Hømm. Jeg kjøpte spillet like etter at jeg skrev forrige innlegg, men fikk ikke ræva meg til å prøve det før nå. Tenkte jeg skulle skrive en liten notis om spillet sånn at folk veit hva de kan vente seg. Kort oppsummert: Ikke kjøp dette. Ikke prøv demoen heller, det er ingen vits.
Det begynner bra, med flott musikk (som er veldig bra hele tida, iallfall de tre brettene jeg orka å prøve) og stilig grafikk. Problemene begynner med en gang du skal rusle bortover. For det første så er animasjonen kav råtten. Du veit hvordan du ser ut når du går eller løper? Pleier du da å bevege armer og bein med konstant hastighet uansett hva du gjør? Ikke det? Vel, det har ikke kisen som har laga dette fått med seg. Animasjonen i Donkey Kong - det første NES-spillet - er mer overbevisende. Det samme gjelder plattformmotoren; fyren din i Eternity's Child sklir bortover som om han går på rulleskøyter, og det er vanskelig å beregne hvor du må hoppe for å komme deg dit du vil. Legg til at hele spillet består av små plattformer som ligger over et hav som - du gjetta det - dreper deg øyeblikkelig hvis du faller uti - så blir bare å forsere brettene irriterende. Og! Jeg må nevne at hver gang du lander etter et hopp, så er det en brøkdel av et sekund hvor du ikke kan hoppe igjen fordi spillet viser en stygg lande-animasjon. Problemet er bare at du KAN bevege deg, så da tror man naturligvis instinktivt at man kan hoppe, lande, løpe videre og hoppe igjen med en gang,
men det kan man ikke. Dermed må du belage deg på å dø mange, mange ganger fordi
hoppeknappen ikke fungerer slik den skal. Jeg satt og dundra neven i pulten et par ganger, skal jeg si dere. Ahem.
Spillet følger trofast lesten Abuse i sin tid lagde, det vil si at i tillegg til grunnleggende plattformhopping så må du også skyte ned drøssevis av fiender. Eternity's Child byr på robothjerter med flaggermusvinger, robotfugler, robotmygg, robotfisker, robotkanoner og robotroboter. For å bekjempe disse har du så mye som to våpen: Ei flygende berte følger etter deg (hvorfor? Fordi) og skyter enten raske magiske kuler, eller ei kule du kan lade opp og kontrollere til en viss grad. Av disse er det bare ett som er noen vits i å bruke, siden ladekula tar lang tid å lade opp og er pissvanskelig å kontrollere. De raske kulene på sin side får relativ hastighet etter hastigheten til dama, i tillegg til at posisjonen hennes konstant er forskjellig fra din; dermed har du ikke to referansepunkter å holde styr på (slik man gjerne har i plattformspill), men fire (hastighet og posisjon på berta). I tillegg til dette må du være obs på hvilke plattformer som er i veien for skuddene dine, siden disse faktisk blokkerer kulene.
I tillegg til dette kolliderer skuddene dine med skuddene fiendene dine skyter ut, slik at hvis du er i et område med to plattformer og to fiender som skyter, har du
åtte variabler som alle påvirker skuddene dine. Dette i tillegg til din egen posisjon, fiendenes posisjoner og posisjonen til siktet ditt. Å si at dette er tungvint og lite tilfredsstillende er en grov underdrivelse; legg til at kulene ser dritkjipe ut og at alle lydeffektene er møkk (når du skyter kommer en fæl laserpistollyd for hvert skudd og et eksplosjonsdrønn lyder hver gang de treffer noe) så har du en oppskrift på ræv. Brettdesignen er oppkastglasuren på bæsjekaka; områdene du slåss i er nesten alltid begrensede ettersom du må passe deg for ikke å falle i vannet og du må uansett stå stille for å kunne sikte på en nogenlunde vettug måte, og altfor ofte ser du ikke hvor du skal lande så du må bare satse på at du treffer bakken når du hopper. Sekundærmålene på hvert brett er å samle et antall diamanter dama di forteller deg at du må finne (hvorfor? Fordi) og så finne utgangen. Det blir ikke indikert på noen måte hvor du må gå for å finne noenting, så du må bare traske videre og satse på at du finner det du skal uten å overse noe. Det verste er at brettene later til å være bevisst laget for at du må gå tilbake en litt annen vei enn der du kom fra for å finne det som trengs, og siden brettgrafikken er veldig lite variert og resirkulerer samme grafikkbitene overalt går det veldig dårlig å orientere seg etter landemerker. Bortsett fra å skyte og samle diamanter er det bare å samle mynter du kan ta deg til; hundre av disse gir deg ekstraliv. Konklusjon: Dette spillet har færre spillelementer enn Super Mario Bros. og er dårligere designet enn det på samtlige punkter som teller.
Det er vanskelig å forestille seg hvordan en mann kan få til så stilig grafikk og legge ned så mye tid i å arbeide fram et spill uten å se hvor desperat elendig resultatet er blitt. Det eneste som trekker opp er grafikken (minus animasjonen) og musikken; begge de elementene er eksemplarisk utført. Resten ville ikke holdt mål i et spill laget med Klik 'n' Play engang. Det er ikke snakk om at spillet kan bli bedre med tiden hvis det får noen patcher, det må lages på nytt og forbedres kraftig i alle ledd for engang å bli verdt de fem dollarene jeg gav for det. Styr unna for enhver pris.
Edit: Noe godt kom det da ut av dette.
Destructoid anmeldte spillet og gav det et rungende 1/10. Greit nok? Nei, fordi litt utpå kvelden dukka Luc Bernard (mannen som mekka spillet sammen med en programmererdude) opp, dritings og arg for at folka våget å disse det han hadde brukt så lang tid på å lage. Søk etter "luc bernard" nedover i kommentartråden og nyt lulzene.
Edit2: Nå skal jeg gjøre dere en skikkelig tjeneste og linke til
Abuse, som er et spill fra 1995 som ligner veldig på dette men er enormt mye bedre. Gratis er det blitt også.
