Mass Effect (360)

[Hazen]

Bakgrunnen din har litt å si, men kun for hvordan folk omtaler deg. Fek.s driver masse folk å maser om at dama jeg er var den eneste som overlevde massakeren på Akuze og hvor imponert de er over det. Du får derimot ingen stats av det.
Neger er sikkert greit nok å være bortsett fra at stemmen til Shepard skriker hvit mann med pinne opp i ræva. Det passer ikke helt.
Vansklighetsgraden kan du fritt endre når som helst så hvis du syns det er hårdt kan du bare switche. Du får achievements for å runne det på normal, hardcore og den graden enda et hakk opp (hvis det er viktig). Når du først setter deg inn i spillmekanikken er det ikke særlig vanskelig, men noen kamper er veldig ubalanserte helt i starten.

EDIT: Klassene som fighter, infiltrator og biotic eller hva de heter har så klart mye å si for hva slags stats du har. Er i praksis warrior, thief og mage i klassiske RPGer.

Du får samme achievement for og runne det på casual og opp under hardcore.

 

[Lodin]

Men at å spille neger er urealistisk, det kan dere vel i det minste ikke motstride? :dumbells:

 

[Yetipants]

Okay, okay, det er urealistisk å spille som neger, men så har du ikke sett negeren min heller. Han ser ut som Tussi ville gjort hvis han var menneske og neger. Et slags resignert, konstant bedrøvet uttrykk som passer perrrfekt.

Sånn ellers, har spilt litt mer! Det vil si, jeg er ferdig med prologen og har kommet meg inn til galakserådet. Førsteinntrykket mitt er stort sett positivt; jeg hadde ikke regna med at BioWare hadde gått så langt for å skape et troverdig spillunivers som de faktisk har, og samtalesystemet - og selve samtalene - har så langt vært såpass velskrevne og interessante at jeg lett lar meg fengsle. Der enkelte andre utviklere må starte med en uskyldig tenåringsromanse i tjue-tredve timer før selve spillet begynner (en båtis hvis du klarer å skjønne hvem jeg sikter til nå), kommer Mass Effect med politiske intriger, maktspill og - se i nåde - rasekonflikter i løpet av den første timen. Alt levert såpass pompøst og selvhøytidelig som skikkelig pretensiøs sci-fi fortjener. Mulig at jeg bare er en sucker for dette her, men jeg digger det.

Noe jeg ikke digga så jævlig mye, var det forbanna skrapet som ble brukt som spenningsmoment på slutten av prologen. Skal vi oppsummere?
Saren: "Vi må stoppe forfølgerne og utslette bevisene! Fort, sett igjen fire eksplosive gymbager innenfor en radius på tjue meter!"
...litt senere...
Blå dame med ramsalte hengepupper: "Planen funka ikke. De slapp unna."
Saren: "Hva?! Hvorfor?"
Blå dame med ramsalte hengepupper: "Fordi du av en eller annen grunn trodde fire eksplosive gymbager som tar fem sekunder å desarmere ville holde til å sprenge en hel koloni."
Saren: "Rar! Argh! Mraw!" (Dette er ganske close til hva han faktisk sier på dette punktet i spillet)

Blir liksom litt MacGyver-stemning av sånt, men skitt au. Kan jo bli bedre. Uansett, jeg er positivt overrasket så langt. Kampsystemet er heller ikke så ræva som jeg frykta. ^_^

 

[Lodin]

A. Saren regna med at ingen andre ville kunne bruke monolitten eller hva den nå heter siden den ble skada etter at han pjuska på den.
B. han har akkurat drept et Spectre, den sansynligvis eneste orntlige motstanderen på Eden Prime. Alle soldater som allerede var stasjonert der ble jo slakta for fote.
C. Mennesker kan vanligvis ikke bruke proteansk telepatiteknologi. Kun ytterst få har evnen.
D. Saren er en psykotisk dick.

 

[Yetipants]

Chill det der, er gymbaggene jeg snakker om. Jødenegeren min har null trening med å desarmere greier og det var bare å rusle bort og trykke på noen taster. Det er fjas.

Sånn ellers, når jeg skal hacke opp skap og dører får jeg bare fail uansett hva jeg gjør. X lyser opp, jeg trykker X, får fail. A lyser opp, jeg trykker A, får fail. B lyser opp, jeg himler med øynene og smekker tunga mot bløtganen, får fail. Hva må jeg gjøre?

 

[Lodin]

Gymbaggene er der bare for å sette en siste spiker i kista og slette alle spor etter Saren selv. Han tok det for gitt at forfølgerne ikke ville greie å ta ut en masse geth og skru dem av på den gitte tida.

Haxxoring: Gi deg selv eller noen i partyet poeng i respektiv electronics og decryption siden disse skillsene avgjør hvor lenge knappene lyser. Og ja, jeg vet at man ofte feiler i starten til tross for at man trykka riktig og knappen fortsatt lyste. Du er for treig så tidlig.

 

[Yetipants]

Greit å vite. Spillet kunne kanskje sagt noe om det, dog.

Og de baggene er fortsatt bullshit. Det tar fem sekunder å desarmere dem, for faen. Mon tro hvordan reklamen for de der ser ut?

"KJØP NÅ! Explodobag XB-3000 eksploderende gymbag! Bare 8000 credits (like mye som en døll sniperrifle og de er for homoer)! Sjekk ut disse spesifikasjonene!

* Bare fire av disse lempa ut i et område på størrelse med et middels lager kan sprenge en hel koloni!
* Stilig design som matcher alt det andre tøffe utstyret ditt!
* Kan desarmeres på fem sekunder av hvem som helst!
* Har plass til to skift med gymtøy for deg som har det travelt i hverdagen!"

 

[Lodin]

Greit, så er det latterlig enkelt å desarmere dem. Det er enten fordi gethene er ubruklige med sprengstoff eller fordi konsollbabby ikke klarer knapptrykking på første brett så Bioware måtte forenkle det ut av øret.
Gå å bli pissed på at det er altfor mye prating og trasking i neste del av spillet nå.

 

[Yetipants]

Som tidligere nevnt synes jeg pratinga var ganske ålreit, så det tror jeg ikke blir noe stort problem egentlig.

 

[SirkusMartin]

Du tror du koser deg i the citadel. Bare vent til du er der for lenge. Og så trer ut i rommet. The pain! "Shepard! I want you to do something at the other end of the galaxy!" "Why?" "So you can travel all the way back here again and tell me about it."

Jo, og styr unna alle heiser. Bare hold deg til den warpegreia.

 

[Mongis]

Ser ut som at Bioware hører på kritikken, og lover mer interresante sideoppdrag i Mass Effect 2. Fikser de frameraten også blir jeg fornøyd.

 

[SirkusMartin]

Multiplayer: Is it partially a methodology thing? I don’t know if this is something a lot of developers wind up confronting, but do side quests wind up being the last thing you get to or something you’re not able to staff as much as you’d want to, because they’re not as important as the main part of the game?

Zeschuk: Side quests can sometimes be left on the side, so to speak. Pardon the pun. But a lot of times it’s even just getting that whole game done, that first shot [that is important]. We look at “Mass Effect 2” as incredibly exciting. Just the amount of effort and knowledge and know-how that went into building the technology for the first one is huge, and [we now have] the chance to actually make things a little bit richer.

Når dette er problemet med de aller fleste spill for tida - at man fokuserer for mye på rammeverket og glemmer å fylle ut bildet - er det ikke på høy jævla tid at utviklerne sørger for å gjøre dette fra spill nummer én i serien? Jeg tror jeg skal slutte å kjøpe spill og heller vente på oppfølgere om det er sånn det liksom skal funke nå. Assassin's Creed har jo nøyaktig samme problemet, dog ikke like enormt elendig som i Mass Effect.

 

[Yetipants]

Du kødder nå, ikke sant? Assassin's Creed besto av nøyaktig de samme oppdragene gjentatt ørten ganger til du var ferdig med spillet.

 

[justincase]

Jeg fikk også mer ut av sidemissions i Mass Effect enn repetetive lytteoppdrag og flaggsamling i AC. Ikke at førstnevnte sidemissions var noe kunstverk (det er vel opplest og vedtatt), men jeg gadd ihvertfall å gjøre de.

 

[SirkusMartin]

Du kødder nå, ikke sant? Assassin's Creed besto av nøyaktig de samme oppdragene gjentatt ørten ganger til du var ferdig med spillet.

Ikke i det minste. Trass i repitisjonen så følte jeg meg ikke fullstendig voldtatt av sideoppdragene i Assassin's Creed. Selve spillet var også lenger og mer engasjerende trass i grusomt ræva plot. Mass Effect hadde fordelen av å ha elendig utførelse av et ålreit plot, kjipe skyteseksjoner, GRUSOMT designede planeter med en ENDA VERRE bil å forsøke desperat å krysse dem med, forferdelige sideplot som besto i same-y bunkere med en tilfeldig mix fiender som alltid var like grusomt kjipe å slåss mot, samme jævla ubrukelige items, og for det meste av tiden hadde de ikke orka å gjøre noe mer enn å hive en skjerm full av tekst i trynet ditt av typen "Shepard reddet galaksen, hun som ga ham oppdraget var ordentlig blid "ja haha, det gikk jo bra" sa Shepard "ja ha ha, det gjorde det" sa en av de andre i crewet hans men vi sier ikke hvilken fordi vi aner ikke hvilke to du har valgt å ta med deg. Åsså ga hun som ga deg oppdraget noen greier og sånn og rapporterte til en fyr et sted lol trykk A."

Om du dulter borti den orben på en av planetene (ja, en diger skinnende kule), så vil du se det desidert verste eksempelet på dette. Vedkommende som har dytta den og de tilfeldige hjorte-dyra med et ekstra sett armer og talk-action (FOR NO APPARENT REASON) skulle vært skutt.



Jeg hater det faktum at jeg bestemte meg for å runde hele spillet har fått meg til å hate det så intenst. For det er egentlig ok nok til at jeg er litt halv-spent på oppfølgeren.

 

[Yetipants]

Okayyy... Greit, jeg har ikke spilt så mye Mass Effect at det gjør noe, men altså. Alle sideoppdragene i Assassin's Creed er kliss like. Som i, de er dønn identiske. Ingenting er forskjellig overhodet. Det er flett likt. Du gjør nøyaktig det samme, om og om igjen, på akkurat samme måte. Selv om 100% av alle spill som er gitt ut består av å lære seg et sett grunnmekanikker og så øve og mestre, så er faenmeg grensen nådd når alle oppdragene består av tre-fire forskjellige typer som gjentas gang på gang på jævla gang. Det blir liksom ikke noe vanskeligere eller mer variert heller, det er bare likt. Hvis du ikke følte deg voldtatt av det, men gjorde det av Mass Effect, da lurer jeg på hvordan sideoppdragene blir etterhvert. Kommer det en kar fra Bioware på døra for å dra ut neglene mine med tang mens mrhands.mpg blir spilt i konstant loop på skjermen eller?

 

[Lodin]

Noen av oss har evnenen til å rollespille og klarer derfor å overse at alle planeter og sidequests er omtrent identiske og heller sette pris på stemningen.

 

[SirkusMartin]

Okayyy... Greit, jeg har ikke spilt så mye Mass Effect at det gjør noe, men altså. Alle sideoppdragene i Assassin's Creed er kliss like. Som i, de er dønn identiske. Ingenting er forskjellig overhodet. Det er flett likt. Du gjør nøyaktig det samme, om og om igjen, på akkurat samme måte. Selv om 100% av alle spill som er gitt ut består av å lære seg et sett grunnmekanikker og så øve og mestre, så er faenmeg grensen nådd når alle oppdragene består av tre-fire forskjellige typer som gjentas gang på gang på jævla gang. Det blir liksom ikke noe vanskeligere eller mer variert heller, det er bare likt. Hvis du ikke følte deg voldtatt av det, men gjorde det av Mass Effect, da lurer jeg på hvordan sideoppdragene blir etterhvert. Kommer det en kar fra Bioware på døra for å dra ut neglene mine med tang mens mrhands.mpg blir spilt i konstant loop på skjermen eller?

Altså, i Assassin så tok jeg bare det nødvendigste, noe som i verste fall var en miniscule detour før jeg kunne gå og brife med skillsa mine. Jeg nedprioriterte det fullstendig, så da slapp jeg å bli lei av det. I Mass Effect gjorde jeg et poeng ut av å gjøre alt, og jeg hatet meg selv for det. Det er jo helt klart at jeg har skutt meg selv i foten, men selv repitisjonen jeg potensielt kunne ha irritert meg over i Assassin er ikke i nærheten av den hylende dårlige jobben som er gjort med ALT utenom hovedplotet i Mass Effect.

Lodde: Hvem stemning? Følelsen av å bli voldtatt av en ukjørbar bil på en ukjørbar planet?

 

[justincase]

Når jeg spilte igjennom begge spillene første gang, gjorde jeg i
Assassins Creed: De 3 første sidemissionet. Innså de helt identiske, og gjorde bare de nødvendige.
Mass Effect: Alle sidemissione. Tok de i litt random rekkefølge mellom missionene i hovedplotet.

Ser jo i ettertid at den tiden jeg brukte på sidemissionene i noen av spillene ikke var gjennomført høykvalitetstid, men i Mass Effect var det noe som dro meg fremover mer enn dårlig design holdt meg tilbake.

Maker dette noe sense? ;/

 

[Lodin]

Lodde: Hvem stemning? Følelsen av å bli voldtatt av en ukjørbar bil på en ukjørbar planet?

Følelsen av å være det første mennesket om ikke den første levende organismen som setter sine ben på en ny planet. Det er noe helt unikt med de øde vistaene med en sol eller planet i bakgrunnen og de underlige følelsene som gjør no med en. Selv det å få dra til månen og skue ut over jorda er spesielt.
Og makoen er ikke ukjørbar, den er bare ikke laga for å kjøre opp loddrette vegger (selvom den teknisk sett kan det). Det går ofte fortere å ta omveien rundt fjellet slik utviklerne mente og kartet viser.
Som sagt, jeg rollespiller.