Altså, jeg har ingen problemer med at jenter spiller spill. Og jeg synes det er fint at gutter og jenter kan dele de samme interessene, noe som (for meg) er særlig viktig i et forhold.
Jeg spiller selv, til tider kaster jeg bort flere timer på det enn jeg har godt av, men ville jeg våge å betegne meg selv som hardcore gamer på grunn av det? Nei. Det er en hobby, en interesse, og jeg kan godt bruke mange, mange timer på det. Men kan jeg noe om spill, utover det å la meg underholde meg av dem? Fint lite. Jeg har fått publisert én omtale i hele mitt liv. Jeg kunne sikkert fått det til å bli flere om jeg ville. Så hvorfor ikke? Fordi jeg innså at jeg sugde. At jeg drev med noe jeg hadde fint lite peiling på i forhold til de andre som allerede skrev om spill, og forsøker å være ydmyk nok til å overlate det til de som kan, og ikke gripe anledningen fordi jeg tilhører det svake kjønn og det dermed er lettere for meg å få lov til å skrive, fordi det ser ut til å være enklere krav. Jeg kan fint gjøre meg til latter på andre måter. Jeg vet hva ROFLMAO betyr, men ser ikke at det bør kvalifisere meg til ... noe som helst.
Det er fint at jenter tør innrømme at de spiller. Det bør egentlig ikke være pinlig å si at man spiller Sims, det bør ikke være slik at jenter blir ekskludert fordi de ikke er flinke nok i "guttespill" så lenge de liker å forsøke. Men man bør se på det som en hobby og en fritidsbeskjeftigelse på linje med så mye annet, og jeg skjønner ikke hvorfor man er nødt til å gjøre et nummer ut av at man er jente og har spilt Counter Strike. Hvor mange av disse som kaller seg "jentegamere" er det som virkelig har peiling på spill? Hvor mange av de kvinnelige spillanmelderne er det som er linke flinke som gutta i samme bransje?
Er forøvrig enig i det siste Houseman skrev. Er noe av det jeg har hatt i tankene, forskjellen er at jeg aldri klarer å være kort og konsis.
