Har spilt 8 timer selv og er personlig litt mer imponert, MEN jeg er vanligvis en sånn som starter hvert spill med stjerner i øyner og blir skikkelig sur dess mer jeg spiller, og så tar det meg sånn 2 måneder etterpå før jeg egentlig vet hva jeg syntes om et spill. For eksempel tror jeg først nå jeg safely kan si jeg syntes MGSV var 9/10. Jeg lider også av den sjeldne sykdommen jerpegus nevrosa som blant annet innebærer at jeg fortsatt synes random encounters er en akseptabel løsning og iherdig mener Lightning's Return var det beste spillet som kom ut i 2014.
Bare så det er sagt, til tross for at jeg fullførte Xenoblade 1 til slutt var jeg personlig ikke spesielt imponert. Det har grunnleggende å gjøre med sjangeren egentlig, FFXII-style single-player MMORPG. Mengden døve slåsskamper hvor du bare trykker de samme angrepene om og om og om og om igjen er absurd og totalt uakseptabelt når spillet likevel er aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaltfor langt. Jeg likte heller ikke historien stort sett. Greit nok at man senker ambisjonsnivået fra Xenogears og Xenosaga som Takahashi knapt klarte å formidle ferdig (spesielt Xenosaga), men at the end of the day er Xenoblades altfor tynn, naiv og har for lite figurutvikling til å bære et så stort spill. Var heller ikke fan av grafikkstilen. Imidlertid satte jeg pris på musikken, skalaen, eksperimentlysten og hvor polert det føltes.
Fra det jeg har spilt av Xenoblade 2 vil jeg faktisk mene dette er et ganske annerledes spill, selv. Denne gangen har de droppet den klassiske JRPG-reisen. Istedet har du menneskebyen som en slags hub hvor du har alt for hånd og så drar du ut på ekskursjoner til de farlige, jaw-dropping kartene hvor drøssevis av små systemer interagerer med hverandre. Strangely nok vil jeg nesten sammenligne det med MGSV. En sentral greie er f. eks. å plante probes i bakken som kartlegger et område og f. eks. lar deg hente ut mineraler du kan investere i aksjeselskap som dermed kan utvikle nye våpen. Mengden "tinkering" når det gjelder kampforberedelser er fullstendig overveldende. Du får hele tiden nye figurer du kan ha med deg på laget og man må fordele statsene deres for hver level manuelt, i tillegg har de alle full rustning du kan kjøpe til dem og disse våpnene og rustningene kan selvfølgelig også manuelt boostes med videre tinkering. Jeg tør ikke tenke på hva som skjer når man åpner opp mechaer og disse også må customizes. Jeg pleide å være sur på Xenosaga 2 fordi random encounters enten tar et kvarter, eller så skjønner du det bisarre kampsystemet og overkjører alt. Jeg begynner å mistenke akkurat dette er Takahashis gameplay-ideal.
En annen viktig forberedelse for meg er at kampsystemet er langt livligere. Jeg kan ikke garantere for at det jeg sier er riktig, siden jeg fortsatt knapt skjønner noe av spillet, men "toppling" fra det forrige spillet, hvor man slår bena under på monsteret sånn at man tar mer skade, går langt raskere nå og kan tilsynelatende "stackes" som i Topple 1, Topple 2, Topple 3 osv. Dette, sammen med flere og kjappere rytme-gimmicks, bidrar til at du må være mer til stede når du slåss imotsetning til Xenoblade 1. Klar forbedring! Jeg er også positivt overrasket over at de har gått for en viss realisme. Kartet er stappfullt av monstre i alle slags levler og når man bare løper rundt er det de færreste dyr som er direkte aggressive, bortsett fra hvis man skal gjennom en skummel skog eller noe sånt. Jeg gjorde for eksempel et sidequest hvor man måtte snike seg forbi et veldig mektig monster i mange levler over meg, og fikk løpe rundt i fred uten å måtte slåss mot noen veldig lenge mens jeg lette etter "skattekister" (bilvrak osv.) og plasser å sette probes. Kort sagt: Det som virkelig later til å heve dette over fra forgjengeren er at det er mye mer forskjellig å gjøre på istedenfor å bare slåss mot endeløse, kjedelige monstre for å "fortjene" neste område og mer cutscenes. Jeg føler som en nybygger på en fremmed planet, ikke som om jeg spiller et single-player MMORPG. Veldig lovende/10.
Det var uansett ment som en spøk, og Monster Hunter er god sort i alle tilfelle.
