Beste StreetFighter-spill

[Amon]

Ja, sett i gang å liste de beste StreetFighter-spillene med begrunnelser.

P.S. Jeg er nok ikke særlig flink med slåssespill, men jeg vet at dere på slåssespill-sjanger del-forumet er flinke til det. Det er derfor jeg opprettet emnet, så jeg kunne lære om begrunnelsene til at StreetFighter-spillene er så gode. Har jo hørt at ikke alle er gode, men hva vet nu jeg.

 

[Nilo]

Det blir nok Street Fighter, altså den først og Street Fighter 2

bregrunnelse? MÅ JEG

 

[Balle]

Capcom vs snk 2, Street Fighter alpha 3 og Street Fighter 3: third strike er mine topp 3 sf spill

 

[JunJun-Pe]

Super Street Fighter 2 må nok bli mitt svar. Likte Bruce Lee fyren

 

[Yetipants]

Street Fighter 3: 3rd Strike.
Fet grafikk, kul musikk og artig slåssesystem.

 

[Psycho Mantis]

Hyper Street Fighter II: The Anniversary Edition. Vel, det er jo egentlig en slags collection da, siden den inneholder flere SFII-spill. Og favoritten min av de man kan velge, blir nok Super Street Fighter II.
Ryu og Ken er fete.

 

[Red Hawk]

Street Fighter Alpha 3
Er alle Alpha characters, og systemet er bra. Man velger mellom A-ism, V-ism og X-ism som har sine spesialiteter. Enkelte triks har man ikke i en av ismene, men det kommer an på hvilken char du er. Vet ikke helt hva jeg skal si om det, det er bare genialt.

Street Fighter 2
Klassiker av alle klassikerne. Mer er det vel ikke å si.

Capcom vs SNK 2
Et spill som drar SF til en ny level. Mange forskjellige grooves man velger mellom, som har sine spesialiteter. Grooves er fra de som var i Street Fighter, Samurai Shodown og King of Fighters (og et spill til?). En groove har feks rolling-ability, som kan bli heftig bra brukt. En annen har Parry, noe som er vanskelig å få til, men hvis den bli mestret så er det hyper. Det er mange andre abilities også.

Street Fighter 3: Third strike
Har ikke akkurat spilt dette så mye, men kan prøve å forklare litt.
Er en del helt nye characters (jeg har hvertfall ikke sett dem før) og hva de kan sies om vet jeg ikke. Spilte bare de gamle kjente: Ryu, Ken, Chun-Li og Akuma.
Spillet har Parry (eller hva det heter der) som også er VELDIG lurt å mestre for da er det en del fordeler man har, men de kan også bli snudd mot en selv, så det kan være litt lurt å tenke seg om før en setter i gang mot en gal fyr som kan spillet godt. En annen ting som skiller det fra de andre SFene: Man velger hvilken supercombo man skal bruke i kampen etter å ha valgt character. Så alle har bare en supercombo, og hvertfall enkelte har en til som krever maks super-bar. Vet bare om en hittil, og det er Akuma med hans signatur: LP, LP, f, LK, HP.

 

[Dukie]

Street Fighter 2

Spillet som fikk meg inn i fighting sjangeren som unge, til og med pappa spilte og trente noe som igjen resulterte at han denget meg. Kanskje derfor jeg begynte med fighting. Kan ikke tape mot Old Man!

Street Fighter 3: third strike

Har ikke spilt det mye, men så sinnsykt kult det er. Digger systemet, spessial block, combos, supern osv. Utrolig mye å lære, noe som jeg liker. En utfordring rett og slett

Har ikke testet Alpha enda, noen som vet forskjellen egentlig?
Dvs mer detaljert forklaring?

 

[EagleJin]

Noe av forskjellen er at alpha ikke har parry som third strike. I stedet byr alpha på air guard og forskjellige powerups til egne karakterer. Alpha har heller ikke super combo buffer (tror jeg) slik som third strike. I Third Strike kan du f.eks. med ryu gjøre qcf+p og så legge til qcf+p/k igjen for super combo. Altså qcf+p~qcf+p (sort of), men i alpha må det gjøres "the hard way", altså, qcf+p, qcfqfc+p.

Har ikke noe videre kunnskap om systemet i alpha vs third strike enda, men kommer til å bruke mye tid på dette framover.

 

[sortulv]

På Toppen: Street Fighter Alpha 3.

Dette er utvilsomt det beste SF-spillet. Det har alle characters fra Street Fighter Alpha-serien, samt alle de gamle. Så man har et godt utvalg. I World Mode, kan du også oppgradere characters, og som belønning etter en kamp får du noe ekstra. Som Counter-mulighet, airguard, auto-block, at du ikke har block-gauge, etc. Du kan f.eks. gå gjennom med Ryu på to forskjellige saves, men likevel vil ingen av de to bli helt identiske. Det har også det geniale Ism-systemet. Man har X-ism, A-ism og V-ism, som er tre forskjellige Super Combo-systemer. A-ism har et stort utvalg, og benytter seg av et 3-level system. X-ism har somregel en eller to super combos å velge mellom, og om jeg husker rett, kan kun brukes en gang pr. runde/makp. V-ism er custom combo. Du utfører triks, men de vil likevel bli registrert som en combo, i tillegg vil den bakerste skyggen din også være istand til å skade din motstander.

Det er ett av de mest gjennomførte SF-spillene jeg har spilt, og jeg har enda ikke gått lei.

Super Street Fighter 2:

Dette er utvilsomt det beste fra SF2-"serien". Det har forbedret lyden, grafikken, og gameplayet fra det første SF2-spillet, og i tillegg til å kunne bruke alle vanlige characters og bosser, har man også 4 ekstra characters - DeeJay, Fei-Long, Cammy og T-Hawk.

Street Fighter 3 - 3rd Strike:

Jeg har ikke spilt spillet mer enn de gangene jeg spilte det igår, men likevel var inntrykket såpass bra at det fortjener en plass på pallen. Parry-systemet var utrolig genialt, og for å overleve i dette spillet, må man nesten satse større på parry enn på blocking. Noe som vil gjøre gameplayet et lite hakk vanskeligere. Det har kun noen få orginale SF-characters, og et knippe nye. Jeg har allerede klart å peile meg ut hvilke som er noe å satse på å bruke, og hvem som ikke er det. Jeg skal prøve å satse sterkt på dette i fremtiden, utvilsomt.

Ellers kommer det første SF2-spillet, resten av Alpha-serien og EX-spillene på løpende bånd.

Duke: Du bør virkelig prøve SF Alpha 3.

 

[Balle]

Urk, synes sfAlpha 3 til psx er virkelig dritt.
Dc versonen er bedre, men ingen av de 2 portene kan egentlig måle seg med arcade versonen.

 

[sortulv]

Alpha 3 til PSX er jo knall!

 

[Balle]

Har du testet arcade versonen? De er rimelig forskjellige.
Til å være psx er det jo bra spill, men kuttet på frames og en del rare air juggles gjør at det ikke er samme opplevelse.