Call for Heroes: Pompolic Wars
...tidligere kjent som Pompolic: Call for Heroes, er antageligvis det beste fantasy-action-spillet fra Serbia og Montenegro vi får se i år. Bare litt synd at de har andre standarder for kvalitetsspill i de ellers så stolte nasjonene.
Vi får begynne med feature-lista, henta fra spillets offisielle hjemmeside:
"This is a third-person action game with RPG elements placed in a fantasy world for the PC and Nintendo Wii. The game is divided into 15 maps that range from mysterious environments to the grass strewn plains and dark dungeons. The player can choose between 2 characters, each with unique weapons and special abilities. Whichever character is chosen, there will be constant action with hordes of monsters. There are 18 types of monsters, and at the end of the game the boss awaits the player.
The game uses the latest lighting and shadowing techniques, including real-time shadows, DOT3 bump mapping, water reflections, particle systems and more. Monsters also have advanced bump-mapping and lighting models including specular lighting."
Med andre ord: Diablo, bare med direkte kontroll over figuren sin, ingen skill-trær, så generisk design at man kan bli svimmel av mindre, og bare to figurer å velge mellom. Men i det minste har spillet skikkelig fet graf...
...oida. Dette er bilder henta fra den offisielle hjemmesida, ment for å reklamere for spillet. Du kan føle spenningen og eventyret ose ut av skjermen din, eller hva? Uansett, bildene sier jo lite om hvordan det føles å spille herligheten; kan jo hende vi har med en obskur actionperle å gjøre her. Vi laster ned demoen og sjekker.
Jeg har sjekka, og la meg si det: Dette er krise. Togkræsj i digital form. Hvorfor? Listetid!
...tidligere kjent som Pompolic: Call for Heroes, er antageligvis det beste fantasy-action-spillet fra Serbia og Montenegro vi får se i år. Bare litt synd at de har andre standarder for kvalitetsspill i de ellers så stolte nasjonene.
Vi får begynne med feature-lista, henta fra spillets offisielle hjemmeside:
"This is a third-person action game with RPG elements placed in a fantasy world for the PC and Nintendo Wii. The game is divided into 15 maps that range from mysterious environments to the grass strewn plains and dark dungeons. The player can choose between 2 characters, each with unique weapons and special abilities. Whichever character is chosen, there will be constant action with hordes of monsters. There are 18 types of monsters, and at the end of the game the boss awaits the player.
The game uses the latest lighting and shadowing techniques, including real-time shadows, DOT3 bump mapping, water reflections, particle systems and more. Monsters also have advanced bump-mapping and lighting models including specular lighting."
Med andre ord: Diablo, bare med direkte kontroll over figuren sin, ingen skill-trær, så generisk design at man kan bli svimmel av mindre, og bare to figurer å velge mellom. Men i det minste har spillet skikkelig fet graf...



...oida. Dette er bilder henta fra den offisielle hjemmesida, ment for å reklamere for spillet. Du kan føle spenningen og eventyret ose ut av skjermen din, eller hva? Uansett, bildene sier jo lite om hvordan det føles å spille herligheten; kan jo hende vi har med en obskur actionperle å gjøre her. Vi laster ned demoen og sjekker.
Jeg har sjekka, og la meg si det: Dette er krise. Togkræsj i digital form. Hvorfor? Listetid!
- Fiendene dukker opp på forskjellige punkter når du dulter borti (usynlige) triggere rundt omkring på brettet. Fiendeplasseringa later til å være halvveis tilfeldig, og hvis du sliter i en kamp og må stikke av kan det hende at det venter en bande der hvor du tenkte å søke tilflukt.
- Krigeren din (den eneste figuren i demoen) kan bare slå rett foran seg, uavhengig av hvordan du orienterer kameraet. Noen små fislefiender som krabber rundt blir potensielt dødelige fordi du bare kan angripe dem mens de hopper, og en flyvende jækel var usårbar for det meste av tida fordi han fløyt rundt i hodehøyde.
- Dette er det første spillet jeg har spilt på over femten år med bugga tastaturrutine; med andre ord hender det at bufferet som tar imot tastetrykkene dine henger seg opp (eller noe), slik at PC-høyttalere begynner å pipe og en eller flere taster henger seg opp en stund. Sånt kunne være et problem på eldre PC-er siden minnekapasiteten ikke var all verdens, men jeg trodde vi hadde lagt den verdenen bak oss for lenge siden. Den gang ei, gitt.
- Våpenspillet (stort sett nærkamp, fikk to økser og en granat-greie mens jeg spilte) er på... skal vi se... nivå med hva man finner på NES. Ett angrep per våpen, og noen våpen (øks #2 i hvert fall) har et ekstraangrep som man må oppgradere våpenet for å få tilgang til. Så du mener at en kriger trenger ei bedre øks for å svinge den på en ny måte? Da lærte jeg det også.
- Å svinge øksa di krever mana. Ikke nok med det: Den første øksa krever blå mana, den andre øksa krever grønn mana. Dette er altså en magisk verden hvor muskelstyrke i armene er noe overnaturlig som krever magisk energi for å fungere i det hele tatt.
- Fysikkmotor? Nei, det har vi ikke hørt om. Sammen med håndkeyede animasjoner, modeller med så lav polycount at Quake 1 ser temmelig hett ut i forhold, fargelagt lyssetting tatt rett ut av et Unreal 1-brett fra hælvete og teksturer som diplomatisk kan kalles "en god start", gjør dette at spill fra 1998 ser mer smakfullt designede ut med dagens briller sett i forhold.
- Lydeffektene! Åh, milde Jesus. Monstrene og sånt høres rimelig middelmådige ut, men kisen din høres ut som om han klipper en kabel hver gang han hopper. Legg til at stemningslydene inkluderer tilfeldige måkeskrik og lyden av en kar som kauker "Åååååååh!" innimellom, så kan du tenke deg.
- Selve juvelen til slutt: For å komme videre i spillet må man samle "Dark Souls". Dessverre er det slik at å samle disse sjelene - altså de du må ha for å komme deg videre i spillet - permanent svekker evnene til figuren din. Dette sto faktisk i en pressemelding jeg leste om spillet, der ble det nevnt at etter hvert ville figuren din verken være i stand til å bevege seg eller angripe. Får håpe sistebossen er et støvfnugg, da kan det hende man kan vinne spillet ved å inhalere det eller noe.