Signalet fra Tölva er ute og dette var jaggu fete saker. Det er da siste spillet til Big Robot som debuterte sterkt med Sir, You Are Being Hunted. Det handler nok en gang om roboter, men denne gangen er man en av dem istedet for byttet.
Eller egentlig er man sansynligvis en hackersnusk som tar dem over. Greia er da at på planeten Tölva er det et mystisk signal man vil finne ut av. På planeten er det og flere faksjoner av roboter og man innfiltrerer en av disse. Man tar over en tilfeldig bot og hjelper dem for å få tilgang på bedre botter og oppgraderinger.
Gameplayet minner en del om STALKER og Far Cry hvor man har et digert kart med masse noder man må klarere. Man tar da over baser, utsletter fiendepatruljer og finner mystiske pinglefjomser.
En av fordelene med å være hacka robot er at når man dør kan man bare ta over en ny en. Det gjør at det ikke er fullt så evig lidelse når man blir knerta sånn som i Sir. En annen fordel er at man ofte havner i småslag mellom slemminger og allierte og etterhvert kan man og rekrutere med folk på eventyr.
Selve skytinga og kontrollen er også veldig mye bedre. Det føles sånn passe treigt og tungt siden man er en skrothaug.
Grafikken minner om No Man's Sky og imponerer med tanke på at det hovedsaklig bare er tre folk som har jobba på det. Veldig pent med noen snasne grafiske effekter. Lydbildet er subtilt, men når musikken dukker opp og sprengingene sprenger gir det riktig stemning.
Så ja, denne spillen var jævla stilig og jævla indie uten no særlig av janket som pleier å følge med sånt.
Eller egentlig er man sansynligvis en hackersnusk som tar dem over. Greia er da at på planeten Tölva er det et mystisk signal man vil finne ut av. På planeten er det og flere faksjoner av roboter og man innfiltrerer en av disse. Man tar over en tilfeldig bot og hjelper dem for å få tilgang på bedre botter og oppgraderinger.
Gameplayet minner en del om STALKER og Far Cry hvor man har et digert kart med masse noder man må klarere. Man tar da over baser, utsletter fiendepatruljer og finner mystiske pinglefjomser.
En av fordelene med å være hacka robot er at når man dør kan man bare ta over en ny en. Det gjør at det ikke er fullt så evig lidelse når man blir knerta sånn som i Sir. En annen fordel er at man ofte havner i småslag mellom slemminger og allierte og etterhvert kan man og rekrutere med folk på eventyr.
Selve skytinga og kontrollen er også veldig mye bedre. Det føles sånn passe treigt og tungt siden man er en skrothaug.
Grafikken minner om No Man's Sky og imponerer med tanke på at det hovedsaklig bare er tre folk som har jobba på det. Veldig pent med noen snasne grafiske effekter. Lydbildet er subtilt, men når musikken dukker opp og sprengingene sprenger gir det riktig stemning.
Så ja, denne spillen var jævla stilig og jævla indie uten no særlig av janket som pleier å følge med sånt.