Cryostasis: The Sleep of Reason

Lodin

Der Waaaah
#1
Siden jeg ikke fikk Bioshock til å funke nylig (pga. DRMen) vurderte jeg løst å kjøpe det igjen på Steam. Prisen var litt i stiveste laget derimot så det dreit jeg i. Istedet gikk jeg for Cryostasis som jeg hadde hørt litt om. Ryktene sa det var griseskummelt, men led av bugs og høye systemkrav.
Etter å ha spilt litt kan jeg bekrefte alle tre faktorer, men må si meg strålende fornøyd.



Som den sovjetiske polforskeren Alexander Nesterov skal man endelig få reise hjem. Året er 1981 og han har vært alene på Base 21 i månedsvis. For å komme til skipet som skal frakte ham må han reise et stykke med hundeslede. Plutselig slår været om og han mister oversikten over hvor han er. Langt om lenge ser han heldigvis et skip i isødet og regner med at han er framme. Det er han derimot ikke.

Av diverse grunner må Alex ta seg inn i dette mystiske skipet som viser seg å være atom-isbryteren North Wind som forsvant en gang på 70 tallet. Den har kilt seg fast i isen, er nedfryst og det er ingen levende ombord. Det er derimot fortsatt ting som beveger seg i skipets dyp. D;



Jeg vil si at dette er det spillet Bioshock prøvde å være. Der det bare er en smule skummelt i starten slutter aldri dette å skremme. Mot seg har man ikke bare zombier som kan sprette ut av skap eller opp av isen, men og selve temperaturen. Livsmeteret ens viser og hvor varm man er og man må hele tiden passe på å ikke fryse ihjæl. Heldigvis er det fortsatt mirakuløst strøm i deler av skipet så man kan få tent lamper og annet elektronisk dill som avgir varme.

Underlig nok har Alex og fått egenskapen til å kunne hoppe inn i kroppen til diverse lik han finner strødd. Det fancy med dette er at man får reise tilbake i tid som dauingen og rette opp det han gjorde galt. Et eksempel vil være en kar som tråkka feil og datt tre etasjer ned. Første gang man prøver dette dør man selvfølgelig på samme måte, men når man prøver igjen og unngår dødsfella viser det seg at fyren overlever og kan fikse ting. Dette blir gjenspeilt i 1981 og er en artig måte å låse opp låste dører og sånt. Gir og muligheten til å dø på masse festlige vis.



Sånn ellers er kampsystemet rimlig likt Riddick i at man har forskjellige nærkampsangrep med brannøkser og nevene surra i kjetting. Derimot er fiendene ekstremt dødelige så det er ikke gøy å være så nær dem. Quicksaving brukes heftig. Etterhvert får man heldigvis klassikere som en Mosin Nagant og sånn derre russisk Tommy Gun, men så langt er ikke jeg. Tørr ikke spille mer enn 10-15 minutter av gangen. :p

Som sagt er det høye systemkrav og det lider litt av å være russiskprodusert, men noe særlig bugs har jeg ikke merka. Verste er at det ikke liker å minimeres. Andre folk har derimot hatt helvetes problemer (runs like an exploded dog on most PCs -Eurogamer). No piratings må muligens til for å se åssen det kjører?

Grafikken er finfin og det bruker physx-dillet til Nvidia strålende til å vise fram vann, frostrøyk og is. I motsetning til Bioshock får man og lov til å befinne seg under overflaten og kampene mot zombier mens man selv har dypvanns-dykkerdrakt med skjærebrenner er episke. De kommer vel i Bioshock 2 spår jeg.
God voice-acting er det også og utrolig nok har de betalt noen som kan engelsk til å tekste det. Sånt liker vi.



Plukka det opp på Steam til 250 spenn og vil klart anbefale dette til folk som liker survival horror i første person ala Stalker.

Himside
Trailer
69 hos Metacritic, lol.
 
#2
Takk for fin gjennomgang, jeg har en del andre ting på tapeten men dette høres jo moro ut.

Estetikken minner meg litt om Penumbra, og det er en god ting. Selv om jeg mistenker at dette er et par hakk for russisk til tider. Men det er det jo mye som er.
 

Lodin

Der Waaaah
#3
Du å du, en post.
Vel uansett, etter en god del mer spillings er ting blitt litt klarere. Det største irritasjonsmomentet er hvor lineært alt er. Ikke bare med at det hele tiden kun er en vei å gå, men spillet tvinger en og nesten til å bruke sepsifikke våpen. Når man først får rifla begynner man å dukke opp i situasjoner hvor fiender kan instant-kille en med mindre man popper dem på avstand. På den annen side betyr vel det at jeg ikke får lov til å være ammojøde så det er vel forsåvidt bra.

Også liker jeg ikke hvor treig fyren er. Er jo forsåvidt fordi han er pakka inn i polarforskerklær og samtidig holder på å fryse ihjæl, men han kunne godt hatt litt mer stamina til løping. Konfrontasjonene blir ihvertfall skumlere siden det ikke nytter å løpe vekk.

Når det gjelder noe jeg virkelig liker er det måten historien fortelles på. Ikke bare hopper man inn i huet på dauinger, men man får og flashbacks med spøkelser samt historie gjenfortalt via høytleste ark. Det er to fortellinger som blir fortalt her. Den ene er om skipets kaptein og hans nestkommanderende som strides om kontrollen. En av dem er ikke helt god i huet, men hvem? Den andre er et slags eventyr eller saga om en landsby-befolkning som blir jagd ut i en skog og må overleve. Hva dette i det hele tatt har med spillet å gjøre gleder jeg meg til å finne ut.