Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Begynt å hardspille Quake Live igjen, og her er det som vanlig rage og frustrasjon de mest framtredende følelsene jeg sitter igjen med. Skjønner godt at dette er et nisjespill, for ordet "morro" er vel det siste jeg ville brukt for å beskrive det. Det er derimot konkurransespill til tusen, og det å se forbedringer i spillet sitt er vanvittig tilfredstillende. Spiller også defrag på siden, som er en mod til Quake 3. Kan best beskrives som et racingspill med fysikken til Q3. Gøy som faen. Smell på noe stonerrock og hopp rundt. Verdt å prøve selv om man ikke er fan av Quake i utgangspunktet.
Jeg har oppdaget at jeg liker veldig godt å spille Crysis som om det var Metal Gear Solid 3 i FPS-versjon, altså snike meg sakte rundt fra cover til cover og knerte vakter med lyddemper. Men noen ting i dette spillet gjør meg oppgitt:
- En forskerfyr sa faktisk "Your don't know what you're playing with" og "My god, what have i done?"
- Du blir bedt om å skyte ned helikoptere selv etter du har blasta alt antiluftskyts og gitt USA air superiority. Dette er fem sekunder etter at du har kalt inn et luftangrep SÅ DE JÆVLA FLYENE ER I OMRÅDET.
- Er det virkelig nødvendig å skru av en "GPS jammer" for at flyene dine kan bombe et helt jævla skip når måten de gjør det på er å slippe bomben fra ti meter over skipet?
Jeg krever ikke mye logikk eller historie av skytespillene, men noen ting blir bare for dumme. (Skal nok fortsette å spille da.)
- En forskerfyr sa faktisk "Your don't know what you're playing with" og "My god, what have i done?"
- Du blir bedt om å skyte ned helikoptere selv etter du har blasta alt antiluftskyts og gitt USA air superiority. Dette er fem sekunder etter at du har kalt inn et luftangrep SÅ DE JÆVLA FLYENE ER I OMRÅDET.
- Er det virkelig nødvendig å skru av en "GPS jammer" for at flyene dine kan bombe et helt jævla skip når måten de gjør det på er å slippe bomben fra ti meter over skipet?
Jeg krever ikke mye logikk eller historie av skytespillene, men noen ting blir bare for dumme. (Skal nok fortsette å spille da.)
Fikk presset inn litt gaming på tampen av gårsdagen, og da gikk det i:
Motorstorm: Pacific Rift, som jeg fortsatt ikke skjønner; jeg trenger kanskje mer tid på å forstå banene, men i førstningen er det alt annet enn tilfredsstillende at det er umulig å sette hode og hale på dem. Excite Truck hadde samme tilnærming til at man hadde (tidvis) flere ruter man kunne ta, men der gikk det an å se rutene på forhånd og planlegge. Når det er sagt, så er signpoastingen i Pacific Rift i det minste forbedret fra eneren. Likevel sitter jeg etter de første 45 minuttene med spørsmålet om hvorfor dette anses å være et godkjent alternativ til Burnout og Excite Truck.
Nier, som ser ut omtrent som et pent PS2-spill, og som er masse patos før spellet begynner på alvor og det viser seg at det skal dukes for litt Zeldaings eller kanskje Dark Cloudings eller deromkring. Koselig er det imidlertid, så vi får se om dette blir moro å klabbe mer på. Liker at settingen er at "hei, 1500 år har gått og menneskeheten har blitt satt tilbake til middelalderen—HVA SKJEDDE?", ulempen er at spillet faktisk SIER dette—er en kar i starten som spør "what happened to this world?" eller noe liknende eksposisjonelt. Hadde også vært gøy om jeg kunne spille et japansk spill en dag hvor man spilte en mor som måtte ta vare på sin svake sønn i stedet for omvendt (far - svak datter), men joda.
Også speller jeg Mario & Luigi 3 igjen, og Ridge Racer 3D. Førstnevnte trenger en hopp-over-pratinga-NUH-knapp, men er jo forholdsvis velskrevet og artig. Sistnevnte er fortsatt flotte greier.
Motorstorm: Pacific Rift, som jeg fortsatt ikke skjønner; jeg trenger kanskje mer tid på å forstå banene, men i førstningen er det alt annet enn tilfredsstillende at det er umulig å sette hode og hale på dem. Excite Truck hadde samme tilnærming til at man hadde (tidvis) flere ruter man kunne ta, men der gikk det an å se rutene på forhånd og planlegge. Når det er sagt, så er signpoastingen i Pacific Rift i det minste forbedret fra eneren. Likevel sitter jeg etter de første 45 minuttene med spørsmålet om hvorfor dette anses å være et godkjent alternativ til Burnout og Excite Truck.
Nier, som ser ut omtrent som et pent PS2-spill, og som er masse patos før spellet begynner på alvor og det viser seg at det skal dukes for litt Zeldaings eller kanskje Dark Cloudings eller deromkring. Koselig er det imidlertid, så vi får se om dette blir moro å klabbe mer på. Liker at settingen er at "hei, 1500 år har gått og menneskeheten har blitt satt tilbake til middelalderen—HVA SKJEDDE?", ulempen er at spillet faktisk SIER dette—er en kar i starten som spør "what happened to this world?" eller noe liknende eksposisjonelt. Hadde også vært gøy om jeg kunne spille et japansk spill en dag hvor man spilte en mor som måtte ta vare på sin svake sønn i stedet for omvendt (far - svak datter), men joda.
Også speller jeg Mario & Luigi 3 igjen, og Ridge Racer 3D. Førstnevnte trenger en hopp-over-pratinga-NUH-knapp, men er jo forholdsvis velskrevet og artig. Sistnevnte er fortsatt flotte greier.
Kjørt på med litt DosBox og Street Rod den siste tiden, som mest sannsynlig er det beste bilspillet gjennom tidene. Blåmalt '63 Corvette med hodeskalleklistremerket er vinneroppskriften min. Lurer på om det blir å prøve seg på 2 etterhvert, som etter det jeg har prøvd er helt vilt mye vanskeligere.
Snuten
Snuten
Siden kostet 10 euro for begge Bioshock-spillene, tenkte jeg det var på tide at jeg også fikk spilt de.
Er seks timer inn i Bioshock og er det én ting jeg kan bekrefte, så er det at atmosfæren i dette spillet er på topp. De seks timene fløy fort som faen, og jeg hadde sikkert fortsatt spillinga hvis jeg ikke plutselig kom på at jeg ikke hadde spist siden frokost.
Skytinga i dette spillet fungerer mye bedre på PC enn på den PS3-demoen jeg slet meg gjennom. Jeg klarer fortsatt å drite meg ut når jeg skal bytte krefter, men det kommer seg.
Settingen eier selvsagt, og det er bra skrevet og alt det der, men så langt er ikke plottet helt der ennå.
(fant spoilertaggen, takk kak)
Men det gjør ikke så mye ennå, siden jeg blir underholdt på veien med hauger av dagbøker og Big Daddies (jeg redder forøvrig jentene siden jeg vil ha en fin slutt, og jeg tenker jeg ikke får det hvis jeg er slem).
Ser fram til å spille videre, og deretter begynne på Bioshock 2. Forventningene mine er relativt lave til det spillet, men jeg blir sikkert positivt overrasket.
Jeg har også hatt en liten progresjon i Amnesia, men det spillet der. Det spillet.
Jeg kom til et kjøkken i et fengsel hvor jeg skulle finne noe jeg kunne oppbevare syre i, men så kommer det en zombiemann på døra, og jeg har INGEN STEDER å gjemme meg på siden rommet er lysere enn Illuminati. Jeg tok bare 'Save & Quit' og har ikke spilt siden.
Er seks timer inn i Bioshock og er det én ting jeg kan bekrefte, så er det at atmosfæren i dette spillet er på topp. De seks timene fløy fort som faen, og jeg hadde sikkert fortsatt spillinga hvis jeg ikke plutselig kom på at jeg ikke hadde spist siden frokost.
Skytinga i dette spillet fungerer mye bedre på PC enn på den PS3-demoen jeg slet meg gjennom. Jeg klarer fortsatt å drite meg ut når jeg skal bytte krefter, men det kommer seg.
Settingen eier selvsagt, og det er bra skrevet og alt det der, men så langt er ikke plottet helt der ennå.
Det starter jo med at jeg skal redde familien til Atlas, men så dreper Ryan dem, og så skal han drepe alle plantene i Rapture. Hovedplottet er vel først og fremst at jeg skal komme meg til helvete ut derfra, men det har liksom ikke vært noe fokus på det ennå.
Men det gjør ikke så mye ennå, siden jeg blir underholdt på veien med hauger av dagbøker og Big Daddies (jeg redder forøvrig jentene siden jeg vil ha en fin slutt, og jeg tenker jeg ikke får det hvis jeg er slem).
Ser fram til å spille videre, og deretter begynne på Bioshock 2. Forventningene mine er relativt lave til det spillet, men jeg blir sikkert positivt overrasket.
Jeg har også hatt en liten progresjon i Amnesia, men det spillet der. Det spillet.
Jeg kom til et kjøkken i et fengsel hvor jeg skulle finne noe jeg kunne oppbevare syre i, men så kommer det en zombiemann på døra, og jeg har INGEN STEDER å gjemme meg på siden rommet er lysere enn Illuminati. Jeg tok bare 'Save & Quit' og har ikke spilt siden.
Spilte meg ferdig med Max Payne i går, og det står fortsatt som ett av de sterkeste spillopplevelsene jeg har hatt. Så nå er det over på oppfølgeren, som jeg etter husken kun har spilt én gang tidligere. Kjørte gjennom førstekapittelet så langt og liker det jeg spiller. Merker fortsatt at det er et lite irritasjonsmoment, at de forandret ansiktet på han. Det er noe med den prettyboy-looken som ikke helt er i harmoni med karakteren. Smårusk, men likevel.
Pelikanen er det beste.
Pelikanen er det beste.
Ble endelig ferri med Yakuza 4. Er ikke så mye å si om dette egentlig, liker man de tidligere spillene liker man dette. Historien er god, grafikken er som i treern, og det er massevis av nye minigames å dille med i Kamurocho. De nye figurene man kan spille som er kule og har rimelig unike movesets, som hjelper å mikse opp gameplayet og holde ting fresh. Savner kanskje litt av den herlige galskapen som det var mye av i toern og som de dessverre har tonet kraftig ned på i de to siste spilla, men ellers er det forbausende lite å klage på her.
Alle skriver dette, men jeg vil tørre å påstå at de som har spilt de tidligere spillene selvsagt vet hva de går til og antageligvis også kjøper og spiller Yakuza 4. De som ikke har spilt noen av de andre spillene før, sånne som meg, vi har absolutt ingen anelse om vi vil like det fordi alle som spiller det kun prater til andre som har spilt det. 
Begynte å spille Enslaved Oddysey to The West eller hvafaen i går, som jeg negra fra jobb.
Har spilt en times tid og jeg hater karakterdesignet, og de generiske mech-fiendene. Og jævla orbs som kan plukkes opp. Er denne spillen verdt mer av min tid eller burde jeg finne noe annet. Blir'e noe bedre?
Jeg får kreft av den jævla kjerringa jeg må slepe med meg overalt.
Har spilt en times tid og jeg hater karakterdesignet, og de generiske mech-fiendene. Og jævla orbs som kan plukkes opp. Er denne spillen verdt mer av min tid eller burde jeg finne noe annet. Blir'e noe bedre?
Jeg får kreft av den jævla kjerringa jeg må slepe med meg overalt.
Hva Yakuza angår, så følger det med filmer som forklarer historien fra de foregående spillene in some detail (tar over en time å se de to som følger med Yakuza 3 iallfall). Hvis du synes et RPG-light hvor du trasker rundt i Tokyo og banker opp grilla thugs høres bra ut, så er det verdt å sjekke ut. Finnes også demo av både Yakuza 3 (hvis de ikke har fjerna den) og Yakuza 4 på PSN hvis du vil ha en liten smak av kampsystemet.
Jeg tror faktisk det er et spill jeg kan like, jeg bare prøvde (og feilet litt i) å få frem et poeng rundt at "hvis du har spilt det før vet du hva du går til" eller "liker du #3 liker du #4" ikke er veldig informativt. Etter min ydmyke mening bommer man da litt på målgruppa for innlegget fordi det kun snakker til folk som allerede har kjennskap til spillet hvilket gjør informasjonen redundant, mens utenforstående fortsatt står none the wiser. Poenget med denne tråden er jo å fortelle litt om spillet og skape litt interesse, så det beste er jo å enten kunne fortelle litt om selve spillopplevelsen og/eller sammenligne det med andre spill.