Dragon Quest 8

[Trench_Rat]

Huff dette kommer til å bli kort jeg eier ikke formulerings evner :sprø:

Disclaimer: Dette er det første JRPGet jeg virkelig har satt meg inn i



Jeg er jeg godt å vel cirkus 35 timer inne i Dragon Quest 8 ett JRPG produsert/utvikley av Square Enix og Level 5. Historien er standar JRPG, Konge/Prins/Prinsesse blir forvist/kastet/ut fra kongedømme sitt av en ond trollmann. Og slår seg sammen med ett reisefølge for å overvinne denne onde trollmannen. Eneste forskjellen i DQ 8 er at helten var livakten til kongen og ikke en random omreisende. Krakterene og mosterne i spillet er designet av Akira Toriyama mannen bak Dragon Ball, mye av den syke/perverse humoren fra Dragon Ball dukker opp i spillet i form av spesial angrep som puff puff (titty flashing som stunner motstanderne) og gamle menn som ser ut som den persverse læremesteren til Goku, hoved personene fra venstre til høyre

Yangus, Helten, Jessica og Angelo. Spillet er enkelt å sette seg inn i og inneholder ingen kompliserte menyer *host sphere grid host junktion* det eneste negativet jeg har å si er at det er veldig vansklig å skjønne hvem sin tur det er når du sloss, siden det går etter hvem som har minst hp som slår først av de i party'et ditt. Og annen ting jeg ikke liker er at det virker veldig random hvilke magier du lærer siden det går på lvl og ikke på hvilken staff eller hvilken magisk ring du har satt på mage karakteren din


ps voice actingen er SIIIIIIIIIIIIIIIIIIIINSYKT bra

 

[Deleted member 91]

Rait. Squenix lovte meg en demo av dette for flere måneder siden, og den har ennå ikke dukket opp. I tillegg ser det ut som det standard JRPG-mølet vi alle har sett fra den kanten nittenhundre ganger før.

1/10.

(På den annen side har jeg hørt mye bra om dette både fra RPG-frelste og litt mer casual spillere, så om jeg mot formodning skulle komme over det cheep et sted så lover jeg å vurdere det.)

 

[Trench_Rat]

jepp standar JRPG møll men utrolig stilig art direction kombinert med fantastisk voice acting




foresten 90% på gamerankings er vel ikke så ille http://www.gamerankings.com/htmlpages2/583...=dragon%20quest

 

[imported_byakko]

Spillet er greit nok det, men syntes i grunn ikke det har så veldig engasjerende historie.. Er kanskje 20 timer inni. Har også skrudd av stemmene fordi jeg syntes det bare var sinnsykt irriterende.

 

[StarEye]

SITAT(byakko @ 25.07.06, 10.37) 16379

Spillet er greit nok det, men syntes i grunn ikke det har så veldig engasjerende historie.. Er kanskje 20 timer inni. Har også skrudd av stemmene fordi jeg syntes det bare var sinnsykt irriterende.
[/b]

Har hørt det skal bli mer interessant litt senere ut i spillet, bare du kommer over de første 30 timene...

 

[Buggz]

Med andre ord må man pine seg gjennom 30 timer for å kunne begynne å nyte noe som helst av interesse? Kan så mange japser ta feil? Er det ingen som ser noe fundamentalt veldig feil ved det? :wth:

 

[StarEye]

SITAT(Buggz @ 27.07.06, 20.10) 16930

Med andre ord må man pine seg gjennom 30 timer for å kunne begynne å nyte noe som helst av interesse? Kan så mange japser ta feil? Er det ingen som ser noe fundamentalt veldig feil ved det? :wth:
[/b]

Du misforstår. Det er HISTORIEN som begynner å bli mer interessant etter et visst punkt. Selve spillet (gameplay) er suverent, selv uten en særdeles spennende historie. Det er spill man rett og slett nyter å spille, ikke fordi man har lyst til å se hva som skjer videre, men på grunn av atmosfære, musikk, gameplay etc etc.

Uansett, jeg har kommet til det jeg antar er det såkalte vendepunktet i historien, men desverre er jeg altfor svak til å komme forbi det og må bruke noen timer på å trene opp karakterene mine. Men dette går sent, så det har ligget på hylla en god stund nå desverre. Håper forøvrig på å fullføre det før Final Fantasy XII kommer ut.

 

[oerhört]

SITAT(Trench_Rat @ 25.07.06, 07.32) 16367

foresten 90% på gamerankings er vel ikke så ille http://www.gamerankings.com/htmlpages2/583...=dragon%20quest[/b]

Ikke et vondt ord om Dragon Quest VIII, det ser ganske tøft ut, men likevel:

Siden når var gamerankings noe man kunne sette sin lit til, egentlig? Det var nytt for meg.

 

[Trench_Rat]

SITAT(StarEye @ 27.07.06, 20.26) 16933

Du misforstår. Det er HISTORIEN som begynner å bli mer interessant etter et visst punkt. Selve spillet (gameplay) er suverent, selv uten en særdeles spennende historie. Det er spill man rett og slett nyter å spille, ikke fordi man har lyst til å se hva som skjer videre, men på grunn av atmosfære, musikk, gameplay etc etc.

Uansett, jeg har kommet til det jeg antar er det såkalte vendepunktet i historien, men desverre er jeg altfor svak til å komme forbi det og må bruke noen timer på å trene opp karakterene mine. Men dette går sent, så det har ligget på hylla en god stund nå desverre. Håper forøvrig på å fullføre det før Final Fantasy XII kommer ut.
[/b]

du skal banke Dhoulmagus i Dark Ruins du også, du skal kunne klare det hvis alle i party'et ditt er lvl 26 eller over ^_^ foresten hundre bonuspoeng til den som skaffer en animert gif av en puppet master som gjør "funny story" angrepet sitt

 

[sheriffen]

Jeg har hatt spillet ganske lenge, men har ikke spilt mer enn 5-6 timer. Det siste jeg gjorde var vel å løpe rundt i en liten borg for å lete etter noe, husker ikke helt. Syns det i grunn ikke var noe særlig å hoppe i taket for enda. Dessuten har det random encounters, og det begynner ihvertfall jeg å bli mektig lei av.

Men uansett, tar det seg opp snart eller blir det ikke noe mere fres enn det har vært i begynnelsen? Vet ikke om jeg orker å investere noe særlig mer tid i det.

 

[StarEye]

Tja, liker du ikke random encounters så er vel egentlig ikke spillet noe for deg uansett. Dragon Quest er for PS2 som Final Fantasy IX var for PS1. Et sjeldent gjensyn med klassisk jrpg. Hvorvidt det er bedre enn FFIX er opp til hver enkelt, men poenget er hvertfall at det verken prøver å revolusjonere eller utfordre andre spill i sjangeren, og er først og fremst beregnet på de som har savnet et typisk (klisje-preget) jrpg på PS2.

Det er et spill som er umulig å sammenligne med for eksempel Final Fantasy X eller Xenosaga.

 

[Yetipants]

SITAT(StarEye @ 28.07.06, 09.18) 17024

Det er et spill som er umulig å sammenligne med for eksempel Final Fantasy X eller Xenosaga.[/b]

Med mindre man evner å se spill for hva de faktisk er, så klart.

 

[StarEye]

SITAT(Yetipants @ 28.07.06, 23.28) 17110

Med mindre man evner å se spill for hva de faktisk er, så klart.
[/b]

Så, fordi du ikke ser vesentlig forskjeller mellom spillene, på samme måte som skillte Final Fantasy IX fra Final Fantasy VI, VII, VIII, X og X-2? DQ8 er et lett fordøyelig typisk jrpg av den gamle skolen. Det er ikke FFX og Xenosaga.

 

[Yetipants]

Jeg er sikkert dum nå, men hvorfor?

 

[StarEye]

DQ8 prøver verken å revolusjonere eller innovere på noen som helst områder. Grafikken er laget på en måte som reflekterer de gamle klassikerne. Det har helt standard battlesystem, helt standard level-system, helt enkel historie som ikke forsøker på å være noe intellektuell dyp-litteratur (Final Fantasy VII anyone?), det omfavner fremfor å unngå de fleste klisjeene.

FFX har en veldig unik historie, det har et helt unikt level-system, battlesystemet har utviklet seg noe (skifte personer under kamper), det har både høyteknologiske vidundre og helt bog-standard gjenstander. Verdenskartet er fullstendig fjernet, det er langt strammere enn DQ8 (altså, ikke like fritt som), det har lange fmv cutscenes med en produksjon verdig Hollywood.

Xenosaga, om du har spillt det eller Xenogears, er veldig annerledes de fleste jrpg.

Der Final Fantasy tilfredsstiller den moderne jrpg spiller, vekker DQ8 den nostalgiske følelsen.

Vet ikke om du har spillt DQ8, men jeg tror hvertfall de fleste som har prøvd det skjønner hva jeg snakker om.

 

[Yetipants]

Aha, greit nok. Da vet jeg det, takk skal du ha.

 

[soppe]

Da jeg kjøpte spillet var jeg sikkerpå at det skulle være skikkelig bra, men etter runt 15 - 20 timer spilling ble jeg lei, det var egentlig ingen engasjerende historie, jeg likte ikke hovedpersonene, i alle fall ikke helten fordi han er mer eller mindre stum. I tilleg ser helten skikkelig pysete ut og er den kjedligste personen i hele spillet.

Men de 10 første timene koste jeg meg skikkelig!

Jeg spilte til jeg kom til ei dame tyv som het red tror jeg. Hun hadde i alle fall kjøpt prinsessa en annen tyv stjal fra meg, så jeg må inn i ei grotte å stjele noe fårr å få henne tiblake.
Skal kansje ta det frem igjen å prøve litt til siden folka sier det blir bedre etterhvert.

 

[oerhört]

SITAT(StarEye @ 28.07.06, 09.18) 17024

[...] poenget er hvertfall at det verken prøver å revolusjonere eller utfordre andre spill i sjangeren, og er først og fremst beregnet på de som har savnet et typisk (klisje-preget) jrpg på PS2.[/b]

Hva er det egentlig du sier her? Uansett hva spillet er beregnet på, må det vel bedømmes ut fra hva som er state of the art?

 

[StarEye]

SITAT(oerhört @ 29.07.06, 14.58) 17172

Hva er det egentlig du sier her? Uansett hva spillet er beregnet på, må det vel bedømmes ut fra hva som er state of the art?
[/b]

Da spør jeg deg, hva er state of the art? Etter hva jeg vet er det uendelig mange meninger om hva som er state of the art. Personlig mener jeg det betyr mye av det samme som "kremen av kremen" på norsk.

Skal man absolutt bedømme det ut fra noe så bedøm det ut fra det det prøver å være. Et underholdende spill, som ikke forsøker å revolusjonere jrpg sjangeren på noen måte. Så får det være opp til hver enkelt om du er ute etter noe helt nytt og revolusjonerende, eller om du er ute etter noe fra den gamle skolen.

 

[Yetipants]

Vel, det avhenger vel i grunn om spillet omfavner alle særtrekkene ved den gamle skolen, eller bare de gode, hmm?

Eksempel: Ninja Cop. Det er så retro at det burde fulgt et skittengult pannebånd og pilotbriller med i esken, ettersom det er nærmest en blåkopi av Ninja Gaiden (du veit, de på NES). Forskjellene er at spillverdenen er mer konsistent (døde fiender gjenoppstår ikke, man kan fritt bevege seg overalt så lenge man har nøkler) og at man har et større bevegelsesregister (ninjatauet er noe man bare må elske). Ellers er spillet en ren kavalkade av det beste fra åttitallets spilldesign: Vanskelige hinderløypebaner som krever prøving og feiling, men som aldri noensinne ikke er underholdende. Og bosser, så klart.

Poenget mitt blir: Det er ingen verdens ting som er feil med å hylle svunne tiders idealer, så lenge man også lærer av feilene som ble begått da. Hvorvidt Dragekvist Åtte går i denne fella skal jeg ikke uttale meg om, ettersom jeg har lest nok her til å vite at jeg ikke kommer til å like det uansett.