Klassiske klassikere

#1
Det er skremmende lite retro-kjærlighet på forumet her, så jeg foreslår at vi tar oss en liten retrotrip og forteller om hverandres favorittspill fra de gamler dager. Høres det greit ut? Ok, da begynner jeg.

ICE HOCKEY (Nes, 1988)


Dette er det beste spillet noen sinne. Det kom ut på den tiden når spillerlisenser ikke var viktige, og det var enda musikk i sportspillene. Bare se trynet til fyren på eska, han elsker Hockey og legger ikke fingra imellom for å vinne! Ice Hockey er Ishockey i sin simpleste og morsomste form. Det går raskt og kan være utrolig frustrende, men er også utrolig morsomt. Jeg har mange gode minner foran tv-skjermen med dette spillet, og tar meg fortsatt en omgang når jeg føler for det. (Før jeg taper, blir sint og slår av i raseri).


En av de mest spektakulære tittelskjermene noensinne.


Alltid action i Ice Hockey! Her ser vi USA mot Canada i et bittert hatoppgjør, intensiteten er til å ta og føle på!


Høydepunktet i spillet er i pausen i hver match når Jason Vorhees og hans trilling-brødre har rappet seg noen kule biler og farter over skjermen :kul:

KID ICARUS (NES, 1986)


Dette er det beste spillet noensinne. Jeg har ikke helt grep på hva det egentlig handler om, men man spiller en engel som løper rundt å skyter fælinger :kul:

Det er også sykt vanskelig, jeg kom meg vel aldri forbi fjerde verden når jeg spilte det, men en kompis fikset meg koden til sistebrettet (8uuuu uuuuuu uuuuuu uuuuuu) så da ble det stas på sakene. Et flott spill.


Kid Icarus var også med i teamet selveste Captain N, med en slags indierock-sveis og kul attitude.

Dette er bare et par av alle skattene man finner i retrohimmelen, hva er dine favoritter?
 

Libresse

Sharing is caring, Fisting is assisting
#2
Blades of Steel > Ice Hockey! "Pissed your pants!"

Av egne retro favoritter så finnes vel brorparten på C64 og Amiga 500.

C64;

MULE - Firespiller trading game, som handler om at du og fire andre spillere skal prøve å bygge opp en nyetablert koloni sammen. Hellig bra utviklet av EA. Det startet med at man valgte rase. De hadde alle sine fordelere som; Noen kunne mine bedre, noen nøt av å ha territoriet spilttet opp, andre sine egne ting. Deretter valgte alle sitt første landplot, og konkurransen var igang.

Det geniale var at man samlet 4forskjellige typer ressurser. Mat, Elektrisitet, Smithore og Crystite. Mat måtte man ha for å få energi til karakteren din, noe som førte til at du fikk fullverdig tid til å utføre turen din. Elketrisitet påvirket din overall produktivitet. Smithore måtte selve kolonien ha for å lage MULES (som man equippet for å samle ressurser), mangle på dette førte til mangel på MULES (Noe som førte til økt pris på smithore). Crystite varierte veldig, prisene føk opp og ned, vanligvis ble dette gjemt vekk til prisen nådde sin absolutte klimaks (helt mot slutten av spillet). Hver spiller fikk ca. 40sekunder på turen sin, noe som involverte å kjøpe MULEs, equippe dem og plante dem på landplottet sitt. Dessuten kunne man gå på pub'en og gamble litt, eller forske territoriet for land med høy konsentrasjon av Crystite (noe som varierte fra spill til spill).

Etter det fulgte en random event, alt pirater som ranet kolonien fra crystite, meteor nedslag, vinning av penger og ressurser til MULEs som gikk berserk.

Etter dette kom det en handlingsfase der man solgte og kjøpte av de andre spillerene eller kolonien. Her var de mye lumskt på gang, og spillere tømte ofte kolonien for enkelte ressurser som andre spillere manglet, for så å selge til skyhøye priser.

Selve premissene var kjempe enkle, men den underliggende strategien er der spillet virkelig seiret. Man måtte jobbe sammen om noen holdt på å ta ledelsen. Strategiene var mange, som f.eks: å spare opp masse smithore, for så å kjøpe opp koloniens MULEbestand og slippe de fri. Da fikk de andre spillerene ingen MULEs og du kunne selge skyhøyt til kolonien (som desperat trengte det). mange flere var å finne, der man kneblet og stakk pinner i hjulene til hverandre for å blir koloniens konge.

Når spillets tolv turer var over så ble koloniens konge kronet, og selve kolonien fikk en overall rating. Dette førte også til at spillere prøvde å gjøre det best mulig for å nå en ny highscore (noe jeg ikke har siden sett, der all konkurranse er beinhard konkurranse (primitiv, døll og gammel)). Hvert spill tok ca. to timer, og jeg tenker ofte på dette spillet den dag idag. En perle, langt forut sin tid.