Spiller The Ur-Quam Masters på laptopen under togreiser jeg gjør ganske ofte. De lager dem ikke sånn lenger...
Har kost meg litt med Postal 2 ad-onen Apocalypse Weekend nå. Ikke fullt så bra som orginalen siden det er omtrent helt lineært, men morro lell. Akkurat nå driver jeg å løper omkring på et jorde å jakter kuer med slegge. Hvis man pælmer slegga på dem er det en god sjangse for at håndtaket blir sittende fast i ræva dems. :ler:
Hvis jeg nå bare kunne finne ut hvilken knapp jeg drar ned buksene med ville alt vært perfekt.
Tenkte også å spille litt Zombie Smasher X 2, men det skal få en egen tråd.
Hvis jeg nå bare kunne finne ut hvilken knapp jeg drar ned buksene med ville alt vært perfekt.
Tenkte også å spille litt Zombie Smasher X 2, men det skal få en egen tråd.
Spiller for tiden tLoZ: the Minish Cap og Pikmin 2.
Begge to er kosespill av ypperste klasse. Minish Cap er på mange måter likt A Link to the Past, bare med en litt strammere verden å utforske(men du kan alltids bli kjempeliten, og da blir jo verden stor igjen).
Pikmin 2 mangler det eneren skulle manglet, nemmelig tidspresset. Et spill som legger vekt på utforskning skal ikke inneholde en tikkende klokke som stadig minner deg om hvor langt etter tidsskjema du ligger. Så, Pikmin 2 er veldig kos, og jeg har foreløpig klart å holde alle Pikminene i live.
Begge to er kosespill av ypperste klasse. Minish Cap er på mange måter likt A Link to the Past, bare med en litt strammere verden å utforske(men du kan alltids bli kjempeliten, og da blir jo verden stor igjen).
Pikmin 2 mangler det eneren skulle manglet, nemmelig tidspresset. Et spill som legger vekt på utforskning skal ikke inneholde en tikkende klokke som stadig minner deg om hvor langt etter tidsskjema du ligger. Så, Pikmin 2 er veldig kos, og jeg har foreløpig klart å holde alle Pikminene i live.
Dette emnet er gjenåpnet. Vi vil at alle innlegg som skrives i dette emnet fra nå av skal inneholde mer enn en enkel setning. Fortell oss noe om det du lister opp som kan være god informasjon til andre brukere, ikke kun et punkt på en liste. Alle innlegg som kun inneholder "artist-tittel" vil bli slettet. Vi tar oss rett til å stenge emnet igjen dersom vi ser at få eller ingen klarer å gjøre litt mer ut av emnet enn å kun liste opp noe.
Da prøver vi på nytt. 
Fordi det ikke er noe interesant ute på markedet og God of War ikke dukker opp før om to uker bestemte jeg meg for å starte opp Animal Crossing igjen. Det var kanskje ikke det lureste valget jeg har tatt.
Hele byen var nedgrodd med ugress og halvparten av dyrevennene mine hadde forlatt meg. De som var igjen ble sinte når de så meg og skjelte meg ut. Det var faktisk så lite hyggelig at jeg avgjorde at byen måtte utslettes.
Jeg starta opp en ny by på et annet minnekort med en karakter som også her het Lodin, fyrte opp den gamle byen min, fylte opp diverse brev med noen hundre tusen jeg hadde på kontoen, noen frukt samt de stiligste møblene mine og Punchout, besøkte den nye byen og posta alt til mitt nye alterego.
Så sletta jeg gamle Servo og så aldri tilbake. Får håpe Ricky, Jay og alle de andre har det bedre hvoren de endte opp.
Mitt tips til dere som har spillet, ikke gå tilbake etter et to og et halvt års fravær. Det ender bare i tårer.
Fordi det ikke er noe interesant ute på markedet og God of War ikke dukker opp før om to uker bestemte jeg meg for å starte opp Animal Crossing igjen. Det var kanskje ikke det lureste valget jeg har tatt.
Hele byen var nedgrodd med ugress og halvparten av dyrevennene mine hadde forlatt meg. De som var igjen ble sinte når de så meg og skjelte meg ut. Det var faktisk så lite hyggelig at jeg avgjorde at byen måtte utslettes.
Jeg starta opp en ny by på et annet minnekort med en karakter som også her het Lodin, fyrte opp den gamle byen min, fylte opp diverse brev med noen hundre tusen jeg hadde på kontoen, noen frukt samt de stiligste møblene mine og Punchout, besøkte den nye byen og posta alt til mitt nye alterego.
Så sletta jeg gamle Servo og så aldri tilbake. Får håpe Ricky, Jay og alle de andre har det bedre hvoren de endte opp.
Mitt tips til dere som har spillet, ikke gå tilbake etter et to og et halvt års fravær. Det ender bare i tårer.
For tiden spilles Soldier Of Fortune til pc, jeg undres litt på hvorfor jeg spiller dette. Det er et über-generisk skytespill på alle måter med kjedelig grafikkmotor og voice-acting fra helvete. Kanskje min b-kjærlighet har spredd seg fra film og videre inn i musikk. Trekkpunkter forblir vel noen fiffige våpen og ikke minst ultravolden.
Jeg spiller for tiden EarthBound til SNES. Til å begynne med syntes jeg spillet var en smule for sært for min smak, spesielt slåssingen. Men jeg bestemte meg for å gi spillet litt tid og det er jeg veldig glad for.
EarthBound er et veldig friskt pust innen RPG-sjangeren (var nok hverfall det på den tiden da det kom ut). Mesteparten av RPGene jeg har spilt til SNES har en eller annen fantasi/middelalder-setting. EarthBound er veldig forskjellig fra disse, da spillet foregår i nåtiden i en ganske realistisk verden. For å få penger må man ikke drepe monstere, men ringe til faren til Ness (hovedpersonen) for å få han til å sette inn penger på Ness' konto. Man bruker ikke luftskip eller seilbåter for å komme seg rundt i spillet (i hvert fall ikke som jeg har sett til nå), men man kan ta bussen og man kan skaffe seg en sykkel. Dette er fine eksempeler på ting som er annerledes i dette spillet.
Jeg nevnte litt over her at slåssingen er rar, men egentlig er den ikke det. Det eneste som er rart med slåssingen er hvordan den ser ut. I kamp ser man ikke Ness eller noen av de andre man har med på lager, man ser kun fiendene. Bakgrunnene i kamp er veldig flashy, med masse forskjellige farger som blinker om kapp. Det hele ser veldig sært ut, men selve slåssesytemet er igrunnen ganske standard turbasert slåssing. Også verdt å nevne at teksten som forteller hva som skjer i kampen kan være ganske morsom til tider. Til nå synes jeg slåssingen fungerer veldig greit, og hvis noen skulle prøve EarthBound og gi opp spillet på grunn av teite slåssesekvenser, så vennligst prøv spillet litt mer og ikke gi det opp med en gang.
Ellers synes jeg spillet har en ganske middelmådig, men sjarmerende grafikk. Musikken er til tider veldig sær (spesielt i kamp), men gjevnt over synes jeg musikken er utmerket. Jeg har støtt på et par sanger som har gitt meg frysninger fordi de bidrar stort til å skape god stemning.
Er du ute etter et litt annerledes RPG, er EarthBound noe for deg. Jeg har også en mistanke om at folk som liker Pokémon-spillene kanskje også vil like EarthBound, ettersom spillene har veldig lik setting.
EarthBound er et veldig friskt pust innen RPG-sjangeren (var nok hverfall det på den tiden da det kom ut). Mesteparten av RPGene jeg har spilt til SNES har en eller annen fantasi/middelalder-setting. EarthBound er veldig forskjellig fra disse, da spillet foregår i nåtiden i en ganske realistisk verden. For å få penger må man ikke drepe monstere, men ringe til faren til Ness (hovedpersonen) for å få han til å sette inn penger på Ness' konto. Man bruker ikke luftskip eller seilbåter for å komme seg rundt i spillet (i hvert fall ikke som jeg har sett til nå), men man kan ta bussen og man kan skaffe seg en sykkel. Dette er fine eksempeler på ting som er annerledes i dette spillet.
Jeg nevnte litt over her at slåssingen er rar, men egentlig er den ikke det. Det eneste som er rart med slåssingen er hvordan den ser ut. I kamp ser man ikke Ness eller noen av de andre man har med på lager, man ser kun fiendene. Bakgrunnene i kamp er veldig flashy, med masse forskjellige farger som blinker om kapp. Det hele ser veldig sært ut, men selve slåssesytemet er igrunnen ganske standard turbasert slåssing. Også verdt å nevne at teksten som forteller hva som skjer i kampen kan være ganske morsom til tider. Til nå synes jeg slåssingen fungerer veldig greit, og hvis noen skulle prøve EarthBound og gi opp spillet på grunn av teite slåssesekvenser, så vennligst prøv spillet litt mer og ikke gi det opp med en gang.
Ellers synes jeg spillet har en ganske middelmådig, men sjarmerende grafikk. Musikken er til tider veldig sær (spesielt i kamp), men gjevnt over synes jeg musikken er utmerket. Jeg har støtt på et par sanger som har gitt meg frysninger fordi de bidrar stort til å skape god stemning.
Er du ute etter et litt annerledes RPG, er EarthBound noe for deg. Jeg har også en mistanke om at folk som liker Pokémon-spillene kanskje også vil like EarthBound, ettersom spillene har veldig lik setting.
Jeg spiller faktisk ganske så mye for tiden, både Devil May Cry 3, Wind Waker, MGS3+++. Men det som hekter meg mest er horror-eventyret til Leon i Resident Evil 4. Dette må være den beste titelen som har kommet ut i år. RE4 skiller seg ganske mye ut fra de tidligere RE spillene, både grafikkmessig og gameplay. Og alle forandringene har vært positive så langt jeg er har kommet spillet (kap 5-1).
Hovedpersonen er Leon (som vi husker fra Resident Evil 2), og vi er nå seks år fra den forferdelige katastrofen i Racoon City. Presidentens datter har blitt kidnappet og Leon har fått i oppdrag å redde henne. Hun ble sist sett i en landsby midt i Europa, og det er her spillet foregår. Men Leon finner raskt ut at landsbyfolket ikke er så villige til å hjelpe han med å finne presidentens datter, heller tvert imot...
Så hva er det egentlig som gjør Resident Evil 4 så nyskapende og forskjellig fra de tidligere RE spillene? Nesten alt faktisk. For å begynne med gameplayet må jeg bare få sagt at jeg elsker det. Kontrollen er helt lik de eldre spillene, men nå ser man hovedpersonen fra en helt annen vinkel. Kameraet har funnet sted bak Leon fra livet og opp. Så når man beveger seg føler man virkelig at man er Leon. Den gode grafikken er med på å forsterke denne følelsen. Kanskje man kaller denne vinkelen 3. person, men jeg mener den er noe midt mellom 1. og 3. person. Den er genial uansett, akkurat som grafikken som jeg trodde var neste generasjon da jeg så den på E3 i fjor.
En annen ting som viser et ganske stort skille mellom RE4 og de eldre spillene er fiendene. Alle som har spillt et RE spill husker de treige zombiene som strekker armene etter deg. Ganske ekkelt. Men nå er det mye verre, for det er ingen zombier. Hva? Ingen zombier? Nope, de er byttet ut med noen skrekkelige bondetapper. De kan løpe, snakke, tenke, spise, klatre, sammarbeide, ja. De kan til og med unnvike skuddene til Leon. Jeg blir like nervøs hver gang det kommer en gal bonde mot meg med øks mens han skriker: Avie vista!
Alt i alt var ikke RE4 like skummelt som jeg hadde trodd. Jeg svatt ikke like mye som i de tidligere spillene, men svetten renner som aldri før. Folk må tro jeg har tatt den lengste treningsøkten. Et utmerket spill som viser et høyere nivå til både horror-spill og spill generelt. Anbefales til alle som er ute etter horror på sitt aller beste, pluss en dose action.
Men nå må jeg spille videre, hoho!
Hovedpersonen er Leon (som vi husker fra Resident Evil 2), og vi er nå seks år fra den forferdelige katastrofen i Racoon City. Presidentens datter har blitt kidnappet og Leon har fått i oppdrag å redde henne. Hun ble sist sett i en landsby midt i Europa, og det er her spillet foregår. Men Leon finner raskt ut at landsbyfolket ikke er så villige til å hjelpe han med å finne presidentens datter, heller tvert imot...
Så hva er det egentlig som gjør Resident Evil 4 så nyskapende og forskjellig fra de tidligere RE spillene? Nesten alt faktisk. For å begynne med gameplayet må jeg bare få sagt at jeg elsker det. Kontrollen er helt lik de eldre spillene, men nå ser man hovedpersonen fra en helt annen vinkel. Kameraet har funnet sted bak Leon fra livet og opp. Så når man beveger seg føler man virkelig at man er Leon. Den gode grafikken er med på å forsterke denne følelsen. Kanskje man kaller denne vinkelen 3. person, men jeg mener den er noe midt mellom 1. og 3. person. Den er genial uansett, akkurat som grafikken som jeg trodde var neste generasjon da jeg så den på E3 i fjor.
En annen ting som viser et ganske stort skille mellom RE4 og de eldre spillene er fiendene. Alle som har spillt et RE spill husker de treige zombiene som strekker armene etter deg. Ganske ekkelt. Men nå er det mye verre, for det er ingen zombier. Hva? Ingen zombier? Nope, de er byttet ut med noen skrekkelige bondetapper. De kan løpe, snakke, tenke, spise, klatre, sammarbeide, ja. De kan til og med unnvike skuddene til Leon. Jeg blir like nervøs hver gang det kommer en gal bonde mot meg med øks mens han skriker: Avie vista!
Alt i alt var ikke RE4 like skummelt som jeg hadde trodd. Jeg svatt ikke like mye som i de tidligere spillene, men svetten renner som aldri før. Folk må tro jeg har tatt den lengste treningsøkten. Et utmerket spill som viser et høyere nivå til både horror-spill og spill generelt. Anbefales til alle som er ute etter horror på sitt aller beste, pluss en dose action.
Men nå må jeg spille videre, hoho!
Spiller en god del Tekken 5 for tiden....
Første grunnen er vel at det er alltid mulighet for å bli bedre....
Så er det en turnering veeeeldig rundt hjørnet...
Også smiler jeg hver gang ser karakteren jeg bruker siden man kan endre utseende... Med ape på ryggen og greier...
Skal innrømme spillet får meg til å bli heftig irritert noen ganger...
Men spillet har utrolig deilig flyt, som gjør at bevegelse ser ett lite hakk mer ekte ut... Samtidig som det er utrolig fett å se på... Hehe..
Veit ikke om dette er bra nok for de nye reglene men men
Første grunnen er vel at det er alltid mulighet for å bli bedre....
Så er det en turnering veeeeldig rundt hjørnet...
Også smiler jeg hver gang ser karakteren jeg bruker siden man kan endre utseende... Med ape på ryggen og greier...
Skal innrømme spillet får meg til å bli heftig irritert noen ganger...
Men spillet har utrolig deilig flyt, som gjør at bevegelse ser ett lite hakk mer ekte ut... Samtidig som det er utrolig fett å se på... Hehe..
Veit ikke om dette er bra nok for de nye reglene men men