Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Spilte noen timer Starfield i går. Jeg har sett frem til det en stund, jeg har jo det. Skyrim/Fallout i verdensrommet, Bethesda og masse greier jeg vanligvis liker. Foreløpig er jeg ikke akkurat frelst derimot.
Jeg har fulgt med litt i timen i forkant da. 30 fps på en "next-gen" konsoll i 2023, ok den kamelen kan jeg svelge. Tidløse Bethesda-bugs er bare en del av opplevelsen med å være tidlig ute (men ikke så tidlig ut som å betale for "early access" selv når gamepass liksom skulle la meg spille på dag 1) og akseptable mengder jank er umulig å unngå.
Men menysystemet er foreløpig helt håpløst. Herregud så tungvint. Utforskinga av rommet og planeter er bare tull (Bethesda lurte oss) og storyen er veldig lite engasjerende så langt. Egentlig er det ganske underveldende. Noe av det jeg likte best med Skyrim, Fallout osv er det store kartet der jeg bare kan gå og utforske digre områder og det virker det ikke som det er? Må bare liksom fly fra et lite kart til et annet lite kart fra planet til planet og liksomutforske. Buu.
Ser flere skriver at det tar noen timer før det kommer i gang på ordentlig, så kommer til å gi det noen sjanser til altså. Men tankene går jo til at de første timene av Skyrim og hvor forbanna bra det var helt fra børjan, og at dette ikke akkurat er på det nivået, det gjør jo det.
Ellers da, spiller stort sett bare Super Mario på switchen og kan godt hende det er det jeg kommer til å fortsette å gjøre om ikke Starfield begynner å bjeffe litt.
Jeg har fulgt med litt i timen i forkant da. 30 fps på en "next-gen" konsoll i 2023, ok den kamelen kan jeg svelge. Tidløse Bethesda-bugs er bare en del av opplevelsen med å være tidlig ute (men ikke så tidlig ut som å betale for "early access" selv når gamepass liksom skulle la meg spille på dag 1) og akseptable mengder jank er umulig å unngå.
Men menysystemet er foreløpig helt håpløst. Herregud så tungvint. Utforskinga av rommet og planeter er bare tull (Bethesda lurte oss) og storyen er veldig lite engasjerende så langt. Egentlig er det ganske underveldende. Noe av det jeg likte best med Skyrim, Fallout osv er det store kartet der jeg bare kan gå og utforske digre områder og det virker det ikke som det er? Må bare liksom fly fra et lite kart til et annet lite kart fra planet til planet og liksomutforske. Buu.
Ser flere skriver at det tar noen timer før det kommer i gang på ordentlig, så kommer til å gi det noen sjanser til altså. Men tankene går jo til at de første timene av Skyrim og hvor forbanna bra det var helt fra børjan, og at dette ikke akkurat er på det nivået, det gjør jo det.
Ellers da, spiller stort sett bare Super Mario på switchen og kan godt hende det er det jeg kommer til å fortsette å gjøre om ikke Starfield begynner å bjeffe litt.
Har også prøvd meg på Starfield, men det er så dønn forbanna kjedelig. Hver gang jeg sitter ved PCen og vurderer å fyre det opp får jeg kreft av tanken på det. Det er ikke så veldig mye galt med spillet annet enn ræva menyer og bedriten ytelse, men uuugh. Hadde ikke supre forventninger, men dette er lett årets største skuffelse. Blir å vente et års tid til folk har fiksa de største feila med mods.
Så ja, jeg spiller Maneater igjen istedet.
Så ja, jeg spiller Maneater igjen istedet.
Starfield er det best jeg har spilt på veldig lenge. Har spilt det i ca 25 timer nå, litt quests, litt loking på planeter, litt forsøk på crafting osv. Sliter med å ikke spille det eller snakke om det. Greit at folk har forskjellig mening om det, selv om jeg ikke helt klarer å skjønne de VELDIG negative reaksjonene.
Jeg spiller Crash Bandicoot: Back in Time. Det er et gratis spill lagd av fans som tar elementer fra de tre første spillene, samt legger til noen nye greier her og der. Brettene er ikke fryktelig kreative eller noe, men det er alltid ålreit å få nytt Crash Bandicoot-materiale. Her er ett av de nye brettene, som har en fiffig tittel:
Det beste med spillet er at det følger med en Crash Maker der du kan lage dine egne brett. Spillet har vært ute i kun et halvt år, men det finnes allerede tusenvis av nye brett. Mange av de er sikkert dårlige, men du har også noen som er skikkelig bra. Jeg foretrekker de hvor vanskelighetsgraden er medium til vanskelig, men i dag prøvde jeg meg på en skikkelig fæl en og etter bokstavelig talt hundrevis av forsøk klarte jeg endelig å komme meg gjennom hele uten å tape et eneste liv utenom ett sted hvor du må.
Det beste med spillet er at det følger med en Crash Maker der du kan lage dine egne brett. Spillet har vært ute i kun et halvt år, men det finnes allerede tusenvis av nye brett. Mange av de er sikkert dårlige, men du har også noen som er skikkelig bra. Jeg foretrekker de hvor vanskelighetsgraden er medium til vanskelig, men i dag prøvde jeg meg på en skikkelig fæl en og etter bokstavelig talt hundrevis av forsøk klarte jeg endelig å komme meg gjennom hele uten å tape et eneste liv utenom ett sted hvor du må.
Sist redigert:
Colony Ship A Post-Earth Role Playing Game ble slippi for noen dager siden og det har jeg gått å mysa på mens det var i tidlig tilgang noen år. Det er da mekka av folka som laga Age of Decadence og for de av dere som har hørt om det så er såklart dette også CRPG av den gamle skolen.
Dette har ihvertfall en særs dystopisk setting. Man befinner seg på no sånt skip som skal nå en ny planet siden jorda er herpa, men siden FTL eller nedfrysing ikke finnes enda betyr det at flere generasjoner må leve og dø underveis. En av disse generasjonene ble lei av dette dillet og gjorde opprør så nå er det anarki på gang. Hva målet ens egentlig er i spillet vet jeg enda ikke etter seks timer.
Men for noen timer da. Dette er habile saker om du liker skikkelig rollespilling. Fyren jeg spiller som er maxa i karisma og jævlig smart så det betyr at de eneste kampene jeg har kommet over sålangt var i den lokale arenaen (for man må alltid ha med en arena i RPGer). Alle potensielle konfrontasjoner har jeg greid å prate meg unna særdeles lett. Så ja, dette virker som et av de få spilla av denne typen hvor man faktisk kan være pasifist.
Sånn ellers er det bra verdensbygging. Alle hater å bo på det skipet, men de er født der og vet ikke om no annet. De kommer og til å dø der. Du kommer til å dø der.
Gamepaly og ytelsen er det ingenting å si på. Om du har spilla noe som helst CRPG før så skjønner du hva alle stats gjør og åssen den turbaserte slåssinga funker. Krever heller ikke noe av PCen din selvom den er en potet.
Så ja, dette er nok månedens spill til tross for Lake DLC.
Bare se på alle de gloriøse statsene!
Og for et inventory!
Da kan man ikke klage selvom det ser sånn ut når man faktisk spiller.
Dette har ihvertfall en særs dystopisk setting. Man befinner seg på no sånt skip som skal nå en ny planet siden jorda er herpa, men siden FTL eller nedfrysing ikke finnes enda betyr det at flere generasjoner må leve og dø underveis. En av disse generasjonene ble lei av dette dillet og gjorde opprør så nå er det anarki på gang. Hva målet ens egentlig er i spillet vet jeg enda ikke etter seks timer.
Men for noen timer da. Dette er habile saker om du liker skikkelig rollespilling. Fyren jeg spiller som er maxa i karisma og jævlig smart så det betyr at de eneste kampene jeg har kommet over sålangt var i den lokale arenaen (for man må alltid ha med en arena i RPGer). Alle potensielle konfrontasjoner har jeg greid å prate meg unna særdeles lett. Så ja, dette virker som et av de få spilla av denne typen hvor man faktisk kan være pasifist.
Sånn ellers er det bra verdensbygging. Alle hater å bo på det skipet, men de er født der og vet ikke om no annet. De kommer og til å dø der. Du kommer til å dø der.
Gamepaly og ytelsen er det ingenting å si på. Om du har spilla noe som helst CRPG før så skjønner du hva alle stats gjør og åssen den turbaserte slåssinga funker. Krever heller ikke noe av PCen din selvom den er en potet.
Så ja, dette er nok månedens spill til tross for Lake DLC.
Bare se på alle de gloriøse statsene!
Og for et inventory!
Da kan man ikke klage selvom det ser sånn ut når man faktisk spiller.
Final Fantasy 7 Remake 2 kommer til neste år, og spoiler for Remake 1, på grunn av tidslinjespøkelser er Zack Fair nå i live. Zack er SOLDIER-en som Cloud latet som/skulle ønske han var, og er kjæresten til Aerith. Opprinnelig ble han drept av Shinra-tropper før han kom seg til Midgar etter å ha rømt med en skadet Cloud etter "The Nibelheim incident", men slutten på remaken viser at han i denne tidslinjen overlevde angrepet.
Så siden han plutselig er in play igjen tenkte jeg å sjekke ut Crisis Core: Final Fantasy VII, opprinnelig et PSP-spill nå remastret til alle konsoller og Steam med Reunion klissa på slutten av tittelen. Dessverre er dette en ganske straight port med noen endringer og like dårlig historiefortelling som 2006-versjonen. En av endringene de har gjort er en full redub så det ikke er noen linjer i spillet som ikke har stemmeskuespill. Jeg har ikke hørt de gamle men de nye stemmene er ikke bra, ikke hjulpet av stadige pauser i dialogen og et elendig manus.
Storyen kjenner vi fra før; Zack var en SOLDIER 2nd class som jobbet med Sephiroth. I gruppa er også Zacks mentor Angeal og Sephiroth sin rival Genesis. Disse tre, fordi de var 1st Class, ble eksperimentert på av Hojo og fikk tilført Jenova-celler. Hovedskurken er Genesis som ble gal etter eksperimentene og konstant siterer et eller annen skuespill. Slitsom type! Spillet tar for seg tiden ca fra Zack oppgraderes til 1st Class-rang, møter Aerith og fram til like etter Sephiroth satte fyr på Nibelheim.
Jeg er langt ifra den største fanen av FF7, men det jeg liker best er (deler av) casten. Det er iallfall ikke all loren om Jenova og supersoldater og hva enn det er Shinra driver med. Men det er hva hele Crisis Core handler om. Pluss at Zack er en jævla fjott. Sephiroth beskriver han bare som en forvirret valp og det er ikke langt fra sannheten.
I actiondelen av spillet kontrollerer du kun Zack og kan gjøre sverdkomboer med firkant eller aktivere materia, enten magi eller spesialangrep, ved å holde nede L1 for å få opp menyen. Når Zack blir 1st Class kan du benytte deg av seks forskjellige materia på en gang. Du kan ikke bytte under en kamp, men hvis du blir drept kan du starte den kampen fra begynnelsen igjen og får spørsmål om du vil endre loadouten din. Du løper gjennom korridorer og fiender dukker opp foran deg og du må slåss. Det skal liksom være random battles men du vet akkurat når det vil være en kamp på hvordan området ser ut. Iblant har du tilgang til en by hvor du kan kan gjøre slitsomme og tidskrevende oppdrag, hovedsaklig for å tjene trophies.
Det merkeligste spillelementet er at Zack konstant har en slotmaskin som spinner oppe i hjørnet av skjermen. Dette skal representere Zack sin "Digital Mind Wave," hans emosjonelle status. Du kan ikke se hvor mye EXP du har eller tjener, men du går plutselig opp i level når du har nok, eller hvis du er heldig nok til å få 777 på hjulet. Det du derimot kan se er SP, og det koster 10 SP hver gang DMW-en spinner. Den har i tillegg til tall bilder av diverse figurer du møter gjennom spillet som Cloud, Sephiroth, Angeal, Aerith, summons osv og hvis du får tre like kan du aktivere den personen sin Limit Break. Du kan også få tilfeldige effekter som midlertidig udødelighet, midlertidig uendelig MP, materiaen din kan plutselig levle opp osv. Det verste som kan skjer er at du låser opp et av Zack sine flashbacks, som betyr at nå er du nødt til å se på en lam cutscene midt i en kamp.
Hvis du vil ha den beste materiaen og utstyret har du 300 "valgfrie" sideoppdrag du kan gjøre når som helst så lenge du har tilgang til et savepoint. Disse er repetitive oppdrag som foregår på maks ti forskjellige kart hvor du løper rundt og gjør "random battles" og leter etter kister før du slåss mot hovedfienden, og på slutten tjener du et item, materia, en summon eller en ny butikk som du kan besøke fra hovedmenyen din.
Jeg skrev valgfri i hermetegn fordi jeg har nå kommet til slutten av spillet. Og oppdaget for en stund siden at jeg gjør skikkelig elendig skade, da fiendene har dritmye HP, høy defense og har selvsagt immunitet mot Gravity-magier. Hva gjør man da? Jo, spillet virker av en eller annen grunn å være designet sånn at du er nødt til å grinde sideoppdragene for å låse opp spesifikke items, noe du og antagelig trenger en guide til med mindre du planlegger å gjøre alt uansett. Du trenger et angrep som heter Costly Punch, dette tar 15 % av HP-en din og gjør drithøy non-elemental skade og ignorerer defense-staten til fienden. For dette angrepet trenger du et Goblin Punch-materia som du kan tjene ved å gjøre et irriterende minigame som jeg skippa i et tidligere kapittel, evt stjele det fra en kjip fiende dypt inne i en serie sideoppdrag, eller gjøre 55 % av alle side missions. Du trenger og en DMW-materia du kun finner i en spesifikk butikk som du også må låse opp via side missions. Men 9999 skade er faktisk ikke nok, så du er også nødt til å grinde deg til et item som gir deg muligheten til å gjøre opptil 99,999 skade.
Oppsummert: Sykt grindy spill, historien er ikke viktig og dette tilfører absolutt ingenting av verdi til franchisen. 2/5
Så siden han plutselig er in play igjen tenkte jeg å sjekke ut Crisis Core: Final Fantasy VII, opprinnelig et PSP-spill nå remastret til alle konsoller og Steam med Reunion klissa på slutten av tittelen. Dessverre er dette en ganske straight port med noen endringer og like dårlig historiefortelling som 2006-versjonen. En av endringene de har gjort er en full redub så det ikke er noen linjer i spillet som ikke har stemmeskuespill. Jeg har ikke hørt de gamle men de nye stemmene er ikke bra, ikke hjulpet av stadige pauser i dialogen og et elendig manus.
Storyen kjenner vi fra før; Zack var en SOLDIER 2nd class som jobbet med Sephiroth. I gruppa er også Zacks mentor Angeal og Sephiroth sin rival Genesis. Disse tre, fordi de var 1st Class, ble eksperimentert på av Hojo og fikk tilført Jenova-celler. Hovedskurken er Genesis som ble gal etter eksperimentene og konstant siterer et eller annen skuespill. Slitsom type! Spillet tar for seg tiden ca fra Zack oppgraderes til 1st Class-rang, møter Aerith og fram til like etter Sephiroth satte fyr på Nibelheim.
Jeg er langt ifra den største fanen av FF7, men det jeg liker best er (deler av) casten. Det er iallfall ikke all loren om Jenova og supersoldater og hva enn det er Shinra driver med. Men det er hva hele Crisis Core handler om. Pluss at Zack er en jævla fjott. Sephiroth beskriver han bare som en forvirret valp og det er ikke langt fra sannheten.
I actiondelen av spillet kontrollerer du kun Zack og kan gjøre sverdkomboer med firkant eller aktivere materia, enten magi eller spesialangrep, ved å holde nede L1 for å få opp menyen. Når Zack blir 1st Class kan du benytte deg av seks forskjellige materia på en gang. Du kan ikke bytte under en kamp, men hvis du blir drept kan du starte den kampen fra begynnelsen igjen og får spørsmål om du vil endre loadouten din. Du løper gjennom korridorer og fiender dukker opp foran deg og du må slåss. Det skal liksom være random battles men du vet akkurat når det vil være en kamp på hvordan området ser ut. Iblant har du tilgang til en by hvor du kan kan gjøre slitsomme og tidskrevende oppdrag, hovedsaklig for å tjene trophies.
Det merkeligste spillelementet er at Zack konstant har en slotmaskin som spinner oppe i hjørnet av skjermen. Dette skal representere Zack sin "Digital Mind Wave," hans emosjonelle status. Du kan ikke se hvor mye EXP du har eller tjener, men du går plutselig opp i level når du har nok, eller hvis du er heldig nok til å få 777 på hjulet. Det du derimot kan se er SP, og det koster 10 SP hver gang DMW-en spinner. Den har i tillegg til tall bilder av diverse figurer du møter gjennom spillet som Cloud, Sephiroth, Angeal, Aerith, summons osv og hvis du får tre like kan du aktivere den personen sin Limit Break. Du kan også få tilfeldige effekter som midlertidig udødelighet, midlertidig uendelig MP, materiaen din kan plutselig levle opp osv. Det verste som kan skjer er at du låser opp et av Zack sine flashbacks, som betyr at nå er du nødt til å se på en lam cutscene midt i en kamp.
Hvis du vil ha den beste materiaen og utstyret har du 300 "valgfrie" sideoppdrag du kan gjøre når som helst så lenge du har tilgang til et savepoint. Disse er repetitive oppdrag som foregår på maks ti forskjellige kart hvor du løper rundt og gjør "random battles" og leter etter kister før du slåss mot hovedfienden, og på slutten tjener du et item, materia, en summon eller en ny butikk som du kan besøke fra hovedmenyen din.
Jeg skrev valgfri i hermetegn fordi jeg har nå kommet til slutten av spillet. Og oppdaget for en stund siden at jeg gjør skikkelig elendig skade, da fiendene har dritmye HP, høy defense og har selvsagt immunitet mot Gravity-magier. Hva gjør man da? Jo, spillet virker av en eller annen grunn å være designet sånn at du er nødt til å grinde sideoppdragene for å låse opp spesifikke items, noe du og antagelig trenger en guide til med mindre du planlegger å gjøre alt uansett. Du trenger et angrep som heter Costly Punch, dette tar 15 % av HP-en din og gjør drithøy non-elemental skade og ignorerer defense-staten til fienden. For dette angrepet trenger du et Goblin Punch-materia som du kan tjene ved å gjøre et irriterende minigame som jeg skippa i et tidligere kapittel, evt stjele det fra en kjip fiende dypt inne i en serie sideoppdrag, eller gjøre 55 % av alle side missions. Du trenger og en DMW-materia du kun finner i en spesifikk butikk som du også må låse opp via side missions. Men 9999 skade er faktisk ikke nok, så du er også nødt til å grinde deg til et item som gir deg muligheten til å gjøre opptil 99,999 skade.
Oppsummert: Sykt grindy spill, historien er ikke viktig og dette tilfører absolutt ingenting av verdi til franchisen. 2/5
Har spilla litt Shadows of Doubt som har vært ute i tidlig tilgang noen måneder og det er allerede jævla fett. Dette er da no cyberpunk satt til sent på 70-tallet og man er privatetterforsker som løser diverse mord og andre kriminaliteter. Gimmicken er ihvertfall at byene man fiser rundt i er fullstendig tilfeldig genererte. Samtlige bygg har kontorer og leiligheter man kan fritt utforske og selv alle som bor der har unike navn, jobber og bosteder. Når man først innser hvor mye som foregår i bakgrunnen av spillet er det ganske hjerneblåsende. Har også finfin voxelete grafikk som minner om Cloudpunk.
Ihvertfall fikk jeg en av de første jobbene mens jeg dreiv å spiste en middag bestående av hamburger, kaffe og bourbon. Over høytaleranlegget som dekker hele byen kom det beskjed om at noen var drept så da var det bare å sette bort til den adressa. Jeg kom dit ganske tidlig så snuten hadde ikke dukka opp ennå. Siden døra var åpen gikk jeg inn og starta med snoking. Men å nei, jeg fikk snart beskjed om at to snut var på vei opp heisen så jeg gjemte meg i et klesskap. Etter at de to hadde prompa rundt litt forlot han ene åstedet mens han andre satte gul teip over døråpninga og stilte seg på vakt. Nå hadde jeg kåken for meg selv.
I stua fant jeg offeret og han var blitt skutt med no 8mm kule. I andre enden av rommet lå det en revolver med samme kaliber som mangla en kule så da var nok det drapsvåpenet. Det var fingeravtrykk på den og de matcha ikke offeret så da var det ganske opplagt at jeg hadde no informasjon om gjerningspersonen og det ikke var selvmord. På offeret fant jeg ei lommebok som fortalte meg at han var rørlegger samt en lapp hvor det stor "Ring Z." samt et telefonnummer. Fordi jeg ikke er helt idiot ringte jeg ikke nummeret fra kåken siden om Z var mordern ville de sett hvor det ble ringt fra og såklart ikke svart. Istedet ville de nå vite at noen var på sporet av dem og potensielt stikke fra byen.
Istedet dro jeg hjem til kontoret og ringte derfra. Vedkommende som svarte ville ikke engang si hvem de var så jeg beklagde og sa jeg hadde ringt feil.
Så gikk jeg ned i kjelleren og hacka telefonsentralen på veggen. Den gir info til snuten om alle inn- og utgående samtaler den dagen og den siste fra kåken min ga meg adressa til der jeg hadde ringt.
Jeg gikk å tok meg en hamburger og whiskey til og så satte jeg vei mot stedet. Kom meg lett inn i vestibylen og titta på postkassene. Her var det to leiligheter hvor det bodde damer med Z i starten av etternavnet. Jeg valgte den nærmeste og tok heisen opp til andre etasje. Banka på døra og siden ingen svarte vurderte jeg å dirke låsen, men du å du, såklart lå det nøkkel under dørmatta.
Vel inne sneik jeg meg først til soverommet siden det var blitt ganske seint. Der lå det jaggu to folk å sov og etter å ha scanna fingeravtrykka deres visste jeg at det det var dama som hadde holdt i revolveren. Jeg gravde og grumla forsiktig rundt og foruten en masse greier jeg kunne selge i nærmeste bruktsjappe fant jeg lommeboka til dama med førerkort som bekrefta at hu var Z.
Jeg planta en sporingsdings på henne og etter det gikk jeg tilbake i lobbyen og venta. Heldigvis kan man skru opp tida så det tok ikke lang tid før jeg så at sporingsgreia drev å bevegde seg. Kort tid etter kom Z ut av heisen, sikkert på vei til jobb og jeg fulgte etter.
Jobben hennes viste seg å være i en pylsesjappe så jeg gikk bort og ba om en pylse. Prøvde meg på litt småprat, men hu ville ikke svare på noe som helst. Når jeg så spurte om hu kjente offeret fikk hu panikk og prøvde å stikke av. Desverre kunne jeg ikke knerte henne med gunneren siden idioten man spiller leker Batman, men det funka fint å pælme ei søppelbøtte i bakhodet hennes. Satte så håndjern på henne og i dette spillet er de magiske siden folk da ikke kan stikke av og må bli værende.
Til slutt bar det strake veien til politistasjonen hvor jeg leverte en rapport og fikk riktig på alle punkter noe som ga bonus i betaling.
Så ja, dette er et rimlig magisk spill. Det er dog som sagt i tidlig tilgang og trenger masse mer arbeid. Et av problemene jeg har kommet over to ganger er at liket man skal finne aldri blir oppdaga fordi det er for avsidesliggende. Eneste man kan gjøre da er å be om en ny jobb, men det har i det minste ingen reprisalier. Spillet kunne godt og hatt no mer story annet enn i tutorialen. Jeg får fek.s aldri vite motivet til Z om hvorfor hu drepte rørleggeren. Det er ihvertfall noe utviklerne har lova å jobbe på framover.
Så ja, veldig ambisiøs og eibar spille.
Ihvertfall fikk jeg en av de første jobbene mens jeg dreiv å spiste en middag bestående av hamburger, kaffe og bourbon. Over høytaleranlegget som dekker hele byen kom det beskjed om at noen var drept så da var det bare å sette bort til den adressa. Jeg kom dit ganske tidlig så snuten hadde ikke dukka opp ennå. Siden døra var åpen gikk jeg inn og starta med snoking. Men å nei, jeg fikk snart beskjed om at to snut var på vei opp heisen så jeg gjemte meg i et klesskap. Etter at de to hadde prompa rundt litt forlot han ene åstedet mens han andre satte gul teip over døråpninga og stilte seg på vakt. Nå hadde jeg kåken for meg selv.
I stua fant jeg offeret og han var blitt skutt med no 8mm kule. I andre enden av rommet lå det en revolver med samme kaliber som mangla en kule så da var nok det drapsvåpenet. Det var fingeravtrykk på den og de matcha ikke offeret så da var det ganske opplagt at jeg hadde no informasjon om gjerningspersonen og det ikke var selvmord. På offeret fant jeg ei lommebok som fortalte meg at han var rørlegger samt en lapp hvor det stor "Ring Z." samt et telefonnummer. Fordi jeg ikke er helt idiot ringte jeg ikke nummeret fra kåken siden om Z var mordern ville de sett hvor det ble ringt fra og såklart ikke svart. Istedet ville de nå vite at noen var på sporet av dem og potensielt stikke fra byen.
Istedet dro jeg hjem til kontoret og ringte derfra. Vedkommende som svarte ville ikke engang si hvem de var så jeg beklagde og sa jeg hadde ringt feil.
Så gikk jeg ned i kjelleren og hacka telefonsentralen på veggen. Den gir info til snuten om alle inn- og utgående samtaler den dagen og den siste fra kåken min ga meg adressa til der jeg hadde ringt.
Jeg gikk å tok meg en hamburger og whiskey til og så satte jeg vei mot stedet. Kom meg lett inn i vestibylen og titta på postkassene. Her var det to leiligheter hvor det bodde damer med Z i starten av etternavnet. Jeg valgte den nærmeste og tok heisen opp til andre etasje. Banka på døra og siden ingen svarte vurderte jeg å dirke låsen, men du å du, såklart lå det nøkkel under dørmatta.
Vel inne sneik jeg meg først til soverommet siden det var blitt ganske seint. Der lå det jaggu to folk å sov og etter å ha scanna fingeravtrykka deres visste jeg at det det var dama som hadde holdt i revolveren. Jeg gravde og grumla forsiktig rundt og foruten en masse greier jeg kunne selge i nærmeste bruktsjappe fant jeg lommeboka til dama med førerkort som bekrefta at hu var Z.
Jeg planta en sporingsdings på henne og etter det gikk jeg tilbake i lobbyen og venta. Heldigvis kan man skru opp tida så det tok ikke lang tid før jeg så at sporingsgreia drev å bevegde seg. Kort tid etter kom Z ut av heisen, sikkert på vei til jobb og jeg fulgte etter.
Jobben hennes viste seg å være i en pylsesjappe så jeg gikk bort og ba om en pylse. Prøvde meg på litt småprat, men hu ville ikke svare på noe som helst. Når jeg så spurte om hu kjente offeret fikk hu panikk og prøvde å stikke av. Desverre kunne jeg ikke knerte henne med gunneren siden idioten man spiller leker Batman, men det funka fint å pælme ei søppelbøtte i bakhodet hennes. Satte så håndjern på henne og i dette spillet er de magiske siden folk da ikke kan stikke av og må bli værende.
Til slutt bar det strake veien til politistasjonen hvor jeg leverte en rapport og fikk riktig på alle punkter noe som ga bonus i betaling.
Så ja, dette er et rimlig magisk spill. Det er dog som sagt i tidlig tilgang og trenger masse mer arbeid. Et av problemene jeg har kommet over to ganger er at liket man skal finne aldri blir oppdaga fordi det er for avsidesliggende. Eneste man kan gjøre da er å be om en ny jobb, men det har i det minste ingen reprisalier. Spillet kunne godt og hatt no mer story annet enn i tutorialen. Jeg får fek.s aldri vite motivet til Z om hvorfor hu drepte rørleggeren. Det er ihvertfall noe utviklerne har lova å jobbe på framover.
Så ja, veldig ambisiøs og eibar spille.
Men så har vel alle fått med seg at Baldur's Gate 3 vel fortjent vant Game of the Year på fredag? Vel det er kanskje ikke så vel fortjent for dagen før ble Warhammer 40.000: Rogue Trader slippi.
Dette er da et av de spilla jeg har gått å drømt om siden 90-tallet. Hva om noen mekka 40k som rollespill? Vel det har de gjort og det eier.
Vanligvis spiller jeg som karakterer jeg selv har finni på, men i dette kan man slenge inn egne bilder så da hadde jeg ikke valg.
Ciaphas Cain er den største fusentasten og døgenikten av alle kommisarer som finnes, men han greier alltid å sno seg unna så da sier det seg jo selv at han ender opp som en Rogue Trader. Han har brukt hele karriæren sin på å unngå farlige situasjoner så hva er vel da verre enn å ende opp som kaptein på no skip som fiser rundt i ytterkantene av Keiserens domene?
Her møter man heretikere, Tyranids, Eldar, Dark Eldar, Orker og det som verre er. Man har med andre ord ganske mye å styre med.
Men kan man pule bjørner som i BG3? Nei, det kan man ikke og det er egentlig spillets største feil. Med seg på laget kan man ha en Space Wolf og en Sister of Battle, men man får jo faen ikke romance dem. Hva er poenget da lissom?
Men det er en Eldar og en Dark Eldar man kan pøke så det hjelper jo litt.
Men men, dette er mekka av Owlcat som er mest kjent for Pathfinder spilla. Her følger de dog reglene til penn og papir-versjonen av Rogue Trader så alt var nytt for meg.
Ikke at det var så veldig nytt. Jeg bare døtter alle poenga mine inn i å være en slesk drittsekk som er god til å fekte og det ser ut til å funke sålangt.
Og ja, man kan såklart pøke hu Navigatoren.
Alt i alt veldig bra CRPG som er 40k som faen. Det har ikke stemmeskuespill på alt og mangler fancy kuttescener, men det har boltgunnere og motorsagsverd. Det holder for meg.
Dette er da et av de spilla jeg har gått å drømt om siden 90-tallet. Hva om noen mekka 40k som rollespill? Vel det har de gjort og det eier.
Vanligvis spiller jeg som karakterer jeg selv har finni på, men i dette kan man slenge inn egne bilder så da hadde jeg ikke valg.
Ciaphas Cain er den største fusentasten og døgenikten av alle kommisarer som finnes, men han greier alltid å sno seg unna så da sier det seg jo selv at han ender opp som en Rogue Trader. Han har brukt hele karriæren sin på å unngå farlige situasjoner så hva er vel da verre enn å ende opp som kaptein på no skip som fiser rundt i ytterkantene av Keiserens domene?
Her møter man heretikere, Tyranids, Eldar, Dark Eldar, Orker og det som verre er. Man har med andre ord ganske mye å styre med.
Men kan man pule bjørner som i BG3? Nei, det kan man ikke og det er egentlig spillets største feil. Med seg på laget kan man ha en Space Wolf og en Sister of Battle, men man får jo faen ikke romance dem. Hva er poenget da lissom?
Men det er en Eldar og en Dark Eldar man kan pøke så det hjelper jo litt.
Men men, dette er mekka av Owlcat som er mest kjent for Pathfinder spilla. Her følger de dog reglene til penn og papir-versjonen av Rogue Trader så alt var nytt for meg.
Ikke at det var så veldig nytt. Jeg bare døtter alle poenga mine inn i å være en slesk drittsekk som er god til å fekte og det ser ut til å funke sålangt.
Og ja, man kan såklart pøke hu Navigatoren.
Alt i alt veldig bra CRPG som er 40k som faen. Det har ikke stemmeskuespill på alt og mangler fancy kuttescener, men det har boltgunnere og motorsagsverd. Det holder for meg.
Sist redigert:
Efforta litt på et annet forum og gidder ikke skrive alt på nytt så dere får lese litt engelsk. Beklager til Sjutten.
Played through a couple of demos tonight since Steam are once again doing their Next Fest thing.
Indika was hard to get a grip on since it seems all over the place. Mostly you play as a young nun in Russia during what I guess is an alternate reality WWI. You have been kidnapped by a soldier but it turns out that his arm is all fucked up from frostbite so he's talking to god and you have to babysit him. It mostly plays like a Silent Hill or other survival horrors but from time to time it goes bugfuck crazy. Certainly looks interesting and the graphics are really great.
Duck Detective In this point and click adventure you obviously play a down on his luck duck who is a detective. Your wife has left you because you're addicted to bread and you'll soon get evicted from your office because you keep wasting all your money on aforementioned bread. Thankfully you get a job in the nick of time so it's off to find out who keeps stealing food from the fridge at the office of a buss company. Charming cartoony graphics and it's pretty well written.
Mouthwashing is the sequel to How Fish is Made. This time your not a fish but the second in command on a rusty old space freighter that's crashed somewhere. The captain went crazy and was behind the crash so now you're in charge. You only have a couple of months left of food and air so the decision is made to brake into the cargo hold to see if you were carrying anything useful. This is a walking sim with some real grungy Playstation 1 graphics. Much like HFiM it follows it's own dream logic and keeps skipping back and forth in time.
Antipaint This is a pretty neat twin stick shooter where you play as a paintbrush. You fart around on a canvas and shoot blobs of paint that explode. The gimmick here is that once you finish a stage the result of your paint massacre gets saved as an abstract painting. Gets bonus points for a great jazzy soundtrack.
Pacific Drive you might have heard of since it's been shown off at two Microsoft events. It's basically STALKER set in someplace like Colorado during the 80s. Ten years earlier some science experiment went to shit and the government had to wall in the whole area. You have snuck in with you heavily modded station wagon to have a look. Sadly your chariot quickly gets gobbled up by an anomaly, but you are lucky and find another one. To bad it's completely broken down. Eventually after some scientists contact you on the radio they manage to get you to a garage. Here the game turns into Car Mechanic Simulator. Basically the game is half exploring the mysterious zone and half scrounging for stuff to upgrade your car. This one is deffo a day one purchase for me.
Outcast: A New Beginning Finally I tried out the long awaited sequel to Outcast and I was pretty worried that the new team would mess it up. Thankfully that's not the case for the most part. Cutter Slade is back on Adelpha after something like 20 years on earth since the first game. This means that thousand of years have passed on this world and as such nature has healed the planet and Talan society has changed quite a bit. The bad news for Cutter and his buddies is that a bunch of nasty robots have invaded and are making everyone's life a pain. Obviously there's only one Ulukai who can save the day.
The game is now just one huge open world instead of seaparate maps but I can't really complain since the jetpack works really well for getting around. Kinda feels like Just Cause without the hook. The shooting somehow manages to feel like the first game but not clunky as shit. I was zipping around and gunning down robot bastards like a mad cunt in no time.
Obviously when you're not blowing up baddies or exploring there's assloads of talking to idiots to be done. Here's one of the few issues I had with the demo, Cutter sounds like a fucking nerd and actually younger than in the original. He absolutely sucks ass. He also seems to have gone senile since he no longer even knows the difference between a zort and a gamor.
But other than that it looks like this might be my GOTY. The original is one of my all time favourites and despite some of the questionable changes there is still more than enough there from the old one.
Played through a couple of demos tonight since Steam are once again doing their Next Fest thing.
Indika was hard to get a grip on since it seems all over the place. Mostly you play as a young nun in Russia during what I guess is an alternate reality WWI. You have been kidnapped by a soldier but it turns out that his arm is all fucked up from frostbite so he's talking to god and you have to babysit him. It mostly plays like a Silent Hill or other survival horrors but from time to time it goes bugfuck crazy. Certainly looks interesting and the graphics are really great.
Duck Detective In this point and click adventure you obviously play a down on his luck duck who is a detective. Your wife has left you because you're addicted to bread and you'll soon get evicted from your office because you keep wasting all your money on aforementioned bread. Thankfully you get a job in the nick of time so it's off to find out who keeps stealing food from the fridge at the office of a buss company. Charming cartoony graphics and it's pretty well written.
Mouthwashing is the sequel to How Fish is Made. This time your not a fish but the second in command on a rusty old space freighter that's crashed somewhere. The captain went crazy and was behind the crash so now you're in charge. You only have a couple of months left of food and air so the decision is made to brake into the cargo hold to see if you were carrying anything useful. This is a walking sim with some real grungy Playstation 1 graphics. Much like HFiM it follows it's own dream logic and keeps skipping back and forth in time.
Antipaint This is a pretty neat twin stick shooter where you play as a paintbrush. You fart around on a canvas and shoot blobs of paint that explode. The gimmick here is that once you finish a stage the result of your paint massacre gets saved as an abstract painting. Gets bonus points for a great jazzy soundtrack.
Pacific Drive you might have heard of since it's been shown off at two Microsoft events. It's basically STALKER set in someplace like Colorado during the 80s. Ten years earlier some science experiment went to shit and the government had to wall in the whole area. You have snuck in with you heavily modded station wagon to have a look. Sadly your chariot quickly gets gobbled up by an anomaly, but you are lucky and find another one. To bad it's completely broken down. Eventually after some scientists contact you on the radio they manage to get you to a garage. Here the game turns into Car Mechanic Simulator. Basically the game is half exploring the mysterious zone and half scrounging for stuff to upgrade your car. This one is deffo a day one purchase for me.
Outcast: A New Beginning Finally I tried out the long awaited sequel to Outcast and I was pretty worried that the new team would mess it up. Thankfully that's not the case for the most part. Cutter Slade is back on Adelpha after something like 20 years on earth since the first game. This means that thousand of years have passed on this world and as such nature has healed the planet and Talan society has changed quite a bit. The bad news for Cutter and his buddies is that a bunch of nasty robots have invaded and are making everyone's life a pain. Obviously there's only one Ulukai who can save the day.
The game is now just one huge open world instead of seaparate maps but I can't really complain since the jetpack works really well for getting around. Kinda feels like Just Cause without the hook. The shooting somehow manages to feel like the first game but not clunky as shit. I was zipping around and gunning down robot bastards like a mad cunt in no time.
Obviously when you're not blowing up baddies or exploring there's assloads of talking to idiots to be done. Here's one of the few issues I had with the demo, Cutter sounds like a fucking nerd and actually younger than in the original. He absolutely sucks ass. He also seems to have gone senile since he no longer even knows the difference between a zort and a gamor.
But other than that it looks like this might be my GOTY. The original is one of my all time favourites and despite some of the questionable changes there is still more than enough there from the old one.