Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
SIFU
Laget av Slowclap, som er utviklerne av Absolver som var en kjærlighetserklæring til kampsport av diverse sort i spillform. Absolver var bra, noe jeg føler jeg er mer enn kvalifisert til å si, fordi jeg runda tutorialen. Den var vanskelig, altså, en sånn kort tutorial-campaign hovedsakelig mekka for å trene deg til å spille online-delen. Husker jeg riktig måtte du klare den før du fikk spille ordentlig mot andre også. Ved launch var nettkoden og serverne noe haltende som drepte lysten min til å fordype meg ordentlig i det og min personlige take var vel uansett at "jeg skulle egentlig ønske dette var et singleplayer-spill".
Enter Sifu! Dette er på de fleste måter Absolver sitt konsept omgjort til et mer rendyrke singleplayer-spill og det eier. Det har både dybde og stil og takket være sine langt over gjennomsnitlige gode animasjoner gjør det seg ufattelig bra i gif-form, så her er... en youtube-video av meg som spiller. Siden jeg har til gode å finne en bra måte å dele gif- eller webm-klipp på :I
For meg er Sifu en naturlig videreføring av beat'em up-sjangeren og selv om jeg ikke tror det er noen naturlig årsak til at man skal like dette om man f.eks er glad i Streets of rage, så er det det eneste spillet jeg vet om som faktisk tar konseptet og gjør noe betydelig nytt med det siden... 90-tallet? Ikke noen ekspert på den sjangeren altså, men Casle crashers var like rett frem som jeg husker dem Turtles-spillene jeg spilte i Syden istedenfor å bade da jeg var liten være.
Obs! obs! Sifu er utrolig vanskelig og ikke spesielt avslappende. Det har til tider ganske frustrerende difficulty-spikes og timingen man må lære seg er mildt sagt utilgivende. Og det kommer fra en som har platta Sekiro. Det skal få en form for easy-mode så alle burde skynde seg å spille gjennom Sifu før det er flaut å gjøre det
Laget av Slowclap, som er utviklerne av Absolver som var en kjærlighetserklæring til kampsport av diverse sort i spillform. Absolver var bra, noe jeg føler jeg er mer enn kvalifisert til å si, fordi jeg runda tutorialen. Den var vanskelig, altså, en sånn kort tutorial-campaign hovedsakelig mekka for å trene deg til å spille online-delen. Husker jeg riktig måtte du klare den før du fikk spille ordentlig mot andre også. Ved launch var nettkoden og serverne noe haltende som drepte lysten min til å fordype meg ordentlig i det og min personlige take var vel uansett at "jeg skulle egentlig ønske dette var et singleplayer-spill".
Enter Sifu! Dette er på de fleste måter Absolver sitt konsept omgjort til et mer rendyrke singleplayer-spill og det eier. Det har både dybde og stil og takket være sine langt over gjennomsnitlige gode animasjoner gjør det seg ufattelig bra i gif-form, så her er... en youtube-video av meg som spiller. Siden jeg har til gode å finne en bra måte å dele gif- eller webm-klipp på :I
For meg er Sifu en naturlig videreføring av beat'em up-sjangeren og selv om jeg ikke tror det er noen naturlig årsak til at man skal like dette om man f.eks er glad i Streets of rage, så er det det eneste spillet jeg vet om som faktisk tar konseptet og gjør noe betydelig nytt med det siden... 90-tallet? Ikke noen ekspert på den sjangeren altså, men Casle crashers var like rett frem som jeg husker dem Turtles-spillene jeg spilte i Syden istedenfor å bade da jeg var liten være.
Obs! obs! Sifu er utrolig vanskelig og ikke spesielt avslappende. Det har til tider ganske frustrerende difficulty-spikes og timingen man må lære seg er mildt sagt utilgivende. Og det kommer fra en som har platta Sekiro. Det skal få en form for easy-mode så alle burde skynde seg å spille gjennom Sifu før det er flaut å gjøre det
Ga opp Dying Light nok en gang etter å ha smelt skallen mot diverse vegger altfor lenge og ræga altfor hardt. Istedet fyrte jeg opp MGSV igjen. Er jo ikke så mye å si om det annet enn at det fortsatt eier og grafikken er fremdeles blant den beste på markedet. Forøvrig veldig artig å oppleve historien igjen når man vet om alle plot twister. Måten Kaz og Ocelot manipulerer og gaslighter Smoll Boss på er frydefull. 
Men så fikk jeg mail fra Nvidia i dag med tilbud om en måned gratis GeForce Now. Da hadde jeg ikke no valg, men måtte signe opp og fyra igang Cyberpunk. Spilla det for nøyaktig ett år sida og PCen min liker det ikke no særlig. Greide å få stødige 50 FPS ut av det men de fleste settings måtte ligge på mellom high og medium samt skygger skrudd av.
Her derimot biffa jeg alt opp til max inkludert RT og riktignok kjører det fortsatt i bare 50, men fy Satan så lekkert det er. Det at ladetidene er lynkjappe hjelper jo også på humøret. Eneste negative jeg har opplevd med denne strømminga var at lyden falt ut i ett sekund to ganger, men såpass kan jeg leve med. Men ja, strømming av spill funker utmerket bare det ikke er Stadia. Der er 1.5 patchen fortsatt ikke sluppet.:
Jo også vil jeg til sist nevne denne Commodore 64 emulator-pakka jeg fant for noen dager siden. Har myst på å emulere denne gamle plattformen noen ganger, men det har alltid vært masse dritt i veien. Jeg gidder faen ikke huske kommandoene for å starte spill og alt sånt lenger. Det er derfor C64 Dreams eier.
Dette er mekka av en kis og er en kombinasjon av Retroarch, Launchbox og diverse andre programmer. Alt dette er ferdig innstilt så du trenger ikke gjøre en dritt mer enn å zippe ut filene og starte LaunchBox.exe. Hva får man så med av spill? Vel foreløpig har fyren lagt til 3000 titler som han har sørga for at alle funker som de skal. Alle sammen har covere og der det er mulig følger det med ikke bare manualer, men og anmeldelser fra Zzap!64.
At kisen kaller dette sitt livsverk er ikke helt overdrevet for dette er noe av det mest gjennomførte jeg har vært borti innen emulering.
Men så fikk jeg mail fra Nvidia i dag med tilbud om en måned gratis GeForce Now. Da hadde jeg ikke no valg, men måtte signe opp og fyra igang Cyberpunk. Spilla det for nøyaktig ett år sida og PCen min liker det ikke no særlig. Greide å få stødige 50 FPS ut av det men de fleste settings måtte ligge på mellom high og medium samt skygger skrudd av.
Her derimot biffa jeg alt opp til max inkludert RT og riktignok kjører det fortsatt i bare 50, men fy Satan så lekkert det er. Det at ladetidene er lynkjappe hjelper jo også på humøret. Eneste negative jeg har opplevd med denne strømminga var at lyden falt ut i ett sekund to ganger, men såpass kan jeg leve med. Men ja, strømming av spill funker utmerket bare det ikke er Stadia. Der er 1.5 patchen fortsatt ikke sluppet.
: Jo også vil jeg til sist nevne denne Commodore 64 emulator-pakka jeg fant for noen dager siden. Har myst på å emulere denne gamle plattformen noen ganger, men det har alltid vært masse dritt i veien. Jeg gidder faen ikke huske kommandoene for å starte spill og alt sånt lenger. Det er derfor C64 Dreams eier.
Dette er mekka av en kis og er en kombinasjon av Retroarch, Launchbox og diverse andre programmer. Alt dette er ferdig innstilt så du trenger ikke gjøre en dritt mer enn å zippe ut filene og starte LaunchBox.exe. Hva får man så med av spill? Vel foreløpig har fyren lagt til 3000 titler som han har sørga for at alle funker som de skal. Alle sammen har covere og der det er mulig følger det med ikke bare manualer, men og anmeldelser fra Zzap!64.
At kisen kaller dette sitt livsverk er ikke helt overdrevet for dette er noe av det mest gjennomførte jeg har vært borti innen emulering.
Men ja, mens alle dere andre driver å dreper drager I Eldar Vågans Fisering er jeg litt mer kreativ og maler drager i Model Builder. Også Mad Max Bil og Ubåt bla. har jeg mala.
Det er såklart den siste døve simmen jeg har coppa og her arver man huset til bæssfar og i kjellern dreiv han med modeller og miniatyrer. Man spiller så gjennom en story hvor man får diverse oppdrag og utfordriger for å bygge diverse saker og så kladde på med maling. Dette har ikke jeg giddi å drive med på tjuve år og nå er jeg for ustødig på henda pga. all narkoholen til å holde en pensel stødig. Derfor er det såklart kos å kunne gå tilbake å bare bruke ei mus så det ikke blir så mye gris. Har ikke kommet så langt ennå siden tutorialen er ganske lang, men man åpner etterhvert ting som drybrushing, washes og airbrusher (selvom sistnevnte er juks). Så ja, da sitter man der å promper med små byggesett som man må sette sammen og så få til å se stilige ut. Sånn ellers er flere av tinga lisenserte fra Iron Forge så om jeg ikke får helt ekte Warhams figurer så er de nærme nok. De har og med en bootleg Gundam, en Enterprise og gunneren til Han Solo for de som liker sånt.
Dette er med andre ord spillet til far.
Det er såklart den siste døve simmen jeg har coppa og her arver man huset til bæssfar og i kjellern dreiv han med modeller og miniatyrer. Man spiller så gjennom en story hvor man får diverse oppdrag og utfordriger for å bygge diverse saker og så kladde på med maling. Dette har ikke jeg giddi å drive med på tjuve år og nå er jeg for ustødig på henda pga. all narkoholen til å holde en pensel stødig. Derfor er det såklart kos å kunne gå tilbake å bare bruke ei mus så det ikke blir så mye gris. Har ikke kommet så langt ennå siden tutorialen er ganske lang, men man åpner etterhvert ting som drybrushing, washes og airbrusher (selvom sistnevnte er juks). Så ja, da sitter man der å promper med små byggesett som man må sette sammen og så få til å se stilige ut. Sånn ellers er flere av tinga lisenserte fra Iron Forge så om jeg ikke får helt ekte Warhams figurer så er de nærme nok. De har og med en bootleg Gundam, en Enterprise og gunneren til Han Solo for de som liker sånt.
Dette er med andre ord spillet til far.
Også går det i Car Mechanic Simulator 2021 for tida. Såklart stort sett det samme som 2018, men grafikken er bedre, det er mer dill på og i bilene å dille med samt at progresjonen er mye raskere. Litt få modda biler i workshopen foreløpig, men det tar seg nok til. Fortsatt knallspill å sitte å knote med mens man hører podcast.
Her er første storprosjektet, en Plymouth Roadrunner fra 71. Den fant jeg i en låve og betalte bare 9000 og no funbux. Etter at alt var sagt og spist og man legger til utgifter for alle komponenter kan jeg selge den og gå nær 50.000 i pluss. Ikke at jeg har tenkt å selge den da.
Her er første storprosjektet, en Plymouth Roadrunner fra 71. Den fant jeg i en låve og betalte bare 9000 og no funbux. Etter at alt var sagt og spist og man legger til utgifter for alle komponenter kan jeg selge den og gå nær 50.000 i pluss. Ikke at jeg har tenkt å selge den da.
Atari 50: The Anniversary Celebration er virkelig sakene til far (bokstavlig talt). Dette er da ikke bare en spillsamling som man skulle tru, men tilsvarer en interaktiv utgave av en av bøkene Terje alltid hyper. Det er såklart mætti med tekst og bilder, men også mye video i form av nye intervjuer og arkivopptak. De har såklart fått tak i det som kan gå og krype av gamlingene som fortsatt er i live.
Men så er det også en spillsamling da. De fleste av de viktigste spille fra starten med Pong og Breakout og helt til Cybermorph på Jaguar
er med. Det er også noen få prototyper av spill som aldri ble slippi, men det virkelig fete er at det er seks remaker av storklassikere mekka av Digital Eclipse. Neo Breakout er det eneste jeg har testa sålangt og jeg ble sittende overaskende lenge med det som jo bare er fancy Breakout.
Selv har jeg aldri hatt no stort forhold til Atari, men jeg digger jo spillhistorie og det får du i hauger og lass her. Det hadde virkelig eid om DE kunne fått mekka tilsvarende prosjekter med alle de store utgiverene.
Jeff Gerstman har testa det litt og liker han det tro?
Men så er det også en spillsamling da. De fleste av de viktigste spille fra starten med Pong og Breakout og helt til Cybermorph på Jaguar
er med. Det er også noen få prototyper av spill som aldri ble slippi, men det virkelig fete er at det er seks remaker av storklassikere mekka av Digital Eclipse. Neo Breakout er det eneste jeg har testa sålangt og jeg ble sittende overaskende lenge med det som jo bare er fancy Breakout. Selv har jeg aldri hatt no stort forhold til Atari, men jeg digger jo spillhistorie og det får du i hauger og lass her. Det hadde virkelig eid om DE kunne fått mekka tilsvarende prosjekter med alle de store utgiverene.
Jeff Gerstman har testa det litt og liker han det tro?
Etter å ha skaffet God of War Ragnarok på dag 1 og latt meg overvelde av det den første drøye uka, synes jeg igrunn God of War (2018) appellerer mer, som jeg ikke har spilt før og fant på salg nå. Har også en kollega som har skaffet det på PC, er vel nyutgitt der. Har mye pent å si om Ragnarok, men eneren føles tightere og mer oversiktlig, samt at det jo ellers er mye likt. Klatringa minner meg endel om Tomb Raider-spillene, og hva nå de henter inspirasjon fra, og hack 'n' slash har jeg ikke spilt så mye, så det er en velkommen avveksling. Pluss at jeg liker hele den dynamikken mellom Kratos og sønnen, som vel får brette seg mer ut i toeren, får se om de holder til å spille igjennom begge etter hverandre.
Bud Spencer & Terence Hill - Slaps And Beans er en av de beste beat em upsene jeg har spilla på lenge om man ser bort fra det nylige Ninja Turtleset. Her er man da Bud Spencer eller Terence Hill og man fiker opp diverse folk. Sikkert bare Terje og Thinaran som husker disse to, men de laga masse drittkomedier på 70-tallet hvor fiking opp av folk var store deler av plottet. Plotet er ihvertfall no sånt som at de akkurat har fullført scenene sine i They Call Me Trinity, men å nei, dama som har lønna deres blir kidnappa av no mafiaen. For et eventyr de må ut på! Innebærer bla. fiking opp av lærhomser, billøp og konkurranse i å spise pylser og drekke øll. Selve fikinga sitter så til de grader så dette er vel verdt å spille. Ikke bare det, men utviklerene har tilogmed gått så langt som å lisensere låter fra flere av filmen så man får klassikere som denne:
Trailer:
Trailer:
Diablo 4 er jo ute, og jeg, Buggz samt et par andre venner cashet ut premium skatt til Blizzard og har storkost oss i helgen. Alle ruller hardcore figurer, og jeg har nå en Rogue på lvl 40 samt en Barbar, lvl 10, jeg nettopp begynte på. Co-op har fungert strålende hele veien og autolevlingen til mobs gjør det knirkefritt å spille sammen uansett hvor mye level forskjell det er på spillfigurene.