Brothers in Arms: Road to Hill 30
utgis på: PC, Ps2, Xbox
utgitt: Mars 05
utvilker/utgiver:Gearbox/Ubi soft
PEGI aldersmerking: 16+
sjanger: First Person SHooter
Endelig er det her! Spillet som tar utgangspunkt i
2. Verdenskrig!
Høres ikke veldig nyskapende ut, gjør det? Nei for i utgangspunktet er det ikke det heller. Hva kan dette spillet ha som er så spesiellt i forhold til
Medal of Honor: AA?
Eller det glimrende Call of Duty?
Vel, det skal jeg si deg. For det første er du ikke alene sammen med scriptede allierte, du er nå en hardbarket sersjant som kommanderer soldatene dine ved hjelp av point’n’click metoden. Vi styrer Sgt. Matt Baker fra West Virginia gjennom D-dagen og de etterfølgende dager. Først starter du med deg selv og en simpel håndpistol, men etter hvert får du mange folk å kommandere over og likedan med våpen. Matt Baker en sjenert sjel som meldte seg inn i flybårne styrker når krigen startet.. etter hvert som spillet går sin gang blir du kjent med hver og en i troppen din. Du blir faktisk nesten følelsemessig knyttet til dem, og derfor vil du gjerne få dem til å overleve. Eller ikke. Det blir ditt valg
Undertegnede har mye kunnskaper om 2. verdenskrig og det må sies av spillet er fantastisk autentisk. Og det skulle da bare mangle ettersom mange av navnene og stedene du ser er sanne. En del av oppdragene er også ordentlige hendelser.
Til sammen er det 18 oppdrag du skal igjennom, og hvert av de er et svettepunkt av de skjeldne. Som sagt er det nye med dette spillet at du kontrollerer soldatene du har rundt deg, altså de allierte, i stedet for å se på dem. Det er veldig lagt opp til flanking i spillet, dvs at en gruppe av dine soldater skyter på de slemme tyskerne og holder dem nede, mens du sender en annen gruppe menn rundt fienden og angriper de fra siden. Du må ofte gjøre dette selv ettersom du ikke får kontrollen av to lag før et stykke uti spillet! En annen ny ting er også at du kan kontrollere tankser i tilegg, i bestemte oppdrag. Dette er kjekt, ettersom det er mange hindringer, som artilleri, ugjennomkommelige sperringer med mitraljøser og nok av tyske tanks.
Nedsiden med dette er at spillet kan bli veldig lineært og historien er ikke annerledes.. du aner hele tiden hva som skal skje, så det skal sies at spillet er en anelse amerikansk.
Men bortsett fra det skal det være klinkende klart at spillet er utrolig realistisk, så amerikanerne dør like lett som tyskerne.
Effektene i spillet er helt greie. Måten fienden dør på er så å si nesten de samme hele tiden, men det er ikke så big deal, en blir mer opptatt av å skrike ut ordre og skyte på andre tyskere.. Kast en granat mot fienden og du finner lemlestede kropper etterpå.
Grafikken har en fin og flytende overflate, og detaljene er temmelig bra. Men du kan noen ganger se et par ”glipp” i grafikken, og det blir til tider litt kjedelig å se på.
Lyden i spillet er veldig bra. Amerikanerne skriker på amerikanskt, tyskerne skriker på sitt snille tyskerspråk.
Musikken er rimelig grei, men det finnes jo bare en eller to sanger i hele spillet så det skulle da bare mangle.
Lydeffektene er veldig bra, våpnene høres livaktige ut, og bombene faller så det smeller nesten ustanselig. Stopper du og hører etter, kan du høre skriking og skyting i det fjerne.
Gameplay og holdbarhet finnes det ikke noe særlig å klage på. Eneste er at det blir temmelig lineært etter hvert. At noen prøver noe nytt i WW2 sjangeren med FPS kombinert med Point’n’click metoden tror jeg de fleste ante at kom til å skje. Bare at Gearbox har klart det til de grader.
Er du fan av FPS spill, er dette et veldig bra valg. Ditto med fan av WW2 spill.
Er du fan av begge, sitt ikke her og les dette.
Grafikk: 8
Lyd: 8
Spillbarhet: 9
Holbarhet:8
Totalt: 8/10
DAG K. NILSEN
hadde vært litt kjekt med Feedback.
beklager det dårlige oppsettet, men bare kopierte og limte inn så orka ikke redigere det så mye
utgis på: PC, Ps2, Xbox
utgitt: Mars 05
utvilker/utgiver:Gearbox/Ubi soft
PEGI aldersmerking: 16+
sjanger: First Person SHooter
Endelig er det her! Spillet som tar utgangspunkt i
2. Verdenskrig!
Høres ikke veldig nyskapende ut, gjør det? Nei for i utgangspunktet er det ikke det heller. Hva kan dette spillet ha som er så spesiellt i forhold til
Medal of Honor: AA?
Eller det glimrende Call of Duty?
Vel, det skal jeg si deg. For det første er du ikke alene sammen med scriptede allierte, du er nå en hardbarket sersjant som kommanderer soldatene dine ved hjelp av point’n’click metoden. Vi styrer Sgt. Matt Baker fra West Virginia gjennom D-dagen og de etterfølgende dager. Først starter du med deg selv og en simpel håndpistol, men etter hvert får du mange folk å kommandere over og likedan med våpen. Matt Baker en sjenert sjel som meldte seg inn i flybårne styrker når krigen startet.. etter hvert som spillet går sin gang blir du kjent med hver og en i troppen din. Du blir faktisk nesten følelsemessig knyttet til dem, og derfor vil du gjerne få dem til å overleve. Eller ikke. Det blir ditt valg
Undertegnede har mye kunnskaper om 2. verdenskrig og det må sies av spillet er fantastisk autentisk. Og det skulle da bare mangle ettersom mange av navnene og stedene du ser er sanne. En del av oppdragene er også ordentlige hendelser.
Til sammen er det 18 oppdrag du skal igjennom, og hvert av de er et svettepunkt av de skjeldne. Som sagt er det nye med dette spillet at du kontrollerer soldatene du har rundt deg, altså de allierte, i stedet for å se på dem. Det er veldig lagt opp til flanking i spillet, dvs at en gruppe av dine soldater skyter på de slemme tyskerne og holder dem nede, mens du sender en annen gruppe menn rundt fienden og angriper de fra siden. Du må ofte gjøre dette selv ettersom du ikke får kontrollen av to lag før et stykke uti spillet! En annen ny ting er også at du kan kontrollere tankser i tilegg, i bestemte oppdrag. Dette er kjekt, ettersom det er mange hindringer, som artilleri, ugjennomkommelige sperringer med mitraljøser og nok av tyske tanks.
Nedsiden med dette er at spillet kan bli veldig lineært og historien er ikke annerledes.. du aner hele tiden hva som skal skje, så det skal sies at spillet er en anelse amerikansk.
Men bortsett fra det skal det være klinkende klart at spillet er utrolig realistisk, så amerikanerne dør like lett som tyskerne.
Effektene i spillet er helt greie. Måten fienden dør på er så å si nesten de samme hele tiden, men det er ikke så big deal, en blir mer opptatt av å skrike ut ordre og skyte på andre tyskere.. Kast en granat mot fienden og du finner lemlestede kropper etterpå.
Grafikken har en fin og flytende overflate, og detaljene er temmelig bra. Men du kan noen ganger se et par ”glipp” i grafikken, og det blir til tider litt kjedelig å se på.
Lyden i spillet er veldig bra. Amerikanerne skriker på amerikanskt, tyskerne skriker på sitt snille tyskerspråk.
Musikken er rimelig grei, men det finnes jo bare en eller to sanger i hele spillet så det skulle da bare mangle.
Lydeffektene er veldig bra, våpnene høres livaktige ut, og bombene faller så det smeller nesten ustanselig. Stopper du og hører etter, kan du høre skriking og skyting i det fjerne.
Gameplay og holdbarhet finnes det ikke noe særlig å klage på. Eneste er at det blir temmelig lineært etter hvert. At noen prøver noe nytt i WW2 sjangeren med FPS kombinert med Point’n’click metoden tror jeg de fleste ante at kom til å skje. Bare at Gearbox har klart det til de grader.
Er du fan av FPS spill, er dette et veldig bra valg. Ditto med fan av WW2 spill.
Er du fan av begge, sitt ikke her og les dette.
Grafikk: 8
Lyd: 8
Spillbarhet: 9
Holbarhet:8
Totalt: 8/10
DAG K. NILSEN
hadde vært litt kjekt med Feedback.
beklager det dårlige oppsettet, men bare kopierte og limte inn så orka ikke redigere det så mye
