I forbindelse med det konservative partiets seier i det siste britiske valget, børstet jeg støvet av Floor 13; et voksent spill som kan tolkes som en sterk kritikk av det britiske samfunnet under den forrige konservative regjeringen.
En foodprosessor har blitt stjålet fra et strengt hemmelig militært forskningssenter. Sikkerhetsvakten Harry Muller er antakelig den ansvarlige. Den sikkerhetsansvarlige, Austin Kelly, har heller ikke startet noen etterforskning enda. Dette gjør at jeg fatter mistanke mot begge to. Jeg sender derfor et team med agenter for å ransake huset til Muller, samtidig som jeg både spaner huset hans og har agenter som overvåker alle bevegelsene hans. Kelly får samme behandling, men jeg beordrer teamet til kun å gjennomføre et lettere søk av huset hans. I andre nyheter har 'gale' Beryl Glover, en tidligere politisk motstander, vunnet et viktig sete i lokalstyret for det regjerende partiet, noe som tilsynelatende er gode nyheter. Jeg stoler ikke helt på frøken Glover, og velger å sette også henne under overvåkning.
Du lurer kanskje på hva jeg egentlig gjør, hvorfor jeg er så desperat etter å finne dette kjøkkenredskapet eller hvorfor jeg snuser etter ulumsketer i lokalpolitikken? Det er fordi jeg spiller Floor 13, en politisk simulator fra begynnelsen av 1990-tallet. Spillet ble utviklet av nå nedlagte PSI Software Designers (underlagt Virgin Interactive) i 1991 av samme gjengen som lagde den politiske simulatoren Conflict i 1990, et spill som tok for seg en fiktiv nær fremtid i Midtøsten hvor spilleren ble satt i rollen som Israels nye statsminister.
Floor 13 kom ut i 1992, etter 13 år med konservativt styre og etter nesten et halvt århundre med kald krig – i et Storbritannia hvor Margaret Thatcher nettopp hadde gått av etter 11 år som statsminister. Thatcher er det store politiske forbildet til dagens britiske statsminister, David Cameron. Hun ledet Storbritannia med jernhånd (hun ble blant annet kalt The Iron Lady) i en tid med høy fattigdom og arbeidsledighet, høy ulikhet i samfunnet og økende sosial uro. At et slikt spill ble laget i akkurat dét politiske klimaet er neppe tilfeldig, for Floor 13 er et voksent og brutalt spill som behandler kontroversielle tema.
Spillindustrien blir av mange i dag kalt pubertal, men Floor 13 kan ikke betraktes som umodent. Det er ett av få spill som har total mangel på respekt for menneskerettigheter, tortur og politisk mord som viktige aspekter av spilleropplevelsen, og hadde et slikt spill kommet ut i dag hadde det garantert skapt debatt. Spillet har derimot ikke direkte visuelle innslag av vold, siden det meste blir beskrevet i skrevne rapporter. Jeg føler likevel at spillet gir uttrykk for et kynisk og dystert verdensbilde, hvor myndighetene (som du representerer) ikke skyr noen midler. Spillet ble i samtiden kritisert av spillpressen for å være både blekt og kjedelig, men jeg føler at det er et viktig spill som har noe å komme med også i dag, nesten tyve år etter utgivelsen. Innholdet er kanskje mørkt og depressivt, men Floor 13 er langt fra kjedelig. Jeg mener heller at den mørke tematikken og den bleke visuelle stilen hever det totale inntrykket av den brutale virkeligheten spillet oppsto i. Spillet burde tolkes som en seriøs nihilistisk og satirisk kritikk av det kalde britiske samfunnet på begynnelsen av 1990-tallet, men som dessverre i stor grad ble ignorert i samtiden. Når det er sagt er ikke dette spillet for alle. Dette er ikke nødvendigvis noe negativt. Jeg føler selv at spill som er «for alle» gaper over for mye og ender derfor opp med en utvannet spilleropplevelse for de aller fleste.
«Finally, may I just re-iterate that democracy is the finest form of social organisation. Scandals, bad publicity, blunders and double-dealing will adversely affect the opinion of our 'customers'. Make sure that our 'customers' remain happy to retain our 'services'.»
Foodprosessoren var slett ingen nyvinning innen kjøkkenredskaper, men en ny teknologi for å styre menneskelige følelser. Inretningen kan påvirke mennesker i en 18 kilometers radius til å føle apati ovenfor autoriteter. Teamet mitt klarte å ta tilbake det stjålne eksemplaret. Jeg tar derimot ingen sjanser, og beordrer mine agenter til å starte en svertekampanje mot the National Union of Municipal Workers. Dette er organisasjonen hvor vår hovedmistenkte, Harry Muller, er mistenkt medlem. For å være på den sikre siden beordrer jeg også at Harry Muller blir bragt inn til avhør, og vitenskapsmannen som står bak denne teknologien blir også overvåket i tilfelle han skulle bli overtalt til å dele den med andre ulumske elementer.
Floor 13 har et unikt utgangspunkt; som Director General (offisielt leder av the Department for Agriculture and Fisheries) tar man som spiller kontroll over en hemmelig del av de britiske myndighetene. Statsministeren setter sin lit til deg for de lyssky bedriftene som må til for at «demokratiet» skal fungere slik som det skal. Det vil si; å hjelpe den sittende regjeringen beholde makten. Dette innebærer manipulering av informasjon, spionering og fjerning av potensielt farlige personer. Hovedkvarteret til denne skyggeorganisasjonen er gjemt unna i trettende etasje i et kontorbygg i London Docklands, på den tiden en bydel i kraftig forfall. Grunnen til at mange bygg ikke bruker tallet 13 stammer fra triskaidekaphobia – tanken om at tallet bringer ulykke. Mange velger derfor å hoppe over tallet og gi den trettende etasjen nummer 12A, 14 eller M (etter den trettende bokstaven i alfabetet.) Dette har ført til populære konspirasjonsteorier som omhandler den hemmelige og myteomspunnende mangelen av trettende etasje i diverse høye bygninger. Navnet Floor 13 spiller bevisst på slike teorier, og vever en rekke tradisjonelle konspirasjonsteorier inn i den tilfeldig genererte handlingen i løpet av spillet. Inkluderingen av disse aspektene viser at spillet ikke tar seg selv for høytidelig, og kan leke med de mer tåpelige teoriene som eksisterer om makteliten. Til tross for disse absurde innslagene, virker det aller meste som skjer i spillet som troverdig nok. Det vil si, det er fullt tenkelig at deler av dette kan skje – og sikkert har skjedd – i virkeligheten.
Frøken Glover har igjen prydet avisene, denne gangen uttalte hun at Idi Amin slett ikke var noen morder, han var en stor statsmann. Jeg har på følelsen at Beryl Glover ikke vil få sjansen til å snakke med flere aviser i fremtiden. Jeg har nemlig signert en ordre som forsikrer oss om at den gale byråden vil komme ut for en beklagelig ulykke. Samtidig melder avisene gode nyheter; svertekampanjen min mot fagforbundet til hr. Muller har fungert som den skulle. Statsministeren er nok fornøyd enn så lenge. Muller selv nekter å snakke, selv ved bruk av våre mer ukonvensjonelle avhørsmetoder. Alle disse handlingene bryter selvfølgelig med grunnleggende menneskerettigheter, men det er av ingen betydning. I spillets rasjonalitet virker dette helt naturlig. Etter vi er ferdige med Harry Muller, vil vi dumpe liket hans i elven Thames og vaske hendene våre. Vi kan ikke la han gå og fortelle alt til Amnesty, kan vi vel?
«Your operations must be totally covert. While you may have need to interface with individual members of our 'customer' base on a direct, person to person level, please bear in mind that our customers are not aware of the existence of your corporation. Exercise extreme caution. Do not leave any trace of your activities - as a group, our customers are sensitive to the service we provide and the success of our product would be damaged irretrievably should they become aware of your corporation's existence. We cannot afford to allow our competitors the competitive advantage that they would gain should you, or your corporation, be proved to exist.»
Resten av bygget ditt huser en bråte aksjemeglere og finansanalytikere som tror de driver et suksessrikt finansbyrå, men som egentlig bare er en front for dine aktiviteter. Som Director General bor du i en luksusleilighet i trettende etasje, og har blitt bedt om å holde deg der så lenge du innehar stillingen. Lederne dine er fullt klar over den sosiale isolasjonen stillingen din medfører, og informerer at de derfor har innført et eksperimentelt system i form av en rolig, kvinnelig stemme som gir deg informative beskjeder hver gang du er på kontoret. Dette etter mistanke om at den sosiale isolasjonen førte til det nervøse sammenbruddet til din forgjenger.
Avisene rapporterer at en fryktelig giftig edderkopp har rømt fra London Zoo. Denne ble senere funnet ved liket til Beryl Glover. Dette vil forhåpentligvis forsikre statsministeren. Etteforskningen av Dave Barnes, en av Mullers kontakter, ser ut til å ha gitt resultater. Barnes ble observert i en privat garasje i Morton-on-Stanley, et område som skal gjennomføre et lokalvalg i løpet av de neste dagene. Terroristene ville bruke apatiteknologien for å påvirke lokalvalget. Jeg setter inn et team av agenter for å ransake garasjen i håp om å stoppe dette før det er for sent. Jeg beorder også et attentat på Barnes. Vi kan ikke la han gå fri etter dette.
«Forming opinions by forming the opinions of the opinion formers is a sure-fire success when applied with panache. Put another way, Dr Goebbels had it bang on.»
Hver morgen får du en oppdatering i form av nye rapporter, meningsmålinger og lister over mistenkte. Disse inkluderer presseklipp, avlyttede telefonsamtaler, finansrykter eller oppdateringer fra andre hemmelige organisasjoner. Viktigheten deres er kanskje ikke åpenbar med en gang, men det meste vil være relevant etter hvert, så det kan være fatalt å ignorere selv de mest trivielle av nyheter. Som Director General er det ditt ansvar å hindre terrorangrep, unngå politiske skandaler fra å bli kjent, knekke grupper som sprer dissens, og bli kvitt personer som vet for mye eller som har utspilt sin rolle.
Spillet går i all hovedsak ut på å delegere oppgaver til dine undergrupper for å løse etterforskningene. Overvåkning av interessante personers bevegelser; spaning som kartlegger hvem de mistenkte er i kontakt med og hvilke steder av interesse de besøker; ulovlig ransakning, som enten kartlegger eller stikker av med objekter eller dokumenter i de mistenktes hjem; kidnapping med avhør som hensikt og med drap som påfølgende konklusjon, for å dekke over alle lovene som ble brutt ved kidnappingeb og avhøret; overfall og sabotasje for å stoppe konspiratoriske aktiviteter; desinformasjon for å sverte politiske motstandere; og infiltrasjon av myndighetenes motstandere. Disse er blant de virkemidlene du har til rådighet for å forsikre at statsministeren bor i 10 Downing Street i all forskuelig fremtid. Dette høres kanskje enkelt ut, men det er langt fra sannheten. I begynnelsen er disse undergruppene knapt bemannet og du har begrensede ressurser. Hver tyvende dag blir statusen din evaluert, og hvis statsministeren fremdeles leder i meningsmålingene, og du har klart å holde aktivitetene dine unna offentligheten, blir departementet ditt utvidet og dere får flere ressurser tilgjengelige.
Teamet mitt klarte å avverge en valgkatastrofe, og Dave Barnes ble sett hoppende ut av et vindu fra ellevte etasje. Statsministeren er langt fra fornøyd, men resultatene vil straks endre det synet. Regjeringspartiet vant lokalvalget og unngikk en større politisk skandale. Da må de tåle litt grums under teppet. De leder nå meningsmålingene med 10 prosent, noe som kun er min fortjeneste. Vi kunne selvsagt ha brukt litt forsiktigere metoder for å unngå oppmerksomhet, men jeg måtte ta et valg. Da valgte jeg heller å unngå katastrofale meningsmålinger.
«Large groups are easy to get into, but we need to deploy a lot of employees to be really effective. Still, that Militant caper with the Labour Party worked really well, didn't it?»
I løpet av spillets gang får man også i oppgave å holde medlemmer av regjeringen og ledende stillinger i samfunnet unna den skandalejagende britiske pressen. Det vil si å begrave bevis på korrupsjon, satanisme, dopsmugling, sexskandaler, og så videre som disse har blandet seg opp i. Ofte holder det å stjele et viktig dokument kvelden før det blir sendt til pressen i et diskré innbrudd. Men hvis en journalist får vite for mye må du sørge for at han kommer ut for en 'ulykke'. En annen problematisk sak som jeg selv opplevde involverte en kjendis anklaget for hekseri. Jeg valgte å starte en svertekampanje mot denne personen, samtidig som jeg sendte agenter for å følge etter ham og gjennomsøke huset hans. Det var helt riktig å sverte ham, noe som ga oss en boost i meningsmålingene. Men det var ikke hele saken; jeg burde også ha spanet på dommeren i rettsaken. Denne dommeren ble senere avslørt som satanist, med menneskeofring og hele pakka, noe som gjorde enorm politisk skade. Statsministeren var rasende. En annen sak jeg måtte løse var en politimester som hevdet at Gud snakket til ham. Løsningen var enkel; bryte seg inn i huset hans og stjele de påbegynte memoarene hans hvor han hevdet at han var en profet. Denne løsningen kom jeg opp med for sent, pressen ga politimesteren bred dekning og skaden var allerede gjort. Statsministeren valgte naturlig nok i dette tilfellet å gi meg sparken. i lys av disse hendelsene og en rekke andre saker med lignende utfall. Det er slett ikke enkelt å være Director General i the Department for Agriculture and Fisheries. Hjernen min lå snart spredt utover et fortau i the Docklands.
«The majority of problems are caused by people - and it is primarily people that you must monitor, influence and 'affect'. The majority of people that will be presented to you as suspects will be affiliated to at least one group. Nearly all people are but pawns in someone else's power game - make sure that you keep a close eye on the pawns in the chess game that you play in the Corporation.»
Men det er ikke bare innholdet som er brutalt; som en simulator har spillet også en høy læringskurve og vanskelighetsgrad, og det straffer deg hardt for å feile. Hvis du ikke velger de rette fremgangsmåtene og beregner enkelte handlinger perfekt vil de ha uforutsette konsekvenser. Det er heller ikke åpenbart hvilken handling som er den riktige til enhver tid, og situasjoner har ofte flere potensielle løsninger. Hvis statsministeren ligger under i meningsmålingene eller du har skapt unødvendige kontroverser, vil midlene dine bli redusert eller du vil få fyken. Videre må du bekjempe hemmelige samfunn og andre grupper som forsøker å påvirke den offentlige mening. Du blir også presset av lederen for et hemmelige samfunn som du selv er medlem av, The Secret Masters of Thoth, for å løse deres problemer. Jeg fikk blant annet i oppdrag å beskytte en av deres medlemmer mot et attentatforsøk. Dette går ofte i veien for oppgavene du må løse for regjeringen, og skaper ofte en kompleks situasjon ut av tilsynelatende harmløse hendelser. Hvis statsministeren får inntrykk av at du feiler for ofte eller har bragt skam over regjeringen, vil du få besøk av en viss Mr. Garcia som vil forsøke å hjelpe deg ut av kontorvinduet ditt, et velkjent uttrykk for politisk misnøye.
Det er kun to ting som man må ha i bakhodet ved ethvert valg i dette spillet. For det første; sørg for at regjeringen ligger foran i meningsmålingene. For det andre; ikke gjør noe som tiltrekker deg eller departementet oppmerksomhet fra pressen. Dersom du ikke klarer å gjemme unna de skitne hemmelighetene til folk som innehar makt, og feiler i å undertrykke, diskreditere eller drepe fiender av regjeringen vil du få sparken.
«You will find a SEE POLLS option on the options menu available on the computer accessed within your office. Selecting this option will present a crude, but accurate analysis of the opinion that customers have of the services that we are providing. It is updated daily. Ensure that customers favour the services that we provide, rather than the services provided by our competitors. While short-term lack of confidence amongst our customers can be tolerated, it is imperative that they prefer our services on the target dates that you will be set periodically. On these dates, our backers will also review their financial commitment - and you!»
Med Conflict og Floor 13 viste PSI Software Designers at det gikk an å lage politisk motiverte spill, og det er beklagelig at folk som Shahid Ahmad, Andrew Wright og David Eastman –som sto bak disse spillene – ikke har fått gjort noe lignende siden. I en tid hvor store spillutgivere unngår risiko og satser på det som garantert vil selge ser det mørkt ut for politisk motiverte spill som Floor 13, men jeg håper at spill i den såkalte indie-sjangeren vil bidra positivt til denne utviklingen.
Floor 13 gir deg som Director General en følelse av å inneha total makt, og gir spilleren et dystert bilde på hvordan misbruk av makt kan utarte seg. Spillet er et bittert og pessimistisk oppgjør med fryktens politikk i det konservative Storbritannia under og rett etter den kalde krigens antiklimatiske avslutning. Spillet skiller i så måte seg ut som et vågalt, mørkt og unikt politisk uttrykk innen spillindustrien. Spill for et voksent publikum bør ikke være ensbetydende med umotivert vold og sex slik det dessverre er i dag i de aller fleste tilfeller – de bør også ta opp modne og kontroversielle tema og bidra til å skape mening og debatt utover debatter om hvorvidt spill gjør barn mer voldelige. De få gangene dette har skjedd i det siste, har det vært like subtilt som en hammer til tinningen. Hvor er spillene om finanskrisen, globaliseringen og den voksende korrupsjonen i eurosonen? Hvor er spillene om arven etter den spanske borgerkrigen og omskrivingen av historien i mange land? Hvor er spillene om klimautfordringene? Hvor er spillene om innskrenkningene i personvernet, bruddene på menneskerettighetene i USA og andre land etter 11. september, og Irak-krigen? Det er klart at det finnes visse unntak, men hvis spillmediet vil bli tatt på alvor som uttrykksform, bør spillutviklere se på seg selv som mer enn bare underholdere og profitører som tidvis bare hinter til disse problemstillingene. Det er kanskje litt for mye å håpe på, men politisk relaterte spill er bare ett av områdene industrien kan vokse på. Spill bør ikke bare underholde – noen ganger bør de også få folk til å tenke.
