[NX] Zelda: Breath of the Wild

Det går an å se hvor lenge man har spilt ulike spill. Fant ut av det tilfeldigvis i går da jeg gikk inn på en av mine venners profil og så at han hadde spilt Zelda i XX-antall timer.

Selv har jeg spilt Zelda i 65 timer +, selv om jeg tipper at noen av disse timene kommer av at jeg har satt spillet på "pause"/åpnet menyen mens jeg har gjort noe annet, så er jeg likevel litt overrasket over at jeg har spilt såpass lenge, trodde kanskje jeg lå rundt 30 timer.
 
Feerdig. Tok alle fire hulene, skaffet Master Sword og fant alle minnene før jeg begikk overlagt drap på Calamity Ganon. Tok meg sånn 35 timer. Anser ikke dette som et av de beste spillene noensinne, men det er antageligvis min nummer to denne konsollgenerasjonen (bak MGSV som jeg synes er litt rikere og mer inspirert) mens det egentlig er litt for lenge siden jeg har spilt andre Zelda-spill til at jeg er sikker, men tror min hellige treenighet forblir OoT, MM og TP.

Syntes egentlig ikke dette var veldig revolusjonerende. Heller enn at Nintendo har snudd opp ned på spillbransjen igjen føler jeg de har befestet sin posisjon. Det er liksom som om de har kikket på "hva enn ungdommen spiller nå til dags", skjært bort det overflødige og med noen veldig enkle grep laget noe langt mer fengslende. Istedenfor å konkurrere i variasjonen og mengden av aktiviteter spredd rundt på et størst mulig kart alla Ubisoft er hver minste lille ting, som å ha oversikt over Links utholdenhet når man løper eller vite at man skal ta bort utstyr laget av jern når det begynner å tordne, et lite spill. Når man beveger seg rundt på kartet med relativt enkle mål oppstår variasjon og innhold naturlig gjennom samhandlingen mellom alle disse små mekanikkene, akkurat som det ville gjort i virkeligheten på en reise. Det er rett og slett genialt og vanvittig oppslukende. Spillet kunne veldig lett blitt et mesterverk, men det synes jeg ikke det er.

Som jeg klaget over før er det fullt av dumme feil selv middelmådige utviklere sjeldent gjør. Alt fra billige og upassende skrifttyper i cutscenes og en main menu som ser ut som om den er fra et lavbudsjettsspill til en historie som det ikke ville sjokkert meg om motvillig ble skrevet på av vaktmesteren i Nintendo-bygget hver gang det ikke var mer dørhengsler å olje eller gulv å moppe. Det ville kanskje vært bedre (og ganske passende) om de hadde nøyd seg med en kort cutscene i starten og slutten som i et NES-spill. Til å skulle være et mesterverk synes jeg også spillet er for laidback. Arguably er det et slags statement, og det er jo også en slags skjønnhet i det, at ingenting i selve hovedhistorien er spesielt spektakulært og at alt det mest spennende i spillet oppstår av seg selv mens man holder på. I praksis tror jeg spillet bare kunne tjent på spenstigere bosser i tillegg f. eks., eller noe like minneverdig som tidsreisingen i OoT eller Dark World i ALttP. 9/10.
 
Sist redigert:

Lodin

Der Waaaah
Begynner å komme seg nå. Har tatt alle dungeonsene, fått mestersverdet og finni ca. halvparten av shrinesene. Har også kjøpt hus og bygd by såklart. Føler meg dog ikke i nærheten klar for å slutte ennå så dagens mål blir å klarere diverse sidekvester og utforske steder på kartet hvor jeg ikke har titta ennå. Muligens og ta en kjapp tur innom Hyrule Castle bare for å se meg rundt litt.

I går kom jeg over en merkelig bug. Etter å endelig komme gjennom den jævla kjipe basen til Yigaene trigga det blood moon mens jeg vasa omkring oppi snøen. Her var jeg ganske lenge så det ble natt igjen og enda en blood moon. Tredje gangen på rad den dukka opp begynte jeg å stusse. Flere har opplevd dette på WiiU og maskina må resettes for å bli kvitt det. Teorien er at det er en minnelekasje.

En annen bug er at shrinen på toppen av Dueling Peaks fortsatt er oransj. Den er merka blå på kartet og munken inni er borte så den er klart runna. Ikke no big deal da, bare merkelig.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Knæsa Gænnen her om kvelden selv. Merker at jeg er omtrent like langt som Lodin ellers, med cirka halvparten av gravkamrene fullført. Driver og kozer meg nede på øya helt i sørøst nå om dagen, det anbefales til absolutt alle.

Kan også nevne at etter at du har knæsa Gænnen så får du en save hvor du beholder alt du plukka med deg i borga (og mister alt du brukte på bossen, seff), men hvor alt ellers er som før du tok sistebossen. Så det går helt fint å fortsette utforskinga etterpå.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Post-Gænnerknæsingsaven vil også avsløre en teller inni Shrine Quest/Side Quest-loggen så du ser hvor mange av totalen du har fullført.
 
zeldaganon.jpg


Noen skal få smake styggepinnen!

Har spilt sammen med guttungen og når jeg fortalte han hva jeg trodde var i slottet måtte vi selvfølgelig sette kursen i den retningen. Er litt småbekymret da jeg ikke har noe særlig av..... noenting egentlig, men det går sikkert bra. Har tatt vare på en Deku stick som jeg vil sette inn nådestøtet med om det går an :D
Har ikke sett noe av spillet utenom en hest jeg fanget, fem frø, et par shrines og to tårn. Blir å spille det ordentlig når jeg drar på jobb i to uker neste mandag.
 

Lodin

Der Waaaah
Jeg fant en fetthest og temma den i går! :yoshi:

Funne Facts da? Det er to kiser som vandrer omkring i spillet og det spekuleres i om de kan være Iwata og Robin Williams.




Særlig den første er rimlig opplagt siden han maser om at man bør stikke til Satori Mountain. Det er da den gamle formen av navnet Satoru. ^^

Nok en gang bruker spillet runene fra OoT og de har fortsatt hemmelige beskjeder om man oversetter til engelsk. På de steinene som aktiverer kart står det bla. "Don't turn off the console while" og "All your base."

Måten munkene i shrines holder henda er de samme som brukes under meditasjon i shinto budisme.
 

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
Ja. Da har jeg endelig fått spilt en del zelda over helgen og her er mine tanker så langt etter... 7? 8timers spilling.

Det er fantastisk.

Lager matretter, jakter på dyr og gjør litt mainquests også.
Noe av det jeg liker her istedetfor sånn som i skyrim og sånt er at det "føles" friere. Som i jeg har faktisk ikke peiling på hva jeg må og burde gjøre, men jeg vet at det er gøy å jakte på dyr og sanke ting til mat.
Så derfor går jeg på en måte dit hvor maten fører. Reneste Michelin-guiden detta her.
Nei, altså. Jeg ankom Kakariko i går og det var smud, men måten jeg kom dit på var en slags "gå i sånn ca retning sakte og jakte på ting underveis" også plutselig var jeg liksom der.

merker jeg sliter litt med å forklare hva jeg synes dette gjør bedre enn f.eks. skyrim og fallout og sånn, men det har nok mye med sjarmen og quirkinessen i spillet. Er jo erketortypisk nintendo mange av greiene, samtidig som selve spillet er så langt fra Nintendo-oppskriften det har vært tidligere.

For første gang i et nintendo-spill vet jeg faktisk ikke helt hva som venter og det er knall.

Også liker jeg at spill-logikken er relativt bundet opp mot en del virkelige ting. Som f.eks at hester elsker epler. At du går bare ikke med våpen av metal når det tordner, og at klatring i regn? hahaha. bare drit i det, ok?

Nei. 10/10 hittil ihvertfall, og hvis spillet fortsetter sånn her så er jeg stygt redd for at dette blir et av mine favorittspill noensinne. Nest etter Minecraft, selvsagt.

edit: jo. Også leste at jeg en av dere savnet soundtracket.
her er det ihvertfall, og det er heeeeelt awesome. <- youtube-playlist den linken der.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
merker jeg sliter litt med å forklare hva jeg synes dette gjør bedre enn f.eks. skyrim og fallout og sånn,
Sliter litt med å sette fingeren på hvorfor, men jeg pleier å tenke at Elder Scrolls seff kult der men så etter typisk 15-20 timer så har jeg ubevisst mistet all motivasjon til å fortsette. Har dinga 85 timer i BotW, og det.. har jeg vel ikke gjort i et konvensjonelt spill siden GTA V.

Jeg liker hvertfall at spillet ikke gnir inn ting med teskje, men heller legger opp til at man blir bedre med erfaring. Faktisk erfaring, ikke exp-points.

Eks: Når man treffer sin første Guardian, så tenker man kjapt at er her er det greit å styre langt unna så tidlig i spillet.

men i realiteten kan man instadrepe den med det første skjoldet man finner. Man må bare finne det ut først.

Synes også det er overraskende hyggelig at man kan løse shrines på helt andre måter enn det som åpenbart er tenkt uten å bli arrestert for det. Føles nesten som juks, men samtidig tilfredsstillende.

Ellers. Har vel straks 80 shrines, tatt alle beista, hentet sverdet, funnet fire (alle?) feene, så det begynner vel å nærme seg en tur til Hyrule castle.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
Hestegreia? Den kvalifiserer ikke som fe i min bok
 

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
Jeg liker hvertfall at spillet ikke gnir inn ting med teskje, men heller legger opp til at man blir bedre med erfaring. Faktisk erfaring, ikke exp-points.
Der. Det er akkurat det der som er dealen. Vet sammenligningen blir åpenbar, men spillet minner meg liksom om dark souls, bare at det er koselig og ikke grim dark hele tiden (selv om jeg digger det i souls siden det er så gjennomfør dark).
 
Ungene elsker BOTW, dei vil at eg skal leite frem Koroks, ta shrines og slakte Lynels. Sistnevnte er griselett no, så neste mål må være Ganon trur eg. Så kan eg plukke litt her og der for completionist-kjensla. Evt fordi det er deilig å vandre rundtom i verdenen!