Itavisen har fått testet Condemned 2 og det utifra det de mener virker det som vi kan vente oss en guffen opplevelse 
Noen som "gleder" seg? Det gjør ihvertfall jeg!
Opprinnelig skrevet av Thomas Marynowski
Ekkelt
Det er kampsystemets ukomfortable nærhet som gjør det så spesielt. Det er få skytevåpen i Condemned, og du bruker i hovedsak enten nevene eller verktøy du finner spredt rundt omkring. Som rør, jernstenger eller murstein. Uansett hva du benytter deg av, er lyden av våpenet som treffer skallen til motstanderen noe vi ikke kommer til å glemme med det første.
Men i tillegg til grunnleggende angrep og blokkeringer kan du bruke flere mer avanserte teknikker. Det er her spillet har utviklet seg i forhold til originalen. Vi har for eksempel bruke kombinasjonsangrep som krever flere raske slag i sekvens, eller spesialangrep som aktiveres ved å dobbelttrykke på den høyre skulderknappen.
Men det aller mest fascinerende er muligheten til å ta tak i en omtåket motstander bakfra. Da dukker det opp små hodeskaller på diverse objekter, og du kan knuse hodet til fienden i disse. For eksempel en TV, eller et toalett. Det er ekstremt voldelig, men også svært tilfredsstillende. Og såpass overdrevet at vi får en ironisk avstand til volden.
Trist virkelighet
Ved siden av kampsystemet var det den generelle stemningen som også skilte Condemned fra mengden. Og som forventet, oppfølgeren oser av stemning. Det første brettet starter naturligvis i en forlatt bygning (spillets tematikk er tross alt urban forfall), og vi blir raskt overmannet av siklende, skrikende hjemløse, og senere av...andre typer motstandere. Brett nummer to gjenforener oss med politiets spesialstyrker, og vi skal utforske et tomt, ødelagt hotell.
Der får vi også bruk for hjernen i tillegg til knyttnevene. Det første spillet inkluderte en del CSI-inspirerte sekvenser, og disse utvides ytterligere i oppfølgeren. Tidligere var disse gåtene ekstremt enkle, men nå krever de faktisk en del hjernegymnastikk, og fremstår dermed som ekte utfordringer.
Når det gjelder historien som fortelles, er det igjen spesialagenten Ethan Thomas som er helten, bare at han har siden sist blitt en utbrent og alkoholisert hjemløs (hans alkoholforbruk spiller for øvrig inn på hans sikteegenskaper!). Siden vi bare tok oss tid til å spille begynnelsen, vet vi ikke helt hvordan plottet utvikler seg. Denne spenningen sparer vi til vi får ferdig anmelderversjon.
Utgaven vi spilte var nemlig så uferdig og lite stabil at vi ikke ville ødelegge opplevelsen ved å bruke for lang tid med den. Vi fant mye feil, men et medfølgende dokument fra Monolith lover at alle disse skal løses, så vi velger å tro på det.
Mer enn bare historien
Andre elementer av spillet som er verdt å nevne er "fight club", en modus der du slippes løs mot diverse motstandere i et avgrenset brett, og får begrenset tid til å drepe disse. En artig avveksling fra den noe tyngre og mer involverende kampanjen. Og en flerspillermodus kommer også i tillegg.
Visuelt har vi ingenting å utsette på Condemned 2 foreløpig, men som sagt - endelig analyse sparer vi til fullverdig anmeldelse. Versjonen vi spilte manglet blant annet filmklipp, og en del av animasjonene var ikke ferdige. Sånn er det med preview-kode.
Veldig lovende
Vi lot være å spille noe særlig mer enn en liten time av Condemned 2, nettopp fordi dette er et spill som fokuserer på opplevelsen, og vi vil virkelig nyte spillet slik det er ment å nytes. Men tro oss på en ting: Hvis du likte første Condemned (og det bør du ha gjort), kommer du nok til å elske oppfølgeren. Den ser ut til å levere alt ubehaget fra det første spillet, i tillegg til et langt mer brutalt kampsystem og flere nye spillvarianter. Hva mer kan vi ønske oss?
Condemned 2: Bloodshot lanseres 14. mars, til PS3 og Xbox 360
Ekkelt
Det er kampsystemets ukomfortable nærhet som gjør det så spesielt. Det er få skytevåpen i Condemned, og du bruker i hovedsak enten nevene eller verktøy du finner spredt rundt omkring. Som rør, jernstenger eller murstein. Uansett hva du benytter deg av, er lyden av våpenet som treffer skallen til motstanderen noe vi ikke kommer til å glemme med det første.
Men i tillegg til grunnleggende angrep og blokkeringer kan du bruke flere mer avanserte teknikker. Det er her spillet har utviklet seg i forhold til originalen. Vi har for eksempel bruke kombinasjonsangrep som krever flere raske slag i sekvens, eller spesialangrep som aktiveres ved å dobbelttrykke på den høyre skulderknappen.
Men det aller mest fascinerende er muligheten til å ta tak i en omtåket motstander bakfra. Da dukker det opp små hodeskaller på diverse objekter, og du kan knuse hodet til fienden i disse. For eksempel en TV, eller et toalett. Det er ekstremt voldelig, men også svært tilfredsstillende. Og såpass overdrevet at vi får en ironisk avstand til volden.
Trist virkelighet
Ved siden av kampsystemet var det den generelle stemningen som også skilte Condemned fra mengden. Og som forventet, oppfølgeren oser av stemning. Det første brettet starter naturligvis i en forlatt bygning (spillets tematikk er tross alt urban forfall), og vi blir raskt overmannet av siklende, skrikende hjemløse, og senere av...andre typer motstandere. Brett nummer to gjenforener oss med politiets spesialstyrker, og vi skal utforske et tomt, ødelagt hotell.
Der får vi også bruk for hjernen i tillegg til knyttnevene. Det første spillet inkluderte en del CSI-inspirerte sekvenser, og disse utvides ytterligere i oppfølgeren. Tidligere var disse gåtene ekstremt enkle, men nå krever de faktisk en del hjernegymnastikk, og fremstår dermed som ekte utfordringer.
Når det gjelder historien som fortelles, er det igjen spesialagenten Ethan Thomas som er helten, bare at han har siden sist blitt en utbrent og alkoholisert hjemløs (hans alkoholforbruk spiller for øvrig inn på hans sikteegenskaper!). Siden vi bare tok oss tid til å spille begynnelsen, vet vi ikke helt hvordan plottet utvikler seg. Denne spenningen sparer vi til vi får ferdig anmelderversjon.
Utgaven vi spilte var nemlig så uferdig og lite stabil at vi ikke ville ødelegge opplevelsen ved å bruke for lang tid med den. Vi fant mye feil, men et medfølgende dokument fra Monolith lover at alle disse skal løses, så vi velger å tro på det.
Mer enn bare historien
Andre elementer av spillet som er verdt å nevne er "fight club", en modus der du slippes løs mot diverse motstandere i et avgrenset brett, og får begrenset tid til å drepe disse. En artig avveksling fra den noe tyngre og mer involverende kampanjen. Og en flerspillermodus kommer også i tillegg.
Visuelt har vi ingenting å utsette på Condemned 2 foreløpig, men som sagt - endelig analyse sparer vi til fullverdig anmeldelse. Versjonen vi spilte manglet blant annet filmklipp, og en del av animasjonene var ikke ferdige. Sånn er det med preview-kode.
Veldig lovende
Vi lot være å spille noe særlig mer enn en liten time av Condemned 2, nettopp fordi dette er et spill som fokuserer på opplevelsen, og vi vil virkelig nyte spillet slik det er ment å nytes. Men tro oss på en ting: Hvis du likte første Condemned (og det bør du ha gjort), kommer du nok til å elske oppfølgeren. Den ser ut til å levere alt ubehaget fra det første spillet, i tillegg til et langt mer brutalt kampsystem og flere nye spillvarianter. Hva mer kan vi ønske oss?
Condemned 2: Bloodshot lanseres 14. mars, til PS3 og Xbox 360
Noen som "gleder" seg? Det gjør ihvertfall jeg!
