Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Jeg sa jo at jeg savna spill som Quake, ikke sant? Vel, siden Quake kom ut på det glade nittitall, fikk det så klart to offesiele Mission Packs. Dette var tida da tilleggspakker til vellykkede spill var like sikkert som at det kom en svensk eurodance-hit hvert år. Ja, tidene forandrer seg, dere. Uansett, det vanlige på den tida var at andre selskaper mekka tilleggspakkene, antageligvis fordi det var billigere. De som tro til på Quake var Hipnotic (seinere Ritual Entertainment, som mekka SiN), og Rogue Entertainment (nå nedlagt, de lagde Strife (som var ganske decent) og tilleggspakker, for det meste). Hipnotic-pakka heter Scourge of Armagon og handler om at etter at du denga sistebossen i Quake, havner du tilbake i spess merener-basen din bare at ånei den er under angrep fra en løk som heter Armagon så du må teleportere av gårde og drepe han litt. Rogue-pakka heter Dissolution of Eternity og handler om at etter at du denga sistebossen i Armagon (spoiler han heter Armagon), så havner du... et annet sted, og... noe skjer så du må drepe en... drage. Og slik går nu dagan.
En liten avstikker her om plottet i Quake, forresten. I manualen står det at Quake er navnet på en demon som angriper spess merenerne på basen sin, og du må reise gjennom portaler som kalles Slipgates for å ta knekken på'n. Og så starter spillet, og du havner i en annen dimensjon hvor du må finne fire runer for å drepe... Shub-Niggurath, Helvetesmora som da er sjefen bak... hele... invasjonen. Øh, så du får ikke drept Quake. Og så kommer tilleggspakkene, hvor du heller ikke får drept Quake. Det er nesten som om plottet bare ble sydd sammen mens de holdt på å mekke spillene, hvor fjernt det enn høres ut.
Uansett, jeg er snart ferdig med Armagon, og - hold dere fast - det er mer av det samma. Noen nye effekter er blitt lagt til, og et par nye monstre (en robotskorpion som - hvis du plasserer deg riktig - ikke er i stand til å treffe deg når den skyter, en gremlin som tåler like mye som en våt papirpose og stjæler våpnene dine, og en svevende fleskepåsa som eksploderer når du kommer nær den), og en bråta med nye våpen. Du har en granatkaster som kaster granater som fester seg til overflater, og eksploderer når du selv eller fiender kommer borti; ei laserrifle som er massivt OP og eier; og Tors hammer. Som i spillet framstår som på størrelse med ei lita treklubbe. Den skyter lyn som kiler fiendene bittelitt. Mjølner i Armagon suger.
Men ja, de nye brettene er egentlig ganske fete. Armagon hadde høyere systemkrav enn Quake, og dermed kunne Hipnotic pakke brettene med feller, intrikat dekor, og fiender. Det er ikke uvanlig at brettene har godt over hundre fiender (jeg er ikke helt sikker, men jeg mener at det var maks ett eller to brett i Quake med over hundre fiender på), og brettene er SVÆRE. De fleste har en stor base/festning/katedral/borg/fangekjeller, og i tillegg er det som regel katakomber/grotter/huler/whatever rundt. Brettene er også mye mer åpne enn i Quake, så det er mye lettere å sose seg bort. Dette er egentlig en kul ting, for det er stadig noe nytt å se. Ja, og det pøses på med de vanskeligste monstrene hele tida. Fire Shamblers på en gang? Fem Vores på en gang? Yess, det skal vi ha. Gjerne med en dødelig felle i nærheten også. Sånn sett er Armagon en fet pakke, for alt ser jævlig fett ut, det er drøssevis av hemmeligheter, og det er VANSKELIG. Jeg liker også at det ofte er et lite narrativ i noen av brettene; i de første par brettene møter du bare kjipe soldater og bikkjer, men så sprenger du ut ei gammal gruvesjakt, og oisann det skulle du ikke ha gjort for nedi der er det masse zombier og demoner og dritt. Bra jobba, liksom. Brettene er også i større grad enn i Quake tematisk sammenknytta, og det er til og med en cutscene. Wow.
Men, ja. Armagon er ikke like tajt som Quake. De nye våpnene består av ett som er fett, men altfor kraftig (det veies litt opp ved at du alltid har lite ammo til det), og to som er dritt. Når det er sagt, går rakett-armageddon aldri av moten. Det er verdt å spille hvis du liker Quake, men bare for de spesielt interesserte. Protip: Dissolution er mye kjipere. Dere får nok en tripreport derfra også etter hvert.
Uansett, nå er vi endelig framme ved selve rosinen i pølsa: Musikken. Quake har ett av de beste musikksporene i spillhistorien, iallfall hvis du er meg. Som nevnt tidligere var det Trent Reznor som mekka det spesielt, så det er tidenes dystreste actionspillsoundtrack med mye dyster drone og gutturale synther. Så, hvordan fulgte Hipnotic og Rogue opp denne bautaen? Jo, med orkestral MIDI-rock, så klart. Rogue spanderte på seg en økt med en kompis av musikkansvarlig som stilte opp og gaula ut noen grautete riff på gitaren, men ellers er det erke-nittitalls rytmeboks-rock. Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor kjipt dette er i forhold til Quake-musikken. La meg skjemme dere bort med den beste låta fra hver tilleggspakke:
Til sammenligning har vi en klassiker fra Quake:
Yess. Det er igrunn greit at ikke musikken følger med når du kjøper tilleggspakkene fra Steam. Men last ned Quake-musikken.
En liten avstikker her om plottet i Quake, forresten. I manualen står det at Quake er navnet på en demon som angriper spess merenerne på basen sin, og du må reise gjennom portaler som kalles Slipgates for å ta knekken på'n. Og så starter spillet, og du havner i en annen dimensjon hvor du må finne fire runer for å drepe... Shub-Niggurath, Helvetesmora som da er sjefen bak... hele... invasjonen. Øh, så du får ikke drept Quake. Og så kommer tilleggspakkene, hvor du heller ikke får drept Quake. Det er nesten som om plottet bare ble sydd sammen mens de holdt på å mekke spillene, hvor fjernt det enn høres ut.
Uansett, jeg er snart ferdig med Armagon, og - hold dere fast - det er mer av det samma. Noen nye effekter er blitt lagt til, og et par nye monstre (en robotskorpion som - hvis du plasserer deg riktig - ikke er i stand til å treffe deg når den skyter, en gremlin som tåler like mye som en våt papirpose og stjæler våpnene dine, og en svevende fleskepåsa som eksploderer når du kommer nær den), og en bråta med nye våpen. Du har en granatkaster som kaster granater som fester seg til overflater, og eksploderer når du selv eller fiender kommer borti; ei laserrifle som er massivt OP og eier; og Tors hammer. Som i spillet framstår som på størrelse med ei lita treklubbe. Den skyter lyn som kiler fiendene bittelitt. Mjølner i Armagon suger.
Men ja, de nye brettene er egentlig ganske fete. Armagon hadde høyere systemkrav enn Quake, og dermed kunne Hipnotic pakke brettene med feller, intrikat dekor, og fiender. Det er ikke uvanlig at brettene har godt over hundre fiender (jeg er ikke helt sikker, men jeg mener at det var maks ett eller to brett i Quake med over hundre fiender på), og brettene er SVÆRE. De fleste har en stor base/festning/katedral/borg/fangekjeller, og i tillegg er det som regel katakomber/grotter/huler/whatever rundt. Brettene er også mye mer åpne enn i Quake, så det er mye lettere å sose seg bort. Dette er egentlig en kul ting, for det er stadig noe nytt å se. Ja, og det pøses på med de vanskeligste monstrene hele tida. Fire Shamblers på en gang? Fem Vores på en gang? Yess, det skal vi ha. Gjerne med en dødelig felle i nærheten også. Sånn sett er Armagon en fet pakke, for alt ser jævlig fett ut, det er drøssevis av hemmeligheter, og det er VANSKELIG. Jeg liker også at det ofte er et lite narrativ i noen av brettene; i de første par brettene møter du bare kjipe soldater og bikkjer, men så sprenger du ut ei gammal gruvesjakt, og oisann det skulle du ikke ha gjort for nedi der er det masse zombier og demoner og dritt. Bra jobba, liksom. Brettene er også i større grad enn i Quake tematisk sammenknytta, og det er til og med en cutscene. Wow.
Men, ja. Armagon er ikke like tajt som Quake. De nye våpnene består av ett som er fett, men altfor kraftig (det veies litt opp ved at du alltid har lite ammo til det), og to som er dritt. Når det er sagt, går rakett-armageddon aldri av moten. Det er verdt å spille hvis du liker Quake, men bare for de spesielt interesserte. Protip: Dissolution er mye kjipere. Dere får nok en tripreport derfra også etter hvert.
Uansett, nå er vi endelig framme ved selve rosinen i pølsa: Musikken. Quake har ett av de beste musikksporene i spillhistorien, iallfall hvis du er meg. Som nevnt tidligere var det Trent Reznor som mekka det spesielt, så det er tidenes dystreste actionspillsoundtrack med mye dyster drone og gutturale synther. Så, hvordan fulgte Hipnotic og Rogue opp denne bautaen? Jo, med orkestral MIDI-rock, så klart. Rogue spanderte på seg en økt med en kompis av musikkansvarlig som stilte opp og gaula ut noen grautete riff på gitaren, men ellers er det erke-nittitalls rytmeboks-rock. Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor kjipt dette er i forhold til Quake-musikken. La meg skjemme dere bort med den beste låta fra hver tilleggspakke:
Til sammenligning har vi en klassiker fra Quake:
Yess. Det er igrunn greit at ikke musikken følger med når du kjøper tilleggspakkene fra Steam. Men last ned Quake-musikken.
Sånn, der var Armagon dau. Det tar cirka ett minutt å drepe ham fordi du får tre tonn med ammo rett før kampen så det er bare å sirkelstrafe og blæste med laserrifla.
Men! Brettet før er skitfett. Hipnotic var glade i monster closets, så gjett om det er et par av de i pakka. Favoritten min var nok der jeg måtte balansere langs en smal bro og BÆM tolv Ogres. Det siste brettet er også massivt, med mange, lange ganger og digre arenaer. Ja, og det hemmelige brettet i den siste episoden er HIPDM1, det aller første svevende-plattformer-i-tomrom-deathmatch-brettet (tenk Q3DM17). Det er ekstremt kjipt å spille gjennom i enspillermodus, fordi øh det er et DM-brett og ikke tilpassa enspillermoro. Men gjett om de veier opp for det ved å spawne en milliard monstre hele tida, da! Brrr.
PS: MP-tillegget i Dissolution var en fullt realisert CTF-modus, komplett med grappling hook. Flere forskjellige lagoppsett kunne du få også. MP-tillegget i Armagon var det ene brettet jeg nevnte. Andre tider, gett.
Men! Brettet før er skitfett. Hipnotic var glade i monster closets, så gjett om det er et par av de i pakka. Favoritten min var nok der jeg måtte balansere langs en smal bro og BÆM tolv Ogres. Det siste brettet er også massivt, med mange, lange ganger og digre arenaer. Ja, og det hemmelige brettet i den siste episoden er HIPDM1, det aller første svevende-plattformer-i-tomrom-deathmatch-brettet (tenk Q3DM17). Det er ekstremt kjipt å spille gjennom i enspillermodus, fordi øh det er et DM-brett og ikke tilpassa enspillermoro. Men gjett om de veier opp for det ved å spawne en milliard monstre hele tida, da! Brrr.
PS: MP-tillegget i Dissolution var en fullt realisert CTF-modus, komplett med grappling hook. Flere forskjellige lagoppsett kunne du få også. MP-tillegget i Armagon var det ene brettet jeg nevnte. Andre tider, gett.
Joa. Dissolution of Eternity er... ikke like inspirert som Armagon. Altså, det starter helt streit, i en middelalderborg (i Quake av alle spill, hvor tar de det fra?), men selv om den er kompetent designet, er den også skikkelig uinspirert. Joda, du kan ta båten og ture langs med vollgrava, men det eneste som skjer da er at du... kommer dit du skal, og så er det tre fiender du skal skyte. Til sammenligning så har ett av de seinere bretta i Armagon en lignende, lineær tur inni en ting du ikke kan styre (en monorail i det tilfellet), bare at der finner du fort ut at det er sju Vores ved endestasjonen. Enten blir du stående, og dør innen noen få sekunder, eller så jumper du ut, finner ut at det går like lett å løpe på skinnen monorailen går langs, og blæster fiendene på trygg avstand. Dissolution lider også i større grad under hindring/knapp-tropen som ingen liker. Uansett, jeg har allerede fått merke Rogues måte å mekke nye ting på. Istedenfor nye våpen får du ny ammo til noen av våpnene dine. Spikerpistolene får lavaspiker (de gløder og gjør litt mer skade enn vanlige spiker), og granatkasteren får multiraketter som enten splitter seg i fire raketter (rakettkaster) eller i fire granater (granatkaster). Fun fact: En multi-granatkaster var den første Quake-modden jeg mekka på egen hånd (før Dissolution kom ut). Bare at jeg ville være kul så istedenfor granater var det sånne blodige kjøttstykker. Som eksploderte. 
Uansett, den nye fienden jeg har sett så langt er en "Spectral Swordsman". Spennende? Joa, det er en sverdsvinger som er usynlig. Så bare sverdet synes. Med andre ord skyter du på et svevende sverd. Det er like kult og nyskapende som det høres ut.
Kanskje jeg skal ta noen skjermbilder av kalaset hvis folk er interesserte, forresten?
Uansett, den nye fienden jeg har sett så langt er en "Spectral Swordsman". Spennende? Joa, det er en sverdsvinger som er usynlig. Så bare sverdet synes. Med andre ord skyter du på et svevende sverd. Det er like kult og nyskapende som det høres ut.
Kanskje jeg skal ta noen skjermbilder av kalaset hvis folk er interesserte, forresten?
Er i ferd med å gi Skyrim en sjanse til. Ikke at Skyrim er så forferdelig dårlig, men jeg sitter som regel igjen med et skuffet inntrykk etter at jeg legger det fra meg. Noe av problemet er at omgivelsene er så utrolig kjedelige og bidrar egentlig ikke til å gjøre spillopplevelsen interessant. Å traske rundt i Synnfjellet på en gråværsdag fremstår som uendelig mye mer interessant enn å utforske Skyrim.
Har trua!
Har trua!
Bra noen har trua. Jeg har spilt gjennom mesteparten av Dissolution of Eternity, og fy faen det var jaggu greit at de ikke lagde flere tilleggspakker til Quake. Alt som var bra i Quake og Armagon er nesten borte her. Hovedgrunnen? Joa, dette er en korridorskyter. Greia med Quake var jo at det var steder du utforska, bygninger og konstruksjoner med noe nytt i hvert rom. Dissolution synes det er mye kulere hvis du bare går fra rom til rom via jævla mongolange korridorer. Innimellom er det noe pønt på veggen, men det er aldri noe som ser kult ut, som det var i Armagon. Isteden får du kanskje en ruin som ser litt gresk ut - for fy faen ingenting sier creepy Lovecraft-goth som greske søyler - eller et demonansikt med ei ramme rundt. Noe som bare er gjort cirka tredve milliarder ganger i Quake tidligere. Det er noen få steder hvor du må returnere til et sentralt rom, men da er det bare fordi at hei, her mekker vi en hub dere, aldri fordi at det skjer noe nytt der eller fordi spillet krever at du tenker over hvordan brettet er lagt opp. Alle områdene er også bittesmå, og de fete setpiecene i Armagon hvor det var masse shit som bare totalt fucka deg opp er bytta ut med de samme jævla encounterne hele jævla tida. Ogres, Death Knights og Wraiths (en av de nye fiendene - en oppgradert Scrag som skyter samme prosjektil som en Vore, big whoop). Ja, og det er Enforcers og Soldiers overalt, selv i egyptiske gravkamre (ja noen av brettene har gresk og egyptisk tema fordi årsaker) og det er jo drit artig for det er de kuleste fiendene i spillet (nei).
Altså, Quake er ikke komplisert. Det er ganske vanskelig å fucke det opp, men det klarte Rogue. Ingenting er laget med sans for at ting skal ha noen sammenheng, være interessante steder å slåss i, eller ha noe minneverdig. Bare, her er et slott, inni slottet er det en symmetrisk hall med korridorer i to retninger, hver av de korridorene leder til en arena med litt ulik layout og en knapp. Trykker du på begge knappene åpner det seg en ny dør, der er det en arena og to nye korridorer et jævla cetera. Jeg lager bedre brett enn dette. Innimellom har noen fått for seg at det trengs en setpiece, så da får du f.eks. en labyrint (i et jævla bittelite rom, så poenget kommer liksom aldri fram på noen måte), et forbanna puslerom hvor du må stå på en TREIG jævla negerplattform og skyte fiender på veien mens du venter på å komme fram til plattformer hvor det er knapper bare at OI rommet er LITE så du skyter alle fiendene på femten sekunder og så er resten venting, eller du får et varsel om at NÅ MÅ DU DREPE SHAMBLERS og så er rommet LITE og så dukker den ENE opp og så skyter du den kjapt fordi du har ny ammo til våpnene dine som er helt idiot-OP så de dør på noen sekunder og så dukker den ANDRE opp og så dør den og så er du FERDIG fordi rommet er LITE, og så har du den jævla klassikeren der det er en eller to fiender i umiddelbar nærhet som dør på fem sekunder og så har noen fått det for seg at JODA høyt oppe på veggen der skal det være et rom med DEATH KNIGHTS OG OGRES HVEM HADDE GJETTA som står BAK en hølete vegg og IKKE KAN GJØRE STORT GETT så du SKYTER DEM og så drar du OPP i det rommet og der er ALLE DØDE og du trykker på en KNAPP og går videre i en KORRIDOR og INGENTING ER NOE ARTIG NOENSINNE. Armagon hadde vett til å pøse på og pøse på og pøse på med den ytterste faenskap, men i Dissolution kommer utfordringa først og fremst fra å prøve å ikke knerte deg selv mens du blæster vilt med multiraketter fordi du får dem hele jævla tida og alt dør på to sekunder og noe annet er litt vel kjedelig. Ja, og bosser da faen, det er masse bosser. Den første bossen er en Wraith som tåler mye og kan teleportere (husk at Wraiths er Scrags med prosjektilet til en Vore), den andre bossen er en "Gaurdian" som tåler mye og kan skyte lasere, den tredje bossen er en mumie som bare er en diger Zombie og den tåler mye og gjør ellers ikke stort OG ROMMET ER LITE OG HAN DØR PÅ NULL KOMMA SVISJ FORDI DU HAR EVIG MED RAKETTER SOM GJØR EN MILLION SKADE HERREGUD LAG JÆVLA SPILL IKKE DRIT DERE UT HER A.
Fy faen. Jeg har jo spilt gjennom dette en gang før, for mange herrans år siden, men jeg var vel bare mindre kritisk da. Huska ikke dette som SÅ elendig. Vel, siste bossen er at de endelig fant ut at joda nå skal vi faktisk mekke ferdig dragen som var med i QTest (fun fact: Den andre Quake-modden jeg mekka selv var at jeg tok drage-modellen fra QTest og la den inn i Quake, den pusta ild og greier), og den er sikkert megabra (spoiler det er den nok ikke). Får nå fullføre likevel.
Altså, Quake er ikke komplisert. Det er ganske vanskelig å fucke det opp, men det klarte Rogue. Ingenting er laget med sans for at ting skal ha noen sammenheng, være interessante steder å slåss i, eller ha noe minneverdig. Bare, her er et slott, inni slottet er det en symmetrisk hall med korridorer i to retninger, hver av de korridorene leder til en arena med litt ulik layout og en knapp. Trykker du på begge knappene åpner det seg en ny dør, der er det en arena og to nye korridorer et jævla cetera. Jeg lager bedre brett enn dette. Innimellom har noen fått for seg at det trengs en setpiece, så da får du f.eks. en labyrint (i et jævla bittelite rom, så poenget kommer liksom aldri fram på noen måte), et forbanna puslerom hvor du må stå på en TREIG jævla negerplattform og skyte fiender på veien mens du venter på å komme fram til plattformer hvor det er knapper bare at OI rommet er LITE så du skyter alle fiendene på femten sekunder og så er resten venting, eller du får et varsel om at NÅ MÅ DU DREPE SHAMBLERS og så er rommet LITE og så dukker den ENE opp og så skyter du den kjapt fordi du har ny ammo til våpnene dine som er helt idiot-OP så de dør på noen sekunder og så dukker den ANDRE opp og så dør den og så er du FERDIG fordi rommet er LITE, og så har du den jævla klassikeren der det er en eller to fiender i umiddelbar nærhet som dør på fem sekunder og så har noen fått det for seg at JODA høyt oppe på veggen der skal det være et rom med DEATH KNIGHTS OG OGRES HVEM HADDE GJETTA som står BAK en hølete vegg og IKKE KAN GJØRE STORT GETT så du SKYTER DEM og så drar du OPP i det rommet og der er ALLE DØDE og du trykker på en KNAPP og går videre i en KORRIDOR og INGENTING ER NOE ARTIG NOENSINNE. Armagon hadde vett til å pøse på og pøse på og pøse på med den ytterste faenskap, men i Dissolution kommer utfordringa først og fremst fra å prøve å ikke knerte deg selv mens du blæster vilt med multiraketter fordi du får dem hele jævla tida og alt dør på to sekunder og noe annet er litt vel kjedelig. Ja, og bosser da faen, det er masse bosser. Den første bossen er en Wraith som tåler mye og kan teleportere (husk at Wraiths er Scrags med prosjektilet til en Vore), den andre bossen er en "Gaurdian" som tåler mye og kan skyte lasere, den tredje bossen er en mumie som bare er en diger Zombie og den tåler mye og gjør ellers ikke stort OG ROMMET ER LITE OG HAN DØR PÅ NULL KOMMA SVISJ FORDI DU HAR EVIG MED RAKETTER SOM GJØR EN MILLION SKADE HERREGUD LAG JÆVLA SPILL IKKE DRIT DERE UT HER A.
Fy faen. Jeg har jo spilt gjennom dette en gang før, for mange herrans år siden, men jeg var vel bare mindre kritisk da. Huska ikke dette som SÅ elendig. Vel, siste bossen er at de endelig fant ut at joda nå skal vi faktisk mekke ferdig dragen som var med i QTest (fun fact: Den andre Quake-modden jeg mekka selv var at jeg tok drage-modellen fra QTest og la den inn i Quake, den pusta ild og greier), og den er sikkert megabra (spoiler det er den nok ikke). Får nå fullføre likevel.
Tenkte jeg skulle teste min nye smarttelefon (Android) på prøve og se hva den duger til når det kommer til spill, og kjøpte derfor Asphalt 7: Heat på Google Play til 7,- kr. Tenkt så fint om alle spill til Android var så billig, eller hva? 
Asphalt 7: Heat er et bilspill med mix av Need For Speed/Ridge Racer-serien, bare i en chabby-mekka-spill-til-mobiler-versjon, men det eier forde. Jeg ble mektig imponert over hvor bra grafikken faktisk var til å være på smarttelefon. Så hva går spillet ut på? Jo, her skal du konkurrere mot andre gatebil-kjørere i mange forskjellige ektemerke biler i 15 forskjellige eventer, kjøre forskjellige løp som: normal carrace, knockdowns, time trails, drift og mer - ja, et typisk bilspill. Spillet har også flerspillere-modus over nett, men det har jeg ikke fått testa ut ennå, måtte visst ha en Gameloft-konto til det, noe som jeg ikke gadd å mekke. Kontrollene tar litt tid å bli vant til, spesielt når du prøver å drifte (sladde), men det er mange kontrollordninger for deg å velge mellom til enten om du vil berøre ''knapper'' eller styre med å bevege enheten din som ett bilratt, så det er ikke no' stress ass.
Jeg koser meg ihjel med dette spillet. 7 kronasjer well spent.
Asphalt 7: Heat er et bilspill med mix av Need For Speed/Ridge Racer-serien, bare i en chabby-mekka-spill-til-mobiler-versjon, men det eier forde. Jeg ble mektig imponert over hvor bra grafikken faktisk var til å være på smarttelefon. Så hva går spillet ut på? Jo, her skal du konkurrere mot andre gatebil-kjørere i mange forskjellige ektemerke biler i 15 forskjellige eventer, kjøre forskjellige løp som: normal carrace, knockdowns, time trails, drift og mer - ja, et typisk bilspill. Spillet har også flerspillere-modus over nett, men det har jeg ikke fått testa ut ennå, måtte visst ha en Gameloft-konto til det, noe som jeg ikke gadd å mekke. Kontrollene tar litt tid å bli vant til, spesielt når du prøver å drifte (sladde), men det er mange kontrollordninger for deg å velge mellom til enten om du vil berøre ''knapper'' eller styre med å bevege enheten din som ett bilratt, så det er ikke no' stress ass.
Jeg koser meg ihjel med dette spillet. 7 kronasjer well spent.
Skyrim, ass. Skyrim.... Her har Bethesda gjort seg flid med å lage en verden som på overflaten virker spennende. Man er omgitt av truende fjelltopper, villmark og uhyggelige spor etter gamle sivilisasjoner. Skulle tro at dette kunne bli en interessant spillopplevelse, ikke sant? Vel, illusjonen brister idet man fiser rundt omkring på settet til det som ser ut til å være en Ivo Caprino-film.
Men det er bra, da.
Men det er bra, da.
Jeg vil så gjerne like Skyrim, men får bare ikke grooven i det. Blir å trykke seg gjennom en time av gangen i håpet om at det huker meg.
Hvorfor liker alle andre det. Hva er galt med meg
Hvorfor liker alle andre det. Hva er galt med meg
Mtjah. Sjølv speler eg Plants Vs Zombies meir på den enn andre spel til sammen for tida. Før det koste eg meg med Night Sky. Men greia med å spele spel som generelt er bedre med fysiske knapper og stikker på den blir fort gammelt.
Alle barna på skolen bare "døh se han der a", "er det han som ikke liker skyrim?", "ja, tror det", "tipper han ikke liker Fifa også...", "ja, fy faen..."
PS har aldri spilt disse new-age GTAene. Likte den første litt dog fordi arkadeaktig og multiplayer. Liker Saints Row fordi det er mer hipster og underground.
PS har aldri spilt disse new-age GTAene. Likte den første litt dog fordi arkadeaktig og multiplayer. Liker Saints Row fordi det er mer hipster og underground.
Har starta på Skyrim sjæl, som jeg har ruga på siden release og jeg endelig har tid til å spille nå. Tenkte at årevis med patcher og en godt modnet mod-scene burde gjøre dette en heidundranes GOTY-fest. Har runda rundt 15 timer nå, og jeg begynner å bli veldig skeptisk til om det i det hele tatt holder 15 til. De har fiksa mye bra fra skuffelsen som var Oblivion, men jeg sliter fortsatt fælt med å få noe som helst ut av main-questen i spillet, og da er det vanskelig å holde motivasjonen oppe. Bare å traske rundt på måfå gjør ingenting for meg hvertfall, open world er ikke akkurat noe nytt og spennede lenger.
