Vel, jeg tenkte jeg skulle fortelle den foreløpige historien om lefsene.
Dette er lefse v1.0. Mesteparten av tida har de holdt til på planeten Kalosj, og det første de gjorde var å bli kjøttetere. Etterpå brukte de mesteparten av tida på å ete kjøtt. Det er ikke så mye vennlighet å spore hos lefsene, kan du si.
Mens man spiller Spore hender det at det slenger innom dyr du har laget før. Her ser vi at lefsene har fått i oppdrag å drepe fetthester. Det var et oppdrag jeg satte stor pris på, siden fetthester er ubrukelige dyr.
Lefse v2.0. Likte ikke øynene men det var ikke så mange forskjellige å velge mellom. Legg forøvrig merke til at han tufsen som forma lefsene trodde at flere våpen = mer vondt for fienden. Sånn er det ikke, folkens.
Lefse v3.0. Du kan si det sånn at de vingene var et kortlivet eksperiment.
Her har vi en lefse v3.3 som akkurat er i ferd med å utvikle seg etter å ha drept en slags edderkopp/blekksprut/sommerfugl/herregud hjælp-ting.
Lefser av versjon 4.1 (merk det stilige skjegget) var vel de mest effektive drapsmaskinene som noengang flokka seg rundt på Kalosj like før steinalderen. Ikke lenge etter at versjon 4.1 kom på markedet fant lefsene ut at det var på tide å bli bevisst sin egen eksistens, og da måtte en helt ny og revidert versjon til.
Lefse v5.0 FINAL. Resultatet ble to par bein, et sett med armer, et par majestetiske ørnevinger og den karakteristiske pizzaskjærerstjerten som var slik en forrykende suksess i neandertaler-stadiet. Merk også at ingen av de fysiske attributtene til lefsene har noe særlig å si videre i historien annet enn at de ser litt kule ut.
Og her har vi en av stammene lefsene moste på sin vei mot sivilisert liv. Litt artig at spillet valgte ut en selvskapt dyreart jeg var fornøyd med (disse) og en jeg overhodet ikke kunne fordra. Skal vi se hvordan de ser ut, da:
Jepp, mitt stusselige forsøk på å gjenskape Psyduck ble valgt ut til å være mine svorne fiender. Passer meg bra.
Storviltet i stammedelen var tukigere (blanding av tukan og tiger som du sikkert skjønte), som kanskje er de dyra jeg er mest fornøyd med så langt. Merk det appellerende samspillet mellom tukannebbet og tigerstripene som blir ytterligere framhevet av det virile elgegeviret og de store puppene.
Uansett gikk det som det måtte gå med lefsestammen; det eneste de kjente til var krig, så da brant og slakta de stort sett alt de kom over. Bra for dem.
Så var det på tide å bli sivilisert og lefsene lagde sporenstreks tidenes styggeste rådhus og minst subtile stridsvogn. Freud kunne skrevet en avhandling om det der, jeg lover dere.
Ah, sånn ser Kalosj ut ved sivilisasjonens vugge. Så fredfylt og vakker.
Og det varte jo jævla lenge.
En etter en falt utbryterstammene under brunlefsenes harde hånd. Brunfargen er ikke tilfeldig valgt, sånn apropos.
Tre milliarder år med krig. "Skomaker, bli ved din lest" er lefsenes motto.
Romalderen begynner! Hva passer vel bedre enn å utforske det ytre rom i en grønn tannkremtube? "Fint lite," synes lefsene.
Det er nå moroa virkelig begynner. Lefsene ligger ikke lenger øverst på lista over tøffinger, så hvordan takler de å være små fisker i en diger dam? Vi aner at ydmykhet må inn på statslederpensum i lefseleiren.
Heldigvis går det an å sysle med fredelige ting også, som å kolonisere og terraforme fremmede planeter slik at levende vesner kan klare seg der. Her har vi mitt første forsøk. Seinere kommer jeg tilbake for å suge til meg alt som kan minne om profitt på denne røysa. Noen ting forandrer seg aldri.
Hvordan går det med lefsene i åra som kommer? Planlegger å sitte et par timer med Spore i morra også, så dere får vente og se.
