En venn og jeg har nå spilt noen dager i strekk på dette nydelige spillet, og jeg tenkte det kanskje var flere her som har prøvd det, og som vil dele tanker om spillet.
Jeg skal holde meg fri fra å si hva som skjer i plottet, det blir altså ingen spoilere når det gjelder selve historien i spillet, og jeg håper dere som svarer på tråden respekterer dette.
Jess, da var altså spillet. Introen (som sikkert ligger og slenger på nettet et sted) er ny-yydelig. Når "Final Fantasy XII" kommer på skjermen, gikk det kaldt nedover ryggen min. Historien handler om to riker som er i krig, men ganske tidlig skjer det saker og ting, så jeg får bare si "vent å se selv". Du følger Vaan, en foreldreløs ung tenåring som drømmer om å bli luftpirat. De siste FF-spillene jeg har prøvd, var x og x-2, og det er deilig å se en litt mer maskulin type i førersetet, selvom han ikke når helt opp til fx Cloud i 7'ern. Square vil ha nyanserte spillfigurer, virker det som. Personligsynes jeg han godt kunne vært litt mer gung-ho, men det funker.
Når spillet først har kommet i gang på ordentlig, og du kan gå rundt i byen, slår det deg at dette er litt andre saker. Spillet var såvidt jeg har skjønt det originalt tenkt for online-spilling, og områdene vitner om det, de er nemlig stooore. Vi gadd ikke dra overalt i byen i første omgang fordi det var for mye pes. Og ørkenområdene er nesten for store.
Kampsystemet har egentlig ikke forandret seg så mye. Menyene og lifebaren ligger der som før, det er items, og etter hvert summons. Kampene foregår i real-time (ingen random battles lengre ^_^ ), så du kan vurdere fienden før du angriper dem. Og det må du gjøre; i det aller første området du får tilgang til, kan du velge mellom å angripe en liten, søt, sovende kaktus, ELLER en tyrranosaurus rex. Det er bare ett riktig valg
; Våpnene har mange fler attributter enn før, det er rundt ti forskjellige våpen (sverd, katana, pil og bue, hagle, kniv, stav osv osv), og alle har forskjellige speed og magic/physical strenght. Det er ingen forhåndsbestemte våpen for hver karakter (selv om de har et når du får dem seff), så hvem som helst kan bruke hva som helst like bra (unlike FFX). Det er et system som heter Gambit, som gjør at du kan "programmere" karakterene til å handle i kamp, fx:
pri 1 - heal en pers på laget som har under 40% liv
pri 2 - heal negative status for pers på laget
pri 3 - angrip nærmeste motstander
Det blir en del fiklig i begynnelesen, men når du får en del valgmuligheter og erfaring, fungerer det som en drøm. Og selvfølgelig kan man gjøre alt på "den gamle måten", og droppe Gambits, men jeg vil i hvert fall ikke gå tilbake
.
Shpere-griden er bytta ut med "license point", men er egentlig det samme, bare med mer valgfrihet. Kaller det fremdeles "sphere grid", jeg da
Musikken er annerledes, det er en ny fyr som har lagd musikken, og man merker det, men for det aller meste er det gode opplevelser. Den er litt anonym, men fin. Og ikke så irriterende som jeg synes mange tidligere har vært (men det er meg da).
Grafikken er faktisk jævla god. Jeg mener, det er ikke ps3-god, men imponerende når du tenker etter hvilken maskin den kjører på (ps2). De har virkelig lagt til mange ekstra detaljer de godt kunne utelatt, men som er med fordi de er slike knupper. Det er fx en liten kjeller du bare er i èn gang, for å vise battle-systemet, det tar fem min., og bakgrunnen, et stort fossefall, er så skjønn at jeg kunne hatt den som wallpaper. Det er fancy-nancy
Med alt det sagt, så er ikke dette et perfekt spill, det er level-uping, det er mye vanskeligere å få tak i gil, det er vanskeligere progresjonsmessig (liker det da, jeg), og det er mange NPC du aldri gidder å prate med.
Men konklusjonen, selve poenget, er at 12'ern legger til det jeg har savnet lenge i FF-serien; valgfrihet, vansklighet, og en historien som faktisk er en historie, og ikke bare en unnskyldning for en ekstra boss-battle. Dette er eventyrfortelling for store gutter og jenter.
Jeg skal holde meg fri fra å si hva som skjer i plottet, det blir altså ingen spoilere når det gjelder selve historien i spillet, og jeg håper dere som svarer på tråden respekterer dette.
Jess, da var altså spillet. Introen (som sikkert ligger og slenger på nettet et sted) er ny-yydelig. Når "Final Fantasy XII" kommer på skjermen, gikk det kaldt nedover ryggen min. Historien handler om to riker som er i krig, men ganske tidlig skjer det saker og ting, så jeg får bare si "vent å se selv". Du følger Vaan, en foreldreløs ung tenåring som drømmer om å bli luftpirat. De siste FF-spillene jeg har prøvd, var x og x-2, og det er deilig å se en litt mer maskulin type i førersetet, selvom han ikke når helt opp til fx Cloud i 7'ern. Square vil ha nyanserte spillfigurer, virker det som. Personligsynes jeg han godt kunne vært litt mer gung-ho, men det funker.
Når spillet først har kommet i gang på ordentlig, og du kan gå rundt i byen, slår det deg at dette er litt andre saker. Spillet var såvidt jeg har skjønt det originalt tenkt for online-spilling, og områdene vitner om det, de er nemlig stooore. Vi gadd ikke dra overalt i byen i første omgang fordi det var for mye pes. Og ørkenområdene er nesten for store.
Kampsystemet har egentlig ikke forandret seg så mye. Menyene og lifebaren ligger der som før, det er items, og etter hvert summons. Kampene foregår i real-time (ingen random battles lengre ^_^ ), så du kan vurdere fienden før du angriper dem. Og det må du gjøre; i det aller første området du får tilgang til, kan du velge mellom å angripe en liten, søt, sovende kaktus, ELLER en tyrranosaurus rex. Det er bare ett riktig valg
; Våpnene har mange fler attributter enn før, det er rundt ti forskjellige våpen (sverd, katana, pil og bue, hagle, kniv, stav osv osv), og alle har forskjellige speed og magic/physical strenght. Det er ingen forhåndsbestemte våpen for hver karakter (selv om de har et når du får dem seff), så hvem som helst kan bruke hva som helst like bra (unlike FFX). Det er et system som heter Gambit, som gjør at du kan "programmere" karakterene til å handle i kamp, fx:pri 1 - heal en pers på laget som har under 40% liv
pri 2 - heal negative status for pers på laget
pri 3 - angrip nærmeste motstander
Det blir en del fiklig i begynnelesen, men når du får en del valgmuligheter og erfaring, fungerer det som en drøm. Og selvfølgelig kan man gjøre alt på "den gamle måten", og droppe Gambits, men jeg vil i hvert fall ikke gå tilbake
.Shpere-griden er bytta ut med "license point", men er egentlig det samme, bare med mer valgfrihet. Kaller det fremdeles "sphere grid", jeg da
Musikken er annerledes, det er en ny fyr som har lagd musikken, og man merker det, men for det aller meste er det gode opplevelser. Den er litt anonym, men fin. Og ikke så irriterende som jeg synes mange tidligere har vært (men det er meg da).
Grafikken er faktisk jævla god. Jeg mener, det er ikke ps3-god, men imponerende når du tenker etter hvilken maskin den kjører på (ps2). De har virkelig lagt til mange ekstra detaljer de godt kunne utelatt, men som er med fordi de er slike knupper. Det er fx en liten kjeller du bare er i èn gang, for å vise battle-systemet, det tar fem min., og bakgrunnen, et stort fossefall, er så skjønn at jeg kunne hatt den som wallpaper. Det er fancy-nancy
Med alt det sagt, så er ikke dette et perfekt spill, det er level-uping, det er mye vanskeligere å få tak i gil, det er vanskeligere progresjonsmessig (liker det da, jeg
), og det er mange NPC du aldri gidder å prate med.Men konklusjonen, selve poenget, er at 12'ern legger til det jeg har savnet lenge i FF-serien; valgfrihet, vansklighet, og en historien som faktisk er en historie, og ikke bare en unnskyldning for en ekstra boss-battle. Dette er eventyrfortelling for store gutter og jenter.
hehe
