Ark of Time

[Riou]

Jeg har alltid vært facinert av såkalte "pek-og-klikk-spill" som Monkey Island og ikke minst Ark of Time. Det var faktisk Ark of Time som vekket interessen min for denne fantastiske sjangeren, og jeg føler meg litt nostalgisk når jeg tenker tilbake på alle de flotte spilleopplevelsene jeg hadde med Ark of Time. Det eneste som er litt synd er at det virker som jeg har misplassert den, jeg har ikke sett spillet på mange år.

Poenget med tråden er egentlig; er det andre som ser tilbake på Ark of Time med en liten tåre i øyet? Er det flere som følte den gode følelsen da de endelig løste en av gåtene på spillet? Var det flere enn meg som husker hvor irritert de ble når de etter to timers spilling enda ikke hadde løst gåten?

Jeg takker på forhånd for alle svar.

 

[Tales]

Jeg hadde aldri klart å sitte med det samme gåten i to timer hvor jeg ikke kommer noen vei. Selv så har jeg aldri hatt store interessen i spill som Myst. Det er ikke det at jeg vil ha ting på sølvfat, men jeg finner det fort kjedelig, og forferdelig frustrerende, å sitte der med papirlapp, en låst dør og noe annet som ikke henger sammen og ikke ha en fjerneste anelse om hva jeg skal gjøre og hvor. Det er en god følelse å endelig klare sanne oppgaver, men jeg, sikkert ulikt deg, har ikke tolmodighet til sant.

Myst kommer forresten til DS for de som er interessert i det.

 

[Thinaran]

Jeg trodde jeg hadde spilt de fleste pek og klikk-adventurespillene som kom ut i the golden age, men jeg må innrømme at jeg aldri har hørt om Ark of Time.

 

[Yetipants]

Samme her, må jeg innrømme.

Går det an å be om en liten beskrivelse av det du liker med spillet, Riou? Ser ut som noe jeg burde få tak i ut ifra det du skriver.

 

[Riou]

Jeg er ikke mer enn seksten år, så det sier seg selv at jeg var ung og dum da jeg først spilte det (7 år gammel faktisk). Det er ikke så veldig gammelt heller, men jeg husker det slik.

Her er en link til en enkel review, men den finner dere ganske lett selv.
http://www.quandaryland.com/jsp/dispArticle.jsp?index=150

Det er vel ikke stort mer jeg trenger å si. Man starter som en journalist (jeg husker at jeg selv ønsket å bli en journalist etter å ha spilt det spillet) som får i oppdrag å ha en reportasje om en professor som skal ha oppdaget den fortapte byen Atlantis. Du får vite hvor professoren sist ble sett, og blir så sendt rundt i verden for å løse gåter blant annet knyttet til Påskeøyen og Stonehenge, som på mystisk vis blir knyttet opp til Platons sangomsuste by; Atlantis.

I dag er det ikke akkurat et must, men jeg tenkte at det kunne være kjekt å starte et emne om det av rent nostalgiske grunner.

 

[Halky]

EEhhmm, damn det stemmte vist heller ikke etter at jeg sjekket ut den siden :S Men ellers aner jeg igrunn ikke hvilket spill det er snakk om

 

[Riou]

Uansett, det jeg liker ved spillet:

Jeg liker hvordan spillet oppfordrer til bruk av de små grå. Det som i "gamer-miljøer" blir omtalt som "skills" er nesten ikke nødvendig; selv en som er grønn når det gjelder spill kan spille dette spillet hvis han kan bruke de små grå. På den måten passet spillet meg i 7-årsalderen.

Jeg likte det faktum at historien finner sted i vår egen tid, og at den tar for seg reelle hendelser. På den måten blir spillet læringsrikt, du får med deg mange geografiske og historiske fakta mens du spiller det. Dessuten lærer også spillet deg å se sammenhenger. Et eksempel var en av de tingene du skulle gjøre; du måtte få en slange til å se ut som Quetzalcóatl for å skremme en innfødt. Det lærte meg jo også litt om mayaenes gudelære. Et annet eksempel var at du måtte fange en slange og gjøre den hvit for at en fyr skulle la deg bruke båten hans for å dykke etter professoren.

Det var så mye med spillet som jeg koste meg med, og det vil alltid komme til å følge meg som et godt minne.