Da har jeg ifølge spilltidene, spilt FFXII i ca. 8 timer. Regner med at en del av den tiden er pause- / menytid eller lignende, men har ihvertfall fått en del intrykk av spillet hittil.
Den først og mest merbare forskjellen i FFXII i forhold til forgjengerne som -ikke- var online, altså FFXI, er vel mangel av random encounters. Jeg har selv spillt FFVI tom. FFX og hatt det mye gøy med det, men disse siste årene har spillsmaken min forandret seg stort. Jeg har også begynt å se hva mange irriterer seg over med random encounters i større grad (dog det faktisk har plaget meg før også), og synes det nye systemet i FFXII er utrolig mye mer spennende. "Flee" -funksjonen fungerer utmerket, og dessuten kan man selv velge om kampen skal være "active", altså at de andre fortsetter å sloss når du velger angrepsform, eller "wait" (de venter). Ved siden av det kan en velge hastigheten på kampene, men siden jeg bruker "wait"- funksjonen så merker jeg egentlig lite til akkurat det.
Ellers synes jeg at i dette spillet har utviklerne virkelig klart å ha en rød tråd som leder oss igjennom byene og verdenen på en god måte, og man har relativt stor frihet samtidig som man blir godt drevet videre i historien igjennom omgivelsene og steder. Sier ikke at dette har vært et stort problem før, men merker at det virkelig fungerer godt nå.
Historien i FFXII har hatt sine opp- og nedturer. Den er dessuten merkbart forandret enn hva jeg er vant til fra f.eks. FFIX og FFX. Som mange nevner, er det som en slags kryssning av Star Wars og et hvilket som helst amerikans rollespill. Mange av karakterene du møter ligner og kan faktisk sammenlignes med karakterer fra akkurat Star Wars. Personlig har jeg ikke noe i mot akkurat det, historiene og omgivelsene er såpass ulike uansett, at FFXII har helt klart et helt personlig preg. Det er mange relativt rare figurer en møter på, men alle virker som de har en historie og en plass i FFXII-universet.
Men videre om historien, så synes jeg den noen ganger blir litt slått i hjel inne i "dungeons-ene" (synes forresten disse kommer klarere frem som akkurat det de er, "dungeons", i FFXII enn tidligere, og små "mini-games" gjør de spesielt interessante). Noen ganger føles det som om man mister perspektiv, tenker da spesielt på gruvene i "himmelbyen" som jeg ikke klarer å huske navnet på. Her føltes det som om man bare løp rundt for å finne noe som man egentlig hadde lite peiling på hva det var og hvor det var.
Ja, "sphere-grid" systemet! Her heter det da licences, og det fungerer sånn at du når du sloss opparbeider du poeng. Disse kan du bruke til å lære angep innenfor magi, strategi, "limit breaks", Espers (summons) ol. Men for å faktisk kunne bruke magi eller strategi-angrep, må du også kjøpe dem. Ellers fungerer det som før ved at magi bruker MP (magic point). Men i FFXII får du faktisk gradvis tilbake MP-ene når du beveger deg utenfor kamp. Jeg må si at jeg liker License-systemet utrolig godt, da du f.eks. i FFX med sphere-grids måtte følge én vei, mens i FFXII kan du faktisk lære angrep som sitter ved siden av en hvilken som helst license du har fra før av. Errr, se bilde her link så kanskje du forstår bedre.
Til slutt må jeg bare nevne at jeg elsker musikken i spillet! Den er svært stemningsfull og utrolig deilig som bakgrunnsmusikk når en spiller. Også gøy med musikken når man vinner en stor boss-kamp (FFVII-musikk? Ihvertfall noe i nærheten).
Ellers har de valgt en relativt "utdater" startmeny, som igjen minner mye om FFVII (tenker på loading og save-menyen).
Til konklusjon, så synes jeg at med FFXII så har Square-Enix gjort mye bra, og at det de faktisk har gjort med spillet i forandring til tidligere spill i samlingen, i stor grad trengtes. Tenker da spesielt på at de har gått bort fra random encounters og har valgt en relativt annerledes historie. Akkurat historien er hittil ikke alt for spennende eller klar for min del, men håper at når jeg spiller mer så vil jeg få et bedre perspektiv på hva som faktisk foregår, for så langt i historien er jeg relativt uvitende om det meste.
Husk at dette ligger i førsteintrykkseksjonen, så fint om dere skriver egne inntrykk og meninger, og at vi får en grei diskusjon som holder seg til emnet.
Den først og mest merbare forskjellen i FFXII i forhold til forgjengerne som -ikke- var online, altså FFXI, er vel mangel av random encounters. Jeg har selv spillt FFVI tom. FFX og hatt det mye gøy med det, men disse siste årene har spillsmaken min forandret seg stort. Jeg har også begynt å se hva mange irriterer seg over med random encounters i større grad (dog det faktisk har plaget meg før også), og synes det nye systemet i FFXII er utrolig mye mer spennende. "Flee" -funksjonen fungerer utmerket, og dessuten kan man selv velge om kampen skal være "active", altså at de andre fortsetter å sloss når du velger angrepsform, eller "wait" (de venter). Ved siden av det kan en velge hastigheten på kampene, men siden jeg bruker "wait"- funksjonen så merker jeg egentlig lite til akkurat det.
Ellers synes jeg at i dette spillet har utviklerne virkelig klart å ha en rød tråd som leder oss igjennom byene og verdenen på en god måte, og man har relativt stor frihet samtidig som man blir godt drevet videre i historien igjennom omgivelsene og steder. Sier ikke at dette har vært et stort problem før, men merker at det virkelig fungerer godt nå.
Historien i FFXII har hatt sine opp- og nedturer. Den er dessuten merkbart forandret enn hva jeg er vant til fra f.eks. FFIX og FFX. Som mange nevner, er det som en slags kryssning av Star Wars og et hvilket som helst amerikans rollespill. Mange av karakterene du møter ligner og kan faktisk sammenlignes med karakterer fra akkurat Star Wars. Personlig har jeg ikke noe i mot akkurat det, historiene og omgivelsene er såpass ulike uansett, at FFXII har helt klart et helt personlig preg. Det er mange relativt rare figurer en møter på, men alle virker som de har en historie og en plass i FFXII-universet.
Men videre om historien, så synes jeg den noen ganger blir litt slått i hjel inne i "dungeons-ene" (synes forresten disse kommer klarere frem som akkurat det de er, "dungeons", i FFXII enn tidligere, og små "mini-games" gjør de spesielt interessante). Noen ganger føles det som om man mister perspektiv, tenker da spesielt på gruvene i "himmelbyen" som jeg ikke klarer å huske navnet på. Her føltes det som om man bare løp rundt for å finne noe som man egentlig hadde lite peiling på hva det var og hvor det var.
Ja, "sphere-grid" systemet! Her heter det da licences, og det fungerer sånn at du når du sloss opparbeider du poeng. Disse kan du bruke til å lære angep innenfor magi, strategi, "limit breaks", Espers (summons) ol. Men for å faktisk kunne bruke magi eller strategi-angrep, må du også kjøpe dem. Ellers fungerer det som før ved at magi bruker MP (magic point). Men i FFXII får du faktisk gradvis tilbake MP-ene når du beveger deg utenfor kamp. Jeg må si at jeg liker License-systemet utrolig godt, da du f.eks. i FFX med sphere-grids måtte følge én vei, mens i FFXII kan du faktisk lære angrep som sitter ved siden av en hvilken som helst license du har fra før av. Errr, se bilde her link så kanskje du forstår bedre.
Til slutt må jeg bare nevne at jeg elsker musikken i spillet! Den er svært stemningsfull og utrolig deilig som bakgrunnsmusikk når en spiller. Også gøy med musikken når man vinner en stor boss-kamp (FFVII-musikk? Ihvertfall noe i nærheten).
Ellers har de valgt en relativt "utdater" startmeny, som igjen minner mye om FFVII (tenker på loading og save-menyen).
Til konklusjon, så synes jeg at med FFXII så har Square-Enix gjort mye bra, og at det de faktisk har gjort med spillet i forandring til tidligere spill i samlingen, i stor grad trengtes. Tenker da spesielt på at de har gått bort fra random encounters og har valgt en relativt annerledes historie. Akkurat historien er hittil ikke alt for spennende eller klar for min del, men håper at når jeg spiller mer så vil jeg få et bedre perspektiv på hva som faktisk foregår, for så langt i historien er jeg relativt uvitende om det meste.
Husk at dette ligger i førsteintrykkseksjonen, så fint om dere skriver egne inntrykk og meninger, og at vi får en grei diskusjon som holder seg til emnet.
)