Jepp jepp, Eledees ble sluppet på fredag så da tenkte jeg det kunne være greit med en liten tråd.
Hva er så en Eledee spør kanskje du. Jo, det er en slags art av et rart lite dyr som lager strøm. Det finnes mange forskjellige typer og noen av dem kan vi bruke til å drive alle mulige former for elektriske apparater.
To typiske Eledees, rød og grønn.
Hva er så målet med spillet? Ja nå skal du høre. Man spiller en ti år gammel gutt som en dag setter seg ned for å se Power Rangers på TV, men så viser det seg at Eledeesene har vært noen dicks og flydd å gjemt seg. Ikke bare det, men foreldrene dine er høyt annerkjente forskere på deesfeltet så de har stukket på labben eller hvor de jobber for å finne ut hva som skjer. Da kan man inten annet gjøre enn å grabbe gravitygunnen fra Half Life 2 som folka dine merkelig nok har utvikla og dra på deejakt.
Åssen spiller man? Man løper i førstepersonsvinkel i første rekke gjennom diverse rom å leter etter disse små utyskene. For å finne dem må man flytte og riste på hosholdningsgjenstander med gravitygunnen slik at de popper ut. Hovedsaklig leter man etter to typer dees, de som gir Watt. Jo mere Watt, jo mere strøm i rommet og jo flere elektriske artikler kan man skru på. Når man gjør det får man en annen type dee som gjør gravitygunnen kraftigere slik at man kan løfte tyngre ting.
I praksis er det litt som å spille Katamari Damacy. Man starter med å bare kunne lete under kaffekopper og bak fotografier og ender med å løfte bord og skaper.
På hvert brett har man forskjellige mål, som oftest skal man bygge opp mest mulig Watt innen en tidsfrist, men det hender og man får andre stipulasjoner som å ikke knuse for mange ting. Etterhvert dukker det og opp slemme Eledees som herper gunnern din.
Er det noe gøy? Det spørs egentlig. Hvis du liker Asshole Physics, muligheten til å kunne rote og lage mest mulig faen med spills fysikk så er det dritartig. De som bruker timesvis på å hive ting omkring i HL2 og Oblivion kommer til å digge det. Det har og den evige "må spille banen en gang til for å slå highscoren" mange liker fra Katamari.
Derimot gjør man ikke stort annet enn i rive i filler diverse rom og etterhvert gatehjørner så anmeldere flest ga det et gjennomsnitt på 75% med begrunnelse at det ble ensformig.
Det har multiplayer som går ut på at flere spillere roter i rommet og prøver å plukke opp flest småkryp hver. Titta bare såvidt på den, men det virka hektisk og ok at man slipper for mye utstyr (det holder med en nunchuck).
Ellers er det en leveleditor som lar deg sette nye ting og Eledees på baner du allerede har runna for nye utfordringer. Får ikke gjort så mye med den ennå siden jeg tror man må låse opp litt greier, men jeg vet at folk har laga Rube Goldberg-baner med den. Artig nok kan man sende baner man har laga til folk i vennelista si (den du allerede har på Wiien) og det høres jo lovende ut. Bilder man har tatt kan man og sende, men her vet jeg ikke om man må ha spillet eller om man får dem som mail. Sendte et til noen av folka på lista mi så hvis de fikk den må de gi pip.
Grafikken er pen å se til. Ikke superimponerende, men folka hos Konami vet å cellshade. Er så variert som man får gjort japansk suburbia. Forøvrig noen veldig lekre tegninger i historiesekvensene.
Frameraten er veldig stødig til tross for all dritten man hiver rundt seg. Nå kan kanskje noen andre konsollspill enn Oblivion og HL2 begynne å gi samtlige ting i verdenen mer eksistens enn å bare være limt fast til bakken?
:
Lyden er akkurat det man forventer. Ting bråker når det detter, Eledeesene synger og skråler og musikken er samme type energisk jazz vi fikk i traileren.
Kontrollen fungerer som de fleste FPSer på Wii, den er enda ikke optimal, men her trenger man ihvertfall ikke lynreaksjoner. Syns alikevel den er bedre enn ihvertfall Red Steel siden man snur seg mye kjappere. Ellers er dører litt kjipe siden de ikke vil holde seg oppe, men det er bare å fysisk holde dem åpne mens man går gjennom.
Bilder:
Litt filmer:
Anbefaler jeg det så? Er enda ikke sikker, men jeg hadde det ihvertfall dritgøy de første tre timene jeg har testa det. Hadde og det vanlige fårete smilet jeg alltid får av disse sære små japanske spillene. Har derimot hørt at det ikke varer så lenge hvis man ikke bryr seg om highscores og slikt.
Gir det ihvertfall 3 av 4 :bop:
Hva er så en Eledee spør kanskje du. Jo, det er en slags art av et rart lite dyr som lager strøm. Det finnes mange forskjellige typer og noen av dem kan vi bruke til å drive alle mulige former for elektriske apparater.
To typiske Eledees, rød og grønn.
Hva er så målet med spillet? Ja nå skal du høre. Man spiller en ti år gammel gutt som en dag setter seg ned for å se Power Rangers på TV, men så viser det seg at Eledeesene har vært noen dicks og flydd å gjemt seg. Ikke bare det, men foreldrene dine er høyt annerkjente forskere på deesfeltet så de har stukket på labben eller hvor de jobber for å finne ut hva som skjer. Da kan man inten annet gjøre enn å grabbe gravitygunnen fra Half Life 2 som folka dine merkelig nok har utvikla og dra på deejakt.
Åssen spiller man? Man løper i førstepersonsvinkel i første rekke gjennom diverse rom å leter etter disse små utyskene. For å finne dem må man flytte og riste på hosholdningsgjenstander med gravitygunnen slik at de popper ut. Hovedsaklig leter man etter to typer dees, de som gir Watt. Jo mere Watt, jo mere strøm i rommet og jo flere elektriske artikler kan man skru på. Når man gjør det får man en annen type dee som gjør gravitygunnen kraftigere slik at man kan løfte tyngre ting.
I praksis er det litt som å spille Katamari Damacy. Man starter med å bare kunne lete under kaffekopper og bak fotografier og ender med å løfte bord og skaper.
På hvert brett har man forskjellige mål, som oftest skal man bygge opp mest mulig Watt innen en tidsfrist, men det hender og man får andre stipulasjoner som å ikke knuse for mange ting. Etterhvert dukker det og opp slemme Eledees som herper gunnern din.
Er det noe gøy? Det spørs egentlig. Hvis du liker Asshole Physics, muligheten til å kunne rote og lage mest mulig faen med spills fysikk så er det dritartig. De som bruker timesvis på å hive ting omkring i HL2 og Oblivion kommer til å digge det. Det har og den evige "må spille banen en gang til for å slå highscoren" mange liker fra Katamari.
Derimot gjør man ikke stort annet enn i rive i filler diverse rom og etterhvert gatehjørner så anmeldere flest ga det et gjennomsnitt på 75% med begrunnelse at det ble ensformig.
Det har multiplayer som går ut på at flere spillere roter i rommet og prøver å plukke opp flest småkryp hver. Titta bare såvidt på den, men det virka hektisk og ok at man slipper for mye utstyr (det holder med en nunchuck).
Ellers er det en leveleditor som lar deg sette nye ting og Eledees på baner du allerede har runna for nye utfordringer. Får ikke gjort så mye med den ennå siden jeg tror man må låse opp litt greier, men jeg vet at folk har laga Rube Goldberg-baner med den. Artig nok kan man sende baner man har laga til folk i vennelista si (den du allerede har på Wiien) og det høres jo lovende ut. Bilder man har tatt kan man og sende, men her vet jeg ikke om man må ha spillet eller om man får dem som mail. Sendte et til noen av folka på lista mi så hvis de fikk den må de gi pip.
Grafikken er pen å se til. Ikke superimponerende, men folka hos Konami vet å cellshade. Er så variert som man får gjort japansk suburbia. Forøvrig noen veldig lekre tegninger i historiesekvensene.
Frameraten er veldig stødig til tross for all dritten man hiver rundt seg. Nå kan kanskje noen andre konsollspill enn Oblivion og HL2 begynne å gi samtlige ting i verdenen mer eksistens enn å bare være limt fast til bakken?
:Lyden er akkurat det man forventer. Ting bråker når det detter, Eledeesene synger og skråler og musikken er samme type energisk jazz vi fikk i traileren.
Kontrollen fungerer som de fleste FPSer på Wii, den er enda ikke optimal, men her trenger man ihvertfall ikke lynreaksjoner. Syns alikevel den er bedre enn ihvertfall Red Steel siden man snur seg mye kjappere. Ellers er dører litt kjipe siden de ikke vil holde seg oppe, men det er bare å fysisk holde dem åpne mens man går gjennom.
Bilder:
Litt filmer:
Anbefaler jeg det så? Er enda ikke sikker, men jeg hadde det ihvertfall dritgøy de første tre timene jeg har testa det. Hadde og det vanlige fårete smilet jeg alltid får av disse sære små japanske spillene. Har derimot hørt at det ikke varer så lenge hvis man ikke bryr seg om highscores og slikt.
Gir det ihvertfall 3 av 4 :bop:
