Contact til Nintendo DS
Det nyeste spillet til grasshopper manufacture (som sto bak Killer7 og som også holder på med det kommende Heroes til Wii) er nå ute i Statene; navnet er Contact, og stilen er rollespill. Med mange, mange små vrier.
For det første så snakker spillet direkte til deg, gutten eller jenta som sitter med DS-en i hånda. Det du blir presentert med innledningsvis er en dataskjerm med et OS som minner meg om MSX, og tre F-taster du kan trykke på med pennen. Så følger en tidvis veldig syrete montasje hvor man introduseres for Professoren (godt mulig han heter noe annet, men det vet jeg ikke) som blir forfulgt av... noen. Disse noenene skyter ned Professorens romskip over en fremmed planet, og dermed mister det alle energikrystallene som trengs for at det skal holde seg i lufta. Før dette skjer blir den unge gutten Terry (siden jeg ikke likte det navnet, kalte jeg ham Knerry isteden) plukket med i skipet, og det er ham du styrer gjennom eventyret som kalles Contact og som innledningsvis går ut på å finne alle krystallene Professoren mistet. Men: Selv om Professoren er klar over at du (altså spilleren) finnes, vet ikke Knerry det. Noe som fører til en del... interessante dialoger og situasjoner.
Måten man spiller på er at man får noen hint om hvor man skal reise hen, så reiser man dit (ved hjelp av ei piratskute som Professorens skip har flyttet inn i), finner en krystall og noe nytt snask, og så reiser man et annet sted. Knerry har masse forskjellige stats, og cirka fire forskjellige inventory-lister, så man har alltid nok å drive med; stats oppgraderes (nesten) bare ved at man faktisk anvender dem - omtrent som i Elder Scrolls-serien - og som en konsekvens har man ikke levels man må oppnå. Derimot har man en god del forskjellige antrekk å finne og benytte seg av; så langt har jeg skaffet meg vanndrakt (som lar meg sprute vann på fiender, noe som er uhyre effektivt av en eller annen grunn) og kokkedrakt (som jeg fikk av en naken kokk fordi jeg fanga en ape for ham). Hver av disse medfører forskjellige fordeler, som at man kan benytte seg av bestemte våpen, få økte stats på forskjellige greier eller andre småting. I tillegg har man klistremerker (som, genialt nok, må pirkes av og limes på med stylusen) som kan påvirke stats, eller ting i spillverdenen.
Nå har jeg ikke spilt så mye, men inntrykket jeg sitter igjen med er at Contact er noe helt spesielt. Historien virker passe fjern, og de mange små vriene og særhetene utviklerne har kunnet legge inn pga. DS-ens muligheter - eksempelvis at Professoren snakker til deg mens du spiller fra den øverste skjermen, at man får leike med katta til Professoren mens Knerry sover, at man kan spille med en kombinasjon av knapper og penn, eller bare knapper eller bare penn (okay, nesten), og enda et par ting jeg ikke vil røpe fordi de er sånne greier som er skikkelig kule hvis man finner dem selv - beriker opplevelsen stort. Det eneste aberet så langt er kampsystemet; man velger seg ut en fiende og trykker B for å gå inn i kampmodus, og så er eneste påvirkning på utfallet om man bruker Techs (kampskills), spiser helbredende greier eller tar beina fatt. De som har spilt MMORPGs i det hele tatt vil nok føle seg hjemme her, men det føles veldig merkelig å ha så liten kontroll over kampene når man ikke har noen tekniske begrensninger som skulle tilsi at man ikke kunne hatt direkte kontroll. Men men.
Alt i alt har jeg aldri spilt noe som føles akkurat som Contact, og de som er glad i rollespill og føler et savn etter akkurat den sjangeren på DS - eller bare er ute etter en unik opplevelse - bør så snart som mulig skaffe seg Contact.
PS: Glemte å nevne det, men musikken i spillet er fantastisk. Stor kos til komponisten.
Det nyeste spillet til grasshopper manufacture (som sto bak Killer7 og som også holder på med det kommende Heroes til Wii) er nå ute i Statene; navnet er Contact, og stilen er rollespill. Med mange, mange små vrier.
For det første så snakker spillet direkte til deg, gutten eller jenta som sitter med DS-en i hånda. Det du blir presentert med innledningsvis er en dataskjerm med et OS som minner meg om MSX, og tre F-taster du kan trykke på med pennen. Så følger en tidvis veldig syrete montasje hvor man introduseres for Professoren (godt mulig han heter noe annet, men det vet jeg ikke) som blir forfulgt av... noen. Disse noenene skyter ned Professorens romskip over en fremmed planet, og dermed mister det alle energikrystallene som trengs for at det skal holde seg i lufta. Før dette skjer blir den unge gutten Terry (siden jeg ikke likte det navnet, kalte jeg ham Knerry isteden) plukket med i skipet, og det er ham du styrer gjennom eventyret som kalles Contact og som innledningsvis går ut på å finne alle krystallene Professoren mistet. Men: Selv om Professoren er klar over at du (altså spilleren) finnes, vet ikke Knerry det. Noe som fører til en del... interessante dialoger og situasjoner.
Måten man spiller på er at man får noen hint om hvor man skal reise hen, så reiser man dit (ved hjelp av ei piratskute som Professorens skip har flyttet inn i), finner en krystall og noe nytt snask, og så reiser man et annet sted. Knerry har masse forskjellige stats, og cirka fire forskjellige inventory-lister, så man har alltid nok å drive med; stats oppgraderes (nesten) bare ved at man faktisk anvender dem - omtrent som i Elder Scrolls-serien - og som en konsekvens har man ikke levels man må oppnå. Derimot har man en god del forskjellige antrekk å finne og benytte seg av; så langt har jeg skaffet meg vanndrakt (som lar meg sprute vann på fiender, noe som er uhyre effektivt av en eller annen grunn) og kokkedrakt (som jeg fikk av en naken kokk fordi jeg fanga en ape for ham). Hver av disse medfører forskjellige fordeler, som at man kan benytte seg av bestemte våpen, få økte stats på forskjellige greier eller andre småting. I tillegg har man klistremerker (som, genialt nok, må pirkes av og limes på med stylusen) som kan påvirke stats, eller ting i spillverdenen.
Nå har jeg ikke spilt så mye, men inntrykket jeg sitter igjen med er at Contact er noe helt spesielt. Historien virker passe fjern, og de mange små vriene og særhetene utviklerne har kunnet legge inn pga. DS-ens muligheter - eksempelvis at Professoren snakker til deg mens du spiller fra den øverste skjermen, at man får leike med katta til Professoren mens Knerry sover, at man kan spille med en kombinasjon av knapper og penn, eller bare knapper eller bare penn (okay, nesten), og enda et par ting jeg ikke vil røpe fordi de er sånne greier som er skikkelig kule hvis man finner dem selv - beriker opplevelsen stort. Det eneste aberet så langt er kampsystemet; man velger seg ut en fiende og trykker B for å gå inn i kampmodus, og så er eneste påvirkning på utfallet om man bruker Techs (kampskills), spiser helbredende greier eller tar beina fatt. De som har spilt MMORPGs i det hele tatt vil nok føle seg hjemme her, men det føles veldig merkelig å ha så liten kontroll over kampene når man ikke har noen tekniske begrensninger som skulle tilsi at man ikke kunne hatt direkte kontroll. Men men.
Alt i alt har jeg aldri spilt noe som føles akkurat som Contact, og de som er glad i rollespill og føler et savn etter akkurat den sjangeren på DS - eller bare er ute etter en unik opplevelse - bør så snart som mulig skaffe seg Contact.
PS: Glemte å nevne det, men musikken i spillet er fantastisk. Stor kos til komponisten.
