Hardest Fucking Game EVAH

#1


Adventures of Batman & Robin til Sega Mega Drive ett sinnsykt side-scrolling beat-em-up i Turtles in Time stil bare at det skjer så sinnsykt mye på skjermen samtidig at det ikke er mulig å slippe unna findene. Last ned em emulator og en ROM og prøv selv folkens. Klarer dere å komme til første-bossene så må jeg nesten få gratulere dere. Foresten så er det co-op muligheter i spillet og sitter du på en Mega Drive med to kontroller så ikke vær redd for å gå til annskaffelse av dette for co-op spilling med buddies. Det er bare det at du sannsynligvis aldri kommer til å komme forbi første brettet noen sinne :svette:
 
#2
Har spilt mange vanskelige spill opp gjennom årene, spesielt på Amiga og Commodore 64. Men det spillet jeg har slitt mest med nå nylig er definitivt Ninja Gaiden på Xbox. Jeg klarte første boss, etter x antall forsøk, men etter det ble det bom stopp. Har lagt det på hyllen nå, men får se om jeg ikke må gi det noen nye sjanser. Problemet er bare at jeg har en lei tendens til å bli fort frustert når jeg sitter fast i et spill, og gir det altfor fort opp.
 

Novastrum

Feminist-elitist
#3
May i suggest Battletoads på NES? Det er så kullsvarthelvetesvanskelig.
 

Lodin

Der Waaaah
#4
Personlig har jeg et lite hatforhold til Super Zaxxon på MAME. Her snakker vi ikke bare om at spillet prøver å gi deg en utfordring, men også ønsker å ødelegge resten av livet ditt ved å drepe bikkja di, voldta mora di og til sist knuse kneskålene dine.
Jeg greide så vidt å komme gjennom første tunellen en gang, men siden var det slutt.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
#5
Battletoads er prøvd både på NES og SNES. Får jeg foreslå Ghosts 'n Goblins? Eller oppfølgeren Ghouls 'n Ghosts, spillet som tok den mest forhatte fienden i forgjengeren, de røde djevlene, og gjorde de enda verre? Ikke nok med det, i begge spillene trenger man et spesialvåpen for å i det hele tatt kunne skade sisteboss, men spillet sier heller lite om det. I tillegg må man runde spillet to ganger.
 
#7
Hehe, Battletoads ja. Brukte også sykt lang tid på å bare sitte fast ved første "racing-brett". Jeg mener, det er om å gjøre å huske banen utenatt, det er ikke noe jeg klarer som liten snørrunge, for å si det slik.
Kommer for så vidt ikke på noen andre som ikke er nevnt fra før av, eller jo, kanskje Mario Bros. 1? Jeg klarte i hvert fall aldri å finne fram på siste bane, og når jeg først klarte det, så var tia ute ...

Og jo, Ninja Gaiden til NES (det het vel noe litt annet da(?)) - grisevannskelig! Sikkert mest pga. mangel på saving og det faktum at jeg var en veldig liten og uerfaren gamer på den tiden, da.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#8
Tjah. Siden Ghosts'n'Ghouls'n'Goblins og Tattleboads er nevnt...

Commandos 2. Jeg har enda ikke klart første brett. Dette er såklart mye fordi jeg suger, men det er VANSKELIG. :(
Descent. Sistebossen har cloak, usårbarhet (han bytter mellom disse to) og kan teleportere seg rundt, i tillegg avfyrer han seks-sju Fusion Missiles (små målsøkende atombomber, det hardeste våpenet i spillet) i hver skuddvolley og tåler noe helt ubegripelig jødisk umulig mye straff. Jeg tror ikke det er mulig å runde det spillet uten juks.
Another World. Hadde ikke spillet hatt slike enorme mengder atmosfære ville jeg aldri giddet. Annenhver skjerm har en eller annen dødelig fare du må prøve og feile på fem-seks ganger før du får det til.
Unreal Tournament 2004. Smooth sailing helt til sistekampen, den er til gjengjeld en millimeter unna umulig. Jævla ClanLord.
Castlevania 2: Simon's Quest. Ikke fordi selve spillet er så vanskelig (tvert imot er det utvilsomt det enkleste Vaniaspillet i historien), men fordi noen av tingene du må gjøre er så komplett borti natta pluss at du ikke får noen hint om hva du må gjøre. For eksempel må du dedusere deg frem til at når du får høre at fergemannen liker hvitløk, så betyr det egentlig at han liker noe helt annet som du må legge ut sånn at han skal dukke opp, og det er en vegg et sted der du av deg selv må skjønne at du skal knele i fem sekunder for at noe viktig skal dukke opp.

Og til Freezar: Ninja Gaiden het Shadow Warrior i Europa. Du må huske at på åttitallet fikk ordet "ninja" barn til å bli psykopatiske drapsmaskiner bare de hørte det, så dermed fikk vi helteskilpadder og skyggekrigere.
 
#9
Sikkert bare blåbær for de fleste her, men jeg har enda ikke fått meg selv til å runde Castlevania: Circle of the Moon til GBA. Jeg har også gitt fullstendig opp å få til noe mer i F-Zero GX. Ellers må jeg si meg enig med Buggz i at Ghouls 'n Ghosts er helt forferdelig vanskelig. Tror jeg rundet spillet en gang på letteste vanskelighetsgrad. :svette:
 
#10
Freezar: Ninja Gaiden het Shadow Warrior i Europa. Du må huske at på åttitallet fikk ordet "ninja" barn til å bli psykopatiske drapsmaskiner bare de hørte det, så dermed fikk vi helteskilpadder og skyggekrigere.
[/b]

Go ninja go ninja go :svette:
 
#11
Måtte Commandos 2 brenne i helvete for evig tid. Bart Vs. the Space Mutants til NES var også sykt vanskelig, men også veldig dårlig når jeg tenker tilbake. Bionic Commando til NES syns jeg også å huske var vanskelig.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#12
Bionic Commando er egentlig veldig lett når man kommer inn i det.
Men ja, Bart vs the Space Mutants er ukristelig vanskelig. Og ukristelig skrot. Men likevel har det en spesiell plass i hjertet mitt.
 
#13
Bart Simpsons VS space mutants! var noen som i hele tatt kom forbi første level på det eller? Husker jeg kom til ett skateboard og så var det stop lizzom!
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#14
Jeg og naboen kom til fjerde brett en gang. Det var etter et halvt års trening, cirka.
 
#15
Another World. Hadde ikke spillet hatt slike enorme mengder atmosfære ville jeg aldri giddet. Annenhver skjerm har en eller annen dødelig fare du må prøve og feile på fem-seks ganger før du får det til.

[/b]
Fem-seks ganger? Da er du faenmeg flink! Jeg husker at hovedpersonen blir fanget i et bur som henger fra taket, dette buret må man da gynge frem og tilbake til det faller ned, forhåpentligvis på vakten som står der, hvis ikke er man død. Så må man komme seg ut av bygningen, som selvfølgelig kryr av vakter som dreper deg med ett skudd. Dette var forresten ganske så i begynnelsen av spillet.

Selv gav jeg opp ca. en time etter jeg hadde funnet ut hvordan man kommer seg ut av buret, men kom ikke stort lenger. :(
 

Kilik

Lokal moderator
#16
Hoho, jeg leste tilfeldigvis en av mine gamle Amiga/PC-blader i dag, Databladet nr. 4/1993. Jeg siterer: "Another World (US-Gold). Dette er forgjengeren til Flashback. Fortsatt et meget bra spill, men kanskje litt for enkelt. Det går an å spille gjennom hele greia på en dag."

Forøvrig vil jeg alltid ha sterke minner fra FBI-oppdraget i Splinter Cell. Enormt frustrerende, men duverden for en mestringsfølelse når man endelig klarer det.
 
#17
Ah, helt enig der. FBI-oppdraget var rett og slett utrolig frustrerende( mer pga tilfeldighetene i spilldesignet enn at det var vanskelig). Ble utrolig glad da jeg kom på taket og skulle flykte ned i bilen... Fikk faktisk ganske mange slike følelser mens jeg spilte det spillet.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
#19
AAHHH, det svir i sjelen. Tror aldri jeg kom meg forbi der. Paddene falt som fluer hver gang.