Playing to win?

[Scary Paladin]

Playing to win!

Spiller du for å vinne uansett hva som må til, eller er du en av dem som spiller for å ha det gøy? Spiller du forskjellig avhengig av situasjonen (spillet, motsander, o.s.v.)? Eller syns du kanskje hele artikkelen bare var bullshit?

Jeg spiller for det meste for moro skyld, men på diverse spill så må jeg innrømme at jeg gjør alt for å vinne. Kan ikke se meg enig i at jeg er en scrub som kaller alt jeg har broblemer med å klare feigt eller teit. Noen ting er jo teit som f.eks. juksinga til cpu-en i mario kart. Men selv om jeg syns det er juks så har jeg funnet en måte å takle det på. Spiller jeg da for å vinne eller for moro skyld?

Så da lurer jeg på hva dere mener om saken?

 

[Psycho Mantis]

Jeg prøver nesten alltid å vinne når jeg spiller (så fremt jeg liker spillet jeg spiller), men det er ikke alltid jeg bryr meg noe særlig om jeg vinner eller taper.

Noen spill - dvs. de jeg har størst interesse for, og de jeg prøver å bli veldig god i (og som jeg føler jeg er god i) - er det surt å tape i. F.eks. er det alltid kjipt å tape i Pro Evolution Soccer eller Tekken (for min del). Men det som kanskje er mest surt er å tape i disse spillene uten å kunne få noen mulighet for revansj. Hvis jeg fikk min mulighet til revansj, men tapte da også, så erkjenner jeg gjerne at jeg rett og slett tapte for en som var bedre (eller at jeg var ekstremt uheldig - litt ettersom ).

Det kan godt være surt å tape i Mario Kart også, men der kan tilfeldighetene avgjøre i en langt større grad, og da gjør det ikke allverden om jeg taper iblant.

I Singstar derimot, kan det være jeg bare spiller/synger for moro-skyld, og ikke tenker allverden på scoren. Så klart, det er alltid moro å vinne, men akkurat der bryr det meg ikke så mye (kanskje fordi jeg ikke er spesielt god til å synge?).

Jeg kan vel konkludere med at jeg spiller forskjellig avhengig av situasjonen, men jeg prøver stort sett å vinne. Forskjellen er at noen tap er kjipere enn andre, og jeg har nok en større iver i å vinne i et spill som Pro Evolution Soccer enn Mario Kart, rett og slett fordi jeg foretrekker det førstnevnte spillet fremfor det andre, noe som kanskje gjør at jeg føler det er en større prestisje å vinne i Pro Evolution Soccer.

 

[CyberK]

Jeg er en sånn stygg defeatist som omtrent gir opp helt når jeg spiller mot noen som virkelig kan sakene sine. Hvis jeg kommer oppe mot noen som jeg vet jeg ikke kan vinne mot, begynner jeg i stor grad å gjøre teite ting for moro skyld. Skulle jeg derimot mene at jeg har en god sjanse til å vinne, da er det faenmeg ikke noe "ære" ute og går. Da er jeg bare slem.

 

[na_X]

De spilla jeg er grisegod i så gir jeg som regel kameratene, (spes. damevenner) en fair sjangse til å vinne litt, ihvertfall til å begynne med til de har vennt seg til spillet og kontrollene. Etter det så er det bare litt show-off når jeg blir lei av å tape. De spilla jeg ikke har prøvd før så er det bare å gå inn for å vinne med en gang fra 1. gang.

 

[CyberK]

Man owner ikke damevenner. Da blir de bare gretne.

 

[Platina]

Det avhenger av hvem jeg spiller mot, men hvis det er flere som spiller og de flest er på et greit nivå på det spillet så går jeg får å vinne. Men alle vil vel vinne da. Men klarer og tape uten at jeg blir sur av den grunn, har en bror som ikke klarer det så bra. Husker engang jeg spilte Fifa mot han på N64. Jeg vant 3 eller 4 ganger rett etter hverandre mot han. Og da tok han bare kasseten ut av N64 og kastet den i veggen. Men det er bra det ikke er kassetter på PS2 da. Så nå er det bare kontrollene som får tåle litt kasting i gulvet

 

[Scary Paladin]

Men alle vil vel vinne da.
[/b]

Å ville vinne og å spille for å vinne et to litt forskjellige ting. Jeg går ut ifra at alle vil vinne, men gjør du alt for å vinne?

Playing to win = Spille sitt beste uansett motstander. Gjøre det som er nødvendig for å vinne. Finner alternativer når noe ikke funker.

Scrub = Prøver sitt beste, men gir opp når noe ikke går. Kaller ting feigt og juks selv om det ikke er det.

Jeg tar igjen MKDS som et eksempel. En scrub vil spille og gjøre sitt beste. Når det kommer stor motstand som f.eks en som snaker på wifi vil han bli sur. Han prøver så denne teknikken selv men får det ikke til. Fordi han ikke klarer det mens andre gjør det blir dette sett på som juks. Han kommer til å kalle det juks i evig tid og vil disconnecte når han møter en snaker online igjen. Hvis det samme hadde skjedd med en som spiller for å vinne ville han prøvd å lære snaking også. Selv om han ikke klarer det på første forsøk så gir han ikke opp og klarer det til slutt. Han vil nå stille likt eller bedre enn andre snakere og vil ikke gi nybegynnere noen sjanse til å vinne.

Jeg er en mellomting fordi jeg har lært meg å snake, men gjør ikke det når jeg møter noen som ikke kan det. Da lurer jeg på hvilken av dem dere er?

 

[Freezar]

Jeg pleier å gi dårlige spillere/nybegynnere en fair sjangse til å vinne. I hvert fall de første omgangene. Og etter å ha gitt dem den falske tryggheten i spillet og kanskje til og med har fått dem til å tro at dem duger, så setter jeg rævva i gir og bruker alle skitne knep og lumskerier jeg er i besittelse i for å kunne knuse denne falske tryggheten best mulig.
Jeg kan også bli dritsur når noen tar meg når jeg spiller på mitt aller beste. Men som oftest så aper jeg bare etter og bruker samme leksa på dem.

 

[Crosis]

Spiller så godt jeg kan som regel jeg da. selv om folk er ny så gir jeg dem ikke så mye sjangs egnetlig som jeg vil tro selv.

 

[Lokkeman]

Jeg spiller for å vinne, men om jeg taper kunne det ikke brydd meg mindre.
Anngående damevenner, de banker meg alltid i tekken :svette:

 

[DiRTY D]

Spiller for å vinne. Men dør ikke av å tape.
Så lenge man har det gøy.

FYSJ FOR EN AVATAR Lokkeman.

*Gnir balsam i øyene* :blunk: