Loco Roco
- Trådstarter Scary Paladin
- Startdato
SITAT(Revan @ 14.08.06, 20.23) 19603
Alle spill kan sammenliknes.
Til Sulky: Javisst, jeg rakker ned på Daxter, men merk deg at jeg ikke har spilt det så meget, og at jeg dermed heller ikke trekker slutninger om dets totale kvaliteter. Det eneste jeg sier, er at et plattformspill vanligvis bør "komme i gang" på en times tid, noe jeg ikke følte Daxter gjorde. I mine øyne sier det noe om filosofien som ligger bak - "Det er greit å be spilleren gjøre banale og småkjipe ting, så lenge produksjonsverdiene er gode."
Det er også helt sant at jeg er en Nintendo-tilhenger. Ikke fordi jeg har noe religiøst forhold til Nintendo fra gammelt av - jeg kjøpte min første Nintendoboks (og konsoll) i 2004 - men fordi de rett og slett svært ofte vet hva de driver med når de lager spill. De er ikke alltid spesielt nyskapende, og de fortjener slett ikke alltid ros, men når de først treffer, treffer de bedre enn mer eller mindre all konkurranse.
Mario-seriens udiskutable fokus på å gjøre selve grunnsteinen i plattformspill - hoppingen - til en premie i seg selv, er slik jeg ser det, nettopp en slik fulltreffer - et livsbejaende "spjoing!" og en projektilberegning i hvert hopp - det avfyrer en liten gledesutblåsning i hjernen min, flere hundre ganger på hvert brett. Lykkelig gaming. Neida, det er ikke alltid like fengende og fengslende som et bunnsolid actioneventyr (Metroid Prime, Resident Evil 4) - men som plattformspill står Mario-serien som et fyrtårn blant de fleste andre middelmådige forsøk. Dessverre - jeg skulle gjerne sett mye hardere konkurranse.
---
Når det gjelder påstanden om at jeg er Sony-hater, så er det rent tøv. Jeg gleder meg som en guru til Metal Gear Solid 4, om ikke annet så for å se hvor drøyt Kojima har klart å gjøre det denne gangen, og for å beskue den guddommelige grafikken som loves. Jeg synes PS3-en er stilig (dog kun den sorte), jeg synes Kaz Hirai og Phil Harrison er dyktige mennesker, og mores når de (uten videre hell) forsøker å være folkelige, eller tøffe. Jeg har like mange PS2-spill som jeg har GC- og Xbox-spill til sammen, jeg elsker Ridge Racer, Wipeout, Ico, SOTC, God of War, Amplitude, Guitar Hero, Gregory Horror Show, SingStar og en haug andre. Jeg synes Ken Kutaragi er en fantastisk mann. Sony er søte, Sony er ofte dyktige, og Sony har gjort en viktig bit av arbeidet med å gjøre videospill akseptert, om enn i fortsatt begrenset grad. Hvorfor i alle dager skulle jeg ha noe i mot dem, mer enn noe annet selskap?
Jeg kan til og med fortelle at jeg var overbegeistret for Loco Roco på E3, det var et av de aller mest lovende spillene jeg fikk prøve. Dessverre viste det seg umulig å ta konseptet ut i fullformat uten at triksene føltes billigere etter en stund. Loco Roco er et godt spill, javisst, men hvis ren spillglede, tilfredstillelse og innlevelse skal være grunnlaget for en karakterskala, så er det ikke blant de aller beste, slik jeg ser det.
Jeg synes ikke at spillene kan sammenlignes. 
[/b]
[/b]
Til Sulky: Javisst, jeg rakker ned på Daxter, men merk deg at jeg ikke har spilt det så meget, og at jeg dermed heller ikke trekker slutninger om dets totale kvaliteter. Det eneste jeg sier, er at et plattformspill vanligvis bør "komme i gang" på en times tid, noe jeg ikke følte Daxter gjorde. I mine øyne sier det noe om filosofien som ligger bak - "Det er greit å be spilleren gjøre banale og småkjipe ting, så lenge produksjonsverdiene er gode."
Det er også helt sant at jeg er en Nintendo-tilhenger. Ikke fordi jeg har noe religiøst forhold til Nintendo fra gammelt av - jeg kjøpte min første Nintendoboks (og konsoll) i 2004 - men fordi de rett og slett svært ofte vet hva de driver med når de lager spill. De er ikke alltid spesielt nyskapende, og de fortjener slett ikke alltid ros, men når de først treffer, treffer de bedre enn mer eller mindre all konkurranse.
Mario-seriens udiskutable fokus på å gjøre selve grunnsteinen i plattformspill - hoppingen - til en premie i seg selv, er slik jeg ser det, nettopp en slik fulltreffer - et livsbejaende "spjoing!" og en projektilberegning i hvert hopp - det avfyrer en liten gledesutblåsning i hjernen min, flere hundre ganger på hvert brett. Lykkelig gaming. Neida, det er ikke alltid like fengende og fengslende som et bunnsolid actioneventyr (Metroid Prime, Resident Evil 4) - men som plattformspill står Mario-serien som et fyrtårn blant de fleste andre middelmådige forsøk. Dessverre - jeg skulle gjerne sett mye hardere konkurranse.
---
Når det gjelder påstanden om at jeg er Sony-hater, så er det rent tøv. Jeg gleder meg som en guru til Metal Gear Solid 4, om ikke annet så for å se hvor drøyt Kojima har klart å gjøre det denne gangen, og for å beskue den guddommelige grafikken som loves. Jeg synes PS3-en er stilig (dog kun den sorte), jeg synes Kaz Hirai og Phil Harrison er dyktige mennesker, og mores når de (uten videre hell) forsøker å være folkelige, eller tøffe. Jeg har like mange PS2-spill som jeg har GC- og Xbox-spill til sammen, jeg elsker Ridge Racer, Wipeout, Ico, SOTC, God of War, Amplitude, Guitar Hero, Gregory Horror Show, SingStar og en haug andre. Jeg synes Ken Kutaragi er en fantastisk mann. Sony er søte, Sony er ofte dyktige, og Sony har gjort en viktig bit av arbeidet med å gjøre videospill akseptert, om enn i fortsatt begrenset grad. Hvorfor i alle dager skulle jeg ha noe i mot dem, mer enn noe annet selskap?
Jeg kan til og med fortelle at jeg var overbegeistret for Loco Roco på E3, det var et av de aller mest lovende spillene jeg fikk prøve. Dessverre viste det seg umulig å ta konseptet ut i fullformat uten at triksene føltes billigere etter en stund. Loco Roco er et godt spill, javisst, men hvis ren spillglede, tilfredstillelse og innlevelse skal være grunnlaget for en karakterskala, så er det ikke blant de aller beste, slik jeg ser det.
