Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Vermintide kunne egentlig like godt hett Left 4 Dead 3: Giant Rats. Med få unntak som at bretta ikke har safehouses og såklart annerledes setting og fiender så er det identisk. Eller jo, de fem folka man spiller som har våpen og utstyr som gjør ting veldig forskjellig. Men ellers er det identisk. Ned til at fek.s når man finner healing potions roper folka Potions Here.
Men ja, om du liker L4D og digre rotter så er dette klart en ting som er verdt et mys.
Sånn ellers skrudde Disgaea meg nesten i stumpen i dag. Slåss mot Flonne og hu dro noen moves jeg ikke ante at fantes i spillet. Ikke bare kan man gjøre om monstere til våpen, men man kan så oppgradere dem med andre monstere. Så dreit jeg meg ut fordi jeg ikke visste at overloaden til Girl Laharl ble automatisk aktivert. Var så jævlig at jeg slang det opp på jøderøret.
Men ja, om du liker L4D og digre rotter så er dette klart en ting som er verdt et mys.
Sånn ellers skrudde Disgaea meg nesten i stumpen i dag. Slåss mot Flonne og hu dro noen moves jeg ikke ante at fantes i spillet. Ikke bare kan man gjøre om monstere til våpen, men man kan så oppgradere dem med andre monstere. Så dreit jeg meg ut fordi jeg ikke visste at overloaden til Girl Laharl ble automatisk aktivert. Var så jævlig at jeg slang det opp på jøderøret.
Sist redigert:
Har fyra opp litt Just Cause 3 bare fordi og tro det eller ei, men det er jaggu mer av det samme. Heldigvis har de forbedra en del ting som at Rico både tåler mer og ikke trenger å stadig plukke opp medkits siden de er fjerna og han nå regenererer helse. Kabelsystemet er og fetere siden man nå kan få opptil seks stykker samtidig. Kan med andre ord hekte seks folk til en bil og slepe dem omkring. Airdrops var litt pain å bruke i 2 siden de tok så lang tid å spawne, men her dukker de opp med en gang.
Sånn ellers er da gameplayet mye av det samme, man ignorer storyen og tar over byer og fiendebaser. Nytt er at det er masse side missions som lar en oppgradere skills istedetfor XP. Noen av dem er småkjipe, men bare man fiser seg middelmådig gjennom dem får man nye skills i hauger og lass. Sånn ellers er ikke storyen så krise denne gangen siden den tar seg enda mindre seriøst og Rico minner mer om Ezio og har litt sjarm. Man treffer og den gærne indiske dama som designa gripekloa og fallskjermen hans og hu eier. Savner dog Bolo Santosi, men bare pga. navnet.
Falske-Italia er såklart dritlekkert og bortsett fra begredelige ladetider og treige servere har jeg ingen problemer. Det kjører dog vistnok ganske røv på konsoller og enda verre om PCen ens har noe fra AMD.
Om du likte forgjengerne og vil sprenge mere dritt er dette et sikkert kjøp. Får og pluss for en ostete lounge-cover ala. Richard Cheese av Firestarter for det har det såklart.
Sånn ellers er da gameplayet mye av det samme, man ignorer storyen og tar over byer og fiendebaser. Nytt er at det er masse side missions som lar en oppgradere skills istedetfor XP. Noen av dem er småkjipe, men bare man fiser seg middelmådig gjennom dem får man nye skills i hauger og lass. Sånn ellers er ikke storyen så krise denne gangen siden den tar seg enda mindre seriøst og Rico minner mer om Ezio og har litt sjarm. Man treffer og den gærne indiske dama som designa gripekloa og fallskjermen hans og hu eier. Savner dog Bolo Santosi, men bare pga. navnet.
Falske-Italia er såklart dritlekkert og bortsett fra begredelige ladetider og treige servere har jeg ingen problemer. Det kjører dog vistnok ganske røv på konsoller og enda verre om PCen ens har noe fra AMD.
Om du likte forgjengerne og vil sprenge mere dritt er dette et sikkert kjøp. Får og pluss for en ostete lounge-cover ala. Richard Cheese av Firestarter for det har det såklart.
Jeg har fått minigun og jagerfly. Spillet eier fortsatt. Jagerflyene har evig med klasebomber og raketter så nå fiser jeg bare rundt å sprenger alt som ser ut som et mål. Litt som krigen i Syria med andre ord.
Men en annen ting, jeg er ikke sikker på om jeg noensinne har nevnt her på forumet at jeg liker Warhammer 40.000 og choose your own adventure-bøker. Mulig jeg har gjort det, men uansett var et av drømmespilla mine siden jeg var 16 et single player penn og papir i den grimmeste settingen.
Vel det ble sluppet på Steam i går og jeg koser meg.
Man er en terminator fra Emperors Fist som skulle blitt teleportert inn i en romhulk sammen med brødrene sine, men fordi Dark Eldar Vågan angriper går alt til helvete og man dukker opp aleine inni faenskapen. Det første man møter er genestealers, men heldigvis har man en stormbolter med masse ammo og en power fist med masse krønsj.
Ihvertfall bevegde jeg meg videre i hulken og etter mye slit traff jeg apothecaryen vår. Problemet var bare at ene beinet og hofta hans ble sittende fast i en vegg da han teleporterte inn. Han ga meg den fancy stabbegreia de har og det første jeg gjorde var såklart å stabbe ham gjentatte ganger i brystkassa og nakken. Eneste måten å få ut geneseed.
Så gikk jeg på leit etter bibliotekaren vår. Han hadde såklart forespådd doom og gloom så det virka som en vettug ting å gjøre. At han ikke har noe skytevåpen med seg virka og som en god grunn.
Men så er dette et fåkkings choose your own adventure med terninger så da jeg traska i noen tilfeldige ganger datt jeg ned i et høl. For the Emprah!
Men en annen ting, jeg er ikke sikker på om jeg noensinne har nevnt her på forumet at jeg liker Warhammer 40.000 og choose your own adventure-bøker. Mulig jeg har gjort det, men uansett var et av drømmespilla mine siden jeg var 16 et single player penn og papir i den grimmeste settingen.
Vel det ble sluppet på Steam i går og jeg koser meg.
Man er en terminator fra Emperors Fist som skulle blitt teleportert inn i en romhulk sammen med brødrene sine, men fordi Dark Eldar Vågan angriper går alt til helvete og man dukker opp aleine inni faenskapen. Det første man møter er genestealers, men heldigvis har man en stormbolter med masse ammo og en power fist med masse krønsj.
Ihvertfall bevegde jeg meg videre i hulken og etter mye slit traff jeg apothecaryen vår. Problemet var bare at ene beinet og hofta hans ble sittende fast i en vegg da han teleporterte inn. Han ga meg den fancy stabbegreia de har og det første jeg gjorde var såklart å stabbe ham gjentatte ganger i brystkassa og nakken. Eneste måten å få ut geneseed.
Så gikk jeg på leit etter bibliotekaren vår. Han hadde såklart forespådd doom og gloom så det virka som en vettug ting å gjøre. At han ikke har noe skytevåpen med seg virka og som en god grunn.
Men så er dette et fåkkings choose your own adventure med terninger så da jeg traska i noen tilfeldige ganger datt jeg ned i et høl. For the Emprah!
Darius er jo en kjent og kjær gammal shmup-serie som aldri har fått like mye oppmerksomhet som f.eks. Gradius eller R-Type. Jeg husker at jeg leste om det nyeste spillet i serien, Dariusburst Another Chronicle, hos Ævvrogejmer tidligere i år, og den artikkelen har et lite hjertesukk om at det ikke går an å oppleve sånne spill i arkader lenger, siden... vel, det ikke finnes arkader lenger. Den avslutter dog med et rykte om at det skulle komme en PS4-port:
Ææææh joa, det funker sikkert det på en konsoll med en enkelt HDMI-utgang. Jeg husker jeg tenkte at det ideelle ville jo vært å porta til PC, hvor flerskjermeri er trivielt å implementere. Vel! Gjett hva faen som kom ut på Steam i dag! 
Dere får unnskylde at jeg ikke fikk tatt bilde av f.eks. det YTTERST GLORIØSE som inntreffer når du holder inne A-knappen med full charge, nemlig at en diger, blå fuck-off laser griller alt den berører på begge skjermene. Litt vanskelig å nå F12 når ting er såpass hektiske.
Dette er egentlig ikke en spesielt fet port, bare så det er sagt. Null innstillinger bortsett fra skjermoppløsning, dobbelskjermmodus og aspektforhold (32:9 eller 16:9), og øh dobbeltskjermfunksjonen dreit på seg og kræsja spillet hvis jeg ikke spilte en runde med den ikke fullt så imponerende enkeltskjermmodusen først. Veldig lite mesterrasepreg over græffiksa også, som man kan se, i det minste er det 60fps. Men læll da! Eneste slitet er at skjermene mine er ulike i størrelse og oppløsning; 27" WQHD og 24" full-HD, hhv. Dermed blir litt av spillet borte på høyreskjermen. :/
På tide å kjøpe ny skjerm, med andre ord.
Dere får unnskylde at jeg ikke fikk tatt bilde av f.eks. det YTTERST GLORIØSE som inntreffer når du holder inne A-knappen med full charge, nemlig at en diger, blå fuck-off laser griller alt den berører på begge skjermene. Litt vanskelig å nå F12 når ting er såpass hektiske.
Dette er egentlig ikke en spesielt fet port, bare så det er sagt. Null innstillinger bortsett fra skjermoppløsning, dobbelskjermmodus og aspektforhold (32:9 eller 16:9), og øh dobbeltskjermfunksjonen dreit på seg og kræsja spillet hvis jeg ikke spilte en runde med den ikke fullt så imponerende enkeltskjermmodusen først. Veldig lite mesterrasepreg over græffiksa også, som man kan se, i det minste er det 60fps. Men læll da! Eneste slitet er at skjermene mine er ulike i størrelse og oppløsning; 27" WQHD og 24" full-HD, hhv. Dermed blir litt av spillet borte på høyreskjermen. :/
På tide å kjøpe ny skjerm, med andre ord.
Sist redigert:
Jeg spiller Fallout 4 og Just Cause 3. Førstnevnte er beskrevet så mange ganger allerede at jeg egentlig ikke har noe nytt å bidra med. Det er et veldig bra spill, og jeg liker Massachusetts langt bedre enn Nevada. Fint med farger.
Just Cause 3 viderefører mange av bugsa fra forrige spill med like dårlig AI. Jeg sliter litt med tap av FPS her og der, men det er visst noe flere opplever så jeg regner med at det blir fiksa ganske snart. Det jeg liker med JC-serien er at det ikke tar seg selv seriøst i det hele tatt og tillater helt usannsynlige ting som å feste en svær drivstofftank til en kjørende bil så tanken velter og sprenger sånn ca. alt i en mils omkrets uten at den erkecheesy hovedfiguren får en skramme. Pretty much Michael Bay: The Game. Som Lodin skriver så er Medici en flott verden, og etter at jeg fullførte de første oppdragene har jeg bare farta rundt i propellfly for å se på omgivelsene.
Just Cause 3 viderefører mange av bugsa fra forrige spill med like dårlig AI. Jeg sliter litt med tap av FPS her og der, men det er visst noe flere opplever så jeg regner med at det blir fiksa ganske snart. Det jeg liker med JC-serien er at det ikke tar seg selv seriøst i det hele tatt og tillater helt usannsynlige ting som å feste en svær drivstofftank til en kjørende bil så tanken velter og sprenger sånn ca. alt i en mils omkrets uten at den erkecheesy hovedfiguren får en skramme. Pretty much Michael Bay: The Game. Som Lodin skriver så er Medici en flott verden, og etter at jeg fullførte de første oppdragene har jeg bare farta rundt i propellfly for å se på omgivelsene.
Vel. Jeg har omsider startet på
Pillars Of Eternity.
Det er da et rollespill som minner om de gamle Baldur's Gate-spillene. Isometrisk perspektiv og deilig turbasert kampsystem.
Men er dette no bra da?
Vel, det korte svaret er: Ja. har bare kommet en 8-9 timer uti spillet, selv om det i seg selv ikke akkurat er lite, så føles det som om jeg ikke er i nærheten av å være ferdig med første fjerdedel av spillet en gang, noe jeg kan sette pris på.
Storyen har ikke utviklet seg sånn veldig ennå heller, men jeg kjenner på kroppen at jeg vil vite mer om hva som vil skje med folka.
For de av dere som har spilt det ferdig, kan jeg si at jeg nettopp har truffet en gæren prest som forandret alt kampmessig. Nå kan jeg endelig heale på en vettug måte i combat og han har masse bra defensiv magi som gjør at jeg ikke dør selv om jeg møter mer enn tre fiender samtidig.
Kampsystemet er som i baldurs gate. Trykk på space når du møter fiender og spillet settes i pause. Det som er ganske behagelig er at man kan sette opp et slags automatisk pausesystem som tikker inn når forskjellige ting skjer i kamp.
Hver gang en fiende begynner å kaste magi, PAUSE, når en av mine faller, PAUSE osv osv.
Kampene kan være ganske hektiske og uoversiktlige selv om det er turbasert, og da er den automatiske pausegreia veldig veldig veldig digg.
Eneste jeg ikke liker med interfacet hittil er måten man styrer folka i kamp. Knappene er litt små, og er ikke helt selvfølgelig med en gang hva de forskjellige tingene gjør. Har heller ikke skjønt hva alle de forskjellige effektene i magi faktisk gjør, for stat-systemet er jo ikke lenger D&D som jeg basically kunne utenat i mine RPG-glansdager, så det er veldig uvant, men strengt tatt ikke noe jeg kan skylde på spillet for. Det skal dog sies at alle systemene i spillet virker veldig gjennomtenkte og det er også et av de første spillene jeg har spilt der mat faktisk er en ting som er nødvendig, ikke bare for å overleve, men som gir deg fordeler over en periode. Det er ikke sånn at du dør av å ikke spise da, men det er mer en sånn: Når du er mett så får du fordeler som bedre endurance og alt blir litt diggere.
Så ja, hvis du ikke har spilt spillen ennå, og lurer litt på hva du skal starte å spille, så kan dette anbefales.
Det er litt som å dra tilbake til 90-tallet, men på den gode måten der spillet (hittil) ikke er overlastet med buggz og elendig kontroll. ikke at baldurs gate hadde så mange problemer med dette, men Planescape Torment var til tider så buggy at det ødela litt av spillopplevelsen.
et eksempel: Sist jeg spilte Torment så gikk figuren min dit jeg skulle men baklengs gjennom HELE SPILLET. ødela litt av innlevelsen kan du si, men storyen der er så kul at det gikk greit etterhvert.
Pillars Of Eternity.
Det er da et rollespill som minner om de gamle Baldur's Gate-spillene. Isometrisk perspektiv og deilig turbasert kampsystem.
Men er dette no bra da?
Vel, det korte svaret er: Ja. har bare kommet en 8-9 timer uti spillet, selv om det i seg selv ikke akkurat er lite, så føles det som om jeg ikke er i nærheten av å være ferdig med første fjerdedel av spillet en gang, noe jeg kan sette pris på.
Storyen har ikke utviklet seg sånn veldig ennå heller, men jeg kjenner på kroppen at jeg vil vite mer om hva som vil skje med folka.
For de av dere som har spilt det ferdig, kan jeg si at jeg nettopp har truffet en gæren prest som forandret alt kampmessig. Nå kan jeg endelig heale på en vettug måte i combat og han har masse bra defensiv magi som gjør at jeg ikke dør selv om jeg møter mer enn tre fiender samtidig.
Kampsystemet er som i baldurs gate. Trykk på space når du møter fiender og spillet settes i pause. Det som er ganske behagelig er at man kan sette opp et slags automatisk pausesystem som tikker inn når forskjellige ting skjer i kamp.
Hver gang en fiende begynner å kaste magi, PAUSE, når en av mine faller, PAUSE osv osv.
Kampene kan være ganske hektiske og uoversiktlige selv om det er turbasert, og da er den automatiske pausegreia veldig veldig veldig digg.
Eneste jeg ikke liker med interfacet hittil er måten man styrer folka i kamp. Knappene er litt små, og er ikke helt selvfølgelig med en gang hva de forskjellige tingene gjør. Har heller ikke skjønt hva alle de forskjellige effektene i magi faktisk gjør, for stat-systemet er jo ikke lenger D&D som jeg basically kunne utenat i mine RPG-glansdager, så det er veldig uvant, men strengt tatt ikke noe jeg kan skylde på spillet for. Det skal dog sies at alle systemene i spillet virker veldig gjennomtenkte og det er også et av de første spillene jeg har spilt der mat faktisk er en ting som er nødvendig, ikke bare for å overleve, men som gir deg fordeler over en periode. Det er ikke sånn at du dør av å ikke spise da, men det er mer en sånn: Når du er mett så får du fordeler som bedre endurance og alt blir litt diggere.
Så ja, hvis du ikke har spilt spillen ennå, og lurer litt på hva du skal starte å spille, så kan dette anbefales.
Det er litt som å dra tilbake til 90-tallet, men på den gode måten der spillet (hittil) ikke er overlastet med buggz og elendig kontroll. ikke at baldurs gate hadde så mange problemer med dette, men Planescape Torment var til tider så buggy at det ødela litt av spillopplevelsen.
et eksempel: Sist jeg spilte Torment så gikk figuren min dit jeg skulle men baklengs gjennom HELE SPILLET. ødela litt av innlevelsen kan du si, men storyen der er så kul at det gikk greit etterhvert.
Hadde du lagt på græffiks-patch og annet smårusk? Det er en drøss med uoffesiele patcher som nærmest er obligatoriske hvis du skal spille Torment i dag. Prosessen kan være litt vrien, så GOG har en fin guide med linker.
Går det ikke ann å endre størrelsen på interfacet til PoE? Mulig jeg tenker på Wasteland 2 og Divinity Original Sin. Men men, uansett en dritbra RPG.
Uansett runna jeg tredje kapittel i Xenoblade og fikk med Tatsu i partyet mitt. Han ser ut som en potet, men er ikke det og er istedet den bpste NPCen.
Uansett runna jeg tredje kapittel i Xenoblade og fikk med Tatsu i partyet mitt. Han ser ut som en potet, men er ikke det og er istedet den bpste NPCen.
Raskt spørsmål til nørdza her. I juleferien skal jeg og min bestekompis game Uncharted collection, han har runnet den første, det har ikke jeg. Går jeg glipp av mye om jeg starter rett på toern? Vurderte watch to play men har enda ikke fullført SCII Void og hovedoppgaven min spytter på fritiden min.
La inn Wreckfest igjen og blei litt skuffa for det er fortsatt langt fra ferdig. Selve kjøringa og kræsjinga sitter som faen, men de har bare såvidt starta på kampanjen som styrer både single- og multiplayer. Også fortsatt litt få baner og biler, men det er i det minste stilig at de har med baner som ikke er ferdige ennå og derfor har masse gravemaskiner og stillaser slengt rundt for lulz.
På den annen side har de jo lagt til destruction derby med gressklippere og det er det få ting som slår. Om du likte DD1 og 2 på Playstation eller PC så er det bare å kjøpe allerede nå.
På den annen side har de jo lagt til destruction derby med gressklippere og det er det få ting som slår. Om du likte DD1 og 2 på Playstation eller PC så er det bare å kjøpe allerede nå.
Tripreport fra en par f2p-mmoer:
Devilian:
En helt kurant Diablolike med noen genuint interessante systemer. Hooken er at alle klassene bygger opp en bar ved å denge ting, og når denne blir høy nok kan du innta en slags powerup-modus hvor du får nye ferdigheter ala Diablo3's archon/berserker/vengeance.
Det er verdt å forklare hva som er artig med hvordan powerupsystemet er lagt opp. Greia er at etter hvor mange kills du får mens du limitbreaker så får du diverse buffs som du beholder når du går tilbake til vanlig modus, og disse kan bli såpass kraftige at det betydelig påvirker hvor raskt du kan pløye gjennom monstre en liten stund. Du får en loop hvor du bygger opp meter, aggroer den største klasen du tør, blir supersayian og får digge buffs, og drar nytte av disse buffsene så godt du klarer før de løper ut for å bygge opp meter igjen. Gøy å hele tiden ha den opplevelsen av at 'jeg tror jeg kan bedre', 'herregud gi meg mer'.
Og ja, superformen din har egne levels og en egen form for xp som du høster inn mens du limit breaker. Litt grindy med to progresjoner på samme figur kanskje? Men jeg synes det er kult å teste grensene for hvor mange monstre du tør å aggroe for å få mest ut av én omgang med limit break.
Har du spilt Path of Exile eller Diablo3 har du allerede spilt dette, men verdt å sjekke ut hvis nevnte spill er ditt syltetøy / 10
Blade & Soul:
Greit kampsystem, men resten er så himla standard at jeg orker ikke. Kult med grapples og throws i en mmo men utover det ser jeg ikke noe grunn til å spille dette fremfor enten en bedre mmo eller en bedre beatemup.
(Spoiler: Jeg kommer til å spille det likevel. Må finne ut om det blir bedre etterhvert.)
Kommer ut i midten av januar en gang.
Også faen da med disse designene / 10
Devilian:
En helt kurant Diablolike med noen genuint interessante systemer. Hooken er at alle klassene bygger opp en bar ved å denge ting, og når denne blir høy nok kan du innta en slags powerup-modus hvor du får nye ferdigheter ala Diablo3's archon/berserker/vengeance.
Det er verdt å forklare hva som er artig med hvordan powerupsystemet er lagt opp. Greia er at etter hvor mange kills du får mens du limitbreaker så får du diverse buffs som du beholder når du går tilbake til vanlig modus, og disse kan bli såpass kraftige at det betydelig påvirker hvor raskt du kan pløye gjennom monstre en liten stund. Du får en loop hvor du bygger opp meter, aggroer den største klasen du tør, blir supersayian og får digge buffs, og drar nytte av disse buffsene så godt du klarer før de løper ut for å bygge opp meter igjen. Gøy å hele tiden ha den opplevelsen av at 'jeg tror jeg kan bedre', 'herregud gi meg mer'.
Og ja, superformen din har egne levels og en egen form for xp som du høster inn mens du limit breaker. Litt grindy med to progresjoner på samme figur kanskje? Men jeg synes det er kult å teste grensene for hvor mange monstre du tør å aggroe for å få mest ut av én omgang med limit break.
Har du spilt Path of Exile eller Diablo3 har du allerede spilt dette, men verdt å sjekke ut hvis nevnte spill er ditt syltetøy / 10
Blade & Soul:
Greit kampsystem, men resten er så himla standard at jeg orker ikke. Kult med grapples og throws i en mmo men utover det ser jeg ikke noe grunn til å spille dette fremfor enten en bedre mmo eller en bedre beatemup.
(Spoiler: Jeg kommer til å spille det likevel. Må finne ut om det blir bedre etterhvert.)
Kommer ut i midten av januar en gang.
Også faen da med disse designene / 10
Sist redigert:
Søkte i arkivet, men å finne ut om spillet Ronin er nevnt før er jaggu ikke lett. 
Fetthest har sikkert hørt om og nevnt det, men men.
Det er da Mark of the Ninja bare delvis turnbased. Man bruker høyrestikka til å justere vinkelen når man skal hoppe og hver gang man gjør det fryser spillet. Når man gjør det kan man så gjøre ting som å kaste ut gripeklo eller kaste sverd og ninjastjerner. Målet er såklart å være mest mulig stealthy, men når bajset treffer vifta må man sprette mellom vegger og tak for å unngå lasersiktene til slemmingene. Dette er til tider jævlig frustrerende siden kontrollen er ganske uvant. Dog jævlig fett når du har drept fem karer uten at de rakk fyre av et skudd fordi du planla godt.
Koster bare 43 spenn under Steam-salget så det kan jeg anbefale. Lurer og på om ninjaen ens har samme motorsykkelhjelm som bossen fra Hotline Miami siden begge greiene er gitt ut av Devolver. Forøvrig var det Austin som nevnte det på årets Kjempebombe-avstemning og da vet du det er bra indy.
Fetthest har sikkert hørt om og nevnt det, men men.Det er da Mark of the Ninja bare delvis turnbased. Man bruker høyrestikka til å justere vinkelen når man skal hoppe og hver gang man gjør det fryser spillet. Når man gjør det kan man så gjøre ting som å kaste ut gripeklo eller kaste sverd og ninjastjerner. Målet er såklart å være mest mulig stealthy, men når bajset treffer vifta må man sprette mellom vegger og tak for å unngå lasersiktene til slemmingene. Dette er til tider jævlig frustrerende siden kontrollen er ganske uvant. Dog jævlig fett når du har drept fem karer uten at de rakk fyre av et skudd fordi du planla godt.
Koster bare 43 spenn under Steam-salget så det kan jeg anbefale. Lurer og på om ninjaen ens har samme motorsykkelhjelm som bossen fra Hotline Miami siden begge greiene er gitt ut av Devolver. Forøvrig var det Austin som nevnte det på årets Kjempebombe-avstemning og da vet du det er bra indy.