Gamle RPGer
- Trådstarter johwan
- Startdato
Hva som slår meg ved gamle RPGer, er at de ikke trengte hypertøffe CG-filmer eller uber-tøffe kampsekvenser for å engasjere. De trengte et morsomt gameplay, god historie (som var god nok via tekstbobler, altså uten masse filmer og annet juggel) og kanskje pene landskap man likte å besøke. Dagens RPGer ofte kun tøff grafikk, fænsy kamp-animasjoner og andre fiksfakserier uten å engasjere.
Nice, du motsa deg selv i andre setning. 
Her er noen gamle RPG-er dere kanskje ikke har hørt om:
Bahamut Lagoon (SNES, 1996)
Veldig dyp strategi-RPG fra Square som aldri ble gitt ut i vesten (men en oversatt ROM finnes). Kampene minner veldig om Shining Force (som dere også bør spille), bare at hver unit på kartet er et party, og hvert party har en drage som du også får lov til å oppgradere mellom kampene.
Front Mission (SNES, 1995)
Eneren i denne serien ble heller aldri gitt ut utenfor Japan, men også har finnes det en fanoversatt ROM. Sci-fi militær-strat-RPG hvor du kontrollerer en dunge mechs (kalt Wanzers) som du kan oppgradere med våpen og rustning mellom oppdragene. Meget stilig.
Lufia II: Rise of the Sinistrals (SNES, 1996)
Altfor lite kjent puzzle-rollespill utviklet av Natsume (kjent for Harvest Moon-serien). Spillet funker sånn at monstre (som er synlige) i dungeons kun beveger seg når du beveger deg, så det er fult mulig å unngå dem. Og omtrent hvert eneste rom har et lite puzzle du må løse. Litt Zelda-aktig på den måten. Lufia 2 har også en veldig flott og iblandt rørende historie, god musikk, og god fiendedesign. Nr 2 må spilles før nr 1, iom at dette er en prequel, og slutten på dette blir spoila i introen til enern. I tillegg har du et såkalt pod-monster, som er en slags tamagochi du må mate med visse items for at den skal utvikle seg.
Treasure of the Rudras (SNES, 1996)
Enda en fanoversatt Square-RPG. Her skal du spille gjennom tre forskjellige scenarioer (valgfri rekkefølge) før de tre hovedpersonene møtes for historiens klimaks. Vet ikke om det bare var fanoversettelsen som var spesielt god, men karakterene i spillet er faktisk herlig klisjéfrie, blandt annet er det en kvinnelig kriger som ikke går kledt i metallbikini. Hørt på maken! Det nye store i dette spillet er magisystemet, som bruker såkalte mantras. Mantras kan du lage og finne ut selv, ved å følge med når fiender bruker magi og skrive inn det samme ordet. Snedig.
Phantasy Star IV (Sega Mega Drive, 1994)
Meget god sci-fi-RPG fra Sega, som bruker anime-aktige cutscenes for å fortelle historien. Originale og velanimerte fiender og en sterk historie med gode karakterer gjør dette spillet veldig minneverdig. Kampsystemet funker også veldig bra, selv om det er et helvete å huske hva de uforståelig navngitte magiene faktisk gjør (ikkeno Cure herigården).
Her er noen gamle RPG-er dere kanskje ikke har hørt om:
Bahamut Lagoon (SNES, 1996)
Veldig dyp strategi-RPG fra Square som aldri ble gitt ut i vesten (men en oversatt ROM finnes). Kampene minner veldig om Shining Force (som dere også bør spille), bare at hver unit på kartet er et party, og hvert party har en drage som du også får lov til å oppgradere mellom kampene.
Front Mission (SNES, 1995)
Eneren i denne serien ble heller aldri gitt ut utenfor Japan, men også har finnes det en fanoversatt ROM. Sci-fi militær-strat-RPG hvor du kontrollerer en dunge mechs (kalt Wanzers) som du kan oppgradere med våpen og rustning mellom oppdragene. Meget stilig.
Lufia II: Rise of the Sinistrals (SNES, 1996)
Altfor lite kjent puzzle-rollespill utviklet av Natsume (kjent for Harvest Moon-serien). Spillet funker sånn at monstre (som er synlige) i dungeons kun beveger seg når du beveger deg, så det er fult mulig å unngå dem. Og omtrent hvert eneste rom har et lite puzzle du må løse. Litt Zelda-aktig på den måten. Lufia 2 har også en veldig flott og iblandt rørende historie, god musikk, og god fiendedesign. Nr 2 må spilles før nr 1, iom at dette er en prequel, og slutten på dette blir spoila i introen til enern. I tillegg har du et såkalt pod-monster, som er en slags tamagochi du må mate med visse items for at den skal utvikle seg.
Treasure of the Rudras (SNES, 1996)
Enda en fanoversatt Square-RPG. Her skal du spille gjennom tre forskjellige scenarioer (valgfri rekkefølge) før de tre hovedpersonene møtes for historiens klimaks. Vet ikke om det bare var fanoversettelsen som var spesielt god, men karakterene i spillet er faktisk herlig klisjéfrie, blandt annet er det en kvinnelig kriger som ikke går kledt i metallbikini. Hørt på maken! Det nye store i dette spillet er magisystemet, som bruker såkalte mantras. Mantras kan du lage og finne ut selv, ved å følge med når fiender bruker magi og skrive inn det samme ordet. Snedig.
Phantasy Star IV (Sega Mega Drive, 1994)
Meget god sci-fi-RPG fra Sega, som bruker anime-aktige cutscenes for å fortelle historien. Originale og velanimerte fiender og en sterk historie med gode karakterer gjør dette spillet veldig minneverdig. Kampsystemet funker også veldig bra, selv om det er et helvete å huske hva de uforståelig navngitte magiene faktisk gjør (ikkeno Cure herigården).
SITAT
SITAT(Adroon @ 08.05.2006, 00.05) 993
Flere enn meg som ser ironien her? 
Uansett, jeg er antageligvis den eneste i hele verden som liker dette, men samma pokker:
Ultima VIII
Det - hvem skulle trodd det? - åttende spillet i Ultima-serien, og det som desidert har fått mest pepper. Dette er nemlig et slags bisarro-RPG hvor du må tusle rundt og hoppe på plattformer, bruke et merkelig slåssesystem uten særlig finesse eller eleganse, samt forholde deg til en spillverden som dreper deg så fort den ser et snitt til det ("Oppholder du deg i denne bakgården uten tillatelse?! Halshugg!"). For ikke å snakke om at det var buggete ut av milde og trengte litt av et jern for å kjøre. Men likevel satt jeg fengslet i timesvis, gitt.
Det kan ha vært den stilige grafikken, det kan ha vært at det var så himla mye å gjøre, det kan ha vært at man kan frese rundt og påkalle guder i hytt og gevær bare man blir mektig nok - og det kan ha vært den beste juksemodusen denne ydmyke korrespondent har sett noensinne.
Ultima VIII har nemlig en juksemodus som lar deg plukke opp hva som helst i spillet, og flytte det hvor som helst. Dermed kan man skaffe seg Sword of Fatal Disembowelment etter fem minutter, man kan få tilgang hvor som helst, og man kan - som jeg endte opp med å gjøre store deler av tiden - falle gjennom bakken.
Det er nok mest nostalgi som gjør at jeg liker U8 så godt, men det er mye stilig der. Samma hva du sier.
Uansett, jeg er antageligvis den eneste i hele verden som liker dette, men samma pokker:
Ultima VIII
Det - hvem skulle trodd det? - åttende spillet i Ultima-serien, og det som desidert har fått mest pepper. Dette er nemlig et slags bisarro-RPG hvor du må tusle rundt og hoppe på plattformer, bruke et merkelig slåssesystem uten særlig finesse eller eleganse, samt forholde deg til en spillverden som dreper deg så fort den ser et snitt til det ("Oppholder du deg i denne bakgården uten tillatelse?! Halshugg!"). For ikke å snakke om at det var buggete ut av milde og trengte litt av et jern for å kjøre. Men likevel satt jeg fengslet i timesvis, gitt.
Det kan ha vært den stilige grafikken, det kan ha vært at det var så himla mye å gjøre, det kan ha vært at man kan frese rundt og påkalle guder i hytt og gevær bare man blir mektig nok - og det kan ha vært den beste juksemodusen denne ydmyke korrespondent har sett noensinne.
Ultima VIII har nemlig en juksemodus som lar deg plukke opp hva som helst i spillet, og flytte det hvor som helst. Dermed kan man skaffe seg Sword of Fatal Disembowelment etter fem minutter, man kan få tilgang hvor som helst, og man kan - som jeg endte opp med å gjøre store deler av tiden - falle gjennom bakken.
Det er nok mest nostalgi som gjør at jeg liker U8 så godt, men det er mye stilig der. Samma hva du sier.
La oss ikke glemme EVO - Quest for life (eller en eller annen dus undertittel 
)
Du starter som en liten fisk og kan evolvere når du har spist nok.
Lufia, Chrono Trigger, Breath of fire 1 og 2, Seiken Denetsu 1 og 3 (Secret of Mana, toern var visst på Gameboy hvis jeg husker rett) er også noen favoritter...
)
Du starter som en liten fisk og kan evolvere når du har spist nok.
Lufia, Chrono Trigger, Breath of fire 1 og 2, Seiken Denetsu 1 og 3 (Secret of Mana, toern var visst på Gameboy hvis jeg husker rett) er også noen favoritter...
Ultima VIII er en sann slager. Husker det var et endeløst styr med å finne ingredienser for å mekke dritt. Selvfølgelig også det at du blir sendt på skafottet for et godt ord. I tillegg må det sies at den platformhoppinga er vanskelig av en annen verden. Som sagt, en godslager.
Lufia er absolutt å anbefale, det samme gjelder det meget fjerne Earthbound.
Lufia er absolutt å anbefale, det samme gjelder det meget fjerne Earthbound.
SNESen har mange av de aller beste RPG spillene som er laget imo
som bl.a.
Bahamut Lagoon
Breath of Fire 1&2
Chrono Trigger
Final Fantasy 4-5-6
Lufia 1-2
Magic Knight Rayearth (ikke så bra som de andre men veldig bra rpg eil å være så ukjent)
Secret of Evermore
Seiken Densetsu 2-3
Super Mario RPG
Tales of Phantasia
sukk. når jeg nevner disse spillene begynner jeg å virkelig lengte tilbake til de glansdagene før da jeg alltid hadde med meg en venn og spilte 2-player med Secret of Mana....
noen av dere på SG som vil være med meg hjem og game Secret of Mana på den gamle og slitte, men enda fin og funkende SNESen min og runne det over en helg? ^_^
som bl.a.
Bahamut Lagoon
Breath of Fire 1&2
Chrono Trigger
Final Fantasy 4-5-6
Lufia 1-2
Magic Knight Rayearth (ikke så bra som de andre men veldig bra rpg eil å være så ukjent)
Secret of Evermore
Seiken Densetsu 2-3
Super Mario RPG
Tales of Phantasia
sukk. når jeg nevner disse spillene begynner jeg å virkelig lengte tilbake til de glansdagene før da jeg alltid hadde med meg en venn og spilte 2-player med Secret of Mana....
noen av dere på SG som vil være med meg hjem og game Secret of Mana på den gamle og slitte, men enda fin og funkende SNESen min og runne det over en helg? ^_^
Det Thinaran glemte å si om Treasure of the Rudras (eller, det sto der, men for vagt/underforstått) er at man skriver sine egne mantras manuelt inn.
Dette åpner for et vell av muligheter, siden man kan finne opp sine egne mantraer, se de dødelige effektene av navnet ditt, tulleord og matretter ("SPAGHETTI!" *flammende død*) og ha de virkelig store og sterke mantraene fra begynnelsen av. (man har nok ikke mana til å caste dem, menmen.)
Ellers er det som Thinaran sa gode karakterer og et klisjeløst plott som vender og snur på seg med sjeler og edelstener, apokalypsens fire ryttere, monstre, forbannelser og jeg vet ikke hva. Grafikken er noe middelmådig, men mantraene du lager har mange og forskjellige animasjoner, og bossene ser fantastiske ut.
Treasure of the Rudras er et av favorittspillene mine, ligger garantert på min topp 10. Det er garantert verdt å prøve hvis du liker RPGer.
(Tips: Skriv inn spells fra visse andre Squaresoft-spill og se hva som skjer!)
Dette åpner for et vell av muligheter, siden man kan finne opp sine egne mantraer, se de dødelige effektene av navnet ditt, tulleord og matretter ("SPAGHETTI!" *flammende død*) og ha de virkelig store og sterke mantraene fra begynnelsen av. (man har nok ikke mana til å caste dem, menmen.)
Ellers er det som Thinaran sa gode karakterer og et klisjeløst plott som vender og snur på seg med sjeler og edelstener, apokalypsens fire ryttere, monstre, forbannelser og jeg vet ikke hva. Grafikken er noe middelmådig, men mantraene du lager har mange og forskjellige animasjoner, og bossene ser fantastiske ut.
Treasure of the Rudras er et av favorittspillene mine, ligger garantert på min topp 10. Det er garantert verdt å prøve hvis du liker RPGer.
(Tips: Skriv inn spells fra visse andre Squaresoft-spill og se hva som skjer!)
SITAT(Lv2RedSlime @ 08.05.2006, 17.07) 1299
Det er konsollspill, til PS1, oppfølgeren heter Legaia 2 Duel Saga og er til PS2.
ROMs er ikke noe gøy å spille, må ha det originale spillet, er noe med følelsen syns jeg. ROMs er en uting.
Vil også bare føye til at jeg foretrekker de gamle Japanske rollespillene foran de nye, av nye rollespill er det faktisk amerikanske selskap som fører an føler jeg. Fable, Knights of the Old Republic, Baldurs Gate, Jade Empire og ikke minst Oblivion (beste RPG siden FFVII) som gir deg langt mer frihet enn de tradisjonelle japanske RPGene som ikke har utviklet seg en døyt siden SNES.
ROMs er ikke noe gøy å spille, må ha det originale spillet, er noe med følelsen syns jeg. ROMs er en uting.
Vil også bare føye til at jeg foretrekker de gamle Japanske rollespillene foran de nye, av nye rollespill er det faktisk amerikanske selskap som fører an føler jeg. Fable, Knights of the Old Republic, Baldurs Gate, Jade Empire og ikke minst Oblivion (beste RPG siden FFVII) som gir deg langt mer frihet enn de tradisjonelle japanske RPGene som ikke har utviklet seg en døyt siden SNES.
Jeg får utdype litt mer om Legend of Legaia, siden så få har nevnt den her.
Spillet er som nevnt til PS1, oger en slags rpg. Spillet har et spesielt kampsystem, isdedenfor bare for å velge magic, runs eller attack, kan du velge attack, MEN SÅ, kommer det tre alternativer. Opp(spark opp), ned(spark ned), venstre(slå venstre) og høyre(slå høyre). Med dette kan du gjøre forskjellige komboer, og hvis du finner en spesiell kombo, får du en spesiell super attack. Det var alltid spennende å lete etter disse.
Historien er kanskje ikke det beste, men engasjerer, samtidig som det er spennende. Kan nevne at det var noen plass i spillet jeg holdt på å gråte, beklager hvis jeg ødelegger for noen som holder på å spille det. Stemningen er herlich, så fint å høre på musikken.
Var nettop å så på Gamespot da jeg fant et spill som het Chrono Cross som fikk 10 av 10. :sprø: Noen som har spilt dette spillet, kan dere utdype?
Spillet er som nevnt til PS1, oger en slags rpg. Spillet har et spesielt kampsystem, isdedenfor bare for å velge magic, runs eller attack, kan du velge attack, MEN SÅ, kommer det tre alternativer. Opp(spark opp), ned(spark ned), venstre(slå venstre) og høyre(slå høyre). Med dette kan du gjøre forskjellige komboer, og hvis du finner en spesiell kombo, får du en spesiell super attack. Det var alltid spennende å lete etter disse.
Historien er kanskje ikke det beste, men engasjerer, samtidig som det er spennende. Kan nevne at det var noen plass i spillet jeg holdt på å gråte, beklager hvis jeg ødelegger for noen som holder på å spille det. Stemningen er herlich, så fint å høre på musikken.
Var nettop å så på Gamespot da jeg fant et spill som het Chrono Cross som fikk 10 av 10. :sprø: Noen som har spilt dette spillet, kan dere utdype?
Vel, ja, jeg fant det på . Det jeg mener med det er at Oblivion ikke er et ordentlig rollespill. Det mangler den mest essensielle delen, nemlig å kunne være flere karakterer. Da telles det ikke at du kan lage flere, for da må du begynne på nytt og da vil man kunne si at Tekken har rollespill trekk i seg. Man skal få bli kjent med karakterene (jeg har ikke spilt Oblivion nok til å uttale meg om det) og se utviklingen deres. I WoW lager man seg en egen rolle, men den er deg, og jeg vil ikke si at den utvikler seg.
Så har man ordentlige rollespill, som Final Fantasy, Grandia, Wild Arms og Baten Kaitos. Man får spille flere roller, med forskjellige personligheter som utvikler seg jo lengre ut man kommer. Den tøffe hovedrollen kan raskt ende opp som den lille fløtepusen, det er slikt jeg vil ha.
. Det jeg mener med det er at Oblivion ikke er et ordentlig rollespill. Det mangler den mest essensielle delen, nemlig å kunne være flere karakterer. Da telles det ikke at du kan lage flere, for da må du begynne på nytt og da vil man kunne si at Tekken har rollespill trekk i seg. Man skal få bli kjent med karakterene (jeg har ikke spilt Oblivion nok til å uttale meg om det) og se utviklingen deres. I WoW lager man seg en egen rolle, men den er deg, og jeg vil ikke si at den utvikler seg. Så har man ordentlige rollespill, som Final Fantasy, Grandia, Wild Arms og Baten Kaitos. Man får spille flere roller, med forskjellige personligheter som utvikler seg jo lengre ut man kommer. Den tøffe hovedrollen kan raskt ende opp som den lille fløtepusen, det er slikt jeg vil ha.