slåssing på TV/film, spesielt husker jeg godt da Wrestling gikk på TV3. Ikke uventet dukket det da opp et wrestling-spill i huset: WWF Super Wrestlemania (SNES). Husker jeg var stor fan av Hulk Hogan og Sid Justice, og at jeg spilte det mye med min yngre bror (Tidus på forumet). Et spill jeg savner, så om noen har det, kjøper jeg det gjerne!

Det gikk altså mye i Super Nintendo da jeg var yngre. Men det dukket jo etter hvert opp en PlayStation, og da ble jeg introdusert til Tekken 2 og Tekken 3. Jeg hadde vel spilt en demo av Tekken 2 før jeg så at jeg bare måtte ha en PlayStation. Det var ikke engang i tankene å skaffe meg en Nintendo 64 den gangen. Husker vi var 3-4 stykker som spilte en del Tekken 3 da jeg fikk det, og jeg husker også at jeg som regel vant ( ^_^ ). Men det var tider. Jeg spilte Tekken 3 hver eneste dag, og jeg hadde vel aldri blitt så oppslukt i et spill siden jeg fikk Super Nintendo med Super Mario All-Stars.

Jani · 5 Jun 2005

Min spillinteresse begynte ca. på midten av 90-tallet, da søskenbarnet mitt kjøpte seg SEGA Mega Drive og Sonic-spillene. Hver bidige fridag reiste jeg der bare for å spille Sonic - selv om vi sikkert hadde rundet det 50 ganger fra før av. Dét kaller jeg barndomsminne! Som regel satt vi fra morgen til langt ut på natt, noe min sportsgale onkel ikke var veeeldig glad for.

I tillegg til Sonic og Sonic 2, spilte vi Alex the Kid og Street Fighter innimellom. Men etter noen timer endte det alltid med at vi gikk tilbake til Sonic. I ettertid har jeg måttet skaffet meg en Mega Drive II bare for minnene.

Jeg var egentlig aldri inne i SNES, da verken jeg eller noen jeg kjente kjøpte det før mange år senere. Super Mario Kart og det der Mario-spillet med flere NES-spill jeg ikke husker navnet på (All-Stars, eller noe?), ble hyppig spilt da en kamerat endelig skaffet seg SNES, og hver dag etter skolen var det straks hjem til ham for å spille. Særlig husker jeg at Super Mario Kart i multiplayer var utrolig kult.

Etter hvert tok Nintendo 64 over, og heldigvis for meg kjøpte en kamerat av meg 64 på lanseringsdato. Og så mye moro det skulle bringe med seg. Perfect Dark, GoldenEye, Mario Kart 64, Super Mario 64 ... vi spilte så mye at jeg faktisk trodde hele maskinen skulle bryte sammen. Hver dag fra skolen var slutt til langt ut på kveld var vi fire-fem som alltid måtte spille. Husker godt det ble krangling når vi skulle spille GoldenEye multiplayer siden det som regel var én som måtte stå over en stund.

Alle de nevnte spillene er så bra at det er skummelt. Det jeg kanskje husker best fra denne perioden, er at jeg en gang kom en halvtime for sent hjem til julemiddagen, fordi vi (selvfølgelig) spilte multiplayer enten på GoldenEye eller Perfect Dark.

Min første "konsoll" var en Game Boy Pocket, og det hadde også de fleste vennene mine. Det var riktignok ikke like morsomt, siden vi ikke kunne spille multiplayer eller noe, men vi hadde det mye moro med Game Boy Camera og de greiene der, samt Mario- og DuckTales-spillene til Game Boy. Særlig søskenbarnet mitt var hekta på Game Boy, og hadde haugevis av spill.

Rundt 2000 skaffet vi oss vår første PC, og jeg falt ganske raskt pladask for flere spill. Rayman, Worms, Tomb Raider og haugevis av spill jeg ikke husker navnet på var favorittene. Jeg og faren til naboen brente faktisk spill til hverandre hver gang en av oss kjøpte et nytt spill (som som regel var han), så det ble rimelig billig.

Etter hvert var Nintendo- og SEGA-tidene over, og Sony kom på markedet med sin PlayStation ... som naturligvis slo an i nabolaget. Tre av naboene mine hadde en, og jeg var selvfølgelig en plage for foreldrene som kanskje syntes det ble litt drøyt. :flau: Vi spilte blant annet Crash Bandicoot, Tony Hawk, Gran Turismo, Cool Boarders 2, Tekken 3, Spyro, Rayman og Ape Escape ut og inn, dagen lang. Sommerferiene minnet ikke mye om sommer, for å si det slik. Etter et par år fikk jeg overtalt foreldrene mine til å kjøpe meg min første TV-konsoll (jeg hadde tross alt ikke noen tusen på den tiden), noe jeg tror var en velsignelse for naboenes foreldre. Nå hadde også jeg en PlayStation hjemme!

Og nå var det Sony som dominerte. Etter mange år med konstant PlayStation-spilling, kom PlayStation 2 - en revolusjon. SSX og Gran Turismo 3 fikk kjørt seg, for å si det sånn. Både jeg og en kamerat kjøpte oss etter hvert en Xbox også, mens GameCube skuffet de fleste, så den måtte jeg spille uten selskap.

Og her sitter jeg i dag - med de tre konsollene, mens jeg venter på de tre neste.

laffen · 5 Jun 2005

Jeg husker at jeg spilte mye Super Mario Bros 1 til NES. Det var alltid like morsomt helt til jeg kom til brettene med kanoner. Jeg hatet de jævla kanonene.
Jeg husker også at jeg hadde et Looney Toones-spill til NES. Dette spillet fant jeg ekstremt morsomt fordi Daffy hadde så tøff animasjon når han krasjet i vegger.

Jeg husker at en av mine venner fikk N64 og at jeg besøkte ham hver dag for å spille Super Mario 64. Vi syntes spillet var helt enormt og vi fant det alltid like morsomt å fly rundt på første brett. Senere ble Super Mario 64 byttet ut med Goldeneye. Vi spilte det mange timer om dagen, både singleplayer og multiplayer. Jeg husker at vi syntes at andre brett var kjempetøft siden det var helt likt filmen.
På andre brett prøvde vi også alltid å hoppe over det første hullet i den sjakten man starter i, men vi klarte det aldri. ^_^

Jeg husker også at jeg fikk Playstation 1 og jeg og Fuzerman spilte ekstremt mye Battle Arena Toshinden. Vi syntes Ringo(?) var den barskeste figuren i et spill noensinne på grunn av den store klubben hans. Men det var før vi oppdaget Fighting Force. Dette spillet fant jeg nede hos den lokale videoutleieren og jeg lånte det med en gang fordi coveret var så tøft. Det som gjorde spillet så utrolig bra var at to stykker kunne spille gjennom historien samtidig. Vi runnet det alltid ganske raskt, men det stoppet meg ikke i å låne spillet mange ganger.

Jeg husker at jeg fant Final Fantasy 7 i en spillbutikk, og at jeg kjøpte det fordi jeg hadde lest en del bra om det i et spillblad. Siden jeg ikke skjønte engelsk fikk jeg ikke med meg så mye av historien, men det var allikevel et av de beste spillene jeg hadde spilt. Jeg og Fuzerman syntes det var veldig morsomt å sette dumme navn på de forskjellige figurene.

Lodin · 5 Jun 2005

Var jo den gangen morra til en kamerat av meg fant en kopi av Mortal Kombat 2 til SNES på rommet hans. Fordi han ikke hadde lov til å ha sånne spill så løy han og sa han hadde lånt det av meg. Hu ringte modern og spurte om dette var sant. Ikke helt uventet hadde ikke modern peil om jeg hadde det spillet eller hadde lånt det vekk så da ble hu hysterisk og beskylte henne for å være en dårlig mor.
Mulig at henne burde vite sånt, men hu oppdro i det minste ikke en tjuvradd. Viste seg nemlig siden at kisen hadde stært en sykkel og solgt den for å få råd til spillet. Vi hørte ikke så mye fra hu dama etter det.

Deleted member 91 · 5 Jun 2005

Det spillet husker jeg så jævlig godt! En kompis av meg hadde en chippa PSX med det spillet, og vi spilte det hele tiden. Husker godt at man kunne plukke opp forskjellige ting å hamre folk med, som metallstenger og klubber. Synd at oppfølgeren var fullstendig dritt, da. Spillet skiftet jo helt fokus og gikk MGS-klone-veien med ræva 3D-grafikk og bullshit-gadgets. Urk.

Jeg husker godt SNESen min, som jeg bare hadde R-Type, Kong Donkey og et eller annet Simpsons-spill til. R-Type var så jævlig grisevanskelig at jeg aldri ble ferdig med det, men som liten hadde jeg ikke intelligensen til å fatte at jeg ikke kom noe sted, så jeg satt i timesvis og kjørte samme jævla brettet om og om igjen uten å komme videre. Jeg var for teit til å bli lei det, bare. Donkey Kong dyttet jeg meg gjennom med samme kompisen som hadde en chippa PSX. Karen hadde også noen andre SNES-spill fra DK-serien, så de hadde vi det mye moro med.

Husker også at fatter'n fikk tak i en PS1 med Need for Speed og et Madcatz-ratt-og-pedaler-sett, som jeg brukte utallige timer på sammen med vennene mine. Har også gode minner om Rayman, Pandemonium og et eller annet Mikke Mus-spill.

Ooh, husker også at jeg fikk en stor og rød Game Boy ganske tidlig. Uheldigvis mistet jeg Mario-spillet mitt, og måtte klare meg med Tetris - som jeg ikke forsto. Kremt.

Freezar · 5 Jun 2005

Jeg husker godt min første spillmaskin, NES-en.

Jeg fikk den brukt med en god del spill (5-6) og kjøpte aldri nye. Super Mario Bors. 3 var vel det spillet som ble spilt mest, og når jeg for ikke så lenge siden plukket spillet opp igjen, så kunne jeg fremdeles alle hemmelighetene som er så vel plassert rundt omkring i spillet. Husker også at jeg ofte hadde 3 kamerater på besøk for å spille 4-player i World Cup, utrolig festelig det var å sparke motspilleren i magen, se øynene hans stikke ut av skallen, mens man elegant løper mot ballen og scorer mål.

Playstation var også noe for seg selv, en liten periode. Da spilte man kun Tekken (1) og andre smakløse spill innenfor sjangeren.
Det var når N64 at det ble helt stas å utfordre vennene sine i en duel i selveste GoldenEye og Perfect Dark. Husker godt at jeg og tre andre lagde en egen klubb som var viet til N64-spilling, grandiosa slafsing og Cola-drikking (og jo, øhh, vi så også en dårlig film hvert møte). Etter et par år så fant vi ut at denne klubben var for kjip, litt fordi jeg vant hele tiden (hahahahaha, liker jeg å tro i hvert fall) men mest fordi den var for ensformig (spille - se film/spise grandiosa - spille).

Har mange barndomsminner når det kommer til spilling, hadde nesten kun venner som eide sin egen konsoll, og spilte hele tiden. Merker den dag i dag at refleksjonene mine er godt trent etter all min spilling, kanskje ikke på fotballbanen, men i hvert fall når det kommer til multipayer-spill som CS, Super Smash Bros. Melee, Warcraft III og Starcraft (ikke det at man trenger så kjappe reaksjoner i de to sistnevte, men må jo ha noe å fylle plassen med).
Jeg tror enkelt og greit at min barndomsspilling har bidratt med å hjelpe meg å forstå ett spills logikk veldig fort og mine skills (skryte, skryte) blir til dags dato ofte kalt flaks mens noen sier at jeg er et naturtalent (ofte meg selv, når ingen er til stede).

Rotete eller ei, dette var litt om meg (hahaha).

ak74u · 5 Jun 2005

Opprinnelig skrevet av Lodin@05.06.2005, 16.20
Var jo den gangen morra til en kamerat av meg fant en kopi av Mortal Kombat 2 til SNES på rommet hans. Fordi han ikke hadde lov til å ha sånne spill så løy han og sa han hadde lånt det av meg. Hu ringte modern og spurte om dette var sant. Ikke helt uventet hadde ikke modern peil om jeg hadde det spillet eller hadde lånt det vekk så da ble hu hysterisk og beskylte henne for å være en dårlig mor.
Mulig at henne burde vite sånt, men hu oppdro i det minste ikke en tjuvradd. Viste seg nemlig siden at kisen hadde stært en sykkel og solgt den for å få råd til spillet. Vi hørte ikke så mye fra hu dama etter det.

230071

He he, dette minner meg om at jeg måtte skjule at jeg hadde GTA til PSX :svette:

Rebus · 5 Jun 2005

Å svarte.

Jeg lette i skuffen etter en kabel, da jeg fant en annen!
En kabel som endelig kunne gjøre så jeg kunne koble den eldgamle Sega Master System 2. Min søster og jeg har ikke spilt på den på minst 7-8 år.

Alex Kidd!!!

MoFo2 · 5 Jun 2005

Husker da jeg var vel 7-8 år og fotballinteressert. Mitt sted på banen var i det bakerste ledd, keeper, og Erik Thorsvedt var det store forbildet. Mitt søskenbarn hadde en Commodore 64 og spillet (som jeg tror heter) Diego Maradona's Handball Soccer der det bare gikk ut på å redde frispark. Mitt søskenbarn spilte også fotball og var også keeper så hver gang jeg besøkte han satt vi i flere timer foran TVen og tørrtrente på å redde skudd.

Ellers spilte vi en del Ghostbusters også før NES ble det store og selvsagt Turtles som jeg til den dag i dag, enda ikke har klart :flau:

Husker det var en plass på tredje banen, i kloakken, der man måtte hoppe perfekt på en spesiell måte ellers falt man i vannet og måtte gå en irriterende omvei for å kunne prøve på nytt. Banen før, der man svømmer og må unngå elektrisk tang var også en svette-bane der det gjaldt å holde tungen rett i munnen. Har aldri svettet så mye i håndflatene.

MoFo2

Libresse · 5 Jun 2005

Opprinnelig skrevet av ak74u+05.06.2005, 17.58-->

<!--QuoteBegin-Lodin

Klikk for å utvide...

He he, dette minner meg om at jeg måtte skjule at jeg hadde GTA til PSX :svette:

230150

[/b]

Samme her, måtte skjule at jeg hadde lånt penger for å kjøpe FFVII...

Men så var jeg vel rundt 15-16 da, så det var litt flaut.

SilentBob · 5 Jun 2005

Min spillkariere startet vel da jeg var gammel nok til faktisk klare å spille. fattern hadde en fet bbcb-maskin hooket opp til en svart/hvit-tv.
hadde tjukt med spill (var så lett å kopiere spillene på denne tiden)
Etter dette har jeg bare spilt og spilt...

Senere fikk jeg også min egen datamaskin. En gammal mac.
Da gikk det vel i remakes av gamle spill, samt ambrosia sine klassikere.
Modern kjøpte en psx til et kunstnerprosjekt hu hadde, og etter det var over endte den seff i mine hender.
Spilte, som dere andre, også spill i skjul.
Jeg trodde faktisk at moren min sjekket hva jeg kjøpte av spill,
men etter et par år skjønte jeg at hun egentlig ikke var så opptatt av det
(selvom hun forbø å kjøpe 'voldsspill' til meg)
Tekken 3 ble raskt en favoritt.
Bare passet på å bytte kanal på tv'en så fort hun kom inn i rommet.

Morbo · 5 Jun 2005

Husker vi kjøpte en NES fra unkelen og tanten min. Med den fikk vi Super Mario Bros, Duck Hunt og Batman. Jeg var hekta fra første sekund, og brukte utrolig mye tid på denne maskinen. Så fikk vi en Gameboy i familien, og det var stadig krangel om hvem som skulle spille.

Og så var det sommeren vi fikk oss Playstation da. Mine søstre og jeg kom hjem etter å ha vært på hytta til farmor og farfar og under TVen sto en flunkende ny PSX med Need for Speed i. Jeg var helt i ekstase, ikke på grunn av den deilige grafikken (tenkte ikke på sånt den gangen), men mest på grunn av alle knappene kontrollen hadde. Mange fler enn bare A og B, og det var selvsagt kjempekult. Så hadde vi innbrudd og Playstationen ble stjålet. Vi kjøpte oss en N64 for forsikringspengene. N64 var nå den nyeste, og derfor selvsagt den beste. Rundt denne tiden pleide jeg også å spille en god del Duke Nukem 3d og Wolfenstein 3d hos en kamerat av meg. Jeg fikk ikke lov til å spille blodige spill på den tiden, noe som selvsagt gjorde det hele tusen ganger mer spennende.

Etter dette begynte det hele å ta litt overhånd. Ocarina of Time gjorde meg til en hardbarka Nintendo-fanboy som jeg forble.... sånn ca. helt til jeg begynte å henge her, som var i sommerferien mellom sjuende og åttende klasse, altså... snart fire år siden. Tror jeg er av de få her som mener å huske enda et forum før de blå dager. kan det stemme da...?

HerioMortis · 5 Jun 2005

Ah... det var da gameboy som sitter fast inne i hodet.
Etter at smukken ble fjernet fikk jeg den grå mursteinen av min storesøster hvor det da var et Smurfe spill, MarioLand, DuckTales, Tetris og NinjaTurtles.
Jeg spillte meg igjennom spill etter spill. Fikk et spill med mange spill i hvor den klare favoritten var powerranges(!) som jeg da rundet flere hundre ganger.
Men et spill ble aldri gjennomført, en fiende ble aldri bekjempet... Smurfe spillet! Det var underholdene de 10 første levlene, men så ble det hele for vanskelig. Man skled verre enn på noe mario spill, man skrek hver gang du-er-nå-død melodien ble avspillt. Jeg gav opp det spillet og så aldri tilbake... men et sted inne på min lillebrors rom ligger det. Det håner meg, sier jeg ikke er god nok, aldri var god, aldri blir god nok til å kunne slå det...

Nei seriøst, spill som DMC3 er barnemat i forhold til det...

Men det var da et av mine barndomsminner... resten er da gnagd vekk eller.. noe slik.

Houseman · 6 Jun 2005

Jeg gikk på barneskolen da NES kom, og husker jeg fikk igjen en femmer på en tusenlapp da vi endelig omsider kjøpte en (etter å ha spart ukelønn ganske lenge, tenker jeg). SMB 1 og Duck Hunt var de store spillene helt i starten og jeg husker jeg tok bilde av TV-skjermen da jeg endelig klarte å runde SMB 1. Tok en stund før jeg klarte det. SMB 3 klarte jeg aldri å runde, tror jeg. Var ikke plagsomt begavet, men interessen var der. Alle guttene i klassen spilte Nintendo på den tiden og snakket om det i skolegården.

Jeg husker også da jeg leide en PSX for å spille Metal Gear Solid. Å spille igjennom på en helg var stort, husker jeg. Husker også wooow-reaksjonen vi fikk da vi fant ut at en av Codec-kodene stod på baksiden av coveret.

Sist, men ikke minst: Goldeneye med kompisene. Det var på ungdomsskolen. Vi spilte fire mot hverandre og hadde voldsomt mye glede av det. Those were the days. Husker også at vi leste Nintendo-blader som gale mens vi ventet på Perfect Dark. Og antiklimakset da spillet plutselig var der og ikke overrasket oss på noen måte.

Psylopat · 6 Jun 2005

Jeg husker da jeg dro til dagmamma noen dager i uka og de hadde SNES. Jeg brukte å begynne å skrike bare for å få spille på den (var vel 5-6 år). De hadde en halv Rema 1000 pose med spill. Jeg husker ikke så mange av spillene, men av de jeg husker er: Løvenes Konge, Smurfene og et eller annet mario. Jeg satt meste parten av tida der foran tv'en.

Når jula kom ble jeg spurt hva jeg ønsket meg i julegave og svarte såklart en super nintendo, og dere kan tro at jeg ble bra skuffet da jeg åpnet den store pakken og så at det var en stygg firkanta boks kalt Playstation (jeg tror jeg begynte å skrike i fortvilelse

). Pappa prøvde å fortelle meg at det var mye bedre en super nintendo (han er fortsatt den dag i dag, en Sony fanboy). Etter en stund ble jeg roet ned og fikk prøve den. De hadde ikke kjøpt meg noen spill, men de hadde leid Rayman og Jumping Flash(?). Jumping Flash falt ikke helt i smak, men jeg ble fort forelska i Rayman (pappa leide Rayman veldig ofte helt inntil han kjøpte det til meg). Skorpion bossen, var veldig skummel, så den fikk jeg mareritt av. Kodene (hadde ikke memory card) ble gjemt unna, men det stoppet ikke meg jeg hadde lært meg koden til bossen. Rayman ble klart og jeg spilte destruction derby ut året.

Jeg fant et ark på kjøkkenet med masse tegn på, jeg skjønte ikke bæret ut av det, men det viste seg å være koder (knappene på psx stikka var da tegnene) til Lomax som jeg fikk i julegave (det ble for vanskelig så det spilte jeg ikke noe særlig.)

Jeg dro på OBS! med tanten, fille onkel, og søsteren min og søsteren min fikk seg et skateboard, og jeg fikk et billig spill. Jeg så FF VII, det var et dobbelt cover så jeg tok det. Det var det første spillet som virkelig fikk meg gira. Spilte det nok alt for ofte og husker RedXII (skyt meg hvis det er noen andre tall) som en rar hund.
Kom meg til den utgavingsplassen da jeg gav opp, var jo umulig å finne den tingen.

Jeg hørte om FFVIII og begynte å spare, og rundt juletider var det kjøpt på OBS!. Det var det første spillet jeg fikk orgasme av. Den grafikken var jo helt realistisk (ikke gameplay, men filmene), kortspillet var jo helt genialt og Zell var bare verdens tøffeste. Det er yndlingsspillet mitt.

Jeg husker at jeg brukte å dra til en kompis å spille Tekken og Mortal Kombat, det var gøy det. Law og Lui Kan (mener det var noe slikt) ble fort favorittene. Med Law ble O og X fort yndlings angrepet og Med Lui Kan var det flamme skyting (begge angrepene ble så og si brukt bestandig)

Abbonerte på offisielt playstation magasin, og fikk med en demo for hvert magasin. I et av magasinene var det en demo av Ape Escape. "For et idiotisk spill! Hvorfor kan man ikke bruke piltastene for å styre?", jeg ble bra frustrert da jeg måtte bruke analogspaken (noe som jeg aldri brukte)

Tante hadde en bekjetn som brente spill for en hundre lapp :svette: . Det var himmelen for meg. Point Blank, Oddworld, Bomberman og Klonoa var noen av spillene jeg fikk der i fra.

Kommer ikke på noe mer akkurat nå, men skal få oppdatert hvis jeg gjør det.

Ble litt mye rot.

Edit:

Hsuker da jeg spilte Resident Evil i lag med en kompis oppe på loftet hans. Da vi var ferdig sprang vi ned trappa (vi var 7 år) og kom på at vi hadde glemt å slå av tv'en. Vi tok stein, saks, papir og jeg tapte. Jeg sprang opp trappa og var livredd for at zombiene skulle komme å ta meg (kommer aldri til å glemme scenen hvor en zombie sitter med ei øse/sleiv og spiser av en person).

ak74u · 6 Jun 2005

Faen jeg trenger en slik en, sitter med en master system 1 med Hang On innebygd som jeg ikke får spillt med

Tema #2: Største følelse av mestring/fullføring av

Medlem

Ødela forumet

Medlem

Medlem

Medlem

Medlem

Medlem

Der Waaaah

Deleted member 91

Gjest

Medlem

Medlem

Medlem

Medlem

Sharing is caring, Fisting is assisting

Medlem

Medlem

Medlem

Filmnerden

Medlem

Medlem