InFamous [PS3]
- Trådstarter Drauden
- Startdato
Nå bestilte jeg faktisk spillet før jeg testa demoen, på bakgrunn av en video review. Etter å ha testa demoen er jeg sikker på at det er et spill jeg kan leke lenge med av mye de samme grunnene som Crackdown: det er rett og slett gøy å være über og hoppe rundt omkring i byen, skyte greier, sprenge greier og leke seg.
Er det forresten noen former for onlinegreier i dette spillet?
Er det forresten noen former for onlinegreier i dette spillet?
Nei, det gjør det ikke, med mindre du teller med betanøkkelen til Uncharted 2 sin flerspiller som følger med de første forsendingene av spillet.
Ellers kommer Elkjøp, i følge sin ferskeste brosjyre, til å ha et tilbud (les: vi dreper spesialistene og fikser et monopol på elektromarkedet etc.) på InFamous, altså på 400 kroner, slik som de pleier å ha på de fleste større titler; sånn i tilfelle noen ikke har fått/får det med seg.
Ellers kommer Elkjøp, i følge sin ferskeste brosjyre, til å ha et tilbud (les: vi dreper spesialistene og fikser et monopol på elektromarkedet etc.) på InFamous, altså på 400 kroner, slik som de pleier å ha på de fleste større titler; sånn i tilfelle noen ikke har fått/får det med seg.
Sidekicken minner meg faktisk om kompisene til Sly -- sånn overkarikerte særinger vet dere. Er ellers ikke det eneste som minner meg om Sly, for foruten den åpenbare akrobatikken blir historien nemlig formidlet på samme måte; stylish animasjoner flyr over skjermen din, mens hovedpersonen rett og slett oppsummerer hva som skjedde der og da. Om det er noe særlig bra måte å fortelle en historie på kan diskuteres, men i forhold til spillets formål og innehold funker det supert. Det balanser nemlig bollefint på grensen mellom å være så tynt at du ikke bryr deg, og så omfattende at det blir ujevnt i forhold til resten av spillets tempo. Sucker Punch tar ingen sjanser, men det de gjør er gjennomført.
Ellers må jeg innrømme at InFamous var noe helt annet enn det jeg så for meg det var. Mens jeg så for meg noe GTA-lignende, fortellingsbaserte greier er i stedet dette nærmest rollespillaktig. Det du praktisk talt gjør i spillet er nemlig å frigjøre områder fra skurker, og gi elektrisitet tilbake til bydelene rundt, mens prosentene, lovordene fra sidekicken, og evnene dine blir større og større. Samtidig er det jo disse nevnte historiesnuttene, og en overraskende variert flora av sideoppdrag som sørger for at det aldri føles repterende eller formularisk. Sluttresultatet bli en slags symbiose av kickene man får av kjappe actionspill, og endorfinene man aldri går lei av å sanke opp i rollespill.
Er neppe årets tittel eller noe sånt, dette, men et gjennomført spill som jeg tipper kommer til å ende opp med en semikultstatus -- vel, det er det uten tvil. Dette er et sånt spill som om et par år kommer til å ha sitt dedikert GameFaqs-forum eneveldende dekket av tråder laget av folk som lurer på hvorfor ingen spilte det.
Konklusjon:
Aleks anbefaler :tommelopp:.
Ellers må jeg innrømme at InFamous var noe helt annet enn det jeg så for meg det var. Mens jeg så for meg noe GTA-lignende, fortellingsbaserte greier er i stedet dette nærmest rollespillaktig. Det du praktisk talt gjør i spillet er nemlig å frigjøre områder fra skurker, og gi elektrisitet tilbake til bydelene rundt, mens prosentene, lovordene fra sidekicken, og evnene dine blir større og større. Samtidig er det jo disse nevnte historiesnuttene, og en overraskende variert flora av sideoppdrag som sørger for at det aldri føles repterende eller formularisk. Sluttresultatet bli en slags symbiose av kickene man får av kjappe actionspill, og endorfinene man aldri går lei av å sanke opp i rollespill.
Er neppe årets tittel eller noe sånt, dette, men et gjennomført spill som jeg tipper kommer til å ende opp med en semikultstatus -- vel, det er det uten tvil. Dette er et sånt spill som om et par år kommer til å ha sitt dedikert GameFaqs-forum eneveldende dekket av tråder laget av folk som lurer på hvorfor ingen spilte det.
Konklusjon:
Aleks anbefaler :tommelopp:.
"Byfrigjøringa" i San Andreas var en gjengkrig som foregikk ved at du toga rundt og fant på faen og så fikk du beskjed om at noen niggere på andre sida av kartet holdt på å stæle byen din og så måtte du ræse tilbake og cappe dem og det var driiiit kjedelig. Crackdown, på sin side, var et spill hvor du selv kunne bestemme når og hvor du skulle drive med no frigjørings. inFamous-demoen hinta mot at de la seg i Crackdown-sporet, ved at områder gradvis ble frigjort ved at jeg gjorde oppdrag i dem.
Jepp. Men kun hvis du spiller slem.
Ellers blir jeg nødt til å trekke tilbake mitt utsagn om at det aldri føles repetivt for det er et par oppdragstyper som ganske fort begynner å gå igjen, der noen av dem virkelig får én til å lure på hvordan noen kunne forestille at noen kom til å synes det var gøy, men fremgangsfølelsen er så god i forhold til hvor lang tid det tar å gjøre dem unna at jeg ikke klarer å irritere meg så mye over det som jeg burde.
Historien begynner faktisk også å bli rimelig spennende med et par vrier jeg ikke så komme, en Dickensesque pensjonist som løfter busser med tankene, og et moralsk valg som var overraskende hardt å utføre, selv om det ikke er mer originalt enn at jeg bare dette tiåret har sett det i to andre superheltfilmer.
En annen ting som har overrasket meg, positivt, er at evnene har nådd høyere høyder enn jeg ventet meg, for å faktisk mane frem en tordenstorm for og så kontrollere den med bevegelsesfølsomheten til kontrollen mens alt rundt deg eksploderer -- vel, det, det må til og med Lodin innrømme er heftigere enn tanksstyring og løping på veggene til skyskrapere.
Ja, det var vel det jeg hadde å legge til.
Ellers blir jeg nødt til å trekke tilbake mitt utsagn om at det aldri føles repetivt for det er et par oppdragstyper som ganske fort begynner å gå igjen, der noen av dem virkelig får én til å lure på hvordan noen kunne forestille at noen kom til å synes det var gøy, men fremgangsfølelsen er så god i forhold til hvor lang tid det tar å gjøre dem unna at jeg ikke klarer å irritere meg så mye over det som jeg burde.
Historien begynner faktisk også å bli rimelig spennende med et par vrier jeg ikke så komme, en Dickensesque pensjonist som løfter busser med tankene, og et moralsk valg som var overraskende hardt å utføre, selv om det ikke er mer originalt enn at jeg bare dette tiåret har sett det i to andre superheltfilmer.
En annen ting som har overrasket meg, positivt, er at evnene har nådd høyere høyder enn jeg ventet meg, for å faktisk mane frem en tordenstorm for og så kontrollere den med bevegelsesfølsomheten til kontrollen mens alt rundt deg eksploderer -- vel, det, det må til og med Lodin innrømme er heftigere enn tanksstyring og løping på veggene til skyskrapere.
Ja, det var vel det jeg hadde å legge til.
Man er én mann sant, det var det jeg tenkte, gav det ikke mer et sekund tanke for noe sånt hadde jeg aldri før formulert eller i hvert fall veldig få ganger, og jeg orket ikke å omformulere, og jeg tenkte ikke så veldig mye over det, jeg ville bare få frem et budskap på et forum sant, og jeg var ikke streng nok mot meg selv, og jeg vil bare beklage min feil. Unnskyld. Unnskyld. Likevel klarer jeg ikke å unnvære å observere at du lar mange andre medlemmer slippe unna med å for eksempel tro at "ett" er den intelligente måten å skrive "et" på, og sånt, uten at du disser dem, hm? Er det noe som gjør at du vil ta meg? Er det noe galt med meg? Det sårer, jeg blir lei meg, det får én til å tenke sant?? Unnskyld igjen uansett!!