den absolutte spillegleden i horror spill?

#1
Den absolutte spillgleden er når jeg blir så redd at jeg skrur av konsollen og løper å gjemmer meg under dyna!

det er det morsomste som kan hende mener jeg når man spiller horror spill.!!!!
eller når jeg får marerrit hele natta og våkner skikkelig svett!!! :thumbsup: det er spill glede på høyt plan..

hva er din absolutte spillglede??? :hypocrite:
 
#2
Det må vel være noe av det samme her...det å bli skikkelig skremt! Jeg er av den typen som lever meg så inn i det at jeg hopper nesten i taket når det skjer noe.
 
D

Doctor Downs

Gjest
#3
Følelsen av å være så redd og ha lyst til å slippe kontrollen så man slipper å gå rundt neste hjørne, men samtidig være så hekta på spillet at man holder fast med et jerngrep...

DET er ultimat horrorspillglede!
 

EagleJin

Bear Necessity
#5
De beste spillopplevelsene følger med horror, selv om det er sjelden jeg spiller dem. Husker da jeg satt med Resi 1, og bøyde meg ned for å få bedre syn av hva som ventet meg øverst i trappa, eller jeg lente meg til siden for å se rundt hjørner... Spill som fører til total innlevelse er kongen!

Lenge siden sist den følelsen lå på lur. Sist gang var vel Silent Hill 3, da jeg satt hos en kamerat. Det var helt stille. Alt vi hørte var fottrinnene fra TV'en. Plutselig dukket det opp noe på den andre siden av et gitter. Vi skvatt... Vi skvatt veldig, men spillet gikk videre, og vi satt i 10 minutter til da det plutselig ringte på døra. Alt ellers var stille i rommet og ellers i huset, og så presterer noen å ringe på døra i det øyeblikket vi syntes det var skummelt nok som det var. Kameraten min kasta fra seg pad'en av skrekk (skrekk, ja. Det var hysterisk :p).
 

Erketor

My life is a void waiting to be filled with burgs
#6
Når du får frysninger av den gode sorten bare ved å høre på soundtracket og mimre...
 
#7
når man spiller et spill med god troverdig historie samt en rollefigur man kunne dø for å være som( f eks snake eller auron)
og man samtidig tenker "hva skjer senere da?!?! hva skjer når jeg har gjort det?" den tiden man ikke spiller spillet og er feks på skolen.

det er spilleglede. dessverre har jeg ikke følt noe slikt siden mgs2...
 
#8
Opprinnelig skrevet av Ava1on`@26.04.2004, 22.50
Når du snur deg konstant bak for å sjekke om det er noko.
Je helt riktig...gjør det konstant for å sjekke etter zombier og slikt når jeg spille RE eller SH! :blink:
 
#9
Nå må dere se å få dere "Forbidden Siren" folkens.
Frykt, uvitenhet, survival deluxe samt forvirring og total panikk om ting skjærer seg og ikke går etter planen.

DET ser jeg etter i horror-spill!
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
#10
det fæleste er når det kommer akkurat det du ikke forventet, og du bare løper rundt med en kniv/pistol fordi du må spare på den harde skytsen. eller når du ender opp i situasjoner hvor du ikke har den fjerneste hva du skal gjøre, men føler deg sikker på at du må løpe eller dø.

å høre fienden uten å vite hvor den er, er forresten såpass noia at jeg rett og slett stopper opp i håp om å høre nøyaktig hvor lyden kommer fra. kjipern at jeg bare har to høytalere. så da drar jeg som regel fram det hardeste våpnet (for jeg vet jo aldri hva som venter meg), roper høyt og beiner framover i håp om å overraske fienden (HAH!).

resident evil har gitt meg en støkk en stund nå, må vel få spillt gjennom serien, men jeg føler at jeg trenger noe nytt. shadowman (mimre tilbake til n64) synes jeg egentlig var et litt friskt pust. der hadde man få virkelig bra våpen, stort sett bare en kjip håndpistol å forholde seg til, og fiender som virkelig ga deg noia (og bank hvis du gikk for nærme).

olve: hvilken platform er forbidden siren?
 
#11
Husker jeg brukte å dra til en kompis og spille Silent Hill 2. Det er [explicitly deleted] det verste jeg har vært med på. Da er det ikke snakk om å gå rolig de 5 minuttene det tok å gå hjem. Det var aerob trening etter hver endt spille-økt.
Spillet gir meg gåsehud hver gang jeg spiller det, selv om jeg vet hva som kommer til å skje.

Silent Hill har det med å skremme deg ved å IKKE vise alt det fæle som venter, men ved hjelp av uhyggelige og helt forferdelige lyder begynner hjernen din å danne seg et bilde av ditt ultimate mareritt... og det er ikke hyggelig... men litt godt-uhyggelig. Nesten litt selvpining; er så forferdelig skremt av det men MÅ bare gå videre/se på.

MoFo2
 
#12
Opprinnelig skrevet av Gateway666@27.04.2004, 02.36
det fæleste er når det kommer akkurat det du ikke forventet, og du bare løper rundt med en kniv/pistol fordi du må spare på den harde skytsen. eller når du ender opp i situasjoner hvor du ikke har den fjerneste hva du skal gjøre, men føler deg sikker på at du må løpe eller dø.

å høre fienden uten å vite hvor den er, er forresten såpass noia at jeg rett og slett stopper opp i håp om å høre nøyaktig hvor lyden kommer fra. kjipern at jeg bare har to høytalere. så da drar jeg som regel fram det hardeste våpnet (for jeg vet jo aldri hva som venter meg), roper høyt og beiner framover i håp om å overraske fienden (HAH!).

resident evil har gitt meg en støkk en stund nå, må vel få spillt gjennom serien, men jeg føler at jeg trenger noe nytt. shadowman (mimre tilbake til n64) synes jeg egentlig var et litt friskt pust. der hadde man få virkelig bra våpen, stort sett bare en kjip håndpistol å forholde seg til, og fiender som virkelig ga deg noia (og bank hvis du gikk for nærme).

olve: hvilken platform er forbidden siren?
Forbidden Siren er på PS2.
 
F

Fanta Boy

Gjest
#13
Vel har en da, har jo ikke spillt så mange horror spill
Max Payne:
Da jeg endelig greide og skyte whirene, og sprenge helikopteret

Max Payne er jo et horror spill nesten, når man tenker på de syke drømmene hans.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#14
Enig. Jeg fikk også mareritt av de bedritne brettene hvor Max må balansere på en rød stripe over en bunnløs avgrunn. <_<

Men jeg kan ikke si jeg ble skremt, akkurat.

Gleder meg til å spille Silent Hill 2, skal begynne når jeg har klart Ratchet & Clank.
 
#15
jeg liker mørke ganger,dører som knirker,ruter som knuser når du går forbi nesten så du må kjøpe panmpers... Liker spesielt resident evil seriene... Gleder mg som en unge til 4'ern :confused: Dn blir så døds fett....
 
#17
Det er en slik skrekkblandet fryd med å spille slike spill. Kjenne at hårene reiser seg i nakken, hoppe i stolen når det kommer noe skikkelig skummelt veldig brått. Det er vel det at man kan bli "litt redd" i trygge omgivelser uten å bli skadet selv.

Jeg lever meg noe så fryktelig inn i spillene jeg spiller. Lakitu ler av meg noen ganger for jeg beveger kroppen når f.eks karakteren skal se rundt et hjørne........ Det ser nok ganske dumt ut, men jeg kan ikke hjelpe for det.

Og det har vært spill hvor jeg har drømt om de skumle fiendene jeg møter i spillet...........
 
#18
Det jeg ser etter er skremmende omgivleser, som gjør spillet skummelt
Styrer unna sånne spill der zombiene er de eneste fryktmomentene, som Resi-serien...SH-spillene er bra...
 
#19
jeg rundet akkurat sh 2 det beste spillet jeg har spillt på en stund.
:D første gang jeg spilte det stoppet jeg opp hvret 3 sek for å høre om det var noen monstre i nærheten. :blink:
 
#20
Spillet bør absolutt ha en stemning, det er minstekravet. Det bør også ha en veldig god sjokk-verdi, med dette mener jeg at du kan skvette av det minste, mens du sitter og spiller spillet. Det bør ikke nødvendigvis være musikk, faktisk er det best at det ikke er musikk i spillet. Dette skjønte de i Capcom da de lagde Resident Evil. Der er det nok å høre kun mine egne fotsteg, en klokke, fugler, eller total stillhet. Jeg har aldri vært så stiv, intens, og ikke minst lettskremt, som når jeg spiller Resident Evil. Nå skal det sies at jeg desverre ikke har prøvd Silent Hill, noe jeg skammer meg en smule over, ettersom det sies å toppe Resident Evil med god margin.