Jeg har tøysa litt mer med x360 den siste tiden, og har prøvd både Oblivion og Dead or Alive 4. Jeg er klar over at jeg henger etter. Jeg kan forstå hva Oblivion gjør for folk, særlig for konsollspillere, men for min del har jeg ærlig talt opplevd det før. Flere ganger før, faktisk, bare med litt mer abstrakt grafikk og litt triveligere brukergrensesnitt. Så den er grei, Oblivion kan forstås. Selv om jeg har lyst til å pule i filler hjernen til nestemann som påstår at "Radiant AI" er *NOE* annet enn markedsføringsvrøvl. Hva i helvete er det som er strålende med den AI-en? At to mennesker som bor sammen erklærer at det er "lenge siden sist", vrøvler litt om dimensjonsportaler i skauen (et tema de forholder seg overraskende rolig til) og byr hverandre god kveld før de starter den samme dialogen om igjen etter en liten heisatur rundt middagsbordet? De pinlige pausene oppleves som rimelig autentiske, men vær så snill ... Skulle jeg bli imponert over dette? Siste stikk: Flott at de har brukt sånne derre viktige algoritmer lifta fra jordbruksdepartementet i Kukistan for å generere terrenget sitt, men hadde det ikke vært hyggelig med litt RELEVANT GAMESPACE istedet for femti kvadratkilometer med ujevnt terreng? Det er pent med lyng, folkens, men hjelp.
Dead or Alive 4 var akkurat som Dead or Alive 3, bare med mindre clipping og penere animasjon. Forferdelig kjedelig, med andre ord, og med ekstremt ulogisk kontrolloppsett. Som Virtua Fighter, bare komplett blottet for synlig konsekvens i hva stikkevridninga mi førte til. Kan godt være på grunn av den "analoge" kontrollen, som er lausere i fisken enn Soul Calibur 3 på sitt aller verste. Men det er ikke det som er poenget her ... spillets eneste egentlige fortrinn i forhold til sin forgjenger er nemlig oppløsningen, og så lenge du ikke har HDTV, skal jeg si deg det er vanskelig å spore noen relevant forskjell. Det er bedre FSAA. Hurra.
Så det jeg egentlig vil frem til med denne ekstremt lite konstruktive posten er som følger: Hva med resten av dere? Jeg er ikke noen x360-eier enda, men det kommer sikkert til å forandre seg med én gang boksen blir litt billigere. Dere som faktisk eier krysskassa og har hatt den i en del måneder, hva føler dere egentlig at dere har fått ut av den? Jeg er klar over at første generasjon med "nye" spill sjeldent har så forferdelig mye nytt å by på, men hva er deres opplevelse? Jeg forstår at mange har hatt glede av Call of Duty 2 (et av de mest uforståelig frustrerende spillene jeg har spilt det siste året) og Ghost Recon: Advanced Warfister (et spill jeg ikke kunne gitt mer faen i om jeg så hadde en dødelig hjernesvulst), men var dette verdt penga dere la i bordet for moroa?
Det er bare første del av spørsmålet: Opplever dere at kraften i x360 har påvirket opplevelsen deres på noen relevant måte? Mesteparten av dere har sannsynligvis SDTV-er, kanskje med progressive scan om dere var riktig lause i lommeboka for et par års tid siden; dermed har dere ikke hatt gleden av å oppleve ekte x360 slik ekstremsportkongen J Allard ville. Dersom dere hverken har HDTV-er eller interessante spill som benytter seg av den nyvunne superkraften i neste generasjon med spillkonsoller, hva er hensikten med den?
Hva forventer dere av fremtiden? Mer av det samme, eller ser dere for dere et paradigmeskifte der den kraftige maskinvaren faktisk fører til utvikling? Ønsker dere faktisk at ting skal forandre seg, eller synes dere den stusselige bakevja spillbransjen befinner seg i er kurant? Er det nok med andre verdenskrig gjenfortalt med høyere oppløsning, eller er det noe dypt inne i dere som ønsker seg noe som kanskje rører mer enn reptilhjernen?
Dead or Alive 4 var akkurat som Dead or Alive 3, bare med mindre clipping og penere animasjon. Forferdelig kjedelig, med andre ord, og med ekstremt ulogisk kontrolloppsett. Som Virtua Fighter, bare komplett blottet for synlig konsekvens i hva stikkevridninga mi førte til. Kan godt være på grunn av den "analoge" kontrollen, som er lausere i fisken enn Soul Calibur 3 på sitt aller verste. Men det er ikke det som er poenget her ... spillets eneste egentlige fortrinn i forhold til sin forgjenger er nemlig oppløsningen, og så lenge du ikke har HDTV, skal jeg si deg det er vanskelig å spore noen relevant forskjell. Det er bedre FSAA. Hurra.
Så det jeg egentlig vil frem til med denne ekstremt lite konstruktive posten er som følger: Hva med resten av dere? Jeg er ikke noen x360-eier enda, men det kommer sikkert til å forandre seg med én gang boksen blir litt billigere. Dere som faktisk eier krysskassa og har hatt den i en del måneder, hva føler dere egentlig at dere har fått ut av den? Jeg er klar over at første generasjon med "nye" spill sjeldent har så forferdelig mye nytt å by på, men hva er deres opplevelse? Jeg forstår at mange har hatt glede av Call of Duty 2 (et av de mest uforståelig frustrerende spillene jeg har spilt det siste året) og Ghost Recon: Advanced Warfister (et spill jeg ikke kunne gitt mer faen i om jeg så hadde en dødelig hjernesvulst), men var dette verdt penga dere la i bordet for moroa?
Det er bare første del av spørsmålet: Opplever dere at kraften i x360 har påvirket opplevelsen deres på noen relevant måte? Mesteparten av dere har sannsynligvis SDTV-er, kanskje med progressive scan om dere var riktig lause i lommeboka for et par års tid siden; dermed har dere ikke hatt gleden av å oppleve ekte x360 slik ekstremsportkongen J Allard ville. Dersom dere hverken har HDTV-er eller interessante spill som benytter seg av den nyvunne superkraften i neste generasjon med spillkonsoller, hva er hensikten med den?
Hva forventer dere av fremtiden? Mer av det samme, eller ser dere for dere et paradigmeskifte der den kraftige maskinvaren faktisk fører til utvikling? Ønsker dere faktisk at ting skal forandre seg, eller synes dere den stusselige bakevja spillbransjen befinner seg i er kurant? Er det nok med andre verdenskrig gjenfortalt med høyere oppløsning, eller er det noe dypt inne i dere som ønsker seg noe som kanskje rører mer enn reptilhjernen?
Det er vel kanskje det spillet med dårligst framerate på 360.
