Hva spiller du for tiden?

[Novastrum]

Bare legger denne her igjen, jeg.

Så. Dead Cells, da.

NB: kan/bør/må spilles med kontroller - selv om eksempelbildet viser tastatur-bindings.

Hvorfor er ikke denne spillen nevnt et eneste sted på dette SPILLforumet? Plukka det opp på Steams “høstsalg” sammen med en haug andre gode tilbud, men har ikke testet noen av de andre enda, for dette traff meg midt i preferansene.

Dette er et spill som er omtrent umulig å ikke sammenligne med andre spill - heldigvis er det bare gode spill man kan sammenligne det med. Jeg prøver meg på en kort liste over sammenlignbare opplevelser:

• Risk of Rain
• Rogue Legacy
• Metroid
• Castlevania
• Dark Souls (???)

Liker du ett eller flere av disse er det stor sannsynlighet for at du vil like dette også. Pikselstilen er utrolig gjennomført 2D pixel-spill på Playstation (1). Animasjonene flyter veldig godt og kontrollen sitter som støpt. Man føler at figuren gjør det man har tenkt til en hver tid, og dauer man er det som regel fordi man har gjort noe feil. "Som regel", for dette er en rogue-lite, og det betyr at man kan ha uflaks når våpen og skills blir utdelt i hver runde, men som regel får man en god miks som gjør at man kan takle de fleste utfordringer på en god måte. Og en sjelden gang føler man seg nesten OP ...
... men man dauer uansett.
... og man mister alt utstyr og alle Cells man ikke har rukket å deposite. (souls/cells, gettit)

Hver runde starter man på samme sted, og bortsett fra å denge en haug med monstre, og samle loot, og oppgraderinger for å denge sterkere monstre er målet å samle opp og deposite Cells så man permanent låser opp nye våpen, og utstyrs/skills-oppgraderinger med. Man finner også en haug med "midlertidige" penger som man kan bruke for å kjøpe oppgraderinger og våpen som man kun beholder til man dør.
Klarer man i tillegg å løpe gjennom banene kjapt, så kan man være heldig å rekke å komme til områder som låses når man har brukt for lang tid siden starten av runnen.

Man har mulighet til å velge forskjellige veier/baner etterhvert - for å låse opp forskjellige skills - men alle ser ut til å konvergere mot det samme målet etterhvert (risk of rain-ish)
I tillegg er det noen bosser og skjulte skatter som også låser opp permanente skills som gjør det mulig å traversere nye steder i de relativt randomgenererte brettene man går igjennom (tenk type morphball i metroid).

Anbefaler alle som liker metroidvania og/eller rogue-lites å sjekke det ut. Er fortsatt i Early Access, men har ikke støtt på noen bugs enda, og det virker som om det er en haug med innhold.

Viktigst av alt, det er sinnsykt gøy/10.

Etter jeg skrev dette innlegget har det kommet en del svære oppdateringer. Hender fortsatt titt og ofte at jeg setter meg ned en time med dette. Har så og si aldri opplevd å dø på en urettferdig måte, særlig ikke etter man har "kommet over kneika", og begynt å skjønne hvordan man utnytter utstyr og perks på en god måte. Random-generering av brett er essensielt for et slik spill, hvor man skal kjøre igjennom deler av spillet hundre ganger, og det gjør at spillet holder seg friskt.

Edit: Caveblazers er også verdt en kikk, hvis man er ute etter rogue-lite. Er egentlig ganske ripoff av Spelunky, men for meg var det veldig gode greier, om enn mye mindre tight enn Dead Cells og lignende.

 

[Agradula]

Er ikke det litt av greia med randomgenererte brett at de funker kun hvis spillet er laget for det.
Ta Castlevania som et moteksempel. Der er det brett som er designet manuelt og det krever da veldig mye tweaking for at ting skal sitte og ha gjenspillbarhet, mens med tilfeldig genererte kart så er man mye mer avhengig av å legge begrensninger i generasjonen av baner. Ting kan ikke være for langt fra hverandre med tanke på hopping. Ting kan ikke gå for lavt slik at progresjonen i spillet ikke stoppes av en kjip "kartgenerator".
Jeg liker begge deler jeg az, og er nok mest fan av manuelt designede kart, men det betyr jo ikke at tilfeldig genererte er dårligere designet. er vel bare designet på en helt annen måte for å skape mer variasjon i spill som det kanskje trengs.
Dette minner meg på at jeg må spille gjennom castlevania-spillene til DS som ikke er tilfeldig generert også rett etter at de er ferdig skal jeg ta meg en spelunky-økt.

 

[Yetipants]

Hvis du liker både Castlevania og roguelites så får jeg bare stemme i på en anbefaling av Dead Cells. Kan også gjenta anbefalingen av Nuclear Throne, som kommer faretruende nære å være RPG/tostikkeskyter-drømmespillet jeg har hatt i tankene ganske lenge.

 

[Morbo]

Random-generering av brett er essensielt for et slik spill, hvor man skal kjøre igjennom deler av spillet hundre ganger, og det gjør at spillet holder seg friskt.

Så kan man stille seg spørsmålet om hvorvidt spillet er bedre fordi man må spille de samme delene hundre ganger? Og om spill-mekanismene blir fult utnyttet og utforsket av level-genereringen spillet har. Jeg synes ikke det, og jeg er ikke enig i at starten holder seg frisk. Layouten er annerledes hver gang, ja, men det hele føles allikevel likt. Og selv om jeg helst vil skynde meg videre så føler jeg meg tvunget til å utforske alle krinker og kroker på hvert run, slik at jeg skal ha gode forutsetninger når jeg kommer til nye områder. De stedene jeg har lyst til å utforske.

Dette mønsteret hvor jeg føler meg tvunget til å bruke mye tid om og om igjen i en del av spillet som ikke lenger ser på som utfordrende eller interessant, men som har ny loot jeg ikke burde ignorere, er et bra eksempel på hva jeg ikke liker med progresjons-kurven i de fleste roguelites. Det tærer hardt på tålmodigheten min og jeg synes det er ganske ironisk, egentlig, hvor ofte spill med tilfeldig genererte brett er de som for meg føles mest repetitive

Det skal sies at jeg liker Dead Cells ganske bra og at jeg la det fra meg relativt fort for å vente på 1.0 slik at jeg ikke skal bli helt lei av det før det er på sitt beste. Gleder meg til release.

Spoiler

Hadde bare vært bedre om spillet var en ordentlig designa opplevelse isteden, si

 

[Agradula]

Må egentlig si meg litt enig, som nok er noe av grunnen til at jeg som oftest foretrekker «ikke-random»-kart

 

[Tutankoopa]

Celeste tok meg 9 timer og 2424 liv. Noen verre?

Er dette med alle jordbærene? Er oppe i 989 deaths etter fire kapitler, og har hele tiden hatt denne posten svevende foran øynene som et mål. Trodde det skulle være uoppnåelig, men nå kjennes det innen rekkevidde. Får se hva som skjer på siste level (og evtl. påfølgende siste-siste overraskelseslevler).
Pico-8 mini-gamet gruste jeg på 40 minutter med 300+ deaths, er ganske fornøyd med det

PS: det derre Dead Cells som Novastrum skriver om kommer til Svitsj den 10. mai!

 

[Lodin]

Det er meg, jeg er 38-åringen som akkurat bygde et piano av papp, teip og strikk og syns det er faens magisk. Er såklart svært begrensa, men det som er der funker utrolig bra. Ikke at jeg kan spille mer enn Lisa gikk til skolen og Chopsticks, men men.
Får også skryt for at det er mætti med tutorials som lærer kidsa om vitenskapen og fysikken ikke bare bak Toyconsene, men og selve Switchen. Dette er fantastisk bra edutainment. At man på no tidspunkt også lærer om kebab er en ren bonus.

 

[Lodin]

Ok, jeg flirer på meg. De gjør narr av den første leken Nintendo slapp etter at de ekspanderte utfra spillkort og Mahjong. Det er en gripeklo designa av Miyamoto.

E: Det var Gunpei Yokoi som siden laga Game Boy som laga den dingsen. Morro lell.

 

[Deleted member 91]

Etter en liten pause har jeg tatt frem Gran Turismo Sport igjen, som kom ut i fjor høst til relativ liten jubel, i hvert fall her på bruket? Jeg tror kanskje folk ble litt spooked av at det ikke inneholdt noen tradisjonell karrieremodus hvor du saktens jobber deg opp til dyrere biler og vanskeligere løp. I tillegg har heller ikke online bilspill alltid vært spesielt ... behagelige (i hvert fall på konsoll), med dårlig til ingen matchmaking basert på ferdigheter, dårlig balansering av bilene, folk som troller, folk som bare er dårlige og ikke vet hvordan de skal bli bedre, osv. Måten Polyphony prøver å løse det på er ved å gi deg en drøss tutorials, og ved å stjele ratingssystemet til iRacing. Det funker sånn her:

Du har Driver Rating som går fra A+ ned til E (hvor du starter), og for å klatre så er det egentlig bare å kjøre fort. Det er litt utydelig hvor mye seiere og pallplassering veier, i starten oppnår du grei fremgang ved bare å sette ok tider på kvalikkrundene og kanskje klatre noen plasser i løpet av racet. I tillegg har du Safety Rating (likt som DR bare at A+ heter S), hvor du klatrer ved å kort sagt ikke kjøre som en pikk. Enhver sektor på banen du klarer å kjøre uten å være i kontakt med andre biler gir deg automatisk SR-poeng, men smeller du i ræva på andre, presser folk ut i svinger osv så får du trekk, og kanskje en frekk liten penalty. Spesielt hvordan spillet håndterer SR er noe de driver og patcher og gjør små endringer på hele tiden; jevnt over fungerer det greit, men det er ikke perfekt, og spesielt i starten (i de lavere ratingene) er folk gærne og dårlige og det er ikke alltid en trøst at fyren som spant deg ut får sin straff etter løpet. Det suger litt, men som i andre spill med matchmaking må du bare fokusere på å gjøre ditt beste, holde nesa ren og bare presse deg gjennom til du klatrer litt. Det er alikevel et av de bedre systemene der ute, og fra SR B og oppover ser du støtt og stadig hele løp hvor så og si alle kjører som Grown Ass Voksne, forsvarer ... forsvarlig, gir hverandre plass, etc. Det er faktisk vanvittig kult å se, og når folk sier unnskyld til hverandre etter løpet for småfeil og sånn, da ass, da smelter internetthjertet mitt. Den eneste ordentlige ulempen med dette systemer et at det er mer eller mindre umulig å kjøre med venner; Du kan lage custom lobbies med en million innstillinger du kan dille med, men skal du spille om rating På Ordentlig må du dessverre matchmake alene.

Selve kjøringa er seff knall. Merker naturligvis at jeg burde hatt ratt, men det fungerer veldig kurant på pad også. Som regel er det lurt å kjøre litt traction control og anti-spin, men det varierer fra bil til bil. Det er alltid tre forskjellige daglige løp du kan delta i, og de lengste (som pleier å ta rundt en halvtime) er som regel de mest interessante, siden det da er aktuelt med litt pit stop-strategi og sånn. Skrur du til en tynnere drivstoffmikstur, girer tidlig og sparer litt på dekka kan du ta det igjen når alle andre må pitte f eks. Det er også ikke til å stikke under en stol at å kjøre mot andre ekte mennesker er så latterlig mye fetere enn AI-løp noensinne kunne vært. Den følelsen når du jager nedpå en fyr og stresser ham til å bremse for sent og du bare kutter svingen perfekt og glir forbi?? Den følelsen.

Kunne skrevet mye mer, men kort fortalt et knall bilspill om du liker å kjøre virtuell bil fort mot andre. Det er på tilbud støtt og stadig, så om det frister anbefaler jeg å hoppe på neste gang.

Redigert: Whoops, glemte siggen


----------

 

[Sheffield]

Sony hadde et sånt der Japan Rules salg for litt siden, og da pella jeg med meg Yakuza 0 til 199 spenn.
Jeg har aldri spilt noe Yakuza før, men det har alltid peaka nyskjerrigheten min ganske mye. Etter at både Kotaku og Thinaran har skryti serien opp i skyene så falt jeg for fristelsen og valgte meg Yakuza fremfor Nier: Automata og Hellblade: Saunas Sacrifice.

Jeg vet ikke helt om det var et godt valg. Nå har jeg spilt meg frem til chapter 4 og jeg bevrer ikke like mye for dette som resten av internett gjør. Dette er tungt drevet historieformidling via voldsom cutscene bonanza som aldri tar slutt. Det er i tillegg bare på japansk med engelske undertekster slik at du må følge med hele tiden. Slossinga er fet nok, men det føles mest som god gammeldags JRPG med random encounters og vill button mashing. Jeg måtte sette ned vansklighetsnivået fra Normal til Easy da jeg ikke hadde tålmodighet til å bli dritgod i slossinga. Forskjellen mellom easy og normal er så stor at jeg føler burde hatt en mellomting.

Mange sier at det ikke er main story som er tingen i Yakuza, men alt det du kan gjøre rundt. Jeg har kost meg litt med klein karaoke, lært meg masse om japansk whisky, sett på soft porn, samla trading kort av japanske pornostjerner, dansa og spilt Sega klassikkere som OutRun og Space Harrier.
Byene er ganske detaljrike, men de er dessverre fryktelig generiske. Det er masse random encounters med NPCer som gir deg gode sideoppdrag, men etter å ha blitt bortskjemt av Rockstar så merker jeg at jeg ikke har ork til å lese om alle problemene til folk som skal ha hjelp akkompagnert av diverse "ååå" "no" "yes" "aaaaah". Det blir bare til at man trykker seg gjennom og de blir jo aldri ferdig.

Jeg har spilt i 15 timer og jeg føler ikke at spillet har kommet særlig igang. Det har det nok heller ikke, for jeg ser at jeg bare har fullført 9.89%.
Spillet lider av det som de fleste japanske spill jeg prøver for tiden lider av. Det er så jævlig mye og gjøre, og det tar så uendelig lang tid å gjøre det. Persona 5 jeg ser på deg! Less is more i voksenlivet og hvis ikke @Thinaran kan overbevise meg om fortsette, så pansjonerer jeg driten nå.

 

[Thinaran]

Jeg spilte det i 117 timer og da hadde jeg unlocka alle pornodamene, gjort alle substories, og maxet alle hostesses og real estate-bygninger. Den prosenten der inkluderer alle typer minigames i spillet, som å samle alle claw machine-tingene, vinne et visst beløp i alle casino-spill og japanske gambling-spill som du ikke skjønner bæret av, gjøre alle vanskelighetsgradene av alle sangene og dansene, drikke og spise absolutt alt i spillet, samle alle delene til småbilene, samle alle telefonkortene, kjøpe alle skills, utføre alle typer forskjellige heat actions osv osv osv. Så ikke ta det tallet så altfor tungt, det sier ingenting om hvor i storyen du er.

Spilte gjennom det på Easy selv og skulle som du ønske at det fantes en mellomting mellom det og den ganske vanskelige Normal. Og selv på Easy er jo han Mr Shakedown en pikk og jeg passet på å ha klar en batch med Tauriners og starte kampen i nærheten av et sykkelstativ.

Historien synes jeg tar seg opp en del når du er forbi de massør-greiene. 0 har storyen jeg liker best av de jeg har spilt. Det virker som de blir lengre og tåpeligere i løpet av serien, og remaken av Yakuza 1 beholdt dessverre den litt begredelige historiefortellinga fra PS2-spillet så det er ingen stor opptur heller på det punktet. Det er flere gode twists, kule øyeblikk og tøffe bossfights i storyen til 0 hvis du fortsetter på det. Og du trenger jo ikke være autist og gjøre alt, men jeg anbefaler iallfall å gjøre substories siden mange av de er lættis og gir bra exp.

 

[Lodin]

Her om dagen kom jeg på at jeg hadde kjøpt no til 3DS i fylla og aldri spilla. Det var såklart Detective Pikachu og det eier. Det er et ekstremt lett adventure spill for kidsa. Man vandrer rundt i områder, plukker opp beviser og avhører folk. Litt som i Miles Edgeworth Investigations uten rettsaker. Det fungerer helt greit, men er ikke grunnen til å spille det. Istedet kommer man til det for historien og humoren.

Ungutten Tim har reist til storbyne for å finne den forsvunne faren sin. På vei til det lokale detektivbyrået møter han på en snåling. Det er en Pikachu, men den snakker som Danny Devito og har Sherlock Holmes lue. Han har to problemer; Tim er det eneste mennesket som forstår ham og han har hukommelsestap. Når han får høre om den forsvunne faren tilbyr han sine tjenester for en kopp kaffe. DP elsker god kaffe som alle gode etterforskere. Tim går tvilsomt med på forslaget, men før de setter igang kommer tre fæle Aipomer og stæler halsskjedet til ei lita jente. Det gårke ann så her må det etterforskes. Etter mye om og men og kjipe tutorials (DP maser mer enn Navi og Fi) løser man saken og drar til detektivbyrået. Viser seg at Harry, faren til Tim var detektiv og jobba der sammen med eieren Bennet. Sjokkerende nok viser det seg og at DP er den tidligere partneren til Harry bare at før forsvinnelsen var han en helt vanlig Pikachu. Her er det altså mætti med mysterier som skal løses.

Men ja, humoren i dette er ganske gloriøs. Et gjennomgående tema er at DP er en jævla grabukk. Han prøver seg på omtrent alt av kvinnelige mans og mennesker. Hver gang de går over til dama sitt perspektiv får du scener som at han flexer bicepen og med mørk romantisk stemme sier "Pika pii."
Kaffesamtalene han har med Tim er og fornøyelige. Det er lange scener hvor han legger ut om hvorfor det er viktig at kaffen lages riktig. Og ja, på et tidspunkt sier han "This is a damn real good cup of coffee." Det er 2018 og Pokemon spill siterer Twin Peaks.
Stadig vekk dukker det opp små scener som får meg til å humre. Denne er vel den desidert beste.

Manus og oversettelse er overaskende bra, men det er kanskje ikke så overaskende alikevel siden Janet Hsu og teamet hennes står for det. De er mest kjent for å adaptere Phoenix Right spilla for Capcom, men har nå blitt freelancere.
Så ja, dette er knallspill for deg som liker pokeymans og teite vitser. Da de annonserte en Detective Pikachu film med Deadpool i rollen som rotta var jeg jævlig skeptisk. Nå derimot skal jeg på kino å så den.

 

[Terje]

Husker man Bloodstained: Ritual of the Night som ble kickstarta for en stund siden? Det er en spirituell oppfølger til Castlevania, særlig Symphony of the Night, utvikla av Igarashi sjøl. Det skulle kommet ut for over et år siden, men er forsinka som alle andre spillkickstartere har vært. Ingen bekymring. Et av måla i den kickstarteren var å gi ut et 8-bit prequel-spill som heter Bloodstained: Curse of the Moon. Og det kom ut i dag, og de smarte som backa kickstarteren høyt nok får det gratis. Trengte ikke backe særlig høyt heller. Andre må pent kjøpe det for åtti kroner. Og det vil man, for fy dæven dette er bra! God grafikk, kanon soundtrack og gameplay som sitter der det skal. Forutsetter muligens at man har noe NES-Castlevania nostalgi. For dette er klassisk Castlevania tvers igjennom, godt designa og akkurat passe urettferdig. Forvent knockback ut i en avgrunn = instakill RAEG og checkpoints som er akkurat langt nok tilbake til å være irriterende men ikke raegquit-langt. Det er en casual-mode som gjør ting lettere å takle, men altså jeg spiller på veteran og har ikke dødd så mye og er på sjette bane uten større vansker, og ting tyder på at jeg nærmer meg slutten. Og vel er jeg såklart god i spill, men det er dere også. Så dermed virker det som at opplevelsen ikke er særlig lang for åtti kroner, men det er og grunner til å spille det igjen. Jeg så nok av alternative veier i starten som man trenger egenskaper man får senere for å nå, og første gangen man spiller er bare normal-vanskelighetsgraden tilgjengelig mens to andre er gråa ut. Så det er litt mer å hente ut av spillet om man er keen. Jeg fikk ihvertfall skikkelig godfølelsen av å spille dette.

 

[Buggz]

Jeg valgte Switch som plattform så jeg må vente litt. På den annen side får jeg midlertidig steam key da...

 

[Agradula]

Jeg har lyst på nytt castlevania som ligner mer på de som var på DS. Ach und ve som jeg vil ha et slikt et.

 

[Tutankoopa]

Er dette med alle jordbærene? Er oppe i 989 deaths etter fire kapitler, og har hele tiden hatt denne posten svevende foran øynene som et mål. Trodde det skulle være uoppnåelig, men nå kjennes det innen rekkevidde. Får se hva som skjer på siste level (og evtl. påfølgende siste-siste overraskelseslevler).

Da har jeg nådd toppen på 9 timer, 116/150 jordbær og 2036 deaths! Bra spill, men ble tyngre og tyngre å plukke det opp kult at siste partiet ble litt enklere så du fikk litt mestringsfølelse mot slutten i det minste. «Bossen», altså kampen mit din personifiserte usikkerhet, var meget episk! Beste delen av spillet for meg!

 

[demake]

Yoku’s Island Express. Fy faen. Bare kjøp den.

Overså denne spillet helt da den først dukka opp i Switch shåppen fordi logoen så ut som den derre Yuka-Laylee driten. Blei tipsa om det av en kompis og jeg har spilt 20 min og har forelska meg helt. Så man er en liten gjødselbille som triller rundt på en liten ball og man finner en øy i havet der man får jobb som øyas postbud, og spillen er en plattformer med pinballmekanikker og upgrades og collectibles og herregud musikken og grafikken er så jævla pen og koselig at det er til å få klump i halsen av. Please være like bra hele veien gjennom! Noen andre som har spilt det?

 

[demake]

Nei, veit dere hva? Det er ikke ofte spill blåser meg av banen lengre, men Yoku’s Island Express gjorde det. Spillet har null å gjøre med Dark Souls, men jeg sitter med den samme følelsen av fascinasjon og forundring når jeg utforsker denne øya. Mystiske cutscenes, absurde vesener, åpen verden helt fra start. Dette er lett en 9/10. Anbefales.

Ååååhhh jeg vil utforske mer nå! Jeg vil finne ut hvordan jeg får til å åpne visse veier. Herregud, så mange snarveier man kan åpne! Jeg trenger den fisken som gjør at jeg kan svømme...jeg trenger sprinkles, hva nå enn det er, så jeg kan få en annen ball. Faen, jeg burde kanskje ikke lyttet til soppfolket og latt være å gjøre som de ba meg om. Jeg veit ikke. Jeg elsker dette.

 

[Lodin]

Porten av Red Faction: Space Asshole er ute og utmerket. De har ikke gjort no nytt med gameplayet, men det er jo greit siden det allerede eide. Ihvertfall er grafikken pussa og flikka på og det merkes alltid når det kommer en prerendra kuttescene og den ser ut som grums. Særlig pent er det når sola er oppe og sanda blåser rundt. Å rive ned dritt med slegge og sprengstoff er såklart fortsatt gloriøst og har ikke blitt overgått siden orginalen kom ut for ni år sida.
Uansett koser jeg meg nok en gang glugg ihjæl. Hjalp såklart også at det var gratis siden jeg allerede hadde orginalen på Steam.

 

[Morbo]

Wreckfest

"

Wreckfest er da et tut og kjør-spill fra Bugbear. En finsk utvikler kanskje mest kjent for Flatout-spillene som for de uinnvidde er bilspill mer kjent for ragdoll-fysikken sin enn for selve kjøringa. Dette er da også et bilspill for oss som har savnet noe fra sjangeren som ikke er en form for simulator eller Kart-racer. Kjøringa er helt ok, men det er kaoset som er fokuset i denne spillen. Idioti utspiller seg i 90% av rundene, og selv om man kanskje kommer på førsteplass enklest ved å unngå motstanderne så blir man belønnet for å gjøre faenskap med dem, som er bra i et spill som dette. Det har vært i early access siden 1999, men er nå ferdig og ute på data-PC. Konsoll i november.

Jeg liker det! Tror ikke holdbarheten kommer til å være allverden, men koser meg bra med dette og litt podcasting (protip: skru av musikken) enn så lenge.