Harde spill for harde menn

Tomas

Frå Oslo ellår någe.
Passer dette i denne tråden?

Det er som 'Souls. Hver eneste feil jeg gjør får meg til å ville starte på nytt. "Nei vent det teller ikke" lissom. Lærte nylig at du kan bruke dodge offset på buffs, og at Decorations egner seg bra til iframes når båtene dukker opp. Ser frem til å prøve igjen når jeg har mer tid.
 

justincase

Jjang
Medlem av ledelsen
Damn oerhört KNUSTE tida til @Nabbe ja. Skal du finne deg i dette da Nabbemann?
 

Nabbe

Har fin hatt.
Gi meg et par uker a.

 

Nabbe

Har fin hatt.

hoi.
 
Stramt, Nabbe. Jeg får legge meg tilbake i hardtrening.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Har gått til anskaffelse av Getting Over It. Og det er ... vanskelig, men rettferdig? Og overraskende zen. Jeg elsker det. Ikke langt inni spillet i det heletatt, og det er frustrerende og samtidig ufattelig tilfredsstillende. Følelsen av å ikke klare å komme over en hindring, for så å bare EIE hele greia i to sekunder før man tryner og havner på starten igjen. For så å bare klare å komme seg over det man brukte 20 minutter på , på typ 20 sekunder... Herlig følelse.

Her, ta en trailer for de som ikke har fått med seg spillet.

 
“You Beat McNabbemann” er mitt nye mellomnavn.


Har klokket snart to døgn i Trials Fusion nå. For en fyr som stort sett spiller ting i et par timer og så legger dem bort, er det én diger anbefaling – og advarsel. Fusion er et aldeles, fullstendig, bortigranbarnatta smakløst spill, med mikrotransaksjoner og masse skrotete innpakning og klønete teknikk og lange lastepauser, og dermed stiller det definitivt i øvelsen guilty pleasure. Men FOR en nytelse det er. Mekanisk uten sidestykke, med en læringsrampe som bare gir og gir og gir. Tonnevis med baner, stort sett helt prikkfritt designet og med null repetisjon av hindrene.

Det verste man kan si om dette er at det strengt talt er en meningsløs øvelse, en investering i en nyttesløs ferdighet. Men det er selvsagt tilfelle for spill flest, og som avkobling er dette enkelt og greit enestående. 10/10 og vel så det, enda så mye jeg avskyr innpakningen. Gode mammut, hvor jeg elsker dette spillet.
 
Sist redigert:

Nabbe

Har fin hatt.
Så du slo tida mi med tre sekunder, og har tydeligvis knust meg på intet mindre enn tolv andre baner?

DICK! I THOUGHT I WAS OUT!

Nei serr ass bra jobba.

... men jeg skal knuse deg.
 

Nabbe

Har fin hatt.
Fun fact: Ice Breaker var den første hard-banen jeg klarte platinum på.


Fortsatt masse å gå på. Eneste grunnen til at jeg slo tida di var fordi jeg tok den øvre ruta, enda så sloppy jeg gjorde det. Rotet til på nest siste hinderet også. Come at me.

... og så var det resten av banene du knuste meg på da. Ser ikke fram til å gjøre Covert Ops. Slutten på den skru meg alltid i pompen.
 
Må nesten poste et par til. I begge disse videone er det egentlig alt for mye klabb og babb.

Så hvorfor poste?

Vel, «Ice Climb» er et realt rasshøl av en bane. Hver feil sender deg tilbake til start, hvilket betyr at du mister sjansen til a terpe på hvert hinder. Hvilket igjen betyr at man etter hvert blir sykt slepen på de første 20 hindrene, hvorpå man så banner og sverter i stadig mer fargerike ordelag når man endelig kommer til den biten, helt på slutten, som man strever med.

Jeg satt lenge bom fast rundt 80 meters høyde, og platinum-medaljen deles ut på 100 meter. Så, dermed ...


Det er forresten folk som har kommet helt til topps. Rune gjorde en fin liten video om førstemann som klarte det, til og med. Det er nok noen døgn igjen med mer øving før jeg har sjans på den bragden. (Og hvis du lurer på hvor langt Nabbe har kommet, så er det irriterende nok ca 50-60 meter lenger. Klasseforskjell, dessverre.)

Den andre videoen jeg ville vise fram er som nevnt mye tjasing og tull ... men den satt så godt. Dette er «Eye of the Storm», som er første expert-bane i gruppen «Master's Gauntlet», som er siste ordinære serie (mao ikke DLC) i Fusion. Den er ikke like djevelsk som noen av de andre expert-banene, men det er likevel flere av disse hindrene som tok meg en stund å få kontroll på.

 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Den følelsen når du ser McNabbemann bare fly avgårde fra første sekund... (i nederste video)
 
Den følelsen når du ser McNabbemann bare fly avgårde fra første sekund... (i nederste video)
Akkurat. På denne banen har han faktisk 17 SEKUNDER overtak i skrivende stund.

Men det skal sies at jeg har kjørt mesteparten av banen langt raskere enn jeg gjør i videoen. Problemet var bare å komme i mål uten feil ... som altså først gikk seg til nå nylig.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Kjenner følelsen altfor godt. Datt fort av med Fusion, men spilte HD og Evolution ihjel.
 

Nabbe

Har fin hatt.
Oerhoert har jaggu blitt litt (mye) bedre siden han begynte å poste i denne tråden. Good shit. Ålreit å ha en grunn til å fyre opp Fusion igjen en gang i blant.
 
Bitteliten statusoppdatering: Jeg er fortsatt hekta på Fusion.

I det siste har det vært terping på Rock of Rages, som er en expert-bane som krever sitt. Spesielt to av de tre siste sekvensene er sånt som Satan gir barna til kvelds. I begge tilfeller må man ha både grip og fjæring *akkurat sådär* for at man skal komme høyt nok opp til å forsere.

Problemet mitt, ut over at jeg trenger flere hobbyer, er at jeg må ned i 0 feil for å få platinum-medaljen. Det er nok noen timer igjen til det sitter, men er nede i 7-8 feil nå forholdsvis jevnlig. (På en bane som en gang i tiden var noe jeg såvidt klarte med 2-300 feil.)

Her da, går det meste helt bra, helt fram til slutten, når feilene bare baller på seg. Du kan si det er ganske typisk for denne banen.


Blir det for mye banning er det dog artig å knerte platinummedalje for diverse easy-baner.


Eller for den saks skyld, knuse Nabbe littegranne.


Og så har jeg begynt å sløse tid med å sanke såkalte 'challenges', her betegnet med striper av tre rektangler som blir hvite når utfordringen er gjort unna. Challenges er mer eller mindre klønete designede måter å få deg til å se etter "hemmeligheter" på banene—alternative ruter, easter eggs, og ting som å kjøre visse strekk uten at forhjulet/bakhjulet er nær bakken. Det er mye slurvete design her, egentlig, men så var det det at det er et trofé å få for dem som gidder å finne alle …

Noen av dem er ganske artige. Her gjelder det for eksempel å balansere den sensitive, frustrerende jet-mekanikken:


Og her må man kjøre gjennom banen uten å lene seg verken fram eller bak.


36798505_10156468544261798_7489869656472158208_o.jpg
 
Sist redigert:

Nabbe

Har fin hatt.
Å mæn. Den følelsen når du nailer de to vanskeligste hindrene på banen på første forsøk, men roter til de lettere delene. Var på vei til å si at det tredje siste (det store hoppet før satanboksen) er mye lettere å gjøre konsekvent om du har farta fra forrige checkpoint, men det ser jo ut som du klarte deg fint uansett. De tre feila du fikk på siste innspurten er bare unødvendig ... og jeg har gjort akkurat det samme. Ikke stress!

Challenges er artig nok fram til du innser at alt som står mellom deg og et platinumtrofe er Pipephobia.

Angående knusing, så troooor jeg at tok tilbake de fleste tidene igjen, men det merkes at jeg må jobbe greit mye mer for det nå enn tidligere. Begynner å bli svett det her.
 
Topp