Fikk til min store glede Paper Mario: The Thousand Year Door til jul, men må si at jeg foreløpig ikke har hatt det helt strålende. Det er ikke nødvendigvis det at dialogene er for lange, men jeg synes det blir pratet en hel del i begynnelsen av spillet, uten at historien egentlig greier å fenge på noe annet enn det rent overfladiske planet.
Sjarmen og stilen er flott, og kampene er temmelig tøffe, i hvert fall etter at man begynner å få litt valgmuligheter, men inntil dit jeg er kommet nå (begynnelsen av kapittel to) synes jeg kampene i Mario & Lugi: Superstar Saga var mer engasjerende. Publikumskonseptet er tøft, og jeg digger at du har en bok hvor du kan "samle" informasjon om fiendene dine, men foreløpig synes jeg ikke kampene har vært 9/10-materiale.
Er også ærlig talt litt usikker på om jeg ikke kanskje synes grafikken i Superstar Saga var vel så, og kanskje enda mer, sjarmerende.
Humoren er det imidlertid ingenting i veien med, og jeg har blitt overrasket mange ganger allerede av gode påfunn. Likevel føler jeg kanskje at poengene mister litt av sin umiddelbarhet når de kommer i form av tekst?
Ettersom spillet alt har fått meg til å tilbringe adskillige timer foran skjermen, kan jeg ikke nekte for at det er solid, dette, og Badge-systemet, hvor man kan plugge ut og inn karakteregenskaper litt ettersom, er nydelig. Egentlig har jeg ikke mye å klage på - hovedsaken er at jeg skulle ønske jeg brydde meg enda mer om hva som skjedde, og at historien ikke var så bundet opp i Mario-mytosen. Spillflyten er også litt treg for en som nettopp har spilt mye Wind Waker, og grafikken i Paper Mario er virkelig ikke like lekker som i det siste Zelda-spillet.
For å oppsummere: det er morsomt, det er sjarmerende og det er pent, men er det virkelig så bra som dere mener?
Edit: er nettopp kommet til begynnelsen av kapittel to, og den grafiske stilen der er virkelig tøff. Jeg liker at man aldri helt vet hva som ligger foran.
